RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SONGKJØLEN VINDPARK

(1)

E.ON Wind Norway Mattilsynet

Nord-Odal kommune Juptjenn vannverk

Dokument type

Rapport

Dato

Desember, 2018

RISIKO- OG

SÅRBARHETSANALYSE

SONGKJØLEN VINDPARK

(2)

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Rambøll

Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SONGKJØLEN VINDPARK

Oppdragsnavn Songkjølen vindpark, Risiko- og sårbarhetsanalyse Prosjekt nr. 1350020260-001

Mottaker E.ON Wind Norway, Mattilsynet, Nord-Odal kommune Dokument type Rapport, ROS-analyse

Versjon 03

Dato 18.12.2018

Utført av AEKR Kontrollert av SIOE / MHE Godkjent av AEKR

Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse for råvannskilde Svarttjenn/Juptjenn vannverk i forbindelse med planlagt utbygging av Songkjølen vindpark og bruk av Sandbekkvegen til anleggstransport. Risiko- og sårbarhetsanalysen er utført etter NS 5814 Krav til risikovurderinger og Mattilsynets veileder

«Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – fra ROS til operativ beredskap» utgitt april 2017

Revisjon 01 (August 2018) er oppdatert etter høring og kommentering av deltakere på analysemøte.

Revisjon 02 (November 2018) omfatter oppdatering av risikovurdering for hendelse A7 Støv- og partikkelforurensning som vil medføre noe økt risiko for negative konsekvenser for vannkvalitet og omdømme dersom man ikke gjennomfører ytterligere tiltak. Endringen skyldes oppdaterte planer, der det legges en ny adkomstvei til turbin 13 i nedslagsfeltet via den

eksisterende veien som skal utbedres. Ytterligere tiltak omfatter krav som bør stilles til materialer som benyttes til veioverbygning for å unngå økt fare for partikkelspredning.

Revisjon 03 (Desember 2018) er oppdatert med ny figur 2.

(3)

I N N H OL D SFORTEGN EL SE

1 . I n n l e d n i n g 3

1. 1 Bakgr unn og for m ål 3

1. 2 Gj ennom før ing 3

1. 3 Usikker het 4

1. 4 For ut set ninger og avgr ensninger 4

1. 5 Begr eper og for kort elser 5

1. 6 Usikker het 6

2 . A n a l y s e o b j ek t 7

2. 1 Bakgr unn 7

2. 2 Vannkilde og vannbehandlingsanlegg 8

2. 3 Anleggsvei – Sandbekkvegen 8

2. 4 Songkj ølen vindpar k og t r anspor t behov 9

3 . M e t o d i k k 1 1

3. 1 Kat egorisering av sannsy nlighet og konsek vens 11

3. 2 Vur der ing av r isiko 12

3. 3 Sår bar het s- og r isikor eduser ende t ilt ak 13

4 . Fa r ei d e n t i f i se r i n g 1 4

4. 1 Kar t legging av akt uelle uønskede hendelser 14

5 . Ri si k o v u r d e r i n g 1 5

5. 1 Anleggsfase 15

A1 - Ut slipp av olj e og dr ivst off fr a anleggsm ask iner 15 A2 - Ut slipp av kj em ikalier fr a anleggsvir ksom het 17 A3 - Br ann og ut slipp fr a br ann/ br annsluk king 19 A4 - Fekale bakt er ier / m ikr oor ganism er i dr ikkevann 21

A5 - Økning i salt innhold i dr ikkevann 23

A6 - Skader på v annledning fr a om legging av vei eller t r anspor t 25

A7 - St øv - og par t ikkelfor ur ensning 27

A8 - Avr enning av nit r ogenfor bindelser 29

A9 - Endr ing av ph- ver di / For sur ning av vann 31

5. 2 Dr ift sfase 33

D1 - Ut slipp av olj e og dr ivst off ved t r anspor t 33 D2 - Ut slipp av k j em ikalier / olj er fr a t r anspor t t il t ur biner 35 D3 - Br ann – og ut slipp fr a br ann/ br annslukking 37

