VERNEPLAN FOR VASSDRAG

(1)

INNSTILLING OM

VERNEPLAN FOR VASSDRAG

Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen

=

^.

-.b - *

1 ^'

b - + ,.

NVE:

^{- -}

' . . _'_I _r _'

(2)

á

(3)

INNSTILLING

OM

VERNEPLAN

FOR

^VASSDRAG

Avgitt t i l Industridepartementet

av

Hovedstyret for Norges

vassdrags-

og el e k t r i s i

tetsvesen

NVE 1 9 7 7

ISBN 82-554-0148-2

(4)

á

(5)

INNSTILLING OM

VERNEPLAN FOR VASSDRAG

Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, den 20.12.1977.

I GENERELL DEL Side

1. Innledning

1.1 Hovedstyrets innstilling - konklusjon 1.2 Innstillingens formelle grunnlag

2.

Instituering av verneplanen

3. Kontaktutvalgets arbeid

4. Forholdet til verneinteressene 5. Forholdet til kraftforsyningen

5.1 Energipolitikken

5.2 Definisjon av vernet kraftpotensial 5.3 Konsekvenser av verneplanen

5.4 Alternativ til vasskraften 5.5 Energiekonomicering

I1 SPESIELL DEL

1. Oversikt over de enkelte objekter. 26

2. Omtale av de enkelte objekter med Hovedstyrets innstilling 29

Obj .nr.8 Mistra 29

Obj.nr.9 Kynna 30

Obj.nr.11 1 Imsa-Trya 3 1

Obj .nr.II 2 Grimsa 31

Obj .nr.II 3 Vesle-SQlna 32

Obj.nr.14 Joralevre Lågen 3 2

Obj .nr.l7 Fry a 33

Obj.nr.19 Gausa 34

Obj .nr.21 Vassdrag i Vang 35

Obj.nr.11 4 Vieredfoss, Brufoss, Holmsfoss 35

Obj.nr.11 5 Daleelva 36

Obj.nr.11 6 Taumeelva 38

Obj .nr.66 Imsvassdraget 38

Obj.nr.67 Dirdalselva 39

(6)

1

Obj.nr.69 ~ØtlandsånaIMelandsåna Etneelvi

pbj.nr.73 Langfoss

l

(0bj.nr.81 0vstedalsvassdraget (Obj.nr-82 Eikefetelvi

r:

^.nr.91

Flårn~vassdra~et

lo'=' .nr.109 Stordalsvassdraget

I Obj .nr.II 7 Øvre Glåma

0bj.nr.11 8 Grytelva i Hitra 'Obj .nr. 122 Skjenaldelva

Obj.nr.11 9 Øvre Svorka Obj.nr.11 10 Garbergelva Obj .nr. 127 Sagelva

Obj.nr.11 11 Oldenvassdraget Obj.nr.11 12 Hofstadelva Obj .nr. I1

13

Steinselva

Obj .nr. 131

StjØrdalselv/Verdalselv/~orra

Obj.nr.133 Ogna

Obj .nr.134 Ormsetfossen Obj.nr.135 Meltingen

Obj .nr .l36 HØylandsvassdraget Obj .nr.138 SanddØlaILurulGrana

Obj .nr. I1 14

Holdern/JrnsjØ/Gr~nnin~en

Obj .nr.II 15 Nesåa

Obj .nr.II 16 Lindseta

Obj.nr.146 Lomsdalsvassdraget Obj .nr.150 HerringIFusta

Obj.nr.156 Skuortavatna/Villumvatn Obj .nr .l61 Rombakelv

Obj.nr.165 Storjordvassdraget

Side 40 41 42

1 Obj .nr. 166 Storvatn/Svartevatn 6 7 Obj.nr.167 Kvitforsvassdraget

Obj.nr.171 Skoddeberggvassdraget Obj

.nr.

I1 17 Håkavikvassdraget Obj.nr.11 18 Somersætvassdraget Obj.nr.11 19 Sagelwassdraget

Obj.nr.177 SØndre Lakselwassdraget med Kapterelva Obj.nr.178 Nordre Lakselwassdraget

Obj.nr.179 Lysbotnvassdraget

Obj.nr.183 Fiskelausvatna

Obj.nr.11 20 Skogneselva

(7)

Obj.nr.11 21 Fauldalen

Obj.nr.11 22 Bognelv og Vassbotnelv Obj.nr.11 23 Mattiselva

Obj.nr.11 24 Lakselva til Leirbotn Obj.nr.11 25 Skillefjordelva

Obj.nr.11 26 Kvalsundelva Obj.nr.11 27 Russelva Obj.nr.11 28 Hamnelva Obj .nr.II 29 SmØrfjordelva

Obj.nr.11 30 Ytre Billefjordelva Obj.nr.11 31 Brennelva

Obj.nr.11 32 Lille Porsangerelva Obj.nr.11 33 Veidneselva

Obj.nr.11 34 Langfjordelva Obj.nr.11 35 Gednevassdraget Obj.nr.11 36 Skalleelva

Obj.nr.11 37 Reppenelva og Nyelva

Obj.nr.11 38 Haukelv og Grense-Jakobselv 0bj.nr. 203 Tana m/Iesjokka og Iesjav'ri Obj.nr.11 39 Tessungå m.v. i Tinn

Side 74 74 75 81 76 7 7 81 78 8 1 7 8 79 81 8 1 8 1 79 80 80 8 1 82 86 Vedlegg A, Oversikt over innkomne uttalelser

vedrerende NOU 1976 NR. 15

(8)

á

(9)

I GENERELL DEL 1. INNLEDNING

1.1 HOVEDSTYRETS INNSTILLING - KONKLUSJON

Hovedstyret har stort sett fulgt Kontaktutvalgets (Sperstadutvalget) tilråding vedrmrende de enkelte vassdragsobjekter - ialt 73 - som er behandlet i NOU 1976:15 Verneplan for vassdrag.

Hovedstyret har i innstillingens generelle del villet vise at det er nØdvendig

^å

se Verneplanen i sammenheng med energiforsyningssituasjonen på lengre sikt. På grunn av denne og spesielt de lokale behov som b1.a. er registret i de innkomne uttalelser, har Hovedstyret for noen objekters vedkommende funnet det nØdvendig

å

fravike utvalgets tilråding. (I oversikten over de enkelte objekter nedenfor er disse merket medx-).

Hovedstyret går b1.a. inn for konsesjonsbehandling av 0vre Glåma, Forra og Lomsdalsvassdraget og 10 års vern av Skjækra og Verdalselva ovenfor Inna, samt Ogna og Sandd~lalLuru/Grana.

I tillegg til de 73 objekter som er behandlet av Sperstadutvalget, har Hovedstyret tatt med et nytt objekt - kalt obj. nr. I1 39 Tessungå m.v. i Tinn kommune og obj. nr. 203 Tana M/Iesjokka og Iesjav'ri. Begge disse er foreslått vernet varig.

Verneplanen vil hvis Hovedstyrets innstilling blir fulgt,omfatte det antall vassdragsobjekter og kraftpotensial angitt i TWh midlere års-

som fØlgende oppstilling viser:

Kategori Stortingets vedtak Hovedstyrets innstilling

1973 1977

Antall T

^Wh

Antall TWh

Varig vern 9 5

^6,9

36 (44)s 1,5 (1,9)*

10-års vern 50 993 l0 (g)* 2,5

( 3 , 2 ) *

Tallene i parantes viser Sperstadutvalgets tilråding i NOU 1976:15.

(10)

Endelig vedtak om varig vern eller konsesjonsbehandling,av objektene som er vernet midlertidig i 10 år fra 1973 er det forutsetningen skal gjores ved 10 årsperiodens utlØp. Hittil er lite gjort for

^å

klarlegge verne- interessene i disse vassdragene og Hovedstyret vil derfor sterkt anbe- fale at verneperioden blir forlenget til 1985, slik Sperstadutvalget har foreslått. Samtidig må midler bevilges til de nØdvendige undersØke1- ser.

For de enkelte objekter er Hovedstyrets innstilling:

HEDMARK G

^Wh

0bj.nr. 8 Mistra -

Obj . nr. 9 Kynna 730

Obj. nr. I1 1 Imsa-Trya 100

Obj. nr. I1 2 Grimsa 200

Obj. nr.

I1

3 Vesle-SØlna O OPPLAND

Obj . nr. 14 Joral~vre Lågen -

Obj. nr. 17 Frya 150

Obj. nr. 19 Gausa 100

Obj . ^{nr. 21} Vassdrag i Vang 240 VESTFOLD

Obj. nr. I1 4

VierØdfoss,Brufoss,Holmsfoss

- Obj . ^{nr. I1} ⁵ ^Daleelva ⁴³

VEST-AGDER

Obj. nr. 11 6 Taumeelva ROGALAND

Obj. nr. 66 Imsvassdraget O

Obj. nr. 67 Dirdalselva

Obj. nr. 69 Vormo (T@tlandsånal

Melandsåna) 145 HORDALAND

Obj. nr. 72 Etneelvi i Etne kommune

0bj.nr. 73 Langfoss"

^" V,

140 Obj. nr. 81 Øvstedalsvassdraget i Voss 80

komm.

