HAUGLANDSFOSSEN KRAFTVERK

(1)

HAUGLANDSFOSSEN KRAFTVERK

FROLAND KOMMUNE, AUST-AGDER

Søknad om vassdragskonsesjon

Januar 2017

(2)

Oslo, 13.januar 2017

Søknad om konsesjon for bygging av Hauglandsfossen kraftverk

Norsk Vannkrafi AS ønsker i samarbeid med grunneierne å utnytte vannfallet i Tovdalselva i Froland kommune i Aust-Agder fylke, og søker herved om følgende tillatelser:

1. Etter vannressursloven, jf. § 8, om tillatelse til:

0 å bygge Hauglandsfossen krafiverk.

II. Etter energiloven om tillatelse til:

' bygging og drift av Hauglandsfossen kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden.

. Å drifte høyspentanlegg for nettilknytning.

Nødvendig opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning.

Vennlig hilsen Norsk Vannkraft AS

&&&;

André Aune Bj erke prosj ektleder

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen. Froland kommune, Aust-Agder fylke side 2 av 44

(3)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 3 av 44

Sammendrag

Det søkes om tillatelse til å bygge Hauglandsfossen kraftverk i Tovdalselva i Froland kommune i Aust-Agder fylke. Tovdalselva ble varig vernet mot vasskraftutbygging i 2009. Stortinget har åpnet for å bygge mini-/mikrokraftverk på inntil 1 MW i vernede vassdrag. Det er forutsatt at utbyggingen ikke er i strid med verneformålet.

Fra kommunesenteret Osedalen til tiltaksområdet er det ca. 21 km nordover langs Rv 42.

Tiltakshaver og eier vil være Hauglandsfossen Kraft SUS.

Kraftverkets nedslagsfelt ovenfor inntaket utgjør 549,5 km². Årstilsig ved inntaket; 578,7 mill.m³. Spesifikk avrenning; 33,4 l/s/km². Middelvannføring; 18 350 l/s. Alminnelig lavvannføring; 852 l/s.

Beregnede 5-persentiler er 703 l/s om sommeren og 1906 l/s om vinteren. Restfeltet mellom inntak og stasjon utgjør 0,2 km² som gir en restvannføring på 5 l/s ved kraftstasjonen.

Det skal ikke bygges noen tradisjonell dam for Hauglandsfossen kraftverk. Inntak for kraftverket planlegges på kote 156,5. Inntaket består av en sprengt kanal, inn i elva, omtrent 2 m dyp 15 m lang og 8 m brei med en horisontal rist montert oppå. Rista slipper vann ned i kanalen og vannet renner videre til et inntakskammer. Hele konstruksjonen skal være neddykket og ligger dermed under vannflaten. Kraftverket skal ikke ha reguleringer eller overføringer fra andre vassdrag. Inntaket vil med slik konstruksjon bli lite synlig

Fra inntaket føres vannet i 650 m nedgravde GRP-rør ned til stasjonen på kote 135. Rørdiameter;

1800 mm. Total fallhøyde blir 21,5 m. Det bygges en midlertidig anleggsvei i rørgata. Det bygges en permanent atkomstvei til stasjonen i eksisterende traktorvei. Lengde 650 m. Varig arealbehov; 2,6 daa.

Kraftstasjonen bygges på vestsiden av vassdraget. Bygget vil bestå av et betongfundament med et overbygg av tre. Det graves en kort kanal som fører vannet tilbake til elva. Varige arealbehov: 1,0 da.

I stasjonen installeres en Francisturbin med 990 kW installert effekt. Turbinen får en slukeevne på mellom 5505 og 830 l/s. Planlagt slipp av minstevann skal være 1835 l/s hele året. Driftstiden blir på 6121 timer. Midlere årsproduksjon blir 6 GWh.

Inntakskonstruksjonen vil hindre at ål og fiskeyngel havner i trykkrøret.

Det blir ingen endringer i INON-arealer-

Rødlistearter registrert på utbyggingstrekningen er ål. Utover dette er det ikke registrert andre rød- listearter. Miljørapporten setter konsekvensen av tiltaket til liten til middels negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet.

(4)

Innhold

1 Innledning ... 5

1.1 Om søkeren ... 5

1.2 Begrunnelse for tiltaket ... 5

1.3 Geografisk plassering av tiltaket ... 5

1.4 Beskrivelse av området... 6

1.5 Eksisterende inngrep ... 6

1.6 Sammenligning med nærliggende vassdrag ... 6

2 Beskrivelse av tiltaket ... 8

2.1 Hoveddata ... 8

2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ ... 9

2.3 Kostnadsoverslag ... 17

2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket ... 17

2.5 Arealbruk og eiendomsforhold ... 18

2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer ... 18

3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn ... 21

3.1 Hydrologi ... 21

3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ... 21

3.3 Grunnvann ... 21

3.4 Ras, flom og erosjon ... 22

3.5 Rødlistearter... 22

3.6 Terrestrisk miljø ... 23

3.7 Akvatisk miljø ... 23

3.8 Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag ... 24

3.9 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) ... 24

3.10 Kulturminner og kulturmiljø ... 24

3.11 Reindrift ... 25

3.12 Jord- og skogressurser ... 25

3.13 Ferskvannsressurser ... 25

3.14 Brukerinteresser ... 25

3.15 Samfunnsmessige virkninger ... 26

3.16 Kraftlinjer ... 26

3.17 Dam og trykkrør ... 26

3.18 Ev. alternative utbyggingsløsninger ... 27

3.19 Samlet vurdering ... 27

3.20 Samlet belastning ... 28

4 Avbøtende tiltak ... 29

5 Referanser og grunnlagsdata ... 30

6 Vedlegg til søknaden ... 30

(5)

1 Innledning

1.1 Om søkeren

Tiltakshaver for Hauglandsfossen kraftverk er Norsk Vannkraft AS. Norsk Vannkrafts virksomhetsområde er bygging og drift av småkraftverk i området 1 til 10 MW installert ytelse, og vi har som overordnet mål å bygge ut kraftverk i samarbeid med grunneier.

Organisasjonsnr.: 914 546 702 MVA

Kontaktperson: André Aune Bjerke

Adresse: Parkveien 33 b 0258 Oslo Mobiltlf.: 41 27 54 81 E-post: andre@blaafall.no

1.2 Begrunnelse for tiltaket

Fallrettighetshaverne ønsker å utnytte en lokal vannressurs i Hauglandsfossen til produksjon av fornybar energi. I driftsfasen vil kraftverket gi eierne et økonomisk utbytte og tilføre skatteinntekter til det offentlige. Tiltaket vil være med på å styrke bosettingen og næringsgrunnlaget lokalt. Tiltakshaver leier fallrettene fra grunneierne. Dette vil gi grunneierne inntekter og skatteinntekter til det offentlige.

Tiltaket er tidligere vurdert etter vannressursloven. Det henvises til avsnitt 2.6 Forholdet til offentlige planer der vassdragsrapporten SDP id 111 Tovdalselva omtales.

1.3 Geografisk plassering av tiltaket

Tiltaket i Tovdalsvassdraget ligger på vestsiden av vassdraget ved grenda Hynnekleiv i Froland kommune.

Ta av fra E18 ved Arendal og innpå Rv 42 og følg anvisning mot kommunesenteret Osedalen. Avstand ca.

9 km. Følg Rv 42 videre mot Hynnekleiv. Avstand til Hynnekleiv ca. 21, 3 km.

(6)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 6 av 44 Figur 1: Regionalt kart som viser kjørerute og plassering av Hauglandsfossen kraftverk ved Hynnekleiv.