D4 - Økning i salt innhold i dr ikkev ann 39

D5 - St øv- og par t ikkelfor ur ensning 41

D6 - Ulykker m ed pr ivat e biler i nedbør sfelt et 43

5. 3 Risikoevaluer ing 45

5. 4 Risikor eduser ende t ilt ak 48

6 . Ko n k l u s j o n e r 5 7

7 . Re f e r a n se r 6 0

(4)

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og formål

E.ON Wind Norway utarbeider MTA- og detaljplan for utbygging av Songkjølen/Engerfjellet

vindpark i Nord-Odal kommune. I forbindelse med den planlagte utbyggingen vil anleggstransport til Songkjølen skje via Sandbekkveien, hvor Svarttjenn som er en av råvannskildene til Juptjenn vannverk ligger. Sandbekkveien som er en skogsbilvei ligger i en avstand på ca. 60- 70 m fra Svarttjenn og for at denne veien skal ha kapasitet til å håndtere anleggstrafikken opp til

Songkjølen er det behov for å gjennomføre utbedringer av denne. Veien har en lengde på ca. 1,3 km gjennom nedslagsfeltet til drikkevannskilden. Det skal i tillegg etableres en ny adkomstvei fra Sandbekkveien og videre sydvest opp til turbin 13. Den nye veien vil ha en lengde på ca. 1,2 km gjennom nedslagsfeltet, og vil stedvis ha en forholdsvis bratt stigning (12-20% avhengig av hvilke funksjoner veien skal oppfylle).

Ettersom anleggstransporten opp til Songkjølen vil skje innenfor nedslagsfeltet til Svarttjenn har Mattilsynet etterlyst at det gjennomføres en egen risiko- og sårbarhetsanalyse som omfatter den planlagte utbyggingen og risiko for påvirkning på drikkevannskilden. Rambøll har bistått E.ON med gjennomføringen av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

1.2 Gjennomføring

ROS-analysen er gjennomført i henhold til Mattilsynets veileder "Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – fra ROS til operativ beredskap" utgitt i april 2017 (1) og NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (2). Prosessen for risikovurdering omfatter følgende trinn:

1. Beskrivelse av analyseobjekt

2. Identifisere farer og mulige hendelser 3. Vurdering av årsak og sannsynlighet 4. Vurdering av konsekvenser

5. Systematisering og risikovurdering – beskrivelse av samlet risiko og sårbarhet 6. Forslag til tiltak og oppfølging

Det ble gjennomført et eget analysemøte 24.05.2018 i Nord-Odal kommune, hvor det ble gjort en gjennomgang av prosjektet. Trinn 2-6 i prosessen beskrevet over ble analysert. I analysemøtet ble det fastsatt en sannsynlighet og konsekvens for hver av de identifiserte uønskede hendelsene.

Det er vurdert konsekvenser for kvalitet (godt vann), leveranse (nok vann), omdømme og økonomi. I etterkant av analysemøtet har Rambøll utarbeidet rapport som dokumenterer prosessen og resultatet av analysen. Rapportutkast er sendt deltagerne på analysemøtet for innspill og kommentarer.

(5)

I analysemøtet var følgende personer representert:

Tabell 1: Tilstede på analysemøtet 24.05.2018

Navn Stilling / Virksomhet

Rune Skolbekken Rådgiver, Vann-, avløp og miljø, Nord-Odal kommune Steinar Saugnes Brannsjef, Nord-Odal kommune

Ole K. Tofterud Driftsoperatørm, Juptjenn vannverk Helge Heimstad Senioringeniør, Mattilsynet

Martin Westin Ass. Prosjektleder, E.ON Wind Espen Borgir Christophersen Rådgiver, Stormvind

Michael R. Helgestad Hydrogeolog, Rambøll

Signe O. Engevik Prosessleder -Risikoanalyse, Rambøll Alexander Ekren Medarbeider -Risikoanalyse, Rambøll 1.3 Usikkerhet

ROS-analysen er gjennomført på bakgrunn av de opplysninger og det grunnlagsmateriale som er forelagt Rambøll på analysetidspunktet. Listen over identifiserte farer er ikke uttømmende.

