Supplerende kartlegging av naturtyper i Fræna kommune i 2012

(1)

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Miljøvernavdelinga

Supplerende kartlegging av

naturtyper i Fræna kommune i 2012

(2)

Forsida: Fræna har en svært variert natur. En prosess i flere av naturtypene er frøspredning av sitkagran og andre innplantede bartrær. Dette legger man ikke så lett merke til, men det vil bli gradvis mer synlig i årene som kommer og vil kunne endre mange naturtyper. På bildet har en sitkagran spirt blant moser oppå ei død, liggende bjørk i edellauvskog under Frimannsaksla på østsida av Raudtuva. Foto: John Bjarne Jordal.

(3)

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset

6404 MOLDE

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566

Utførende konsulent:

Biolog John Bjarne Jordal

Kontaktperson/prosjektansvarlig:

John Bjarne Jordal

ISBN (Pdf utgave): 978-82-7430-272-3 ISSN: 1891-876X

Oppdragsgiver:

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Kjell Lyse

År: 2012

Referanse:

Jordal, J.B. 2012. Supplerende kartlegging av naturtyper i Fræna kommune i 2012. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2012: 22.

Referat:

På oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det i 2012 utført supplerende kartlegging av naturtypelokaliteter i Fræna kommune. Det er lagt vekt på bl.a. edellauvskog og myr. Det er registrert 25 lokaliteter, av naturtypene rikmyr (3), kystmyr (5), nordvendte kystberg og blokkmark (1), artsrike veikanter (2), naturbeitemark (1), kystlynghei (1), rik edellauvskog (10) og sand- og grusstrand (2). 17 av lokalitetene var nye for Naturbase. 4 lokaliteter fikk verdi A (svært viktig), 19 verdi B (viktig) og 2 verdi C (lokalt viktig). Det er under feltarbeidet funnet 36 punktforekomster av 11 rødlistearter.

Emneord:

Naturtyper Kartlegging Møre og Romsdal Biologisk mangfold Karplanter

Rødlistearter Fræna

Fagansvarlig For administrasjonen

___________________________________

Ulf Lucasen (seksjonssjef)

___________________________________

Lindis Nerbø (Miljøverndirektør)

(4)

FORORD

Biolog John Bjarne Jordal har i 2012 utført et oppdrag for Fylkesmannen i Møre og Romsdal som gikk ut på naturtypekartlegging av lokaliteter etter DN-håndbok nr. 13 i Fræna

kommune. Arbeidet er en videreføring av en kartlegging gjort hovedsakelig i 2003-2004 (Jordal 2005), men det er også gjort noe kartlegging i 2008-2009, jf. Jordal 2009, 2010).

Prosjektet er en del av "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking". Det nye

feltarbeidet ble utført sommeren 2012. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Kjell Lyse.

Utfyllende informasjon om kartlegging av biologisk mangfold i Møre og Romsdal er lagt ut på Fylkesmannens nettside http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Prosjekt/Kartlegging- av-nasjonalt-prioriterte-og-omsynskrevjande-naturtypar-i-More-og-Romsdal-/. Jf. også om kartleggingsarbeidet i Miljøstatus for Møre og Romsdal www.miljostatus.no. De kartlagte områdene som er omtalt i rapporten er tilgjengelige på www.naturbase.no og www.gislink.no.

Forfatteren ønsker å takke alle som har bidratt med opplysninger, både lokalt og ellers, og håper resultatene kommer til nytte.

Sunndalsøra 15.12.2012

John Bjarne Jordal biolog

(5)

INNHOLD

Forord ... 4

Innhold ... 5

Sammendrag ... 6

Bakgrunn, formål ... 6

Metodikk ... 6

Lokaliteter ... 6

Rødlistearter ... 6

Kart og database ... 7

Innledning ... 8

Bakgrunn og formål ... 8

Metoder og materiale ... 9

Utvalg av områder og lokaliteter ... 9

Kartlegging og verdisetting ... 9

Kart, database og rapport ... 9

Resultater ... 10

Funn av rødlistearter ... 10

Lokaliteter ... 12

1 Skaret: Malmesetra ... 12

2 Skaret: Melseterlia ... 13

3 Skaret: Melseter nordvest ... 14

4 Skaret: Søre Melseternakken ... 14

5 Malmedalen: Fagerlia-Nakkegropa ... 15

6 Malmefjorden: nedafor Julset havstrand ... 16

7 Fræneidet, veikanter ... 17

8 Syltesetra: ved Gjerdehaugen ... 18

9 Fræneidet: Eialia ... 19

10 Fræneidet: ved Bendikhølen ... 19

11 Fræneidet: ved Langehølen ... 20

12 Fræneidet: Kvitålia vest ... 21

13 Dallia ... 22

14 Elnesmyrene ... 23

15 Tverrfjell: Stormyra ... 24

16 Tverrfjell: nord for Stormyra ... 25

17 Tverrfjell: nordvest for Stormyra ... 25

18 Frelsvatnet vest ... 26

19 Raudtuva øst: Steinsdalen ... 27

20 Raudtuva øst: nordvest for Steinsdalen ... 28

21 Raudtuva øst: Stornevlihola ... 29

22 Raudtuva øst: under Frimannsaksla ... 30

23 Farstad: Breivika ... 31

24 Farstad: Nordneset ... 31

25 Nerland, veikant ... 32

Bilder ... 34

Kilder ... 42

Artslister ... 43

Plantelister ... 43

Kryptogamer ... 46

Kart ... 48

(6)

SAMMENDRAG

Bakgrunn, formål

Denne kartleggingen er en del av "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking".

Bakgrunnen er et generelt behov for mer kunnskap om arter og naturtyper. Siktemålet med prosjektet er å få en oppdatert og supplert kartlegginga av naturtypelokaliteter etter DN- håndbok nr. 13 (DN 2007) i Fræna kommune.

Metodikk

Naturtypekartlegging er utført etter DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Feltarbeidet ble utført sommeren 2012. Det foreligger en nasjonal rødliste for arter (Kålås et al. 2010) og for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) som påvirker verdisettinga. Informasjonen er presentert på kart, database og i rapport.

Lokaliteter

I tabell 1 er alle lokaliteter som er undersøkt i prosjektet listet opp. Under naturtype er angitt den typen som er viktigst innenfor det avgrensete området.

Tabell 1. Lokaliteter av prioriterte naturtyper beskrevet i denne rapporten. Lokalitetene er ordnet etter stigende nummer. A=svært viktig, B=viktig, C=lokalt viktig. ID_manus er et unikt identifikasjonsnummer.