1.4 Beskrivelse av området

Tovdalselva, med vassdrags # 020.C, har et smalt og avlangt nedbørfelt og renner ut nord i Herefossfjorden ved Herefoss. Vassdraget strekker seg 120 km innover i landet.

Elvesystemet er karakterisert ved at hovedelva har liten fallgradient og binder sammen et nett av små og mellomstore vann. Mellom disse renner elva i fosser og stryk over blankskurt berg.

Typisk for hele nedbørfeltet er heilandskapet med relativt små høydeforskjeller. Nedenfor Rjukanfossens canyon flater elva ut og ligner mest på en U-dal. Det er lite sedimenttransport i elva. Større elveavsetninger finnes bl.a. like ovenfor tiltaksområdet, ved Svenes.

1.5 Eksisterende inngrep

På østsiden av vassdraget går Fv 41 og ei jernbanelinje forbi tiltaksområdet. På samme side går det ei 22- kV linje. Disse inngrepene går parallelt med elva. Ca. 900 m nedstrøms planlagt kraftstasjon krysser ei regional høyspentlinje vassdraget. Det er 850 m i nordøstlig retning fra planlagt kraftstasjon til grenda Hynnekleiv. Der fins det ei klynge med bolighus.

På begge sider av elva fins det skådammer utført i tørrmur. Skådammene ble bygget for å hindre at tømmer på vei nedover vassdraget havnet på land. En løpestreng krysser elva rett over Hauglandsfossen.

På vestsiden er det få spor etter menneskelig aktivitet. Unntaket er skogsbilveien som går sørover fra Svenes. Veien har for det meste vært benyttet ved uttak av trevirke fra skogen. Etter ca. 3,5 km tar en skogsbilveiarm av mot øst. Veien er ca. 450 m lang. I forlengelsen av denne fortsetter en 600 m lang traktorvei videre østover mot planlagt kraftstasjonsområde.

1.6 Sammenligning med nærliggende vassdrag

Typisk for hele nedbørfeltet er heilandskapet med relativt små høydeforskjeller. Øverst i nedbørfeltet ligger flere karakteristiske terskler og trau. Trauene er for det meste vannfylte og danner flere av vannene i denne

(7)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 7 av 44 delen. Mellom vannene renner elva over bergterskler i fosser og stryk. Rjukanfossen, helt nord i den delen av nedbørfeltet som inngår i verneforslaget, danner et klart daltrinn. Fossen går i en canyon, og nedenfor fossen blir dalen mere åpen og får en klar U-form. Det ligger betydelige løsmasseavsetninger flere steder i dalbunnen.

Berggrunnen består av næringsfattige bergarter. Det gjør at elvene og vannene blir næringsfattige og får lave pH-verdier. Forsuringen har gått tilbake etter at det ble startet kalking høsten 1996. Dette har ført til at anadrom fisk og mindre forsuringstolerante arter har reetablert seg i og ved elva.

Vegetasjonen i nedbørfeltet er triviell uten innslag av kravfulle arter og vegetasjonstyper.

Utover kraftverket som gjelder denne søknaden, er det to store kraftverk i drift i Froland kommune. Dette er Bøylefoss og Evenstad som til sammen har en årsproduksjon på 508 GWh og en samlet effekt på 90 MW. Det er tre små vannkraftverk i drift. Dette er de to mikrokraftverkene Herdøla og Hundkjønnsbekken.

Sammen med Vassfossen småkraftverk har disse en årsproduksjon på 29,6 GWh. I tillegg er det gitt konsesjonsfritak for to mini-/mikrokraftverk, Lauvrakstjønn og Kilebubekken.

Tabell 1 og kartet nedenfor viser eksisterende og planlagte kraftverk i Froland kommune.

Tabell 1: Kraftverk i Froland kommune

Kraftverk Effekt (MW) Produksjon (GWh)

Idrift (år)

Merknad

Bøylefoss 65 388 1913

Evenstad 24,7 119,5 1939

Heldøla 0,31 0,526 2004 Minikraftverk

Vassfossen 8 29 NVE id 4635

Hørsdal* 0,09 0,268 Mikrokraftverk

Skripelandsfoss 3 12,1 Samla plan prosjekt. Konsesjon

gitt.

Lauvrakstjønn Konsesjonsfritak. NVE id 2434

Killebubekken Konsesjonsfritak. NVE id 4053

Figur 2: Kart over kraftverk i Froland kommune. Kilde: NVE Atlas.

(8)

2 Beskrivelse av tiltaket

2.1 Hoveddata

Tabell 2: Data for Hauglandsfossen kraftverk

TILSIG

Nedbørfelt* km² 549,5

Årlig tilsig til inntaket mill.m³ 578,7

Spesifikk avrenning l/s/km² 33,4

Middelvannføring m³/s 18,35

Alminnelig lavvannføring l/s 852

5-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 703

5-persentil vinter (1/10-30/4) l/s 1906

Restvannføring** l/s 5

KRAFTVERK

Inntak moh 156,5

Magasinvolum m³ -

Avløp moh 135

Lengde på berørt elvestrekning m 750

Brutto fallhøyde m 21,5

Midlere energiekvivalent kWh/m³ 0,046

Slukeevne, maks l/s 5 505

Slukeevne, min l/s 830

Planlagt minstevannføring, sommer l/s 1 835

Planlagt minstevannføring, vinter l/s 1 835

Tilløpsrør, diameter mm 1800

Tunnel, tverrsnitt m² -

Tilløpsrør/tunnel, lengde m 650

Overføringsrør, lengde m -

Installert effekt, maks kW 990

Brukstid timer 8766

REGULERINGSMAGASIN

Magasinvolum mill. m³ -

HRV moh -

LRV moh -

Naturhestekrefter nat.hk -

PRODUKSJON***

Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 3,6

Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) GWh 2,4

Produksjon, årlig middel GWh 6,0

ØKONOMI

Utbyggingskostnad mill.kr 26,2

Utbyggingspris (år) Kr/kWh 4,35

*Totalt nedbørfelt, inkl. overføringer, som utnyttes i kraftverket

**Restfeltets middelvannføring like oppstrøms kraftstasjonen.

*** Netto produksjon der foreslått minstevannføring er fratrukket

(9)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 9 av 44 Tabell 3: Hauglandsfossen kraftverk, elektriske anlegg

GENERATOR

Ytelse MVA 1,25

Spenning kV 0,69

TRANSFORMATOR

Ytelse MVA 1,25

Omsetning kV/kV 0,69/22

NETTILKNYTNING

Lengde m 160

Nominell spenning kV 22

Luftlinje el. jordkabel Luftstrekk

2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ

2.2.1 Hydrologi og tilsig (grunnlaget for dimensjonering av kraftverket)

For dimensjonering av kraftverket er vannmerke VM 20.2 Austenå valgt. Målestasjonen ligger 32 km nordvest for inntaket til Hauglandsfossen, og dekker 50 % av det faktiske nedbørfeltet og er derfor et naturlig valg som sammenligningsstasjon. Vannmerket har målte data fra 1924 til d.d. Data f.o.m. 1983 t o m 2012 er brukt som dimensjoneringsgrunnlag.

Noen feltparametre for Hauglandsfossen og målestasjon Austenå er vist i tabellen nedenfor Tabell 4: Feltparametre for Hauglandsfossen kraftverk og sammenligningsstasjon Austenå

Hauglandsfossen har et typisk innenlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre. Vårflom fra midten av april til midten av juni. Regnflommer kan forekomme fra midten av august til slutten av nov- ember. Lavvann fra begynnelsen av desember til slutten av mars og midten av juni til begynnelsen av august.