Obj. nr. 82 Eikefetelvi i Lindås komm. 180 SOGN OG FJORDANE

Obj. nr. 91 Flåmsvassdraget 740 MØRE OG ROMSDAL

Obj. nr. 109 Stordalsvassdraget

Konsesjonsbehandling 10 års vern

x

10 års vern 10 års vern Varig vern

x Konsesjonsbehandling

x

Varig vern Varig vern Varig vern

Konsesjonsbehandling Varig vern

Varig vern Varig vern

Konsesjonsbehandling Varig vern

^U

x

10 års vern

x

10 års vern 10 års vern

Konsesjonsbehandling

(11)

SØR-TRONDELAG

Obj. nr.

I1

7 Øvre Glåma

Obj. nr.

I1 8

Grytelva i Hitra - Obj. nr. 122 Skjenaldelva

Obj. nr.

I1

9 0vre Svorka Obj. nr.

I1

10 Garbergelva

Obj. nr. 127 Sagelva -

Obj. nr.

I1

11 Oldenvassdraget - Obj. nr.

I1

12 Hofstadelva 3 O Obj. nr.

I1

13 Steinselva -

NORD-TR0NDELAG

Obj. nr. 131

StjØrdalselv/Verdalselv/Forra

Obj. nr. 131 a Forra

Obj. nr. 131 b Skjækra og Verdalselv

ovenfor Inna 180 Obj . nr. 133 Ogna

Obj. nr. 134 Ormsetfossen Obj. nr. 135 Meltingen

Obj . nr. 136 HØylandsvassdraget Obj. nr. 138 SanddØla/Luru/Grana

Obj. nr.

I1

14

Holdern/Jg~sjØ/GrØnningen

Obj. nr.

I1

15 Nesåa

Obj. nr.

I1

16 Lindseta NORDLAND

Obj. nr. 146 Lomsdalsvassdraget

Obj. nr. 150

HerringjFusta-vassdragene

Obj. nr. 156 Skuortavatna/Villumvatn Obj. nr. 161 Rombakelv

TROMS

Obj. nr. 165 Storjordvassdraget Obj. nr. 166 Storvatn/Svartevatn Obj. nr. 167 Kvitforsvassdraget Obj. nr. 171 Skoddebergvassdraget Obj. nr.

I1

17 Håkavikvassdraget Obj. nr.

I1

18 Sommersætvassdraget Obj. nr.

I1

19 Sagelwassdraget

Obj. nr. 177 SØndre Lakselwassdraget m/Kaperelva

Obj. nr. 178 Nordre Lakseelwassdraget - Obj. nr. 179 Lysbotnvassdraget

Obj. nr. 183 Fiskelausvatna Obj. nr.

I1

20 Skogneselva Obj. nr.

I1

21 Fauldalen

x Konsesjonsbehandling

Varig vern

Konsesjonsbehandling Konsesjonsbehandling

x

Konsesjonsbehandling

Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern

x

Konsesjonsbehandling 10 års vern

10 års vern

Konsesjonsbehandling Konsesjonsbehandling Konsesjonsbehandling

x

10 års vern

Varig vern 10 års vern Varig vern

x

Konsesjonsbehandling Varig vern

Varig vern

Konsesjonsbehandling Varig vern

Varig vern

x

Konsesjonsbehandling

x

Konsesjonsbehandling x Konsesjonsbehandling

x

Konsesjonsbehandling

x

Konsesjonsbehandling

Varig vern Varig vern

Konsesjonsbehandling

Konses j onsbehand,ling

x

Konsesjonsbehandling

(12)

FINNMARK

GWh Obj. nr.

I1 ²²

Bognelv og Vassbotnelv

^O

Obj. nr.

I1

23 Mattiselva

Obj. nr.

I1

24 Lakselva til Leirbotn

^{1 8}

Obj . ^lir.

^I1

25 Ski llef jordelva

Obj. nr.

I1

26 Kvalsundelva Obj. nr.

I1

27 Russelva

Obj. nr.

I1 28

Hamnelva - Obj. nr.

I1 ²⁹

SmØrfjordelva -

Obj. nr.

I1

30 Ytre Billefjordelva

Obi. nr.

I1

31 Brennelva -

Obj. nr.

I1

32 Lille Porsangerelva -

Obj. nr.

I1

33 Veidneselva - Obj. nr.

I1

34 Langfjordelva - Obj. nr.

I1

35 Gednevassdraget

Obj. nr.

I1

36 Skalleelva - Obj. nr.

I1

37 Reppenelva og Nyelva

⁴

Obj. nr.

I1

38 Haukelv og Grense Jakobselv -

Varig vern

~onsesjonsbehandling Varig vern

Konsesjonsbehandling Konsesjonsbehandling Varig vern

Varig vern Varig vern

Konsesjonsbehandling Varin vern

Varig vern Varig vern Varig vern

Konsesj onsbæhandling Varig vern

Varig vern Varig vern

Obj. nr. 203 Tana m/Iesjokka og Iesjav'ri

²⁵⁰

Varig vern Obj. nr.

I1 39

Tecsungå m.v. i Tinn

²²⁵

Varig vern

* med unntak av vintervassfØring

(13)

1.2 INNSTILLINGENS FORMELLE GRUNNLAG

I brev av 18.oktober 1974 ba departementet i samsvar med Stortingets behandling av verneplanen våren 1973 og under henvisning til St.meld.

nr.lOO (1973-741 s.41, Vassdragsdirekt0ren om på nytt

^å

etablere et kontaktutvalg for registrering av verneinteresser i vassdrag som ikke ble behandlet i forbindelse med den vedtatte verneplan. Departementet antok at kontaktutvalgets arbeid ville munne ut i en rapport og sa om denne

^:

V I

Rapporten som skal redegj~re for verneinteressene, skal

danne grunnlag for den helhetsvurdering som Vassdrags- direktoratet og Hovedstyret skal foreta, og hvor det også tas hensyn ti1 samfunnets

e l e k t r i s i t e t s f o r s y n i n g s b e h o v .

Rapporten skal fØlge som vedlegg til direktoratets innstil- ling til Hovedstyret og videre til departementet og Stor- tinget."

Vassdragsdirekt0ren fant det hensiktsmessig

å

reetablere det samme kontaktutvalg som utarbeidet rapporten av 1970. Ved mØte 2l.januar 1975 konstituerte dette seg under navnet Kontaktutvalget for verneplan for vassdrag. Utvalget har hatt denne sammensetning:

1. DirektØr Hans P. Sperstad, Norges vassdrags- og elektrisitets- vesen (NVE), formann.

2. Finansråd Eivind Erichsen, Finansdepartementet, formann i Statens friluftsråd.

3.

Ekspedisjonssjef Gunnar Germeten, Milj~verndepartementet, med varamann byråsjef Kjell Hauge, MiljØverndepartementet.

4. Professor dr. Just Gjessing, Universitetet i Oslo, formann i Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo.

5. Professor dr. Olav Gjærevoll, Universitetet i Trondheim, for- mann i Statens Naturvernråd.

6.

Landskapsarkitekt Knut Ove Hillestad, NVE.

7. Fagsjef Ernst H. Wessel, NVE.

Utvalget har bestått av de samme personer som i 1970,med unntak

av professor dr. Just Gjessing som har avlØst dosent dr. d åre Elg-

mork som representant fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer

ved Universitetet i Oslo.

(14)

Kontaktutvalget har i april 1976 lagt fram en fyldig rapport nr. 2 om verneplan for vassdrag, trykt som NOU 1976:15.

Det framgår av utredningen at opplysninger om de verdier som er knyttet til vassdrag man utsatte behandlingen av forrige gang,

samt eventuelle andre vassdrag som Qnskes vernet, ble innhentet fra fylkesmennene. FQlgende institusjoner og organisasjoner ble også bedt om

å

gi opplysninger:

Direktoratet for vilt og fessvannsfisk Den arkeologiske interimskornis jon Statens forurensingstilsyn

Norges Naturvernforbund Den Norske Turistforening Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Samers Riksforbund

Norges Reindriftssamers Landsforening Norsk sameråd

Utvalget antar ut fra dette at det nå er kommet inn opplysninger om alle vassdrag som kan være aktuelle

^å

vurdere i sammenheng med verneplanen.

Da kontaktutvalgets utredning (NOU 1976:15) forelå trykt sendte Vassdragsdirektoratet denne til fylkene og berØrte kommuner til uttalelse. Det ble også bedt om uttalelser fra kraftselskaper, organisasjoner og institusjoner med tilknytning til kraftutbygging/

naturvern. I vedlegg A er gitt en oversikt med utdrag over de ut- talelser som er kommet inn og som Hovedstyret b1.a. bygger sin innstilling på.