Fareidentifikasjon er gjort av en tverrfaglig gruppe i analysemøtet med ulike erfaringer og innsikt i problemstillinger tilknyttet drikkevann, anleggsvirksomhet, utbygging av vindkraft og

risikovurderinger, men det vil i denne typen risikovurderinger alltid være usikkerhet omkring hvorvidt alle mulige hendelser og farer er identifisert.

Videre arbeider omfatter utarbeidelse av MTA- og detaljplan som vil danne grunnlaget for oppstart av prosjektering og senere anleggsarbeider. Ved omfattende endringer og avvik fra de

forutsetninger som er lagt til grunn for analysen, bør ROS-analysen gjennomgås og revideres.

Rambøll har foreslått tiltak på bakgrunn av resultater fra analysemøtet, og videre lagt opp til at det utarbeides en egen tiltaksplan som følger opp de foreslåtte tiltak. ROS-analysen er tenkt å redegjøre for risikonivået for aktuelle uønskede hendelser og de overordnede prinsippene for videre oppfølging gjennom tiltak. Det anbefales at tiltaksplanen benyttes som et levende dokument i videre planlegging for å sikre detaljert planlegging og oppfølging av de foreslåtte tiltak.

1.4 Forutsetninger og avgrensninger

Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen:

• Risikoanalysen er overordnet og kvalitativ.

• Analysemetodikken er basert på NS 5814 og Mattilsynets veileder "Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – fra ROS til operativ beredskap" utgitt i april 2017.

• ROS-analysen omfatter utbedring av anleggsvei (anleggsfase) og hendelser som kan medføre konsekvenser for drikkevannskilden ved ferdig utbygget anlegg.

• ROS-analysen omfatter risiko for utslipp og påvirkning som vil kunne påvirke råvannskilden Svarttjenn og leveranse av vann videre til Juptjenn vannverk.

• ROS-analysen omfatter ikke ledningsnett og private stikkrenner etter renseanlegg.

• Analysen vurderer konsekvenser i henhold til veilederens risikostyringsmål og kriterier:

Kvalitet, Leveranse og Omdømme/økonomi.

• Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser.

• Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter prosjektet slik det forelå på analysetidspunktet i mai 2018. Ved vesentlige endringer bør analysen oppdateres.

• Analysen er oppdatert november 2018 med endringer i forbindelse med etablering av ny anleggsvei fra Sandbekkveien og videre opp til turbin 13.

(6)

1.5 Begreper og forkortelser

Barrierer Eksisterende tiltak, f.eks. sikkerhetssoner rundt farlig industri, eller varslingssystemer som kan redusere sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse.

Beredskap Den organisering, kompetanse og ressurser som benyttes til å håndtere en uønsket hendelse.

Dimensjonerende hendelse

Hendelser som er representative (typiske) og dimensjonerende (mest krevende for beredskapen)

Distribusjons- system

De tekniske anleggene som fører drikkevannet fra

vannbehandlingsanlegg og videre ut til enkeltvannsforsyning, internt fordelingsnett eller evnt. tappepunkt som vannverkseier er ansvarlig for.

Begrepet omfatter: Vannledninger, drikkevannsbasseng, pumper og ventiler.

Hygienisk barriere

Uttrykk som benyttes for noe som kan hindre at drikkevann inneholder smittestoffer, kjemiske eller fysiske stoffer i en slik mengde at vannet kan medføre risiko for helse.

Konsekvens De negative virkningene en uønsket hendelse har på kvalitet, leveranse og omdømme/økonomi. (Tilpasning avledet fra NS 5814).

MTA-plan Miljø, transport og anleggsplan NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

Nødvann Vann av drikkevannskvalitet til drikke og personlig hygiene distribuert utenom bruk av ordinært ledningsnett.

PFAS Per- og polyflourerte alkylstoffer. Stoffer med vann- og fettavvisende egenskaper som er tungt nedbrytbare.

Reservevann Vann av drikkevannskvalitet som leveres ved bruk av reservekilde, alternativ hovedvannkilde eller fra annet vannverk og med distribusjon gjennom det ordinære ledningsnettet.

Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for-, og konsekvensene av, de uønskede hendelsene.

(NS 5814)

Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko.

Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser.