Stasjon Måleperiode Feltareal (km²)

Høyde (moh)

Snaufjell (%)

Eff. sjø (%)

Breandel (%)

QN(61-90)/QNM

(l/s∙km²)

Tilgj vann (mill m²)

Hauglandsfossen 549,4 156 - 1146 11,7 0,8 0 33,4 578,68

VM 20.2 Austenå 1924-d.d. 376,4 228-1146 20,3 1,6 0 36,61 319,14

(10)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 10 av 44 Figur 3: Hydrologisk regime flerårs døgnmedian og døgnminimum

Figur 4: Hydrologisk regime flerårs døgnmaksimum 0

10 20 30 40 50 60 70

jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

Vannføring [m³/s]

Flerårs døgnmedian Flerårs døgnminimum Slukeevne, maks Slukeevne, min

0 50 100 150 200 250 300

jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

Vannføring [m³/s]

Flerårs døgnmaksimum Slukeevne, maks Slukeevne, min

(11)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 11 av 44 Figur 5: Varighetskurve, kurve for flomtap og for tap av vann i lavvannsperioden (1983-2012).

Varighetskurven i figur 5 (rød kurve) viser en sortering av vannføringene etter størrelse, og angir hvor stor del av tiden (angitt i %) vannføringen har vært større enn en viss verdi (angitt i % av middelvannføringen) når det er naturlig avrenning i vassdraget. Kurven viser at vannføringen har vært større enn

middelvannføringen i ca. 31 % av tiden. Vannføringen har overskredet 300 % av middelvannføringen i ca.

7 % av tiden.

Slukeevnen (blå kurve) viser hvor stor del av den totale vannmengden kraftverket kan utnytte, avhengig av den maksimale vannføringen turbinen kan benytte. En turbin som er dimensjonert for å kunne utnytte 32,4

% av middelvannføringen ved inntaket vil kunne utnytte ca. 10 % av tilgjengelig vannmengde til kraftproduksjon i gjennomsnitt over året. De resterende 67,6 % vil gå tapt ved flommer. Verdien må dessuten korrigeres for tapt vann i den tiden turbinen må stå på grunn av for lite tilsig etter at minste- vannføring er sluppet.

Sum lavere (grønn kurve), viser hvor stor del av vannmengden som vil gå tapt når vannføringen under- skrider lavest mulig driftsvannføring i kraftverket. En Fransisturbin er valgt for Hauglandsfossen kraftverk.

Denne vil kunne kjøres med vannmengder ned mot 20 % av maksimal slukeevne. Tapt vann på grunn av for lite vann til turbin utgjør 0,1 % av tilgjengelige vannmengder. Fratrukket 67,6 % flomtap, 9,8 % minste- vannføring og 0,1 % lavvannstap kan kraftverket utnytte 22,5 % av den totale vannmengden. Midlere årlig kraftproduksjon blir da 6,0 GWh.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold vedlegges søknaden som selvstendig dokument.

0%

25%

50%

75%

100%

125%

150%

175%

200%

225%

250%

275%

300%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Vannføring i % av middelavløp f

Varighet (sum lavere, slukeevne)

Varighet Sum lavere Slukeevne

Basert på: 20.2 Austenå

Varighetskurver for perioden 1983 - 2012 100 % svarer til 18.349 m³/s

Årsmiddel Q = 18.349 m³/s Sesong: Hele året

(12)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 12 av 44 2.2.2 Overføringer

Det er ikke aktuelt med overføringer fra vann/innsjøer eller andre vassdrag i dette prosjektet.

2.2.3 Reguleringsmagasin

Det er ikke aktuelt med reguleringsmagasin i dette prosjektet.

2.2.4 Inntak

Inntaket bygges uten dam, og medfører et inngrep kun langs en side av vassdraget. En kulvert graves ned i elvebunnen i et rolig strøk like oppstrøms Hauglandsfossen. En horisontal skjerm installeres oppå denne.

Vannet føres gjennom skjermen og videre til en inntaksinnretning på land.

Langs med vassdraget er det i dag en synlig tørrmur som er registret som kulturminne. Denne planlegges forlenget videre oppstrøms for å grense vassdraget fra land. Inntaksskjermen blir under vann på elvesiden av muren, mens resten av prosjektet blir nedgravd på landsiden av muren.

Når prosjektet er ferdigbygget kommer skjermen til å ligge under laveste forventet vannstand som er estimert til å være på kote 156,5. Vannhastigheten gjennom skjermen kommer til å bestemme mye av utformingen av dette inntaket. Blir vannhastigheten for høy kan det gi uheldige virkninger. For å unngå dette søkes det om en forholdsvis stor skjerm på 8m x 15m. Elva er i inntaksområdet ca. 60 meter bred så, med en lengde på 15 meter, vil skjermen stikke ut til nesten halvveis fra elvebredden til midten av elva. Det er ønskelig å ha et samarbeid med NVE og biologer for å få optimalisert detaljert utforming.

Skjermen vist i vedlagt tegning har en estimert vannhastighet på 9 cm/s basert på følgende formel:

ݒ ൌ ^ொ

௙כ஺, hvor

v = vannhastighet gjennom skjermen Q = kraftverkets slukeevne = 5,5 m³/s

f = andel av skjermen som er åpen for vannstrømning = antatt 50 %.

A = skjermens areal = 8m x 15m = 120m².

På landsiden av tørrmuren bygges et inntakskammer. Denne delen vil ligne et konvensjonelt

inntaksarrangement, og kan inkludere et lite lukehus over inntakskammeret. Denne utformingen vil hindre eventuell luftinndrag i rørgaten.

Kraftverkets slukeevne er flere ganger lavere enn middelvannføringen i vassdraget, og det er nesten alltid tilstrekkelig tilsig for at kraftverket kan kjøre på fult mens minstevannføringen renner forbi. I de tilfeller hvor tilsiget ikke er tilstrekkelig, tar minstevannføring prioritet ved at turbinen stoppes.

Minstevannføring ivaretas ved at det tas inn vann i et rør bakom varegrinda. Vannet vil gå via en måler og deretter slippes tilbake i elveleiet. Logg for minstevannføring vil lagres og den til enhver tid gjeldene minstevannføringen vil vises i et display på ventilhuset.

(13)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 13 av 44 Figur 6: Plantegning av inntaket for Hauglandsfossen kraftverk

Figur 7: Snittegning av inntaket

(14)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 14 av 44 2.2.5 Vannvei

Rørgate

En 650 meter lang vannvei fører vannet fra inntaket ned til kraftstasjonen. Vannveien vil bestå av ø1800 mm nedgravd GRP-rør. Skogen i rørtraséen er temmelig glissen og ikke vurdert som spesielt krevende terreng for rørlegging. Det er forventet forholdsvis lite sprenging. Rørgatetraséen blir 20-30 meter brei. Det øverste matjordlaget blir tatt vare på, lagt i egne ranker og lagt tilbake oppå rørgrøfta og rørgata. Dette skal sikre rask og naturlig revegetering med stedlig vegetasjon.

Bilde 1: Typisk rørgateterreng. Foto: Clemens Elvekraft.

Tunnel

Tunnelløsning er ikke aktuelt i dette prosjektet.

2.2.6 Kraftstasjon

Kraftstasjonen vil bli bygd i dagen ved elva like nedstrøms Hauglandsfossen som vist på kart i vedlegg 3 og bilde 2 og 3.