2. INSTITUERING AV VERNEPLANEN

I

og

med Stortingets vedtak av 6. april 1973 om varig vern av 95 vassdragsobjekter

10 års vern av 50

^{( 0}

er verneplanen for vassdrag instituert. Den behandling verneplanen har fått, b1.a. i Stortinget, viser til nå at verneplanen f8r den kan bli endelig, må bearbeides i minst 3 hovedfaser.

Fase 1: Behandlingen fram til Stortingets vedtak av

6.april 1973. (Tilbakelagt.)

(15)

Fase 2: Behandlingen av de utsatte vassdrag m.m. Dvs.

vassdrag omtalt

i

NOU 1976:15.

Fase 3: Behandlingen av de vassdrag som er vernet i 10 år.

Som det framgår er fase 1 tilbakelagt. Hovedstyret vil i denne innstilling kun ta for seg fase

2,

NOU 1976:15, og nØye seg med å henstille til departementet om at arbeidet med fase 3 blir prioritert slik at en endelig avklaring av verneplanen kan bli foretatt snarest mulig etter utlap av verneperioden. Det vises til hva kontaktutvalget (Sperstad-utvalget) har sagt i utredningens kap.4. Viderefaring av verneplanen. Siste avsnitt, side

26:

, I Utvalget vil understreke at dersom en skal komne fram til en

forsvarlig behandling når det skal treffes endelig avgjarelse om 10 års-vassdragene, må betydelige midler stilles til disposisjon. Utvalget har også draftet den tid som står til rådig- het, det vil si verneperioden på 10 år som utlaper i 1983, og kommet til at denne

må

forlenges dersom ikke bevilgninger til det arbeid som er forutsatt blir gitt snarest. Med tanke på at 3 år av verneperioden nå er gått, finner ikke utvalget det urimelig om denne blir forlenget til 1985 uten hensyn til be-

~ilgningss~~rsmålet."

Hovedstyret finner det nddvendig ^å stØtte opp om denne forlengelse av vernetiden frem til 1985, og vil for ~ v r i g tilrå at midler stilles til disposisjon for undersØkelser slik at det ved

vernetidens slutt kan bli mulig ^å ta endelig stilling til hvilke vassdrag som skal gis varig vern. Vassdrag man eventuelt ikke kan få tatt stilling til ved 3. fase i verneplanbehandlingen, bar bli gjenstand for konsesjonsbehandling. Etter eventuelt avslått konsesjonssaknad bor et vassdrag kunne vedtas tatt med på verneplanen.

Om behovet for en verneplan vil Hovedstyret slutte seg til det kontaktutvalget sier

i

kap. 3.3 side 22:

I , En samlet vurdering som munner ut i en konkret verneplan

vil vise hvordan verneinteressene er ivaretatt i ulike om- råder og lette oversikten over ressursdisponeringen for de politiske myndigheter. Ved behandling av konsesjons-

(16)

s a k e r v i l d e t b l i l e t t e r e å vurdere hvilken vekt som bØr legges på v e r n e i n t e r e s s e r som kommer fram i den e n k e l t e sak f o r d i d i s s e kan s e s i en s t Ø r r e sarunenheng. Dette bØr både kunne f $ r e t i l en bedre t i l p a s n i n g av utbyggingen til u l i k e v e r n e i n t e r e s s e r , og en r a s k e r e saksbehandling f o r d i d e t e r k l a r l a g t h v i l k e v e r n e i n t e r e s s e r d e t a l l e r e d e e r t a t t hensyn t i l i den a k t u e l l e landsdel."

3. KONTAKTUTVALGETS ARBEID

I utredningens alminnelige d e l h a r k o n t a k t u t v a l g e t g i t t en f y l d i g o v e r s i k t over a r b e i d e t med verneplanen og bakgrunnen f o r d e t t e . B1.a. pekes det på a t interesseavveiningen e r vanskelig, a t av- veiningen av naturvern- og f r i l u f t s i n t e r e s s e n e mot kraftutbyggings- i n t e r e s s e n e må bygge på skjØnn og a t d e t e r Ønskelig å f å v e d t a t t en mest mulig e n d e l i g verneplan s n a r e s t , b1.a. på grunn av d e t p r e s s på vassdragene e t t e r c p g r s e l e n e t t e r e n e r g i v i l medfØre.

Det e r b l i t t k r i t i s e r t a t e n k e l t e o b j e k t e r u t v a l g e t h a r behandlet h a r f å t t en f o r summarisk behandling og a t f o r s l a g om vern e r s a t t fram uten a t d e t t e synes begrunnet med bakgrunn i en til- f r e d s s t i l l e n d e dokumentasjon.

Behandlingen av s l i k e o b j e k t e r b l e i f o r r i g e rapport u t s a t t , noe man nå h a r unngått. Utvalget s i e r om d e t t e i kap. 3.4 s i d e 23:

I , I f o r r i g e rapport v a l g t e man å u t s e t t e behandlingen av de

vassdrag hvor d e t f o r e l å f o r f å opplysninger om verneinteressene. For å g j Q r e vemeplanen mest mulig f u l l s t e n d i g h a r u t v a l g e t funnet d e t f o r n u f t i g å f g r e en d e l vassdrag opp i 10 å r s gruppen n å r d e t antas a t verneinteressene bØr nærmere undersØkes. Dette medfgrer d e r f o r a t man ikke i samme grad som s i s t f o r u t s e t t e r a t de nye 10 års-vassdragene s k a l vernes permanent, men u t v a l g e t går u t f r a a t d i s s e vassdragenes v e n e v e r d i b l i r grundig k l a r l a g t . Objektene bØr dog ikke t a s u t av vemeplanen uten a t verneinteressene e r nærmere undersekt. ^I,

(17)

Hovedstyret kan til dels være enig i at utredningen når det gjelder enkelte objekter har svakheter som nevnt over, men valg av arbeids- måte har gitt den fordel at verneplanarbeidet er satt i rasjonelt system til fordel både for verne- og utbyggingsinteresser.

Arbeidet med den endelige verneplan er ikke fullfert fØr en på ny har behandlet de vassdrag som er vernet til 1983. Hensikten med det midlertidige vern har etter Hovedstyrets oppfatning vært

å

unngå at en tar beslutninger om disse vassdrag på mangelfullt grunnlag. En trenger tid til mer omfattende undersekelser for

^å

avgjore om vassdragene bar vernes varig eller frigis for konsesjons- behandling.

4 .

FORHOLDET TIL VERNEINTERESSENE.

Flere av de uttalelser som er kommet inn b1.a. fra Regulerings- foreningens Landssamenslutning fremhever konsesjonsbehandling som den beste måte

^å

avklare både verne- og utbyggingsinteressene på.

Hovedstyret vil peke på at man her har med to vidt forskjellige saksbehandlingsmåter

^å

gj~re. Ved konsesjonsbehandling behand- les vanligvis problemer som geografisk er avgrenset til et min- dre område. Problemer som har landsomfattende karakter - slik verneplanen har - kan ikke leses bit for bit slik det er vanlig ved konsesjonsbehandling. Det er grunnen til at det for verne- planen er valgt en annen arbeidsmåte.

Hovedstyret er enig i at i mange tilfelle, og særlig der verne-

interessene er av nærings0konomisk karakter, er konsesjonsbehandling

en hensiktsmessig vurderingsmåte.

Nærings0konomiskeinteresser

ber b1.a

også spesielt vurderes ut fra en lokal synsvinkel. Det samme kan

være tilfelle hva angår mere lokale fritidsinteresser. Naturvern-

interesser og vitenskapelige interesser må vurderes mer i landsdels-

eller landssammenheng. Av disse grunner vil det være svært viktig

å

ha en verneplan som viser i hvilken grad verneinteresser er ivare-

tatt slik at m@ysommelige diskusjoner og undersekelser kan unngås i

de tilfeller spesielle verneinteresser allerede er sikret. En verne-

plan vil etter Hovedstyrets oppfatning

på

denne måte kunne frigjere

både forskningskapasitet vedrerende verneinteresser og lette arbeidet

med

^å

stille kraftressurser til disposisjon for samfunnet.

(18)

Hovedstyret vil ellers beklage at det ikke har vært mulig med like grundig behandling av hvert enkelt objekt som ved en konsesjonsbehan- dling. Antall objekter og tidsrammen har gjort det umulig.

Fra naturvernhbld blir utvalget kritisert for

^å

fØre folk bak lyset ved

å

foreslå vernet vassdrag med ubetydelig kraftpotensial. I denne forbindelse viser Hovedstyret til hva utvalget sier om dette side 23 i NOU 1976:15:

"I en del vassdrag er det ingen eller små utbyggingsinteresser på grunn av lite kraftpotensial eller store utbyggingskostnader, og det kan være lite sannsynlig at konsesjonssØknad vil bli frem- met. Utvalget har vært noe i tvil om slike vassdrag bØr tas med på verneplanen, men har funnet

^å

ville tilrå vern i de tilfeller der det åpenbart er store allmenne natur- og friluftsinteresser til stede.