ID_manus Lokalitetsnavn Kode Naturtype Verdi

JB12F01 Skaret: Malmesetra D04 naturbeitemark C

JB12F02 Skaret: Melseterlia F01 rik edellauvskog B

JB12F03 Skaret: Melseter nordvest A05 rikmyr B

JB12F04 Skaret: Søre Melseternakken F01 rik edellauvskog B

JB12F05 Malmedalen: Fagerlia-Nakkegropa F01 rik edellauvskog B

JB12F06 Malmefjorden: nedafor Julset havstrand G04 sand- og grusstrand B

JB12F07 Fræneidet, veikanter D03 artsrik veikant B

JB12F08 Syltesetra: ved Gjerdehaugen A05 rikmyr A

JB12F09 Fræneidet: Eialia A05 rikmyr B

JB12F10 Fræneidet: ved Bendikhølen A08 kystmyr B

JB12F11 Fræneidet: ved Langehølen A08 kystmyr B

JB12F12 Fræneidet: Kvitålia vest F01 rik edellauvskog B

JB12F13 Dallia F01 rik edellauvskog A

JB12F14 Elnesmyrene A08 kystmyr B

JB12F15 Tverrfjell: Stormyra A08 kystmyr B

JB12F16 Tverrfjell: nord for Stormyra F01 rik edellauvskog B

JB12F17 Tverrfjell: nordvest for Stormyra F01 rik edellauvskog C

JB12F18 Frelsvatnet vest A08 kystmyr A

JB12F19 Raudtuva øst: Steinsdalen F01 rik edellauvskog B

JB12F20 Raudtuva øst: nordvest for Steinsdalen F01 rik edellauvskog B JB12F21 Raudtuva øst: Stornevlihola B04 nordvendte kystberg og blokkmark A JB12F22 Raudtuva øst: under Frimannsaksla F01 rik edellauvskog B

JB12F23 Farstad: Breivika G04 sand- og grusstrand B

JB12F24 Farstad: Nordneset D07 kystlynghei B

JB12F25 Nerland, veikant D03 artsrik veikant B

Rødlistearter

En rødliste er en liste over arter som i ulik grad er truet av menneskelig virksomhet.

Rødlistearte er listet opp i en nasjonal rapport (Kålås m. fl. 2010). Funn av rødlistearter i

(7)

Fræna i 2012 er oppsummert i tabell 2. Det er under feltarbeidet gjort 36 funn av 11 rødlistearter.

Kart og database

Lokaliteter er avgrenset på elektroniske manuskart, og sendt Fylkesmannen i Møre og Romsdal for digitalisering. Kart med tilhørende data (bl.a. områdebeskrivelser) skal være tilgjengelig for alle gjennom DN's Naturbase på Internett (www.naturbase.no, jf.

www.gislink.no). Hele rapporten er tilgjengelig via http://fylkesmannen.no/More-og- Romsdal/Prosjekt/Kartlegging-av-nasjonalt-prioriterte-og-omsynskrevjande-naturtypar-i- More-og-Romsdal-/ og http://www.jbjordal.no/publikasjoner.html.

(8)

INNLEDNING

Bakgrunn og formål

Bakgrunnen for denne kartleggingen er et generelt behov for mer kunnskap om naturtyper i kommunene. Prosjektet omfatter supplerende kartlegging av prioriterte naturtyper.

Hovedformålet med prosjektet var å få gjennomført en oppdatering og nykartlegging etter DN-håndbok nr. 13 (DN 2007), 8-9 år etter den første kartlegginga i 2003-2004 (Jordal 2005).

Det er også kartlagt naturtyper med vekt på naturtyper med oseaniske moser i 2008-2009 (jf.

Jordal 2009, 2010).

Øvrig bakgrunn for naturtypekartlegging i Fræna er presentert i Jordal (2005) og gjentas ikke her. Når det gjelder naturgrunnlag og generell omtale av historikk, forskjellige naturtyper og deres forekomst i Fræna, vises også til beskrivelser i den samme rapporten.

(9)

METODER OG MATERIALE Utvalg av områder og lokaliteter

Noen nye lokaliteter registrert i 2012 er dels identifisert tidligere gjennom påpeking av mangler i tidligere rapport (Jordal 2005), og dels funnet gjennom betrakting av kart og ortofoto, befaringer langs tilgjengelige veier, samt vurderinger fra avstand ved hjelp av kikkert fra utsiktspunkter. Forøvrig er noen lokaliteter beskrevet tidligere oppsøkt og undersøkt eller vurdert på nytt.

Kartlegging og verdisetting

Naturtypekartlegging er utført etter DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Kriteriene for verdisetting i DN-håndbok nr. 13 (DN 2007) er benyttet. Den nasjonale rødlista for arter (Kålås et al. 2010) viser videre hvilke arter som er truet, og påvirker verdisettinga av lokaliteter. Data om rødlistede arter er innsamlet, bl.a. er posisjon tatt med håndholdt GPS. Det foreligger også en nasjonal rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) som påvirker verdisettinga. I beskrivelsen av vegetasjon er det enkelte steder innarbeidet typer og terminologi fra Naturtyper i Norge (Halvorsen 2009).

Kart, database og rapport

Lokaliteter er avgrenset som elektroniske manuskart i www.gislink.no, som regel basert på ortofoto-underlag. De er sendt Fylkesmannen i Møre og Romsdal for digitalisering. I terrenget er det målt en del kartkoordinater ved hjelp av håndholdt GPS som støtte for avgrensinga.

Man må ofte akseptere at lokalitetsavgrensingene er omtrentlige og orienterende, for det er ofte ganske tidkrevende å gå rundt en hel lokalitet og ta mange grenseposisjoner. Flyfoto og økonomisk kart er i de fleste tilfeller brukt til å kontrollere og forbedre avgrensingene.

Avgrensingsnøyaktighet er oppgitt. Hvor grensene trekkes er også i mange tilfeller påvirket av hva man oppfatter eller tolker som prioritert naturtype, for dette er ikke alltid like entydig definert. I tilfelle planer om nye tiltak eller inngrep bør man vurdere å foreta befaring for å få en mer detaljert avgrensing og prioritering. Dette vil særlig gjelde ved reguleringsplaner. Kart med tilhørende data skal være tilgjengelig for alle gjennom DN's Naturbase på Internett (www.naturbase.no, jf. . www.gislink.no). Hele rapporten er tilgjengelig på

http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/Prosjekt/Kartlegging-av-nasjonalt-prioriterte-og- omsynskrevjande-naturtypar-i-More-og-Romsdal-/.