Kraftstasjonsbygget vil få en grunnflate på ca. 100 m² og vil bli bygget med et betongfundment og et overbygg i tre. Tomta til kraftstasjonen blir ca. 1 da, som er et permanent arealbehov.

I kraftstasjonen installeres en Francis turbin med maksimal ytelse 990 kW. Det installeres en generator med ytelse 1,25 MVA og spenning 0,69 kW. Dessuten installeres det én transformator med ytelse 1,25 MVA og omsetning på 22/0,69 kV.

(15)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 15 av 44 Bilde 2: Fra kraftstasjonsområdet, kraftstasjon i oval sirkel. Foto: Rolf Amundsen.

Bilde 3: Stasjonsplassering (rød pil) sett nedenfra Botnefjorden. Foto: Rolf Amundsen.

(16)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 16 av 44 Bilde 4: Kraftstasjonsbygg for Nørståe kraftverk, Rollag kommune, Buskerud fylke.

Kraftstasjonsbygget, som fikk byggeskikkpris for Numedal i 2007, vil være et aktuelt alternativ for Hauglandsfossen kraftverk.

2.2.7 Kjøremønster og drift av kraftverket

Kraftverket kjøres ved full pådrag, 24 timer i døgnet, gjennom store deler av året. Kun ved lave tilsig kjøres turbinen under maksimal slukeevne.

Effektkjøring er uaktuelt i dette prosjektet.

2.2.8 Veibygging

På vestsiden av vassdraget går det en skogsbilvei sørover fra Svenes. Veien har for det meste vært benyttet ved uttak av trevirke fra skogen. Etter ca. 3,5 km tar en skogsbilveiarm av mot øst. Veien er ca. 450 m lang.

I forlengelsen av denne fortsetter en 600 m lang traktorvei videre østover mot planlagt kraftstasjonsområde.

Denne veien oppgraderes til å tåle tyngre transport. Veien bredden skal være 4 m brei. Permanent arealbehov: 2,6 daa. Eksisterende og ny anleggsvei benyttes som atkomstvei til kraftstasjonen.

Fra stasjonen til inntaksområdet bygges en midlertidig anleggsvei i rørgata.

2.2.9 Massetak og deponi

Overskuddsmasser fra rørgrøfta, ca.1000 m³, benyttes til forsterkning av eksisterende traktorvei på 650 m.

2.2.10 Nettilknytning (kraftlinjer/kabler) Kundespesifikke nettanlegg

Kraft produsert i kraftstasjonen overføres via en 160 m lang høyspent linje, type TSLF 3x1x150 mm² Al eller tilsvarende, i luftstrekk og bort til 22-kV linje på østsiden av vassdraget.

(17)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 17 av 44 Tiltakshaver søker anleggskonsesjon og vil stå ansvarlig for drift og vedlikehold av kraftverket.

Ansvarsfordeling mellom netteier og utbygger vil være i tilkoblingspunktet under skille-bryter.

Øvrig nett og forhold til overliggende nett

Agder Energi Nett er områdekonsesjonær. Nettspenningen i området er 22 kV. Tiltakshaver har i 2012 søkt om nettilknytning for kraftverket. Agder Energi skriver at det er ledig plass i fordelingsnettet, men at det er usikkert om det er kapasitet i transformator i Åmli. Agder Energi er per d.d. i gang med en utredning av kapasiteten til transformatoren for å se om den kan belastes noe mer. Resultatet av utredningen vil ettersendes til NVE

2.3 Kostnadsoverslag

Tabell 5: Kostnadsoverslag for Hauglandsfossen Kraftverk

mill. NOK

Reguleringsanlegg -

Overføringsanlegg -

Inntak/dam 3,3

Driftsvannveier 6,9

Kraftstasjon, bygg 2,1

Kraftstasjon, maskin 4,8

Kraftstasjon, elektro 2,6

Kraftlinje 0,2

Transportanlegg 0,8

Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer) 0

Uforutsett 2,1

Planlegging/administrasjon. 2,1

Finansieringsutgifter og avrunding 0,7

Anleggsbidrag 0,5

Sum utbyggingskostnader 26,1

Kostnadsoverslag basert på NVEs "Kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg» justert opp til 2015-priser, samt egne erfaringstall.

Med en midlere årsproduksjon på 6 GWh blir utbyggingsprisen 4,35 kr/kWh.

2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler

Hauglandsfossen kraftverk vil få en midlere årsproduksjon på 6,0 GWh, fordelt med 3,6 GWh i perioden 1/10-30/4 og 2,4 GWh i perioden 1/5-30/9. Årsproduksjonen vil dekke årlig strømforbruk til 300 hus- stander.

Andre fordeler

I anleggsfasen vil det bli sysselsetting for lokale håndverkere og entreprenører, og det offentlige vil få skatteinntekter. Lokal bosetting og næringsliv vil bli styrket. Anlegget vil også behøve noe pass og tilsyn i driftsfasen.

Produksjon av fornybar energi i Hauglandsfossen kraftverk på 6,0 GWh vil årlig spare utslipp av 4021 til 4723 tonn CO2 og NOx til atmosfæren sammenlignet med tilsvarende kraftproduksjon med et kullbasert kraftverk. Mengden utslipp er basert på virkningsgrad mellom 40 og 47 % ¹ .

1NOU 1998:11, Energi- og kraftbalansen mot 2020, kap. 24, s. 376

(18)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 18 av 44 Ulemper

Allmenne interesser som blir berørt av prosjektet er knyttet til følgende tema: den kritisk truede fiskearten ål, inngrep i et kulturmiljø og inngrep i vernet vassdrag. Fraføringen av vann fra elva vil være knapt merkbar.

2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk

Størrelse og beliggenhet av nødvendige arealer som skal utnyttes beskrives (inntaksdam/magasin, rørtrasé, kraftstasjon, kraftlinje/kabel, veier, med mer), jf. også kap. 2.2.9. Arealbruk tegnes inn på kart.

Tabell 6: Midlertidige og varige arealbehov

Inngrep Midlertidig

arealbehov (daa)

Permanent arealbehov (daa)

Ev. merknader

Reguleringsmagasin 0 0

Overføring 0 0

Inntaksområde 1,5 0,5

Rørgate (650*25 m) 16,3 0

Anleggsvei i rørgata (650*4 m) 2,6 2,6

Riggområde, 2 stk 2 0

Veier, ny atkomstvei (650*4m) 2,6 2,6

Kraftstasjonsområde 1,0 1,0

Massetak/deponi 0 0

Nettilknytning 0 0

Sum 26,0 6,7

Eiendomsforhold

Tiltaket berører 2 eiendommer og 2 fallrettighetshavere. Hver av grunneierne eier 50 % av fallrettighetene.

Utbygger leier fallrettighetene av grunneierne Anders Haugland (gnr 91, bnr 4) og Solveig Haugland (gnr 93, bnr 3).

2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Beskrivelse av tiltakets status i forhold til:

Fylkes- og/eller kommunal plan for småkraftverk.

Det er ikke utarbeidet egne planer for småkraftverk i kommunen eller fylket.

Kommuneplaner

Tiltaksområdet er disponert som LNF område. Arealdelplaner skal rulleres hvert 4. år. Planen har vært ute på høring og ble vedtatt av formannskapet 23.11.2013.

Samlet plan for vassdrag (SP)

Aust-Agder Kraftverk søkte i 1978 om kraftutbygging i Tovdalsvassdraget. Det ble søkt om en

utbyggingsløsning tilsvarende alternativ A beskrevet i en vassdragsrapport fra april 1984, subsidiært en utbyggingsløsning tilsvarende alternativ B. Disse alternativene innebar så store interessekonflikt at de ble plassert i kategori III i Stortingsmeldingen om Samlet Plan. Senere er kategori III avviklet og slått sammen med kategori II.