Dette for

^å

vise et klart standpunkt til verneinteressene, gi forslagsstillerne visshet om at utbygging ikke er aktuelt og unn- gå diskusjon om mulig utnyttelse der et ubetydelig kraftpotensial står mot interesser som er foreslått vernet. Denne vurderings-

måte er også lagt til grunn for vassdrag som allerede er delvis utbygget og hvor verneinteresser står mot ytterligere utbyggings- interesser."

Hovedstyret stetter en slik vurderingsmåte og er enig i at slike vassdrag tas med. Ved vurdering av hvilke verneinteresser som b0r ivaretas bar selve verneverdien være utgangspunktet og ikke hvilke kraftressurser som bindes ved at et vassdrag vernes. Samfunnet ber ved sin ressursdisponering i stØrst mulig grad få oversikt over den totale tilgang på ressurser, det være naturverdier eller energi, og så foreta en mest mulig fornuftig disponering

ut

fra den status en til enhver tid kan sette opp.

Norges Naturvernforbund mener at utvalget i sterk grad har gått inn

for

^å

verne vassdrag ut fra luksusbehov og at det har lagt for liten

vekt på de "jordnære" hensyn. Begrepet verneverdier må etter for-

bundets mening utvides til også

^å

omfatte næringsinteresser, sosiale

og kulturelle konsekvenser, resipientforhold og samenes livsgrunnlag.

(19)

Om

dette vises til det som er sagt foran og til utvalgets utsagn om at det er mest hensiktsmessig at verneinteressene blir ivaretatt ved konsesjonsbehandling der disse i hovedsak er av næringsgkonomisk karakter. Utvalgets mandat omfatter heller ikke næringsgkonomiske interesser.

De fleste av de uttalelser som er kommet inn til Hovedstyret fra de som representerer distriktsinteressene må også forstås slik at vassdragenes betydning for næringsinteressene i distriktet best kan vurderes ved konsesjonsbehandling. Hovedstyret synes derfor det er noe underlig at Norges Naturvernforbund som nettopp representerer en del av det de velger ^åkalle "luksusbehov" har en annen mening.

De verneinteresser som i fgrste rekke kan tilgodeses ved den behandlingsform som er valgt for verneplanen er etter Hoved- styrets mening knyttet til naturvitenskap, kulturvitenskap, undervisning, naturvern, rekreasjon og friluftsliv

-

nevnt i tilfeldig rekkefglge. Andre interesser som står i klart motsetningsforhold til kraftutbygging bgr i stgrst mulig grad være med for å gi det totale bilde. Selv om en nok kunne gnske at dokumentasjonen i noen tilfeller hadde vært bedre, mener Hovedstyret at utvalgets utredning danner et tilfreds-

stillende vurderingsgrunnlag når det gjelder de vassdrag som er foreslått varig vernet.

Hovedstyret vil her presisere at varig vern i denne forbindelse bare er rettet mot kraftutbygging.

Landbruksdepartementet som har sendt NOU 1976:15 til en del under- ordnede myndigheter til uttalelse, b1.a. fylkeslandbrukssjefene, fylkesskogsjefene og lappefogdene, hevder i brev av 12.juli 1977 til NVE:

"NOU 1511976 er ikke klar nok i spgrsmålet om et forslag om vern av vassdrag i og for seg setter grenser for landbruksaktiviteten langs elven eller i nedbgrfeltet. Etter Landbruksdepartementets oppfatning trengs det her en klargjgring slik at det tydelig framgår at landbruksvirksomhet som kan gjennomfgres innen den ramme som landbrukslovgivningen setter og som heller ikke er i strid med andre lover som f.eks. Vannforurensningsloven, den må

(20)

fritt kunne drives. En hver annen tolkning vil være i åpenbar strid med St.meld.nr.32 1975-76 med tilhØrende innstilling

S-nr.38 for 1976-77 og med St.meld. nr.14 1976-77 og Innstilling S-nr.293 og de etterfelgende debatter i Stortinget.

En del av uklarheten har antakelig sammenheng med at landbruks- interessene ikke har vært representert i Sperstadutvalget, noe som kan ha f0rt til at landbruk bare er nevnt sporadisk, vagt og tilfeldig selv i et så stort og potensielt viktig landbruks- område som Forraområdet. Dette er en holdning til de interes- ser Landbruksdepartementet har et spesielt ansvar for som en ikke kan akseptere."

Som eksempel på uklarheten peker Landbruksdepartementet på objekt nr.19 Gausas nedb6rfelt med meget betydelig landbrukspotensial og beskjedent kraftpotensial og hvor Sperstadutvalget konkluderer slik:

V I

Vassdragets betydning for friluftsinteressene, turistnæringen

og som rekreasjonsområde, samt for lokalmilj0et generelt, bor tillegges stor vekt, og utvalget tilrår varig vern mot ytter- ligere utbygging."

Landbruksdepartementet 0nsker avklart hva som menes med "vern mot

y t

terligere utbygging".

Hovedstyret er av den oppfatning at det ikke kan herske tvil om at Stortingets vedtak av 6.april 1973 om vern av vassdrag og utvalgets tilråding NOU 1976:15 kun gjelder vern mot kraftutbygging. Til stette for dette viser Hovedstyret til hva utvalget sier under av- snitt 4.1 Varig vernede vassdrag, side 25, sp.1:

"Utvalget vil til slutt understreke at Industrikomiteen ved sin behandling av verneplanen så det som viktig at sp0rsmålet om

å

gi de vernede vassdrag og landskapet sikring mot andre utnyt- tingsformer som kan være uheldige, blir tatt opp av de ansvar- lige myndigheter.

I et rundskriv fra biiljeverndepartementet til fylkene og kom-

munene av 2.januar 1975 blir disse minnet om det ansvar som på-

hviler de lokale myndigheter i denne forbindelse. Rundskrivet

er en henstilling om at det blir overveiet

^å

kontrollere utnyt-

(21)

telsen av mrarealer til vassdrag ved bestemmelser med hjemmel i bygningsloven, strand- og fjellplanloven. Departementet ber også om å få seg forelagt planer om inngrep 0.1. som i vesentlig grad vil true vassdragene i verneplanen og deres nedberfelter."

Verneplanen gir etter Hovedstyrets oppfatning ingen hjemmel for å stoppe andre inngrep i vassdragenes nedb0rfelt enn de som har med vassdragsreguleringer for kraftutbygging ^ågjØre.

I

denne forbindelse vil Hovedstyret nevne at det har vært hevdet at Verneplanen også gjelder vern mot f.eks. tiltak Vassdragsdirektoratet ved For- bygningsavdelingen utforer for å forebygge flomskader eller tØrr- legge nye jordbruksarealer. Der er helt klart at Verneplanen ikke skal hindre slike tiltak eller gi vern mot inngrep i forbindelse med andre næringsinteresser som fiske, vassforsyning eller av hensyn til vassdragets bruk som resipient.

Hovedstyret vil imidlertid oppfordre de ansvarlige myndigheter til at det ved planlegging og utbygging av ulike aktiviteter i områder hvor vassdraget er vernet, blir utvist varsomhet slik at ikke nettopp spesielle forhold som har vært lagt til grunn for vern av vassdraget blir Qdelagt. Skulle dette skje, bQr spgrsmålet om utnyttelse av kraftressursene kunne bli tatt

opp igjen, da en antar at i de fleste tilfeller vil de sarnfunns- messige fordeler ved kraftutbygging være mest tungtveiende.

Hovedstyret Qnsker

i

sin vurdering å ta med alle ressurser som gir grunnlag for næringsutgvelse og spesielt landbruksressurser.

Disse verdier må telle med for ^å gi det totalebilde av interesser som står mot kraftutbyggingsinteressene.

I

en del tilfeller vil imidlertid landbruksinteressene kunne stå i et like stort motsetningsforhold til verneinteressene som kraftutbyggingsinteressene. Slike motsetninger må imidlertid etter Hovedstyrets mening lØses ut fra de lover som er ment ^å beskytte de verneverdier det gjelder.

5.

FORHOLDET TIL KRAFTFORSYNINGEN

5.1 Energipolitikken

Hovedstyret vil sommeren 1978 legge fram underlagsmateriale

(22)

f o r ny stortingsmelding om energiforsyningen i Norge.

I

noen grad e r d e t i m i d l e r t i d nØdvendig h e r å s e verneplanen i samenheng med e n e r g i p o l i t i k k e n g e n e r e l t . En v i l d e r f o r t a f o r s e g en d e l g e n e r e l l e synspunkter på d e t t e .