(10)

RESULTATER

Funn av rødlistearter

Med rødlistearter menes her arter som er oppført i den nasjonale rødlista som ble utgitt i november 2010 (Kålås et al. 2010). Grunnen til at arter er oppført her, er at de regnes for truete eller spesielt sjeldne, slik at det er en viss sjanse for at de før eller senere kan komme i fare for å dø ut.

Følgende kategorier er benyttet i rødlista:

RE regionalt utdødd CR kritisk truet EN sterkt truet

VU sårbar

NT nær truet

DD datamangel

I tabell 2 presenteres funn av rødlistearter fra feltarbeidet i Fræna i 2012. Det er under feltarbeidet funnet 36 punktforekomster av 11 arter som står på den nasjonale rødlista (Kålås et al. 2010). Forøvrig er det gjort flere funn av raggtelg hvor underartene er oppført i rødlista som DD, mens funn som ikke er bestemt til underart ikke betraktes som rødlisteart. I vedlegg presenteres totale artslister fra prosjektet.

For omtale av enkelte rødlistearter vises til Artsdatabankens artsportal (Artsdatabanken 2012).

Tabell 2. Oversikt over nye funn av rødlistearter i Fræna (Gr=organismegruppe: L=lav, M=moser,

P=karplanter, S=sopp). Kat er kategori i rødlista 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorier (kat): CR=kritisk truet, EN=sterkt truet, VU=sårbar, NT=nær truet, DD=kunnskapsmangel. UTMØ er østkoordinat (sone 32), UTMN er nordkoordinat. Leg.=finner, JBJ=John Bjarne Jordal.

Gr Latin Norsk Kat Lokalitet Habitat Substrat Dato UTM Ø UTM N Leg.

L Biatoridium monasteriense

klosterlav NT Raudtuva øst, nordvest for Steinsdalen

edellauvskog på levende alm

23.08.2012 0407158 6977669 JBJ L Fuscopannaria

ignobilis

skorpefiltlav NT Malmedalen, Fagerlia- Nakkegropa

edellauvskog på osp 22.08.2012 0412590 6964470 JBJ L Thelotrema

suecicum

hasselrurlav NT Dallia edellauvskog på hassel 08.08.2012 0409331 6971808 JBJ M Scapania nimbosa torntveblad-

mose

EN Raudtuva NØ, nederst i Stornevlihola

nordvendt kysthei

på marka 10.06.2010 406889 6977591 PL, JBJ M Scapania nimbosa torntveblad-

mose

EN Raudtuva NØ, nederst i Stornevlihola

nordvendt kysthei

mose

EN Raudtuva NØ, oppå kanten av Stornevlihola

nordvendt kysthei

mose

EN Raudtuva NØ, oppå kanten av Stornevlihola

nordvendt kysthei

på marka 10.06.2010 406880 6977505 PL, JBJ P Arnica montana solblom VU Syltesetra, ved

Gjerdehaugen

rikmyr på marka 11.07.2012 0412381 6970458 JBJ P Arnica montana solblom VU Syltesetra, ved

Gjerdehaugen

rikmyr på marka 11.07.2012 0412423 6970520 JBJ P Neottia nidus-avis fuglereir NT Dallia edellauvskog på marka 08.08.2012 0409270 6971870 JBJ P Pseudorchis albida hvitkurle NT Fræneidet: Eialia rikmyr på marka 11.07.2012 0413146 6971995 JBJ P Ulmus glabra alm NT Fræneidet: Kvitålia vest edellauvskog på marka 11.07.2012 0412485 6973319 JBJ P Ulmus glabra alm NT Dallia edellauvskog på marka 08.08.2012 0409350 6971812 JBJ P Ulmus glabra alm NT Dallia edellauvskog på marka 08.08.2012 0409344 6971831 JBJ

(11)

Gr Latin Norsk Kat Lokalitet Habitat Substrat Dato UTM Ø UTM N Leg.

P Ulmus glabra alm NT Malmedalen, Fagerlia- Nakkegropa

edellauvskog på marka 22.08.2012 0412521 6964481 JBJ P Ulmus glabra alm NT Skaret: Søre

Meseternakken

edellauvskog på marka 23.08.2012 0414585 6965330 JBJ P Ulmus glabra alm NT Skaret: Melseterlia edellauvskog på marka 23.08.2012 0415153 6965565 JBJ P Ulmus glabra alm NT Skaret: Melseterlia edellauvskog på marka 23.08.2012 0415138 6965640 JBJ P Ulmus glabra alm NT Skaret: Melseterlia edellauvskog på marka 23.08.2012 0415154 6965635 JBJ P Ulmus glabra alm NT Raudtuva øst, nordvest

for Steinsdalen

edellauvskog på marka 23.08.2012 0407156 6977638 JBJ P Ulmus glabra alm NT Raudtuva øst, nordvest

for Steinsdalen

edellauvskog på marka 23.08.2012 0407158 6977669 JBJ P Ulmus glabra alm NT Raudtuva øst, under

Frimannsaksla

edellauvskog på marka 23.08.2012 0405474 6979049 JBJ S Hypoxylon

vogesiacum

almekullsopp NT Skaret: Melseterlia edellauvskog på død ved av alm

23.08.2012 0415138 6965640 JBJ S Hypoxylon

vogesiacum

almekullsopp NT Raudtuva øst, under Frimannsaksla

edellauvskog på død ved av alm

23.08.2012 0405486 6979040 JBJ S Hypoxylon

vogesiacum

almekullsopp NT Raudtuva øst, nordvest for Steinsdalen

edellauvskog på død ved av alm

23.08.2012 0407137 6977657 JBJ S Kavinia himantia narre-

piggsopp

NT Raudtuva øst, under Frimannsaksla

edellauvskog på bark av alm

23.08.2012 0405482 6979015 JBJ S Mycena hiemalis blek

barkhette

NT Raudtuva øst, nordvest for Steinsdalen

edellauvskog på levende alm

23.08.2012 0407156 6977638 JBJ

(12)

Lokaliteter

I det følgende er undersøkte lokaliteter beskrevet etter en fast mal. Lokalitetene er listet opp med nummer, navn, posisjon, naturtype og naturtype-utforming, naturverdi, mulige trusler, kilder (eventuell litteratur pluss dato/personnavn for feltsjekk), og områdebeskrivelse.