(19)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 19 av 44 Samlet Plan for Tovdalselva er blitt videreført i en ny vassdragsrapport, SP id 111 Tovdalselva.

Vassdragsrapporten fra 1986 omhandler 2 utbyggingsløsninger, alternativ C og D.

Alternativ C.

Utbyggingsplanen forutsetter en overføring av Tovdalselvas øvre nedbørfelter til Uldalsgrenen med magasin i Homstøl/Eptevatn og omfatter følgende 10 kraftverk: Boen, Grytefoss, Laksefoss, Rislåfoss, Hanefossen, Skripelandsfoss, Gjuv, SkjeggedaIsfoss, Hovland og Flakk. Samlet årsproduksjon: ca. 750 GWh.

Alternativ D.

Prosjektet forutsetter samme plassering og fallutnyttelse som i alt. C i 6 kraftverk. Dette er Boen, Grytefoss, Laksefoss, Rislåfoss, Hovland og Flakk. I tillegg kommer følgende 4 kraftverker: Herefoss, Hauglandsfossen, Hanefoss og Skjeggedalsfosss. I alt 10 kraftverk med årsproduksjon på ca. 563 GWh.

Begge prosjekter er vurdert med hensyn til konfliktgrad og konsekvenser for en rekke temaer. Dette gjelder særlig temaer som naturvern, friluftsliv, fisk, vilt og kulturminner. Verdivurderinger og konsekvenser er gjengitt i tabellen nedenfor.

Tabell 7: Vurdering av konsekvenser for utbyggingsløsninger alt. C og D. Kilde: Vassdragsrapport for Tovdalselva.

Tema Verdi før utbygging Konsekvens alt. C Konsekvens alt. D Merknad

Naturvern

****

Meget stor negativ Middels negativ

Friluftsliv

****

Stor negativ Middels negativ

Vilt

****

Stor negativ Middels negativ

Fisk

****

Meget stor negativ Meget stor negativ

Vannforsyning Liten negativ Liten negativ

Vern mot forurensning Middels negativ Liten negativ

Kulturminnevern

****

Meget stor negativ Meget stor negativ

Jord- og skogbruk Liten positiv

Stor positiv

Middels negativ Middels negativ

Jordbruk Skogbruk

Flom- og erosjon Middels positiv Liten positiv Tovdalselva

Transport Stor positiv Liten negativ

Is og vanntemp Middels negativ Liten negativ

Klima Middels negativ Liten negativ

Tabellen over viser at konfliktgraden er størst for alternativ C.

Verneplan for vassdrag

Elva er vernet i Verneplan IV for vassdrag mot kraftutbygging fra Rjukanfossen i Åmli kommune og nordover. Tovdalselva ovenfor Herefossen og opptil Rjukanfossen ble vernet i verneplansuppleringen i 2005. I 2009 ble vernet supplert med nedre del av Tovdalselva.

Nasjonale laksevassdrag

(20)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 20 av 44 Tovdalselva er ikke inkludert i ordningen med nasjonale lakseelver.

Ev. andre planer eller beskyttede områder

Det er ikke kjente vernede naturområder i influensområdet. Oppslag i Naturbase viser at det ikke foreligger planer om vern av områder etter naturloven og kulturminneloven.

EUs vanndirektiv

Vannregion Agder består av i alt 7 vannområder – Sira-Kina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. Vannområde Tovdal omfatter 13 kommuner, herunder Froland kommune, der

prosjektet i Hauglandsfossen ligger.

Vannregionmyndighet (VRM) i Vannregion Agder er Vest-Agder fylkeskommune som har en koordinerende rolle. Ansvaret for oppfølging og gjennomføring av forvaltningsplanen tilligger fylkeskommunene i respektive fylker.

Status er som følger: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016-2021 er godkjent av Klima- og miljødepartementet med en del endringer. I vannregion Agder er 180 vannforekomster vurdert til å være sterkt modifiserte. Tovdalselva Øvre (020-139-R) er ikke blant disse. Elva er beskrevet i Vann- Nett som en stor, kalkfattig og klar elv som er påvirket av sur nedbør.

Figur 8: Kart over Vannregion Agder med vannområder.

(21)

3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn

3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen)

Vassdraget bærer preg av et typisk innenlandsklima. Dominerende vårflom fra april til midten av juni.

Regnflommer gjennom hele høsten, med de største flommene fra september t o m oktober. Lavvann fra tidlig vinter til vår (des- mars).

Nærmeste meteorologisk stasjon er 38600 Mykland, 245 moh. Normalverdien viser en årlig nedbørs- mengde på1139 mm/år, hvor oktober er den mest nedbørsrike med 170 mm (Met.no, 2012).

Årlig middelvannføring ved inntaket er beregnet til 18,35 m³/s. Den alminnelige lavvannføringen for hovedfeltet er 852 l/s, og utgjør 4,6 % av årlig middelvannføring. 5- persentilen for sommeren (1.5-30.9) er på 703 l/s og 1906 l/s for vinteren (1.10-30.4), noe som tilsvarer hhv 3,8 % og 10,4 % av årlig middelvann- føring. Planlagt minstevannføring er 1835 l/s hele året og utgjør 10 % av årlig middelvannføring. Restvann- føringen fra restfeltet ved kraftstasjon er 5 l/s.

Tabell 8: Kraftverkets utnyttelse av tilgjengelig vann

Tørt år (1996) Normalår (1995) Vått år (2008) Antall dager med vannføring > maksimal

slukeevne 167 260 327

Antall dager med vannføring < planlagt

minstevannføring + minste slukeevne 146 66 0

Kurver som viser vannføringen på utbyggingsstrekningen før og etter utbygging i et vått, middels og tørt år fins i vedlegg 4.

3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima

Det er stor vannføring i Hauglandsfossen, hele 18, 35 m³/s. Den beskjedne vannføringen i kraftverket på 5,5 m³/s sammen med den korte vannveien vil ikke kunne påvirke vanntemperatur, isforhold eller lokal klima.

Konsekvens for dette tema settes til liten til ingen.

3.3 Grunnvann

Oppslag i grunnvannsdatabasen, Granada, viser at det er boret etter vann ved Svene og Hynnekleiv. Begge forsyner bolighus med drikkevann. Ved Hynnekleiv er det innslag av vann på 80 meters dyp og vannmengde opptil 500 liter i timen.

I et hytteområde ved innsjøen Skjærsæ er det boret 3 brønner som forsyner noen hytter med drikkevann.

Kapasitet opptil 1000 liter i timen.

Utover disse brønnene er ikke grunnvannsforekomstene undersøkt.

Tiltakshaver mener at grunnvannsnivåene ikke vil bli nevneverdig påvirket. Konsekvensen settes til liten til ingen negativ konsekvens.

(22)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 22 av 44 Figur 9: Viser lokalisering av brønner i nærområdet til kraftverket. Kilde: NGUs grunnvannsdatabase.

3.4 Ras, flom og erosjon

Det går, som nevnt, store vårflommer, men også store regnflommer i Tovdalselva på høsten. I det våte året 2008 inntraff den størst vårflommen 1. mai med døgnmiddelvannføring på ca. 228 m³/s (skalert fra vm 20.2 Austenå med faktor 1,805). Dette er 12 ganger større enn middelvannføringen på 18,35m³/s. Storflommen varte helt til 13. mai. I løpet av det døgnet kom det 103 m³/s, dvs. over 5 ganger over middelvannføringen.