Utvalgets utredning inneholder s . 1 4

-

15 synspunkter på p r i s - f a s t s e t t i n g e n , og d e t v i s e s b 1 . a . til NOU 1975:49: "Om t i l t a k f o r energiekonomisering." Hovedstyret v i l v i s e t i l s i t t brev t i l Industridepartenientet av 1.12.1975 om denne sak, der det b1.a. h e t e r :

"Prisen på e l e k t r i s k k r a f t bØr svare til hva den k o s t e r samfunnet, produsert ved h j e l p av r e s s u r s e r

som e r t i l g j e n g e l i g e på lang s i k t og med t i l l e g g av hva d e t k o s t e r å f o r e k r a f t e n fram t i l forbruker."

I kostnadene må ~ g s å inkluderes de miljmmessige ulemper ved å t a i bruk en r e s s u r s t i l kraftproduksjon, s e l v om d i s s e kan være vanskelig å v e r d s e t t e . Dette p r i n s i p p ^må f o r ~ v r i g

også da legges t i l grunn ved e n e r g i p o l i t i s k e vurderinger av andre energiformer enn e l e k t r i s i t e t , f . e k s . o l j e .

E t s l i k t p r i n s i p p v i l l e , om d e t kunne gjennomfmres f o r a l l e de energibzrere som e r a k t u e l l e f o r Norge, £Øre t i l f o r n u f t i g ressursbruk og innebære a t forbrukerne f å r incitament t i l å velge mellom de energibærere som i dag dominerer i Norge, o l j e og e l e k t r i s k k r a f t .

Veksten i e l f o r b r u k e t a n t a s å f 6 r e t i l behov f o r varmekraft i t i l l e g g t i l v a s s k r a f t e n . I sammenheng med verneplanen e r d e t av mindre betydning hvor h u r t i g veksten b l i r .

5.2 Definisjon av v e r n e t v a s s k r a f t p o t e n s i a l .

En v i l s t i l l e opp fililgende d e f i n i s j o n av v e r n e t v a s s k r a f t - p o t e n s i a l :

"Den v a s s k r a f t som ikke bygges u t s e l v om d e t Bkonomiak

(23)

Under dette begrep kommer da fØlgende kategorier:

1. Potensial som blir varig vernet

2.

Potensial som blir vernet

i

10 år

I tillegg til disse kategorier som er tatt med

i

verneplanen blir det unntatt fra utbygging og i praksis vernet kraftpoten-

sialer som blir beskåret ved konsesjonsbehandlingen eller ved at de ikke blir tatt med av sØker. Hensynet ti1 miljgfaktorene g j ~ r at et stadig Økende potensial på denne måten blir holdt utenfor utbygging.

Starrelsen av disse potensialer er vanskelig ^åkvantifisere szrlig de som blir beskåret ved konsesjonsbehandling, fordi beskjæringen ofte medfarer stØrst reduskjon

i

kraftens kva-

litet (reduksjon av vinterkraft p.g.a. lite utbygd magasin- kapasitet), men uvesentlig reduksjon av kvantitet d.v.s.

antall kwh.

5.3

Konsekvenser av verneplanen.

Mengden av nyetbar vasskraft har

i

de senere år vært gitt av Vassdragsdirektoratet som s u m n av kostnadsklassene

I,

11 A, I1

B

og 111. (se

NOU

1976:lS. 11, 1.3. s.

27)

Man har ikke beregnet hvilken kostandsgrense som skal brukes, men har i flere tilfelle gitt reservene som funksjon av kostandsgrense bestemt av alternativ måte å produsere elektrisk kraft på. f.eks. kostnad ved oljefyrt kraftverk.

Figur 1 nedenfor viser hvordan igjenværende nyttbart vasskraftpotensial varierer med den kostnadsgrense en vil sette for utbygging (Framstillingen er ajour pr. 5.4.77 og det er ikke medtatt vassdrag som er varig vernet ved stortingsvedtak

i

1973). Reservene av nyttbar vasskraft er den del av vass- kraftressursene som er Økonomisk utbyggbar. Av diagrammet kan en lese ut reservene når kostnadsgrensen, dvs. utbyggingskostnad pr. kwh, for alternativ kraftproduksjon, f.eks.

varmekraftverk, er kjent.

(24)

FIGUR 1

NYTTBAR VASSKRAFT

(Utbygging i k k e påbegynt)

Kostnadsklasse I

-

⁷⁰ ^OrelkWh

-11- I I A 70 - 9 2 . 5 ^"

- 1 1 -

11 B 92.5

-

¹¹⁵ ^{I ,}

-t!- I11 115

-

160

-II- I V 160

-

^{9 ,}

(25)

Kostnaden burde egentlig inkludere alle oppofrelser, også de som ikke kan verdsettes i kroner. Imidlertid må vi nØye oss med

^å

ta med de som kan verdisettes, og så må en i tillegg redegjore

for de andre virkninger så fullstendig at en kan foreta et endelig valg ut fra kostnadsgrensene i vid betydning. Hoved- styret finner det ikke usannsynlig at fremtidig syn på de skade- virkninger som fØlger de ulike måter

^å

skaffe energi på sammen med ressurshensyn, vil fØre til at vår vasskraft blir utnyttet i sterkere grad enn antydet nedenfor.

I NOU 1976:15 er diagrammet fremstilt i tabellform. Dia- grammet viser imidlertid tydligere enn tabellen at vass- kraftreservene Øker svært lite selv om en tillater en stor

$kning av utbyggingskostnad eller med andre ord - man nærmer seg den Økonomiske grense for vasskraftutbygging.

Hovedstyret har vurdert kostnadene for kjernekraft og olje- kraft mot det potensial som Vassdragsdirektoratet har opp- gitt i NOU 1976:15. Beregningen er usikker, og det ligger også i grunnlagsmaterialet et visst skjØnn over hvor mye som er realistisk utbyggbart.

Prosjekter som hittil er vernet, er holdt utenfor. En kommer til at det stort sett bare kan tas med prisklassene I,

I1

A og

I1

B når en vurderer mot kjernekraft, mens en også kan inkludere klasse

¹¹¹

når en vurderer mot oljekraft. Dersom en sammen- ligner med oljefyrt varmekraft, er det pr. 1.1.77 følgende reserver angitt i TWh pr. år midlere årsproduksjon (som ikke må forveksles med fastkraftpotensial):

Økonomisk utbyggbart pr. 1.1.77 157,9 ~Whlår*

- Utbygd og i drift 81.8

" "

- Konsesjon gitt, men ikke utbygd 15.7

^" ^"

Rest Økonomisk utbyggbart 60.4 Th%/år - Vedtatt vernet i 1973

Varig 6.9

For

¹⁰

år 9.3 16.2

^" ^"

- Nå foreslått vernet av Hovedstyret**

Varig 1.5

(1.9)

For

10

år 2.5

( 3 . 2 )

4 .O

- Reserver pr. 1.1.77 40.2 TWhIår

(26)

Vassdragene son1 er vernet for l0 år skal vurderes på nytt etter 1983. Hvis vi holder utenfor alle vassdrag som er med i verne- forslagene, vil vi, sammenlignet med varmekraft basert på

olje, ha et vasskraftpotensial på ca. 138 TWh.

*

¹^TWh ⁼ 1 milliard kWh

Sperstadutvalgets forslag i parentes

Varmekraft kan produseres til en lavere kostnad i kjerne- kraftverk og vasskraftpotensialet vil i dette tilfelle være

ca. 130 ^TWh, dvs. at det ~konornisk ikke vil være forsvarlig å bygge ut så mye vasskraft. De oppgitte tall viser at

vasskraftpotensialet ikke er et enkelt tall, men et spektrum, avhengig av de alternative varmekraftkostnader vi sammenlikner vannkraften med.

Det presiseres at vasskraftpotensialet her er gitt som sum av midlere årsproduksjon av såvel de kilder som allerede er bygget ut som de som gjenstår.

Uavhengig av konsesjonsbehandling og uten at kostnads- og nyttebetraktinger tillegges avgj~rende vekt, tar verneplanen sikte

på

^åbevare naturen i et variert utvalg av vassdrags- typer. Verneplanen er et uttrykk for at en utbygging av disse vassdrag

i

dag er uakseptabel og at man ganske enkelt er villig til å betale hva det koster å bevare dem uten inngrep.

De kostnadsmessige konsekvenser av verneplanen er at samfunnet må fremskaffe den båndlagte energimengde på annen måte enn ved vasskraftutbygging. En forutsetter altså at forbruket av elektrisk energi stiger slik

i

framtida at det blir behov for kraft fra varmekraftverk tilsvarende det produksjons-

~otensial som blir vernet.

Den utbygde vasskraften fortsetter å produsere energi til meget lav kostnad, og i samdrift med annen kraftproduksjon blir den stadig mer verdifull. Dette erfares også

i

andre landhvor vasskraften til dels spiller en beskjeden rolle

i

forhold til i Norge.

(27)

Den kraft det blir nedvendig å framskaffe i tillegg

til

vasskraften) er det etter Hovedstyrets opp£atning i alle fall i den nære

framtidlrealistisk å basere enten på olje (gass), kull eller kjernebrennstoff. Sett

i

relasjon til dette vil hele det kraftpotensial på 20.2 ^TWh pr. år som verneplanen vil kunne omfatte.

medfØre b1.a. felgende virkninger:

Kjernekraft

Samfunnet vil påf6res en Økonomisk merkostnad på ca. 250- millioner kr pr. år. Vi blir avhengig av importert brensel.