ROS (-analyse) Risiko- og sårbarhet(s) (-analyse)

(7)

Risikoreduserende tiltak

Tiltak som reduserer sannsynligheten for, eller konsekvensene av, en uønsket hendelse. (Tilpasning avledet fra NS 5814).

Råvann

(Råvannskilde)

Råvann er vann som benyttes til produksjon av drikkevann.

Råvannskilde er vannforekomsten som råvannet hentes fra.

Sannsynlighet Hvor ofte en hendelse vurderes å kunne inntreffe ut fra en

gjennomsnitts-betraktning. (Tilpasning avledet fra Norsk Standard 5814).

Sårbar abonnent Abonnent som kjennetegnes ved stor risiko for sykdom eller andre alvorlige konsekvenser dersom det ikke leveres tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann.

Sårbarhet Uttrykk for et systems (manglende) evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Det motsatte av sårbarhet er robusthet.

Vanntilsigsområde Område, over og under bakken som vannet i råvannskilden kommer fra.

1.6 Usikkerhet Handler om å vurdere kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for ROS-vurderingen.

(8)

2. ANALYSEOBJEKT

2.1 Bakgrunn

Songkjølen ligger i Nord-Odal kommune nært kommunegrensen til Eidsvoll kommune (Figur 1).

Innenfor planområdet til Songkjølen vindpark ligger Svarttjenn som brukes som drikkevannskilde for Juptjenn vannverk. I konsesjonen fra NVE kreves det iht. pkt. 26 at «Konsesjonær skal i samråd med vannverkseier/brønneier, Nord-Odal kommune og Mattilsynet avklare hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre drikkevannskilder og private brønner i området». Norconsult har tidligere redegjort for tiltak og hensyn som er tatt ifm. prosjektering av vindparken mtp.

ivaretakelse av drikkevannskvaliteten i Svarttjenn som er råvannskilde for vannverket Juptjenn vannverk.

Mattilsynet har gitt innspill til de vurderinger og tiltak som er planlagt for å hensynta vannverket og drikkevannskilden, og det anbefales at det gjennomføres en egen ROS-analyse med spesielt fokus på anleggsfasen og risiko for forurensning av drikkevannskilden Svarttjenn som følge av følgende forhold:

• Utbedring av eksisterende vei gjennom nedslagsfelt

• Etablering av ny vei fra Sandbekkveien til turbin 13

• Utbyggingsperiode av vindpark og transport inn- og ut av området

• Driftsperiode – risiko for oljeutslipp ved drift- og vedlikehold

Figur 1: Beliggenhet Svarttjenn (Kartutsnitt fra Google).

(9)

2.2 Vannkilde og vannbehandlingsanlegg

Juptjenn vannverk er et privat samvirkeforetak som leverer vann til abonnenter i vestre deler av Nord-Odal kommune. Råvannskilde til vannverket er Juptjenn og Svarttjenn. Fra råvannskilden Svarttjenn leverer vannverket vann til ca. 1100 abonnenter i vestre deler av Nord-Odal

kommune. Vannbehandlingsanlegget for vannverket ligger langs Bjønnlivegen ca. 1 km i luftlinje nordøst for Svarttjenn. Råvann fra Svarttjenn føres via nedgravd vannledning.

Vannbehandlingsanlegget benytter «Moldeprosess» til rensning av vann (prosessen omfatter vannbehandling gjennom koagulering og bruk av UV-filter som hygieniske barrierer for å opprettholde vannkvalitet). Rambøll har ikke sett på prøver eller kartlegging av vannkvalitet på råvann fra Svarttjenn gjort av vannverket, men under analysemøtet ble denne oppgitt som som god.

2.3 Anleggsvei – Sandbekkvegen

Ved Svarttjenn møtes Bjønnlivegen og Sandbekkvegen (som kommer fra nordvest), og Sandbekkvegen forsetter videre som skogsbilvei sydover mot Songkjølen. Veien passerer her forbi Svarttjenn i en avstand på ca. 60 m. Veien er klassifisert som skogsbilvei kl. 2.

Veien har en lengde på ca. 1,3 km gjennom nedslagsfeltet til drikkevannskilden. Det skal i tillegg etableres en ny adkomstvei fra Sandbekkveien og videre sydvest opp til turbin 13.