Områdebeskrivelsen er inndelt i innledning, beliggenhet og naturgrunnlag, naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper, kulturpåvirkning, artsmangfold, bruk, tilstand og

påvirkning, fremmede arter, skjøtsel og hensyn, del av helhetlig landskap og verdibegrunnelse (jf. notat fra DN av 25.03.2010). JBJ=John Bjarne Jordal

Symboler for vegetasjonstyper (basert på Fremstad 1997), vegetasjonssoner og

vegetasjonsseksjoner (basert på Moen 1998) forklares fortløpende i teksten. Rødlistearter (Kålås et al. 2010) er fokusert spesielt. Truete naturtyper omtales i henhold til Lindgaard &

Henriksen (2011).

Kategorier på rødlista for arter av 2010 og rødlista for naturtyper av 2011:

CR=kritisk truet EN=sterkt truet VU=sårbar DD=datamangel NT=nær truet

1 Skaret: Malmesetra

IID: BN00020350

Posisjon: MQ 165-167, 656-658 Hovednaturtype: Kulturlandskap

Naturtype(r): D04 naturbeitemark (ca. 10%, ellers boreal hei og myr) Utforming(er): D0404 frisk fattigeng/D0401 fuktig fattigeng

Verdi: C (lokalt viktig)

Undersøkt: 27.09.1992, JBJ (Jordal & Sivertsen 1992), 23.08.2004, JBJ (Jordal 2005), 23.08.2012, JBJ

Avgrensingspresisjon: <20 meter

Områdebeskrivelse:

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 06.12.2012, basert på eget feltarbeid 27.09.1992 (Jordal & Sivertsen 1992), 23.08.2004 (Jordal 2005) og 23.08.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Skaret lengst sørøst i

kommunen. Den grenser til myrer og glissen bjørkeskog. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein), delvis med noe torvjord på toppen. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men det er litt skjønnsmessig mot gradvis mindre beita og grasdominert hei ut fra setrene.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig naturbeitemark, men det forekommer også litt hagemark med spredte trær. Kulturmarkseng er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av hei med lyngarter, innimellom finnes mosaikk av G4 frisk fattigeng med innslag av G1 fuktig fattigeng. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, rogn og sitkagran.

(13)

Artsmangfold: Av planter var det stort sett trivielle arter som blåknapp, finnskjegg, geitsvingel og myrmaure. Av beitemarkssopp er det funnet bl.a. gul vokssopp Hygrocybe chlorophana og brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia.

Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre seterhus og nyere hytter. Beita av både storfe og sau i 1992 og 2004, virka lite beita i 2012, små område rundt seterhusa er slått, trolig med motorljå.

Gradvis gjengroing og forbusking i området. Litt planta sitkagran.

Fremmede arter: Det ble observert sitkagran.

Skjøtsel og hensyn: Beiting bør opprettholdes på et nivå som er tilstrekkelig for å bevare den gras- og urterike vegetasjonen og hindre gjengroing. Sitkagran bør fjernes.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en rest av et tidligere større og areal av åpne kulturmarker, det er generelt lite igjen.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi C (lokalt viktig) fordi det er en gjengroende og relativt artsfattig naturbeitemark med noen få indikatorer på langvarig drift med lite gjødsling som trolig ikke tilfredsstiller kravet til B, dessuten stedvis noen indikatorer på gjødsling.

Potensialet for å finne rødlistede beitemarkssopp regnes som svakt.

2 Skaret: Melseterlia

IID: (NY)

Posisjon: MQ 1515 6556 Hovednaturtype: Skog

Naturtype(r): F01 rik edellauvskog Utforming(er): F0103 rikt hasselkratt

Verdi: B (viktig)

Undersøkt: 23.08.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <20 meter

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 06.12.2012, basert på eget feltarbeid 23.08.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordøst for Melseter ved Skaret sørøst i kommunen, ved sørøstsida av Urfjellet. Den grenser til annen, mer bjørk- eller gråordominert skog på alle kanter. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no).

Løsmassene består av rasmateriale og morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2).

Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men er likevel litt skjønnsmessig mot gradvis mer bjørkedominert skog i kantene.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog.

Vegetasjonen er dominert av høgstaudevegetasjon i bunnen og gråor, alm, hassel og bjørk i tresjiktet, men det er også overganger mot lågurtskog. Av tre- og buskslag ble det notert alm (NT, stammediameter opptil 40 cm), bjørk (opptil 40 cm), bustnype, gran, gråor, hassel, hegg, rogn og selje (opptil 55 cm).

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. broddtelg, firblad, hengeaks, hundekveke,

kratthumleblom, krattlodnegras, lundrapp, markjordbær, myske, myskegras, rød jonsokblom, skogfiol, skogsvinerot, stankstorkenebb, storfrytle, storklokke, strandrør, sumphaukeskjegg, trollbær, turt og tveskjeggveronika. Av lav, moser og sopp (mest på trær, noen på berg) ble det bl.a. funnet Bacidia subincompta, flishinnelav Leptogium lichenoides, sølvnever Lobaria amplissima, lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata,

Mycobilimbia pilularis, lodnevrenge Nephroma resupinatum, stiftfiltlav Parmeliella triptophylla, bikkjenever Peltigera canina, kystårenever Peltigera collina, dronningmose Hookeria lucens, broddfagermose Plagiomnium cuspidatum, almeteppemose Porella

(14)

platyphylla, broddtråklemose Pseudoleskeella nervosa, ospemose Pylaisia polyantha,

krinsflatmose Radula complanata, putehårstjerne Syntrichia ruralis, almekullsopp Hypoxylon vogesiacum (NT).

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virka lite påvirka i seinere tid. Det fantes læger av flere treslag.

Fremmede arter: Det ble observert gran (plantefelt sør for lokaliteten).

Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at området får ligge mest mulig urørt.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av mange edellauvskoger i kommunen.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en rik edellauvskog med noen typiske tilknyttede arter.

3 Skaret: Melseter nordvest

IID: (NY)

Posisjon: MQ 1467 6528 Hovednaturtype: Myr

Naturtype(r): A05 rikmyr

Utforming(er): A0505 åpen intermediær og rik myr i lavlandet

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for Melseter ved Skaret sørøst i kommune, ved sørsida av Urfjellet. Den grenser til myrlendt skog på alle kanter. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med torvjord på toppen. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS- målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 10 meter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Rikere myrflate i låglandet er EN på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av rik

fastmattemyr. Av tre- og buskslag (særlig i kantene) ble det notert bjørk, einer, gran og gråor.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjørnebrodd, blåknapp, breimyrull, dvergjamne, engstarr, grønnstarr, gulstarr, knegras, loppestarr, myrfrytle, myrøyentrøst, ryllsiv, storblåfjær og sumphaukeskjegg.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virka lite påvirka, men har trolig vært beitet.

Fremmede arter: Det ble observert gran.