En varmemengde svarende til ca. 40 TWh pr. år må ledes bort med kjelevannet. Dette svarer til solinnstrålingen på 16 km2 havflate over 2500 timer pr. år. En vil få radioaktivt avfall som ^må tas vare på.

Oljekraf t

Det vil gå med ca. 4 millioner tonn olje pr. år. Det norske totalforbruk av olje er i dag ca.

8

millioner tonn pr. år.

Samfunnet vil påferes en merkostnad på minst 750 millioner kr pr. år (Beregnet etter prisnivået for januar 1978 som gj6r at

tallet derfor ikke er samenlignbart med merkostnadene ved kjernekraft ovenfor). En varmemengde tilsvarende ca. 27 ^TWh pr. år må ledes bort med kjelevannet samtidig som vi hvert år får felgende avfallsmengder: 750 tonn aske,

4000

tonn sot,

80

000 tonn svoveloksyder (forutsatt 1 ^% S

i

oljen, ingen av- gassrensing) og 35

000

tonn nitrogenoksyder. Olje er en begrenset ressurs som om et 10-.år eller to bØr reserveres for transportformål og kjemisk industri.

Kullkraft

Det vil gå med ca. 6,7 millioner tonn kull pr. år. Dette over- stiger mange ganger antatt produksjonskapasiteten på Svalbard slik at det meste må importeres. Samfunnet påfares en årlig merkostnad på ca. 200 millioner kr pr. år. Utslippene av

spillvarme og svoveloksyder kan bli omtrent som for oljekraft.

Aske og slagg kan bli ca. 800

000

tonn pr. år, dvs. at store arealer må avsettes for deponering.

t

Tallet 250 er basert

på

utbyggingskostnader og energipriser pr.

jan. 1976. Nye tall basert på kostnads- og prisnivå pr. jan.

1978 er under utarbeidelse.

(28)

Varmekraft basert på naturgass ville tilsvarende kreve ca.

4 milliarder m3 naturgass pr. år.

Kostnadsoverslagene ovenfor er for oljekraft og kullkraft basert på priser og kostnader pr. januar 1978. Det poengteres at en har brukt dagens priser på olje og kull. I fremtiden kan disse priser bli hpyere. Tallene gir likevel uttrykk for merkostnadenes stØrrelsesorden.

I sammenligningen er ikke tatt med de potensielle farer som ligger i mulighetene for dambrudd, unormale utslipp av

radioaktive stoffer, kjelebrudd osv., da disse risiki anses svært små samenlignet med naturgitte risiki og farer som er akseptert i forbindelse med andre menneskelige aktiviteter.

Heller ikke utslipp av karbondioksyd og tungmetaller er kvantifisert.

Som påpekt foran har alle kraftproduksjonsformer tilleggs- kostnader som ikke lett kan verdsettes i kroner.

Alt i alt kan det £.eks. vise seg ved en totalvurdering at vass- kraften har mindre tilleggskostnader enn varmekraftalternativene,

slik at reservene av vasskraft, som nevnt foran, kan bli stØrre.

Det kan også tenkes at en i fremtiden legger stØrre vekt enn i dag på at vasskraften er selvfornyende. Det blir en samfunns- oppgave eventuelt

^å

avklare dette.

5.4 ALTERNATIVER TIL VASSKRAFTEN

Kull, er den stØrste fossile energireserve i verden i dag, og må forventes

^å

bli en viktig erstatning for olje. De totale kullreserver i verden er anslått til 10 000 milliarder tonn hvorav ca. 640 milliarder tonn er tilgjengelig med dagens teknologi. Omregnet til oljeekvivalenter antas kullreservene

å

være fem til ti ganger storre enn oljereservene.

I vårt land vil det være naturlig

^å

utnytte den del av

Svalbardkullene som ikke er reservert for andre formål. Dette

er særlig aktuelt dersom det blir bygd et varmekraftverk i

Finnmark basert på kull.

(29)

Produksjonen på Svalbard er i dag ca. 450

000

tonn pr. år.

Når Svea kommer i drift er den totale produksjon på Svalbard antatt å stige til ca. 1,2 millioner tonn.

Ett kullfyrt aggregat på 600 ^MW vil med en årlig brukstid på 7000 timer kreve ca. 1,5 millioner tonn kull pr. år.

Hvis kullbasert varmekraftverk blir bygget

i

0stlandsområdet vil det trolig få to slike aggregater, men som i de forste årene vil bli k j ~ r t med en brukstid på ca. 3500 timer.

Slik kraftgenerering vil medfØre utslipp av spillvarme og avfallsstoffer b1.a. tungmetaller som vil skape miljgproblemer som vi enda har liten oversikt over. Store arealer vil måtte tas i bruk til lager for kull og til deponering av slagg og aske.

Olje er

i

dag verdens viktigste energibærer. De maksimale reserver som kan utvinnes med kjent teknologi, er beregnet til ca.

260 milliarder tonn. Disse reserver vil kunne rekke i ca. 50 år dersom forbruksveksten pr. år kan reduseres til ca. 2 % .

I

tillegg til disse reserver antas at det finnes såkalte

ukonvensjonelle oljereserver på ca. 300 milliarder tonn i olje- skifer, tjeresand og på store havdyp. Den ukonvensjonelle olje blir så dyr ^å utvinne at den trolig bare vil bli anvendt

til transportformål og petrokjemisk industri.

Et oljekraftverk for produksjon av 2 x 600

MW

vil kreve i underkant av 1 million tonn olje pr. år forutsatt 3 500 drift- timer. Også her vil en

få

problemer med lignende utslipp som ved kullfyrte kraftverk. Man har i dag ikke full oversikt over konsekvensene av alle disse, men en forutsetter at dersom gjeldende luftkvalitetsnornier oppfylles vil en kunne tåle den luftforurensning som fØlger. Ut fra det vi vet

i

dag, må en forvente forsurningsproblemer p.g.a. utslipp av svovel i områder med liten bufferevne, f.eks. på SØrlandet, eller der belastningen med hensyn til svovelnedfall allerede er hyy.

(30)

Naturgass medforer mindre miljomessige problemer brukt

i

elkraftverk

--

enn olje, men har ikke vist seg okonomisk forsvarlig til nå. Under bestemte forhold kan imidlertid gass, hvis den blir funnet i bestemte områder og kan fores i land i Norge, bli en verdifull ressurs for begrenset tid.

Kjernekraft er Økonomisk sett det gunstigste alternativ til vasskraft. Problemer knyttet til utnyttelsen av kjernekraft er under utredning av Kjernekraftutvalget (Granliutvalget) og

£Ør innstilling fra dette utvalg foreligger, er denne kraft- form ikke aktuell ^å vurdere i Norge.

Ovenfor er nevnt de konvensjonelle former for produksjon av elektrisk energi. Det er lite trolig at andre energikilder vil spille noen rolle av betydning i dette århundre selv om situasjonen

i

dag gjØr at interessen rettes mot de ukonvensjonelle energikilder som vindkraft, solenergi, utnyttelse av flo og fjære, b~lgeenergi, jordvarme og avfallsforbrenning.

Vindenergien ^-er fra gamnelt utnyttet i vindmoller,, men energitett- heten er relativt liten og ustabil. Et vindkraftverk må produsere

"tilfeldig" kraft eller energien

må

akumuleres. En moderne "vind- mØlle" vil ha en diameter på 50-60 m, plassert i et 40-50 m hØyt

tårn og kan i gunstige tilfeller kanskje gi 1000-2000 kw. For å erstatte et konvensjonelt aggregat på 1000 megavatt, vil en trenge ca. 1500 slike vindaggregater.

Solen som ustanselig tilfbrer jorden enorm effekt kan brukes til

-

produksjon av elektrisitet. Utnyttelsen av solenergien vil imidlertid p.g.a. lav energitetthet kreve store arealer for solfangere og slike anlegg er i dag hverken Økonomisk eller milj0messig for- svarlige. Det forskes imidlertid intenst på området, og det ^må antas at solenergi i fremtiden vil kunne

få

betydning

i

verdenssamenheng til produksjon av elektrisitet.

I

vårt land vil den av klimatiske grunner neppe gi tilskudd til annet enn boligoppvarming.

Tidevannet er en energikilde som er forsekt utnyttet.

I

Frankrike ble et kraftverk satt i drift i la Ranche

i

1966. Kraftverket fungerer tilfredsstillende, men kraften er okonomisk ugunstig

grunnet svært store anleggskostnader.

I

Norge er nivåforskjellen mellom mellom flo og fjære for liten til at tidevannsenergi vil

få

betydning.