Også i oktober kan det komme store flommer. Den absolutt største flommen i perioden 1983-2012 er registret 16. oktober 1987 med døgnmiddelvannføring på ca. 239 m³/s (skalert fra vm Austenå), som er 13 ganger over middelvannføringen.

Under storflommer oversvømmes lavereliggende arealer både ovenfor og nedenfor Hauglandsfossen.

Jordbruksarealer på vestsiden ved Svenes oversvømmes svært ofte. Det er ikke utarbeidet flomsonekart for tiltaksområdet, men kraftstasjon og inntak ligger i utkanten av aktsomhetsområde for flom iht. kart fra NVE. Det vil være fokus på flomsikring av alle anleggsdeler under en eventuell detaljprosjekteringsfase.

Inntaket vil beskyttes fra flommer vha. en forlengelse av eksisterende tørrmur.

Eksisterende sikringstiltak i elva vil ikke påvirkes av inntaket. Kraftverket vil redusere størrelsen på flommer på strekningen mellom inntaket og kraftstasjonen marginalt.

Tiltakshaver mener at tiltaket ikke vil påvirke flomsituasjonen noe særlig. Konsekvensen for dette tema settes derfor til liten til ingen.

3.5 Rødlistearter

Det er registrert to rødlistearter i influensområdet, ål og strandsnipe. Begge er registrert i alle fylker i Norge. Ål er totalfredet her i landet. Avbøtende tiltak for ål drøftes i kap. 4.

(23)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 23 av 44 Rødlisteart Rødlistekategori Merknad

Ål Sårbar (VU) Usikker forekomst i dag

Sivhauk Sårbar (VU) Haugland august 2015, Helge Venaas Vipe Sterk truet (EN) Haugland april 2010, Terje Sødal Gulspurv Nær truet (NT) Saghølen mai 2014, Øyvind Heldal

Verdien for rødlistearter settes til stor og men konsekvensen settes allikevel til middels negativ konsekvens.

3.6 Terrestrisk miljø Naturtyper.

Det er registrert flere viktige naturtypelokaliteter i området på østsida av elva fra Hynnekleiv til Gauslå.

Bl.a. vannet Mellomstjørn der det er funnet kransalger og damsnigel. - verdi B. En dam like ovenfor Gauslå er også avgrenset i Naturbasen.

Moser, lav og karplanter.

Fra Miljørapporten siteres;

«Vegetasjonstypen i rørgatetraseen er dominert av røsslyngskinntrytefuruskog og bærlyngfuruskog. Sjølve rørgata er tenkt lagt etter ei senking i terrenget med fattigmyr. Vegetasjonen består av trivielle artar, som rome, blåtopp, skinntryte, pors, bjønnskjegg, torvull og blåmose. Dette er artar som er typiske for eit ose- anisk klima.»

Fauna.

Oppslag i Naturbase viser at det er beiteområder for hjortedyr (hjort, rådyr og elg) på begge sider av elva ved tiltaksområdet. Beiteområdene er gitt verdi C. På jordene nedenfor Svenes er det blitt registrert vipe og trane under vårtrekk.

Konsekvens for tema terrestrisk miljø settes til liten negativ konsekvens.

3.7 Akvatisk miljø

Tovdalselva var lenge ei av de beste lakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi. Sur nedbør begynte å få betydning for Tovdalselva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i Tovdalselva tapt. Steinflua forsvant også etter hvert.

Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for laksestanden umiddelbart. I 2003 ble det tatt ca. 300 kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn.

Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden som er et absolutt vandringshinder. Anadrom-strekning er totalt 45 km.

Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere årene har fangstene økt, takket være utsetting av smolt, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.

Fra Miljørapporten sitere følgende;

«Registreringane ved Gauslå har vist at elva her var dominert av den forsuringstolerante mosen

elvetrappemose. I meir stilleflytande parti var det krypsiv som dominerte. Der er eit visst innslag av mindre forsuringstolerante artar, som bekketvibladmose, rødmesigdmose og krustjønnaks. Også svampen er mindre forsuringstolerant, og etter kalking er det registrert ein viss oppsving av artar som er kjenslevare

(24)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 24 av 44 for forsuring, på kostnad av dei mest tolerante artane. Det er likevel dei tolerante artane som

elvetrappemose som framleis dominerer.»

Det er registrert ål (VU) vassdraget. Inntaksløsningen for prosjektet er utformet slik at ål skal kunne passere uten å havne i rørgaten og turbinen. Tiltaket vil derfor ikke påvirke denne rødlistearten.

Siden det fraføres vann fra elva på en 750 m lang strekning, settes konsekvensen til middels negativ konsekvens

Miljørapporten setter verdien for biologisk mangfold til «avgrensa verdi», omfanget av tiltaket til liten og konsekvens til liten.

3.8 Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag

Tiltakshaver mener at utbyggingen er såpass liten at verneverdiene i Tovdalselva ikkje vil bli påvirket verneformålet i særlig grad. Tovdalselva er ikkje med i ordningen med nasjonale laksevassdrag.

3.9 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON)

Nasjonalt referansesystem for landskap omfatter beskrivelse av 45 landskapsregioner. Landskapsregion 5:

Skog- og heibygdene på Sørlandet omfatter 5 underregioner; 05.1 Skog- og heibygder i Vest-Agder, 05.2 Knaben dalen, 05.3 Åseral, 05.4 Kystnære jordbruksbygder i Aust-Agder, 05.5 Skog- og heibygdene på Sørlandet og i Telemark.

Landskapskarakteren for underregion 05.5 beskrives på følgende måte:

- grunnfjellsområder, mye bart fjell,

- utallige bergkoller, småkupert heilandskap,

- elveavsetninger og moreneavsetninger i senkninger, - mange skogsvann, noen store flikete vann,

- furuskog dominerer, men også gran

Mange steder renner elva over bergterskler i fosser og stryk. Et representativt eksempel er Hauglandsfossen. Beskrivelsen av landskapet ovenfor finner en igjen i rikt monn i flere steder i nedbørfeltet. I influensområder er det triviell vegetasjon. Skogen består av tynn furuskog.

Det blir ingen endringer i INON-arealer.

Konsekvensen settes til liten til middels negativ konsekvens.

3.10 Kulturminner og kulturmiljø

I nærområdet til planlagt kraftverk er det registrert to kulturminner på østsiden av vassdraget. Beskrivelsen nedenfor er hentet fra Riksantikvarens innsynsløsning Askeladden. Ingen av disse er foreløpig fredet.

ID 123293:

Rester etter ei vannsag, bare holdestein og en spindel er igjen. Vannsaga ble drevet av et vannhjul. På østsiden av Tovdalselva er det sprengt ei vannrenne som fører vann fra elva og videre til ei vannrenne i tre som igjen leder vannet ned til saga ved Sagehølen.

ID 123291:

Badeplass for beboere på Hynnekleiv.

Det er 6 skådammer (tørrmur) i området. Disse sies å ha stor verneverdi, men er foreløpig ikke vernet.

(25)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 25 av 44 Aust-Agder fylkeskommune forvalter kulturminneverdier og kulturmiljø, men er ikke blitt kontaktet på det nåværende tidspunkt. Tiltakshaver vil godta å betale for en eventuell befaring av området hvis

fylkeskommunen finner det nødvendig.

Når verneverdien er stor, vil konsekvensen for kulturmiljøet bli middels til stor negativ konsekvens.

Figur 10: Kart over kulturminner i nærområdet til Hauglandsfossen kraftverk. Kilde: Riksantikvaren 3.11 Reindrift

Det er ingen reindriftsinteresser i influensområdet.