Skjøtsel og hensyn: Drenering og fysiske inngrep bør unngås.

Del av helhetlig landskap: Rikmyrer forekommer nokså spredt i kommunen, avhengig av berggrunn og innhold av mineraler i sigevannet.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en liten, intakt rikmyr i lavlandet.

4 Skaret: Søre Melseternakken

IID: (NY)

(15)

Verdi: B (viktig) Undersøkt: 23.08.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <20 meter

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest for Melseter ved Skaret sørøst i kommune, i sørskråninga av Urfjellet. Den grenser til mer bjørkedominert skog på alle kanter.

Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av rasmateriale og morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i mellomboreal

vegetasjonssone (MB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men er likevel litt skjønnsmessig mot gradvis mer bjørkedominert skog i kantene.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog med en del hassel. Ovenfor finnes vegetasjonsfattige berg, og skogen er oppsplittet av vegetasjonsfattig steinur. Vegetasjonen er dominert av alm- og hasselskog med lågurtvegetasjon i bunnen, men det er også overganger mot høgstaudeskog og

bregnedominans, svak lågurtskog mm. Av tre- og buskslag ble det notert alm (NT, diameter opptil 20 cm), bjørk (opptil 45 cm), bustnype, einer, gråor, hassel, hegg, rogn og selje (opptil 40 cm).

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. blåknapp, enghumleblom, hengeaks, hestespreng, hundekveke, jonsokkoll, kratthumleblom, lundrapp, markjordbær, myske, revebjelle, rød jonsokblom, skogfiol, småsmelle, stankstorkenebb, storfrytle, strandrør, teiebær, trollurt og tveskjeggveronika. Av lav og sopp ble det bl.a. funnet lungenever Lobaria pulmonaria, glattvrenge Nephroma bellum og honningvokssopp Hygrocybe reidii.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virka lite påvirka i seinere tid. Den er svakt beita av sau.

Fremmede arter: Ingen ble observert.

5 Malmedalen: Fagerlia-Nakkegropa

IID: BN00020357

Posisjon: MQ 123-126, 645 Hovednaturtype: Skog

Undersøkt: 23.08.2004, JBJ (Jordal 2005), 22.08.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <20 meter

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 04.12.2012, basert på eget

feltarbeid 23.08.2004 (Jordal 2005) og 22.08.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av Malmedalen nord for skytebanen. Den grenser til plantefelter i nedkant (sør). Berggrunnen består av diorittisk til

(16)

granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av rasmateriale og morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (O3h). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men det er likevel litt skjønnsmessig mot mer gråor- og bjørkedominert skog i kantene.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog med en del alm og hassel, dessuten en del osp og bjørk. Vegetasjonen er stedvis dominert av lågurtvegetasjon i bunnen, med overganger mot svak lågurtskog, bregnedominans,

høgstaudeskog mm. Flere steder finnes vegetasjonsfattig steinur. Av tre- og buskslag ble det notert alm (NT, stamme opptil 35 cm, noen med hjortegnag), bjørk, einer, furu (få), gran, sitkagran, hassel, hegg, korsved, osp og rogn.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. blåknapp, breiflangre, brunrot, firblad, haremat, hengeaks, hundekveke, korsved, kratthumleblom, krattmjølke, liljekonvall, lodnebregne, lundrapp, markjordbær, maurarve, myske, myskegras, revebjelle, rød jonsokblom, sanikel, skogfiol, skogsalat, skogsvinerot, skogvikke, stankstorkenebb, storfrytle, svartburkne og teiebær. Av lav, moser og sopp ble det bl.a. funnet vanlig blåfiltlav Degelia plumbea, skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis (NT, på osp), sølvnever Lobaria amplissima, lungenever Lobaria pulmonaria (ganske mye), skrubbenever Lobaria scrobiculata,

grynfiltlav Pannaria conoplea, vingemose Douinia ovata, kystlommemose Fissidens dubius, barkhårskål Lasiobelonium corticale (på osp), blå barkhette Mycena pseudocorticola og rustkjuke Phellinus ferruginosus.

Bruk, tilstand og påvirkning: Det er plantet gran/sitkagran i nedkant, og også enkelte spredte steder i lokaliteten. Områder som ser ut til å være hogd de siste tiårene er ikke tatt med.

Fremmede arter: Det ble observert gran og sitkagran flere steder i lokaliteten.

Treslagskifte bør unngås.

6 Malmefjorden: nedafor Julset havstrand

IID: (NY)

Posisjon: MQ 1032 6543 Hovednaturtype: Havstrand

Naturtype(r): G04 sand- og grusstrand

Utforming(er): G0401 sandstrand med tangvoller

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger innerst i bunnen av Malmefjorden nedafor Julset. Den grenser til sjøen i vest og dyrka mark i øst. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av marine sand- og grusavsetninger.

Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i sterkt oseanisk

vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (O3h). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 10 meter, men det er litt skjønnsmessig hvor langt man trekker lokaliteten mot sør.

(17)

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig sandstrand, utforming med tangvoller. Vegetasjonen er usammenhengende med sandstrand-planter på selve sanden, bakenfor ligger tangvoller med en del nitrofile arter, og bak der i sørlige del litt strandskog med høgstauder mm. Tre- og buskslag: gråor, hegg, korsved, platanlønn, rogn, rødhyll og svartor.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. fjærekoll, fjæresauløk, fjæresivaks, fjærestarr, gul frøstjerne (regionalt uvanlig art, gode bestander), gåsemure, havstarr, hestehavre, hestehov, jordnøtt, klengemaure, kratthumleblom, krushøymol, myrsauløk, rød jonsokblom, saltsiv, skjørbuksurt, skogkarse, strandarve, strandkjempe, strandkryp, strandrug, strandrør, strandsmelle, tangmelde, taresaltgras og åkersvinerot.

Bruk, tilstand og påvirkning: Selve stranda er relativt intakt, men det er fylt noe stein i bakkant fra dyrkamarka.

Fremmede arter: Det ble observert amerikamjølke, parkslirekne (spredt), platanlønn, timotei og rødhyll.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere lokaliteter med sandstrand i kommunen.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er velutviklet sandstrand med unntak av noe fylling i bakkant.