(31)

BØlgene i havet fØrer store energimengder med relativt hØy tetthet og er for oss kanskje den mest interessante av de ukonvensjonelle alternativer for produksjon av elektrisitet. Vi har i dag ikke teknologi for å utnytte denne energien. Forskning på dette område blir intensivert i en del industriland, også hos oss. Det er ennå for tidlig å si om b~lgeenergi kan bli utnyttet til kraftproduksjon.

Utvalget har i et avsnitt side

15

i NOU 1976 sagt:

( 8 Norsk kraft har gode avsetningsmuligheter. Den selges til andre

land både direkte ved krafteksport og indirekte gjennom kraft- krevende eksportindustri som tiltrekkes av lave kraftpriser. For det innenlandske kraftforbruk leder de lave kraftpriser til at annen energi sØkes erstattet med elektrisitet. Kraftprisene på hjemmemarkedet har lokket fram et forbruk som både bærer preg av slesing med, og vridning av etterspØrselen i retning av produkter som har sitt utspring i elektrisk kraft. Lavprispolitikken har bidratt til å Øke veksten i kraftetterspØrselen, både til eksport og til innenlandsk forbruk."

Disse utsagn kan lede til ^å tro at vi i Norge har et spesielt stort energiforbruk og at svært meget kan vinnes ved omdisponering, sparing og overgang til andre energiformer. Uttalelse fra kraftforsynings- hold im~tegår sterkt det utvalget her har sagt.

Hovedstyret finner det nØdvendig å peke på at selv om elektrisitets- forbruket pr. innbygger i Norge ligger på topp, ligger vi når det gjelder totalt energiforbruk pr. innbygger i fØlge FN's energista- tistikk lavere enn land som USA, Vest-Tyskland, Sverige, Tsjekkoslo- vakia og USSR. Vår direkte krafteksport er for det vesentligste eksport av overskuddskraft vi får i gode vannår, kraft som ellers ville ha rent som overlØpsvatn fordi vi selv ikke har mulighet til å nyttiggjØre toppene i tilsiget. Verdien av indirekte krafteksport

i

form av produkter fra den elektrokjemiske industrien er etter Hovedstyrets oppfatning fortsatt av vesentlig betydning for vårt

(32)

lands og våre handelspartneres Økonomi og ikke minst for de lokal- samfunn i vårt land som er bygget opp omkring denne industrien.

Når det gjelder slmsing med elektrisitet som utvalget nevner, og mulighetene for sparing på forbrukssiden, vil Hovedstyret med

henvisning til vårt toale energiforbruk dra i tvil at det er særlig meget å vinne ved sparetiltak rettet mot det alminnelige forbruk.

Hovedstyret vil ikke med dette si at man ikke skal g j ~ r e noe for

c

! stimulere til et fornuftig forbruk, men det er viktig å ha for Oye hva utvalget har sagt under kap.

2.2

Vasskraftens samfunns- messige fordeler side 15 i 3. avsn.

2.

cp.

"Vasskraften spesielt har forse og fremst den fordel at det er en fornybar ressurs eller egentlig en evigvarende omforming av solenergi. Det synes ennå ^åvære lite sannsynlig at andre former for utnyttelse av solenergi vil være mer driftsikre eller til mindre belastning for naturen. Andre former for energi som nyt-

tes i dag kan være en betydelig biokjemisk belastning for Øko- systemene. Produksjon av elektrisk energi ved hjelp av vasskraft er ikke forurensende, og dette er viktig i milj~vernsammen- heng. ^"

Etter Hovedstyrets oppfatning er energisparing en sak, sparing av elektrisitet ved pensing av forbruket over på andre energibærere noe helt annet som ikke bØr gjgres i for sterk grad fØr en har truk- ket opp bedre retningslinjer for energipolitikken i framtida, b1.a.

på grunnlag av

forurensingskonsekvenser

og alternativ anvendelse av ressursene.

Ser vi på Norges totale energiforbruk i 1975 fordeler dette seg med 47,8% på olje, 43,8% elektrisitet, ^8,4%på fast brensel og gass.

45,4% brukes

i

industri og bergverk, 18,9% i transport og 35,7% i andre forbrukergrupper. Hovedstyret stiller seg på grunnlag av disse tall tvilende til om en i alt for stor grad bØr interessere seg for elektrisitetssiden når en i Norge skal gå inn for å spare energi.

Spesielt viktig er det ^åha for 0yet faren for å presse energifor- bruket over på mindre milj~vennlige energibærere. Hovedstyret vil

i

denne forbindelse igjen henvise til sine anbefalinger i brev av

1.

des. 75 til Industridepartementet med uttalelse om NOU 1975:49

-

1) Energiinnhold i bærere levert til forbruk

(33)

Om tiltak for energimkonomisering. Her tilkjennega Hovedstyret visse synspunkter b1.a. om prissetting av elektrisitet, om utforming av tariffene og om den politikk som b@r fmlges når det gjelder energi til oppvarming.

(34)

I1 SPESIELL DEL

1. OVERSIKT OVER DE ENKELTE OBJEKTER.

Obj. nr. 8 I ^-

Objekt nr.

Fylke HEDMARK

Obj . _{nr. 9} 1 ^Kynna 1 ⁷³⁰

Obj. nr.

I1

1 Imsa Trya l ^- 1 ¹⁰⁰

Objekt

Obj. nr. I1

²

1Grimsa 1 ²⁰⁰

Kraft- potensial

Gwh

Obj. nr. I1 3 Vesle-Sølna I I ^O

OPPLAND I I

Obj. nr. 14 I Jora/*vre Lågen l ^-

Obj. nr. 17 1 ^rya 1 ¹⁵⁰

0bj.nr. 19 I Gausa I ^lo0

Obj. nr. 21

VESTFOLD Obj. nr. I1 4 Obj. nr. I1 5 VEST-AGDER Obj. nr.

^{T I}6

ROGALAND Obj. nr. 66 Obj. nr. 67

Obj. nr. 69 HORDALAND Obj. nr.

⁷²

Obj. nr.

⁷³

Obj. nr.

^{8 1}

Obj. nr. 82 SOGN OG FJORD- ANE

Obj. nr. 91 MORE OG ROMSDP

Obj. nr. 109

Vassdrag i Vang

Vierødfoss, Brufos Holmsfoss

Daleelva ^Taumeelva i

Imsvassdraget Dirdalselva

V o n o (T0tlandsåna Melandsåna) Etneelvi i Etne kon Langfoss

^"

"

0vstedalsvassdraget i Voss komune Eikefetelvi i Lind- ås kommune

Flåmsvassdraget

Utvalgets tilråding

10

års

vern xVarig vern 10 års vern

x

Varig vern

Hovedstyrets innstilling

Konsesjonsbeh.

10 års vern Varig

10 års vern Varig vern

Varig vern mot ytt.

utbygging I Varig vern Konsesjonsbeh.

10 års vern x 1 0 års vern

10

års vern Varig vern

Otrøelva, Skakadals

;ni og Rød@la: Vari vernet mot ytt.utb.

Varig vern Varig vern

Konsesjonsbeh. under forutsetning av at 0bj.nr. 69 gis varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern

Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern

Konsesjonsbeh.

Varig vern

l Konsesjonsbeh. Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern

Varig vern

x

10 års vern

x

10 års vern

10 års vern 10 års vern

Konsesjonsbeh. Konsesjonsbeh.

(35)

Objekt nr.

Fylke

SOR-TRONDELAG

Obj. nr. I1 ;

Obj. nr. I1

t

Obj. nr. 122 Obj. nr. I1 ^! Obj. nr. I1 l Obj. nr. 127 Obj. nr. I1 ^l Obj. nr. I1

1

Obj. nr. I1 l

NORD-TRONDEL)

Obj. nr. 131 Obj. nr. 131 Obj. nr. 131 Obj. nr. 133 Obj. nr. 134 Obj. nr. 135 Obj. nr. 136 Obj. nr. 138 Obj. nr. I1

l

Obj. nr. I1 ^l Obj. nr. I1

l

NORD LAND Obj. nr. 146 Obj. nr. 150 Obj

.

nr. 156 Obj. nr. 161 TROMS

Obj. nr. 165 Obj. nr. 166 Obj. nr. 167 Obj. nr. 171 Obj. nr. I1 1 Obj. nr. I1 1 Obj. nr. I1 1 Obj. nr.

177

Objekt

avre Glåma

Grytelva

i

Hitra Skjenaldelva Ovre Svorka Garbergelva Sagelva

Oldenvassdraget Hofstadelva Steinselva

Stj Ørdalselv/Verdal elv/Forra

Forra

skjækra og Verdals- elv ovf. Inna Ogna

Ormsetfossen Mel tingen

HØylandsvassdraget SanddØla/Luru/Grana Holdern/JavsjØ/

Gr~nningen Nesåa

Lindseta

Lomsdalsvassdraget lerring/Fusta-vassdi

~kuortavt./Villumvt, Rombakelv

Storjordvassdraget Storvatn/Svartevatn Kvitforsvassdraget Skoddebergvassdrage Håkavikvassdraget Sommersætvassdraget Sagelvvassdraget SØndre Eakselwdr.

n/Kaperelva

Kraft potensial

GWh

Utvalgets tilråding

Jassdr. ovf. Aur- sunden gis varig Jern

Varig vern Konsesjonsbeh.