3.12 Jord- og skogressurser

I nedbørfeltet til Tovdalselva er det ca. 424 500 dekar produktiv skog og ca. 15 000 dekar dyrket mark.

Jordbruksarealene til brukene er små. Det er først og fremst skogbruket som har vært dominerende næringsvei langs vassdraget. Når skogsbilveinettet blir utbygd videre vil dette åpne for rasjonell drift av større skogsområder.

Utbygging av Hauglandsfossen kraftverk vil ikke på noen måte påvirke jord- eller skogbruks- interessene i området. Konsekvensen settes derfor til ingen negativ konsekvens.

3.13 Ferskvannsressurser

Det er ikke kjente vannuttak på berørt strekning. Fraføring av vann på den berørte strekningen vurderes i alle tilfelle å ha lite negativt omfang. Minstevannføring og lav slukeevne (i forhold til middelvannføring) vil sikre stabil tilgang til vann på den berørte strekningen.

Ingen konsekvens for deltema ferskvannsressurser.

3.14 Brukerinteresser

Influensområdet er ikke tilrettelagt for friluftsliv, bortsett fra tradisjonell turgåing. Det er ingen kjente organiserte tilbud. Det er utført friluftslivskartlegging i regi av fylkeskommunen. Et område kalt

(26)

«Topdalselva nord» er beskrevet som svært viktig strandsone med tilhørende sjø og vassdrag. Dette området ligger imidlertid sør for influensområdet (se kart). De tekniske inngrepene vil kunne begrense friluftsverdier i noen grad, men dette vil avbøtes ved riktig plassering av rørtrase og god sluttarrondering.

Redusert vannføring vil knapt være merkbart.

Figur 11. Kartlegging av friluftsliv. Tiltaket er markert i blått og grønt.

Liten til middels negativ konsekvens for deltema brukerinteresser.

3.15 Samfunnsmessige virkninger

I anleggsfasen vil det i størst mulig utstrekning bli brukt lokal arbeidskraft og lokale entreprenører. Dette vil gi sysselsetting og skatteinntekter til lokalsamfunnet. I driftsfasen vil Froland kommune få nye, friske inntekter i form av inntektsskatt og eventuelt eiendomsskatt. Hauglandsfossen kraftverk vil få installert generatorytelse på 12500 kVA. Innslaget for grunnrenteskatt er 5500 kVA. Kraftverket vil således være fritatt for grunnrenteskatt.

I driftsfasen vil det være behov for noe tilsyn og pass av kraftverket.

3.16 Kraftlinjer

Kraftlinja går i et 160 m langt luftspenn til østsiden av elva og bort til ei 22-kV linje og påkoples denne.

For å minske kollisjonsfare for fugler merkes ledningen med markeringsbøyer.

3.17 Dam og trykkrør

(27)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 27 av 44 Dam og inntak:

Det foreslås klasse 0 for skådammen over inntaket siden den oppfyller krav i Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg § 4-1,

«Mindre vassdragsanlegg er i konsekvensklasse 0 dersom de oppfyller følgende kriterier:

- Dammer med høyde <2 meter og oppdemt magasinvolum < 10 000 m³.»

Dette prosjektet bygges uten en konvensjonell dam på tvers av elva. I stede bygges inntaket langs elvekanten, og en eksisterende skådam forlenges over inntaket for å skille vassdrag fra land. Denne

skådammen bygges 1 til 2 meter høy som er en forlengelse av eksisterende skådam i stein. Arkitektonisk er det viktig at ny skådam ligner på eksisterende.

Skulle, teoretisk sett, denne skådammen fjernes momentant kan den slippe løs en bruddbølge på 26,0 m³. Dette vannet ville renne rundt den historiske delen av skådammen nedstrøms og tilbake til vassdraget etter 50-100 meter uten å medføre skade. Det er trolig en lignende situasjon som oppstår under flom uten at dette prosjektet bygges ut.

Det er ingen bebyggelse i område rundt den historiske delen av skådammen.

Trykkrøret:

Det er foreslått klasse 0 for trykkrøret. Trykkrøret blir 650 meter med nedgravd Ø1800mm GRP rør. Det høyeste trykket i røret er ved kraftstasjonen ved 21,5 meter vannsøyle.

Et totalt rørbrudd ved kraftstasjonen kunne slippe løs 29,9 m^3/s som kan kastes opp til 11,1 m. Et slikt brudd kunne føre betydelig skade til kraftstasjonen, men det er ingen andre bebyggelser i nærheten.

Et mindre rørbrudd kan kaste vann opp til 10,8 m fra rørgata. Det er ingen bebyggelser i dette området. Alt vann fra et eventuelt rørbrudd ville renne raskt tilbake til Tovdalselva.

Skjema for klassifisering av dam og trykkrør vedlegges søknaden som eget dokument.

3.18 Ev. alternative utbyggingsløsninger

Alternative utbyggingsløsninger er ikke aktuelle og er heller ikke vurdert.

3.19 Samlet vurdering

Konsekvensene for de forskjellige deltemaene er sammenstilt i tabellen nedenfor.

Tabell 9: Konsekvensvurderinger

Tema Konsekvens Søker/konsulent sin

vurdering 3.2 Vanntemperatur, is og lokalklima Liten til ingen Søker

3.3 Grunnvann Liten til ingen Søker

3.4 Ras, flom og erosjon Liten til ingen Søker

3.5 Rødlistearter Middels negativ Søker

3.6 Terrestrisk miljø Liten negativ Søker

3.7 Akvatisk miljø Middels negativ Søker

3.9 Landskap og INON Liten til middels negativ Søker 3.10 Kulturminner og kulturmiljø Stor til middels negativ Søker

3.11 Reindrift Uaktuelt i dette prosjektet

3.12 Jord og skogressurser Ingen negativ Søker

3.13 Ferskvannsressurser Ingen negativ Søker

3.14 Brukerinteresser Middels negativ Søker

Oppsummering, miljørapport Liten til middels negativ Konsulent

(28)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 28 av 44 3.20 Samlet belastning

Det er stor vannføring i vassdraget ved Hauglandsfossen. Det visuelle inntrykket i elva blir bare marginalt påvirket. Inntaket skal være neddykket og vil ikke være synlig fra f.eks. rasteplassen på østsiden av elva.

Tørrmuren som planlegges ved inntaket vil bli utført i samme stil som eksisterende tørrmur nedstrøms inntaket.

Landskapet i influensområdet er representativt for landskapet i nedbørfeltet og andre nærliggende områder.

Vassdraget er vernet, men inngrepene vil være lite synlige. Tiltaket vil av den grunn ikke forringe landskapsbildet i regionen som helhet.

Hauglandsfossen kraftverk vil isolert sett ha små negative virkninger for ål, kulturmiljø og vassdragets status som vernet. Kraftverkets bidrag til den samlede belastningen i området vurderes dermed å være tilsvarende liten.

(29)

4 Avbøtende tiltak

Interessekonflikter i dette prosjektet er knyttet til følgende tema; den kritisk truede katadrome fiskearten ål, inngrep i et kulturmiljø og inngrep i vernet vassdrag.

Inntaket består av en sprengt kanal inn i elva. På toppen av denne som erstatning for den normale

elvebunnen legges det en stålplate i rustfritt stål. Stålplata skal ha hull med åpning på 10 mm som slipper vann til et inntakskammer. Betongkassens dimensjoner er foreløpig satt til 15 m lang og 8 m bred. Kanalen vil være ca. 2 meter under vannflaten. Inntakskonstruksjonen vil effektivt hindre at ål og andre organismer havner i kraftverkets turbin. Konstruksjonen er utformet basert på tilgjengelig litteratur om emnet, bl.a.

rapport 2013:14 fra Havs- och Vattenmyndigheten i Sverige (Calles m.fl. 2013).