7 Fræneidet, veikanter

IID: (NY)

Posisjon: MQ 1061 6928 til 1440 7307 Hovednaturtype: Kulturlandskap

Naturtype(r): D03 artsrik veikant Utforming(er):

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Fræneidet langs veien nesten helt fra boligfeltet ved Moen til kommunegrensa mot Eide, en strekning på vel 5 km. Den utgjøres av et par meter mellom asfalten og veigrøfta på hver side av veien. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer (www.ngu.no). Løsmassene består av tilført masse (trolig kalkgrus). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto. Lokaliteten fortsetter trolig i Eide kommune.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen består av artsrike veikanter på begge sider av veien. Vegetasjonen er dominert av kalkholdig eng med innslag av frisk fattigeng og fuktig fattigeng. Av tre- og buskslag ble det notert småplanter og småbusker av bjørk, furu og selje.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. beitesvever, bittersøte, bjørnebrodd, brudespore, enghumleblom, gulsildre, hanekam, harerug, hestehov, hvitbladtistel, jåblom, karve, kattefot, kjerteløyentrøst, kystbjørnekjeks, nattfiol, prestekrage, rundbelg, skavgras, skogmarihand, smalkjempe, småengkall, storblåfjær, stormaure, stortveblad, vill-lin og åkerforglemmegei.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er opparbeidet i forbindelse med bygging og vedlikehold av veien, og utsettes trolig for grøfterensk fra tid til annen. Viktig for vegetasjonen er kantslåtten.

(18)

Fremmede arter: Det ble observert alsikekløver, amerikamjølke og timotei.

Skjøtsel og hensyn: Kantslått bør gjennomføres minst én gang i året for å bevare den gras- og urterike vegetasjonen og hindre gjengroing. Fysiske inngrep som grøfterensk kan være uheldig for enkelte arter, men planter med kort generasjonstid (som bittersøte og vill-lin) overlever dette.

Del av helhetlig landskap: Det er en del artsrike veikanter i Fræna og Eide med kalkholdig grus.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en artsrik veikant med et betydelig mangfold av indikatorer på kulturmarkseng, som er generelt truet ellers i landskapet.

8 Syltesetra: ved Gjerdehaugen

IID: BN00020333

Posisjon: MQ 1238-1253, 7041-7051 Hovednaturtype: Myr

Utforming(er): A0505 åpen intermediær og rik myr i lavlandet Verdi: A (svært viktig)

Undersøkt: 12.07.2002, JBJ (Jordal 2005), 13.07.2005 Asbjørn Børset, 11.07.2012, JBJ

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 06.12.2012, basert på eget

feltarbeid 12.07.2002 (Jordal 2005) og 11.07.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dessuten er myra oppsøkt 13.07.2005 av Asbjørn Børset (pers. medd.).

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Gjerdehaugen og Syltesetra, på oversida (østsida) av veien. Den grenser til fulldyrka mark (oppdyrka myrer) i nord, til bygning i sør (under oppføring), og veien i vest. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv ovenpå. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 10 meter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Rikere myrflate i låglandet er EN på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av rik

fastmattemyr, rik myrkant og rik skogmyr. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu og gråor.

Artsmangfold: Av planter bør særlig nevnes solblom (VU), samt hvitkurle (NT) (i 2005, Asbjørn Børset pers. medd.). Det ble i 2002 talt opp rundt 215 blomsterstengler av solblom rundt i de halvtørre kantene av myra, men i 2012 ble det bare talt ca. 12-15 blomsterstengler, foruten masse rosetter. Det forekom store mengder stortviblad og breimyrull, ellers engstarr, grov nattfiol, loppestarr, sumphaukeskjegg og svarttopp.

Bruk, tilstand og påvirkning: Området er tidligere beitet, men gror nå igjen med gråor og bjørk, noe som medfører tilbakegang av solblom. Arealet er litt redusert siden 2002 pga.

byggeaktivitet i sørkant av lokaliteten.

Fremmede arter: Ingen ble observert.

Skjøtsel og hensyn: Drenering og fysiske inngrep bør unngås. Rydding av buskas og gjenopptaking av beiting er ønskelig av hensyn til solblom og hvitkurle.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en rest av et tidligere større og mer

sammenhengende system av myr, det er fortsatt en del igjen i kommunen, men en god del er

(19)

oppdyrket eller bebygd. Trolig har det vært flere rikmyrer i Sylteseterområdet pga. rik berggrunn.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi det er en større, intakt og velutviklet rikmyr i lavlandet, som dessuten har bestander av to rødlistearter.

9 Fræneidet: Eialia

IID: (NY)

Utforming(er): A0505 åpen intermediær og rik myr i lavlandet

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Syltesetra på sørsida av veien over Fræneidet, i lia opp mot Kvannfjellet. Den grenser til myrlendt skog på alle kanter.

Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med torv ovenpå. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS- målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 10 meter, siden myrene er relativt veldefinert mot skog.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rikmyr. Rikere myrflate i låglandet er EN på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av rik fastmattemyr og rike myrkanter, utenfor er det overganger mot rik myrkantskog og

fastmarksskog med spredt gråor, bjørk og furu. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu, gråor og ørevier.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjørnebrodd, blåknapp, breimyrull, dvergjamne, engstarr, fjellfrøstjerne, fjelltistel, geitsvingel, grov nattfiol, grønnstarr, gulsildre, gulstarr, harerug, heistarr, hengeaks, hvitbladtistel, hvitkurle (NT, bare ett sted), kystmyrklegg, loppestarr, myrsauløk, myrøyentrøst, sanikel, skogfiol, skogsiv, småtveblad, storblåfjær, svarttopp og særbustarr.

Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av området var beita av storfe (litt tråkkskader).

Fremmede arter: Det ble observert gran i kantene.

sammenhengende system av myr, det er fortsatt en del igjen i kommunen, men en god del er oppdyrket eller bebygd. Det har trolig vært mer rikmyr i Sylteseterområdet pga. kalkrik berggrunn.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en relativt artsrik men liten rikmyr i lavlandet. Dessuten ble det påvist en liten bestand av rødlistearten hvitkurle.

10 Fræneidet: ved Bendikhølen

IID: (NY)

Naturtype(r): A08 kystmyr

(20)

Utforming(er): A0804 blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av veien på Fræneidet, østover til kommunegrensa mot Eide. Det er en av de større gjenværende åpne myrene på Fræneidet.

Den grenser til skog, vei, dyrka mark og plantefelt. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv på toppen. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig fattig eller ombrotrof myr (nedbørsmyr <5%) i tillegg til et svakt innslag av rikmyr (<5%). Åpen myrflate er NT og kystnedbørsmyr er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er fattig fastmattemyr (mye pors, blåtopp og bjørneskjegg), litt ombrotrof tuevegetasjon, og dessuten noe intermediær fastmattemyr og lausbotnmyr (bl.a. en del trådstarr, breimyrull flere steder).

Vegetasjonen går gradvis over i myrskog i kantene. Det renner også en bekk gjennom området (starten på Moaelva). Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu, gråor og rogn (små og spredt forekommende).