Konsesjonsbeh.

10 års vern Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern

10 års vern

10 års vern Konsesjonsbeh.

Konsesjonsbeh.

Varig vern 10 års vern Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern larig vern mot

ytt. utbygging Varig vern larig vern mot ytt. utbygging Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern

Hovedstyrets innstilling

Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

*r

Konsesj onsbeh.

10 års vern 10 års vern Konses

j

onsbeh.

Konses jonsbeh.

Konsesjonsbeh.

10 års vern Varig vern

10 års vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Konsesj onsbeh.

Konsesjonsbeh.

Varig vern

(36)

Objekt nr.

Obj. nr. 179 1 Lysbotnvassdraget Objekt

l

Obj . nr. 183 Fiskelausvatna I .

Obj. nr. 178

Obj. nr. 11 20 Skogneselva I

N. Lakselwassdrage

Obj. nr. I1 21 Fauldalen I

FINNMARK I

Obj. nr. I1

^{2 2}

Obj. nr. 11 23 Obj. nr. I1

²⁴

Obj. nr. I1

²⁵

Obj. nr. I1

²⁶ Obj.

nr.

11 27

Kraft potensial

G

^Wh

-

Bognelv og Vassbotna Elattiselva

Lakselva tilleirbot Skillefjordelva Kvalsundelva Russelva Obj. nr. I1 28

Obj. nr. I1 29 Obj. nr. I1 30 Obj. nr. I1 31 Obj. nr. I1 32 Obj. nr.

^I1

33 Obj. nr. I1 34 Obj. nr. I1 35 Obj. nr. I1

³⁶

Obj. nr. I1 37 Obj. nr. I1 38 Obj. nr. 203 0bj.nr. I1 39

Utvalgets tilråding

Hamnelva Smerfjordelva

Ytre Billefjordelva Brennelva

Lille Porsangerelva Veidneselva

Langfjordelva Gednevassdraget

Skalleelva

Reppenelva og Nyelv Haukelv og Grense Jakobselv

TanamDesjokka og Iesjav'ri

Tessungå m.v. i Tin

Varig vern Konses jonsbeh.

Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Konses jonsbeh.

Varig vern Konsesjonsbeh.

Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern Konses j onsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern

Hovedstyrets innstilling Varig vern Konsesjonsbeh.

Konsesj onsbeh.

Konsesjonsbeh.

K

Konsesjonsbeh Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern

Konsesjonsbeh.

^I

Konses jonsbeh. l

Varig vern Varig vern Varig vern Konsesjonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern Konses jonsbeh.

Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern Varig vern

x

med unntak av vintervassfering

#

Skjækra og Verdalselv ovenfor Inna 10 års vern

Hovedstyret har i tillegg til denne liste tatt med objekt nr. 203 TANA m/IESJOKKA og IESJAV'RI (se spesiell omtale nedenfor).

I1 39 Tessungå m.v. i Tinn kommune.

Til de enkelte objekter har Hovedstyret falgende merknader b1.a.

på

grunnlag

av de innkomne uttalelser:

(37)

2.

OMTALE AV DE E?IKELTE OBJEKTER ^MED ROVEDSTYRETS INNSTILLING

OBJEKT

NR. 8

MISTRA Vassdr. nr. 16 Fylke: Hedmark Kommune Rendalen

Nedbmrfelt: 540 km2 1% sj8areal Kraftpotensial: 230 GWh ( I I B ) Utvalgets vurdering:

Mistra ligger

i

et område hvor store arealer er og videre kan bli vernet mot kraftutbygging. Mistra er nabovassdrag til Femundenl Trysilvassdraget som er varig vernet og

i

Storelvdal er Atna vernet til 1983.

På

bakgrunn av dette og at også flere vassdrag

i

om- rådet er gitt 10 års vern hadde det vært naturlig at vassdragene

i

Storelvdal og Rendalen ble vurdert i samenheng ved den behandling som er forutsatt etter 1983.

På

grunn av is- problemene

i

Mistra anbefaler imidlertid utvalget vassdraget vurdert ved konsesjonsbehandling.

Rendalen komune behandlet saken i kommunestyret 10.9.76.

Kommunen er enig med Hedmark fylkes friluftsnemd, Rendalen Ren- selskap, Reiidalen innlandsfiskenemnd, Rendalen Frilufts- og natur- vernnemnd, SØndre Missjden Lotteierforening, Rendalen viltnemnd, Øs~agrenda jakt- og fiskeforening, Ytre Rendal grunneierlag, Ytre Rendal jakt- og fiskeforening, Øvre Rendal grunneierforening og Rendalen jordstyre og motsetter seg bestemt at Mistra blir utbygd for kraftproduksjon. Mistra med nedbdrfelt har så stor betydning for utmarksnæringene at det vil bety ubotelige skader for disse om vassdraget blir bygget ut. Områdene som ligger i eller nær S@lenmassivet må ikke bli gjenstand for reguleringer av noen art.

Ilistra b8r vernes varig.

Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk uttaler:

Fiskeforsknirigen har

i

brev av 27. januar 1977 hertil pekt

på

behovet for å verne Mistra som referansevassdrag. Det foreligger fangstoppgaver gjennom lang tid fra Mistra, hvilket g j ~ r vassdraget særlig verdifullt som referenseområde for forskning og forvaltning.

Det må framheves at de eksisterende utbyggingsplaner

i

vassdraget er omfattende og vil få betydelige konsekvenser for fiskeproduksjonen.

Hedmark naturvern tilrår varig vern av Mistra, mens fylkesmannen

(38)

a n t a r a t utbyggings- og v e r n e i n t e r e s s e n e mest betryggende kan b l i v u r d e r t ved konsesjonsbehandling. F y l k e s f r i l u f t s n e n m d a g å r i n n f o r v a r i g v e r n .

Hovedstyrets i n n s t i l l i n g :

De v e r n e i n t e r e s s e r som d e t f r a l o k a l t hold s p e s i e l t er p e k t på, e r n e t t o p p a v e n s l i k a r t som d e t e r h e n s i k t s m e s s i g å f å e n b r e d v u r d e r i n g av ved konsesjonsbehandling. D e t t e o b j e k t bØr

også s e e s i l y s av a t d e t i området e r f o r e t a t t omfattende vern av v a s s d r a g

-

v a r i g v e r n og m i d l e r t i d i g . På bakgrunn a v d e t t e v i l Hovedstyret s l u t t e s e g til u t v a l g e t s t i l r å d i n g om a t v a s s d r a g e t b l i r v u r d e r t ved konsesjonsbehandling.

OBJEKT NR. 9

KYNNA Vassdr. n r . 14

Fylke : Hedmark

Kommune : Elverum, V å l e r o g Asnes NedbØrfelt: 1 1 7 km2 9% s j ~ a r e a l K r a f t p o t e n s i a l

i

640 GWh ( s o m e r )

+ 730 GWh ( v i n t e r ) ( I I B ) U t v a l g e t s v u r d e r i n g :

U t v a l g e t e r k l a r o v e r a t d e t i d e t t e v a s s d r a g e r s t o r e v e r n e i n t e r e s s e r . b 1 . a . i f o r b i n d e l s e med l a n d s p l a n f o r m y r r e s e r v a t e r . Utbyggings- p r o s j e k t e t e r e t meget omfattende i n n g r e p i b y g d e m i l j ~ e t med neddemming av s t o r e områder god skog. med h y t t e r og a r e a l e r f o r f r i l u f t s - a k t i v i t e t e r og med noe b o s e t n i n g .

U t v a l g e t t i l r å r a t Kynna v e r n e s m i d l e r t i d i g sammen med 10 års-gruppen f r a 1973.

V å l e r kommunestyre h a r 5 . mars 1977 v e d t a t t å t a e n d e l i g s t a n d - punkt til saken n å r e n e v e n t u e l l konsesjonssQknad f o r e l i g g e r . Av v e d t a k e t framgår a t verneverdiene b o r v e i e t u n g t .

Fylkesmannen a n t a r a t i n t e r e s s e n e som k n y t t e r s e g til d e t t e o b j e k t b e s t kan v u r d e r e s ved k o n s e s j o n s b e h a n d l i n g . F y l k e s f r i l u f t s n e m d a g å r i n n f o r v a r i g vern. E t t e r Hovedstyrets v u r d e r i n g v i l Pumpe- k r a f t v e r k a v den type som h e r e r a k t u e l l f å b e t y d n i n g f o r e n e r g i - f o r s y n i n g e n i f r e m t i d e n . D e t t e t r e n g e r i m i d l e r t i d en nærmere v u r d e r i n g som v i l t a t i d .