Opplevelsen av kulturmiljøet vil bli ivaretatt ved at inntakskonstruksjon vil, som nevnt, være neddykket og ikke synlig fra f.eks. rasteplassen på østsiden av elva.

Det er stor vannføring ved Hauglandsfossen. Tiltakshaver mener at det visuelle inntrykket i beskjeden grad vil bli påvirket av uttak av vann til kraftverket.

Minstevannføring

Det planlegges en minstevannføring på 1 835 l/s hele året, som tilsvarer omtrent 5-persentil vinter (som er mye høyere enn 5-persentil sommer) og vil sørge for at den visuelle effekten av kraftverket på

vannføringen i elva blir marginal. I et normalt år vil vannføringen underskride minstevannføring + minste slukeevne (tilsammen 2,66 m³/s) i 66 dager hvilket medfører at kraftverket vil være ute av drift. I et vått år vil kraftverket være i drift hele året.

Tabell 10: Kraftproduksjon ved slipp av ulike nivåer minstevann

Alternativer Produksjon

(GWh/år)

Utbyggingspris (kr/kWh)

Miljøkonsekvens

Ingen minstevannføring 7,0 3,75

Alminnelig lavvannføring 6,5 4,02

5-persentil sommer og vinter 6,2 4,22

Planlagt minstevannføring 6,0 4,35

(30)

5 Referanser og grunnlagsdata

o NVE atlas

o NVE Håndbok 1/2010 – Kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg

o NVE Veileder 1/2010 – Veileder i planlegging, bygging og drift av småkraftverk o NVE – Vannmerke 19.73 Kilåi bru

o SSB – Befolkningsstatistikk

o OED – Retningslinjer for små vannkraftverk

o Miljøvern Departementet (1986). Vassdragsrapport SP id 111 Tovdalselva. 232 s.

o Hauglandsfossen – Tema biologisk mangfald, Faun rapport 009-2012 o Planprogram for Vannregion Agder 2016-2021

o Nasjonalt referansesystem for landskap – beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner, NIJOS- rapport nr 10/2005

o Agder Energi – Regional kraftsystemutredning (KSU) for Agder 2012-2022 o Agder Energi – Lokal energiutredning (LEU) 2011 for Froland kommune o Statens vegvesen Håndbok 140 - Konsekvensanalyser

o Artsdatabanken – Rødlistedatabasen 2010

o Riksantikvaren – kulturminnedatabasen askeladden.no

6 Vedlegg til søknaden

1. Regionalt kart som viser kraftstasjonen plassering.

2. Oversiktskart. Inntegnet nedbør- og restfelt, samt omsøkt prosjekt.

3. Detaljkart med inntak, rørgate, kraftstasjon, veier, riggområder og kraftlinjer inntegnet.

4. Hydrologiske kurver: Kurver som viser sum lavere, samt vannføring på utbyggingsstrekningen i et tørt, middels og vått år.

5. Skisse/oppriss av inntak.

6. Fasader kraftstasjon

7. Fotografier av berørt område.

8. Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere 9. E-post fra Agder Energi Nett.

10. Biologisk mangfoldrapport

(31)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 31 av 44 Vedlegg 1: Regionalt kart med kjørerute til tiltaksområdet ved Hauglandsfossen.

(32)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 32 av 44 Vedlegg 2: Nedslags- og restfelt til Hauglandsfossen kraftverk.

(33)

(34)

^ _

"

)

!

Forlengelse av eksisterende tørrmur

Oppgradering av eksisterende traktorvei

Eksisterende privat vei

Overgang fra eksisterende vei til traktorvei

0 35 70 140 210 280 350 ±

Meter

Detaljkart Hauglandsfossen kraftverk (1:4 500)

Punkt for nettilknytning

(35)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 35 av 44 Vedlegg 4: Vannføringskurver for Hauglandsfossen kraftverk

0%

25%

50%

75%

100%

125%

150%

175%

200%

225%

250%

275%

300%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Vannføring i % av middelavløp f

Varighet (sum lavere, slukeevne)

Varighet Sum lavere Slukeevne

Basert på: 20.2 Austenå

Varighetskurver for perioden 1983 - 2012 100 % svarer til 18.349 m³/s

Årsmiddel Q = 18.349 m³/s Sesong: Hele året

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vannføring i et tørt år, 1996

Før utbygging Etter utbygging

(36)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 36 av 44 0

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vannføring i et middels år, 1995

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Vannføring i et vått år, 2008

(37)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 37 av 44 Vedlegg 5: Perspektivtegninger av inntak

Figur 12: Perspektivtegning av inntak

Figur 13: Snittegning av inntak

(38)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 38 av 44 Vedlegg 6: Kraftstasjonsfasader, eksempel

(39)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 39 av 44 Vedlegg 7: Bilder fra berørte områder

Bilde 5: Inntaksområdet sett fra rasteplass på østsiden av elva. Antatt vannføring: 50 m3/s

Bilde 6: Rasteplass på østsiden av elva sett fra inntaksområde. Antatt vannføring: 50 m3/s

(40)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 40 av 44 Bilde 7: Tørrmur sett oppover mot inntak. Antatt vannføring: 50 m3/s

Bilde 8: Fra inntaksområdet og start på rørtrasé. Foto: Rolf Amundsen

(41)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 41 av 44 Bilde 9: Rørgateterreng midtre del. Foto: Rolf Amundsen

Bilde 10: Stasjonsplassering omtrent midt på bildet. Foto: Rolf Amundsen

(42)

(43)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 43 av 44 Vedlegg 8: Grunneieroversikt og kart

Gnr/bnr Hjemmelshaver Adresse Postnr Poststed

91/4 Anders Haugland Evjeveien 17 4830 Hynnekleiv

93/3 Solveig Haugland Telemarksveien 207 4830 Hynnekleiv

(44)

Konsesjonssøknad for Hauglandsfossen, Froland kommune, Aust-Agder fylke side 44 av 44 Vedlegg 9: E-post fra Agder Energi Nett

(45)

Faun Naturforvaltning Side 1

009-2012

Hauglandsfoss kraftverk Froland kommune

Temarapport biologisk mangfald

Oppdatert 2016

Helge Kiland

Oppdragsgjevar:

(46)

Faun Naturforvaltning Side 2

Faun rapport 009-2012:

Tittel: Hauglandsfoss kraftverk i Froland kommune.

Temarapport biologisk mangfald Forfattar: Helge Kiland

Tilgang: Fri

Oppdragsgjevar: Elvekraft AS/ Blåfall Prosjektleiar: Helge Kiland

Prosjektstart: 1.9.2011 Prosjektslutt: 10.7.2012

Revidert 21.11.2016

Emne: Tovdalselva ved Hynnekleiv. Verneplan IV for vassdrag.

Type- og referansevassdrag for sur nedbør, kalking og verknader for biologisk mangfald. Registrering og vurdering av omfang og verdi. Tilråding om avbøtande tiltak.

Samandrag: Norsk

Dato: 10.7.2012/27.11.2016

Tal sider: 23

Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS:

Post: Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Internett: www.fnat.no

E-post: post@fnat.no

Kontaktopplysningar forfattar:

Namn: Helge Kiland

E-post: hk@fnat.no

Telefon: 916 32 615

(47)

Faun Naturforvaltning Side 3

HAUGLANDSFOSSEN KRAFTVERK