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjørnebrodd, blåknapp, breimyrull, enghumleblom, grønnstarr, harerug, heiblåfjær, heisiv, hvitbladtistel, klokkelyng, krypsiv, kystmyrklegg, myrsnelle, myrøyentrøst, pors, rome, skogfiol, sløke, storblåfjær, storfrytle,

sumphaukeskjegg, sumpmaure, svarttopp, særbustarr, teiebær og trådstarr.

Bruk, tilstand og påvirkning: De fleste myrer i lavlandet på kysten er tidligere utnyttet til torvtekt, trolig gjelder det også denne myra. Et mindre område inntil myra i sørvest er oppdyrka.

Fremmede arter: Det ble observert sitkagran i kanten.

sammenhengende system av myr, det er fortsatt en del igjen i kommunen, men en god del er oppdyrket eller bebygd.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en større kystmyr i sørboreal sone.

11 Fræneidet: ved Langehølen

IID: (NY)

Undersøkt: 11.07.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <20 meter Områdebeskrivelse:

(21)

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av veien på Fræneidet. Det er en av de større gjenværende åpne myrene på Fræneidet. Den grenser til Moaelva i nord, i øst til kanaliserte og oppdyrka områder, i sør og vest til myrlendt skog. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv på toppen (stedvis grunn myr med oppstikkende stein). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2).

Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men er likevel litt skjønnsmessig mot myrlendt skog i sør og vest.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig fattig eller

ombrotrof myr (nedbørsmyr) i tillegg til et svakt innslag av rikmyr. Åpen myrflate er NT og kystnedbørsmyr er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er mye fattig fastmattemyr (stedvis en del porsdominans), noe ombrotrof tuevegetasjon, og dessuten er det noe

intermediær/rik fastmattemyr (ca. 10%) og enkelte myrtjern med bukkeblad mm. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu, gråor, rogn og ørevier.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjørnebrodd, blærerot-art, blåknapp, breimyrull, dvergjamne, engstarr, fjellfrøstjerne, grønnstarr, heisiv, heistarr, hengeaks, hvitbladtistel, hvitmyrak, klokkelyng, knappsiv, krypsiv, kystmyrklegg, myk kråkefot, myrkråkefot, myrsauløk, myrøyentrøst, pors, rome, skogfiol, storblåfjær, sumphaukeskjegg, særbustarr, torvmyrull og trådstarr. Av moser ble det funnet bl.a. brunmakkmose Scorpidium cossonii.

Bruk, tilstand og påvirkning: De fleste myrer i lavlandet på kysten er tidligere utnyttet til torvtekt, trolig gjelder det også denne myra.

Fremmede arter: Det ble observert sitkagran ved elva i nord.

Skjøtsel og hensyn: Drenering og fysiske inngrep bør unngås. Sitkagran bør fjernes.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en større kystmyr i sørboreal sone.

12 Fræneidet: Kvitålia vest

IID: (NY)

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvendt li vest for Kvitåa under Sandnestindan (øst for Trollkirka) på Fræneidet. Den grenser til plantefelt i øst og vest, til furumyrskog i sør og mer bjørkedominert skog i øverkant. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består trolig dels av rasmateriale og dels av morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto

(22)

og er trolig bedre enn 10 meter, siden avgrensinga er dels mot plantefelt, men er litt skjønnsmessig mot mer bjørkedominert skog i nord.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog med en del hassel, bjørk og litt alm. Vegetasjonen er stedvis bregnedominert, ellers delvis dominert av lågurtvegetasjon, storfrytle og sølvbunke, men det er også høgstaudeskog og overganger mot svak lågurtskog. Det finnes også litt steinur med heigråmose. Av tre- og buskslag ble det notert alm (NT, opptil 25 cm i diam.), bjørk (opptil 30 cm i diam.), einer, furu, hassel (opptil 15 cm i diam.), korsved, rogn og selje.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. brunrot, bruntelg (tidligere på rødlista),

enghumleblom, grov nattfiol, hengeaks, hvitbladtistel, korsved, liljekonvall, markjordbær, myske, ramsløk, skogfiol, skogsvinerot, skogsvingel, storblåfjær og teiebær. Av lav på trær (bl.a. hassel) ble det bl.a. funnet vanlig blåfiltlav Degelia plumbea, lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, lodnevrenge Nephroma resupinatum, grynfiltlav Pannaria conoplea og kystårenever Peltigera collina.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er trolig hogd tidligere, men virka lite påvirka i seinere tid. Mye av lia ellers er påvirka av plantefelt.

Fremmede arter: Det ble observert sitkagran (plantefelt i området rundt).

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av mange hasselrike edellauvskoger i kommunen.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en liten rik edellauvskog med noen typiske tilknyttede arter.

13 Dallia

IID: (NY)

Naturtype(r): F01 rik edellauvskog Utforming(er): F0103 rikt hasselkratt Verdi: A (svært viktig) Undersøkt: 08.08.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <20 meter

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Elnesvågen, nordøst for Dale og nord for Myrbostad. Den grenser til sitkagran-plantefelt i sør, og også øst og vest for lokaliteten ligger slike felt, men her er lokaliteten avgrenset mot rasløp med ungskog.

Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer (www.ngu.no). Løsmassene består dels av rasmateriale og dels av morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i sørboreal

vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men det er likevel litt skjønnsmessig mot nord (gradvis mer boreal skog uten edellauvtrær).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog med mye hassel og spredt alm. Vegetasjonen er dominert av lågurtskog (enkelte

kusymredominerte parti), men det er også høgstaudeskog, storfrytledominans og overganger mot svak lågurtskog. Av tre- og buskslag ble det notert alm (NT, stammediameter opptil 40 cm), bjørk, einer, gran, gråor, hassel, hegg, korsved, rogn og selje.

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. broddtelg, bruntelg (tidligere på rødlista), firblad, fuglereir (NT), grov nattfiol, hengeaks, jordnøtt, junkerbregne, korsved, kratthumleblom,

(23)

kusymre, markjordbær, myske, ramsløk, sanikel, skogfiol, skogkarse, skogsalat, skogstarr (mye), skogsvinerot, skogsvingel, slakkstarr, sumphaukeskjegg, taggbregne og tannrot (mye).

Av lav og moser på alm og hassel ble det bl.a. funnet puteglye Collema fasciculare,

lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, hasselrurlav Thelotrema suecicum (NT) og kystbustehette Orthotrichum lyellii.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virka lite påvirka i seinere tid, og det var spredte læger av bjørk, hassel og gråor. Ei seljelåg hadde diameter ca. 80 cm. Området rundt har trolig hatt større og mer sammenhengende edellauvskog før plantefeltene ble anlagt.

Fremmede arter: Det ble observert platanlønn (en del småplanter), gran (en del småplanter) og sitkagran. Spredning av særlig platanlønn og sitkagran i lokaliteten kan forventes.

Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at området får ligge mest mulig urørt. Ideelt sett burde fremmede arter vært fjernet.

I området Elnesvågen-Fræneidet er disse fragmentert av plantefelt, men det finnes trolig flere mindre rester som ikke er kartlagt.

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) fordi det er en rik edellauvskog med mange og dels kravfulle og rødlistede arter, bl.a. fuglereir, slakkstarr, bruntelg og hasselrurlav samt store bestander av skogstarr og tannrot.

14 Elnesmyrene

IID: (NY)

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Myrbostad og Elnes sørøst for Elnesvågen. Den grenser stort sett til dyrka mark, leplantefelt og noen små skogholt.

Berggrunnen består av delvis amfibolitt og glimmerskifer (østre del), delvis diorittisk til granittisk gneis (vestre del) (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv oppå. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men det er likevel litt skjønnsmessig om man f.eks. skal krysse lebelter med grøfter og ta med små myrområder utenfor, bl.a. i nord.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er kystmyr, hovedsakelig fattig planmyr i mosaikk med nedbørsmyr (ombrotrof myr) med mindre tuer. Åpen myrflate er NT og kystnedbørsmyr er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av ombrotrofe tuer og fattig fastmattemyr. Viktige arter i tuene var røsslyng, krekling, dvergbjørk, molte, lys reinlav Cladonia arbuscula, syllav Cladonia gracilis, grå reinlav Cladonia rangiferina og heigråmose Racomitrium lanuginosum. I fattigmyra var det en del rome, pors og

bjørneskjegg. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk og furu (veldig spredt og lavvokst).

Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. hvitmyrak, klokkelyng og pors.

(24)

Bruk, tilstand og påvirkning: De fleste myrer i lavlandet på kysten er tidligere utnyttet til torvtekt. Det er mulig å se torvtektkanter på ortofoto av Elnesmyra. Ei kraftlinje krysser over.

Det finnes spor av grøfter.

Fremmede arter: Det ble observert sitkagran i kantene.

Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et tidligere større og mer

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en stor kystmyr i sørboreal sone, som har vært noe påvirka.

15 Tverrfjell: Stormyra

IID: BN00020303

Undersøkt: 27.02.2003 GGa (Gaarder & Stenberg 2003, Jordal 2005), 22.08.2012, JBJ

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 06.12.2012, basert på besøk av Geir Gaarder 27.02.2003 (Gaarder & Stenberg 2003, Jordal 2005) og på eget feltarbeid 22.08.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Tverrfjell, sør for veien til

Eide/Bollia. Den grenser til skog og plantefelt på alle kanter. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv ovenpå. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (O3h). Avgrensinga er basert på GPS- målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter, men det er likevel litt skjønnsmessig mot myrkantskog.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig fattig myr, men det forekommer også ombrotrofe tuer. Åpen myrflate er NT og kystnedbørsmyr er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er dominert av fattig fastmattemyr, ombrotrof tuevegetasjon og litt intermediær fastmattemyr. En bekk som er svakt meandrerende renner gjennom myra.

Langs bekkekanten er det en smal sone med middelaldrende bjørk- og oreskog. Viktige arter i tuene var lys reinlav Cladonia arbuscula og heigråmose Racomitrium lanuginosum. Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu og ørevier.

Artsmangfold: Av planter ble det ikke funnet noen spesielt nevneverdige.

Bruk, tilstand og påvirkning: De fleste myrer i lavlandet på kysten er tidligere utnyttet til torvtekt, trolig gjelder det også denne myra. Det er gravd en kanal over myra i midtre deler.

Kraftlinjer krysser over. Kjørespor ble observert flere steder.

Fremmede arter: Det ble observert gran og sitkagran i kantene.

Skjøtsel og hensyn: Drenering, skogplanting og fysiske inngrep bør unngås. Sitkagran bør fjernes.

sammenhengende system av myrer, det er fortsatt en del igjen i kommunen, men en god del er oppdyrket eller bebygd.

(25)

Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en større, relativt intakt kystmyr i sørboreal sone.

16 Tverrfjell: nord for Stormyra

IID: BN00020302

Posisjon: 1207-1219 7724-7732 Hovednaturtype: Skog

Undersøkt: 21.03.1998, GGa, 09.08.2004, JBJ (Jordal 2005), 22.08.2012, JBJ Avgrensingspresisjon: <10 meter

Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 06.12.2012, basert på besøk av Geir Gaarder 21.03.1998, og eget feltarbeid 09.08.2004 (Jordal 2005) og 22.08.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsida av veien fra Tverrfjell til Eide, like ved kommunegrensa. Den grenser til veien i nord, uthogd granfelt i øst, myrskog i sør og ungskog i vest. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no).

Løsmassene består av morene (sand, grus og stein). Lokaliteten ligger i sørboreal

vegetasjonssone (SB) og dessuten i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (O3h). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 10 meter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig rik edellauvskog med en del hassel, ellers bjørk, furu og rogn. Vegetasjonen er dominert av lågurtskog som trolig har vært beitepåvirka (en del sølvbunke). Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, furu, gran, hassel, hegg, osp, rogn og ørevier.

Artsmangfold: Det er i første rekke lavfloraen som virker interessant. De sjeldne skorpelavene hasselrurlav Thelotrema suecicum (NT) og sølvpærelav Pyrenula laevigata vokser på

hasselstammene. I tillegg finnes arter fra lungenever-samfunnet, bl.a. lungenever, vanlig blåfiltlav, glattvrenge og stiftfiltlav. I 2004 ble det av planter funnet bl.a. enghumleblom, jonsokkoll, kranskonvall, kratthumleblom, krossved, kusymre, myske og nattfiol. I 2012 ble det også funnet bl.a. hengeaks, sanikel og sumphaukeskjegg.

Bruk, tilstand og påvirkning: Området har trolig vært beitet tidligere. Hasselskogene i området er oppsplittet av plantefelt.

Fremmede arter: Det ble observert gran i kantene.

Hassel og osp bør ikke hogges.

17 Tverrfjell: nordvest for Stormyra

IID: (NY)

Naturtype(r): F01 rik edellauvskog Utforming(er): F0103 rikt hasselkratt Verdi: C (lokalt viktig) Undersøkt: 22.08.2012, JBJ