Veien vil bli benyttet til anleggstransport i forbindelse med utbyggingen av Songkjølen vindpark, og det vil være behov for utbedring av veien for å ivareta kryssende vannledning og

tungtransport gjennom området. Utbedring av veien vil foregå på østsiden av veien.

Den nye veien vil ha en lengde på ca. 1,2 km, og vil ha en forholdsvis bratt stigning. Maksimalt krav til stigning for ny vei til turbin 13 vil variere mellom 12-20% % avhengig av hvilken funksjon som veien skal oppfylle. Mest aktuelt vil være å bruke veien som en anleggsvei da veier og fundamenter skal bygges, samt som mulig ut-transport veg for turbintransportene i

turbininstallasjonsfasen. Eksakt funksjon av veien, med tilhørende krav på stigning vil bli avklart i detaljprosjekteringsfasen i dialog mellom Tiltakshaver, entreprenør og turbinleverandør.

Anleggsveien og deler av planområdet for Songkjølen vindpark ligger innenfor tilsigsområdet til råvannskilden Svarttjenn. En oversikt over området er vist i figur 2.

(10)

Fi g u r 2 : Ov e r s ik t sk a r t d e t a l j p l a n ( u t k a st p r . n o v e m b e r 2 0 1 8 ) .

2 .4 So n g k j øl en v i n d p a r k o g t r a n sp o r t b e h o v

Songkj ølen vindpar k om fat t er søn dr e deler av den planlagt e vindkr aft ut byggingen i Nor d- Odal kom m une, Songkj ølen og Enger fj ellet vindpar k. Songkj ølen vindpar k om fat t er et abler ing av ca.

25 st k. t ur biner og det er est im er t et t r anspor t behov for anleggsfasen på ca. 10 t unge kj ør et øy pr . t ur bin, sam t fler e kj ør et øy og m ask iner t il ar beidet m ed ut bedr ing og et ablering av vei.

Tr anspor t en gj ennom om r ådet vil skj e over en per iode på 1- 2 år . Det er ikke planlagt plasser ing av t ur biner innenfor nedslagsfelt et t il r åvannskilden Svar t t j enn, m en 2 t ur biner ( t ur bin 13 og t ur bin 19) vil bli liggende r et t ut enfor nedslagsfelt et t il Svar t t j enn. Adkom st vei t il t ur bin 13 vil vær e via ny vei f r a eksist er ende vei gj ennom nedslagsfelt et . Det sk al ikke et abler es m asseut t ak eller m assedeponier innenfor nedslagsfelt et .

I for bindelse m ed ROS- analysen og ar beidet m ed kar t legging av dr ikkevannskilden er det gj or t en ut videlse av nedslagsfelt et t il dr ikkevannskilden baser t på obser v asj oner i felt - oppdat er t

nedslagsfelt er vist i Figur 3.

(11)

Figur 3: Oppdatert kart over nedslagsfelt, og plassering av turbin 13 med adkomstvei.

(12)

3. METODIKK

3.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens

Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Det er vanlig å ta utgangspunkt i erfaring, statistikk og godt faglig skjønn i vurderingen av

sannsynlighet. I Mattilsynets veileder beskriver følgende sannsynlighetskategorier, som også er benyttet i denne analysen (1):

Tabell 2: Sannsynlighetskategorier.

Kategori Beskrivelse 1 Liten

sannsynlighet

- Hendelsen er ukjent i bransjen

- Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes 2 Middels

sannsynlighet

- Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år

- Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 10 - 50 år

3 Stor

sannsynlighet

- Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig - Faglig skjønn og føre var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 1-10 år

4 Svært stor sannsynlighet

- Hendelsen forekommer fra tid til annen

I konsekvensvurderingen antar vi at hendelsen, slik den er definert i spesifikk liste over uønskede hendelser, virkelig har skjedd. Det er vurdert konsekvenser for Kvalitet (godt vann), Leveranse (nok vann), Omdømme og økonomi i henhold til Mattilsynets veileder (1). For hver enkelt hendelse skal det bestemmes tre K-nivå for henholdsvis kvalitet, leveranse og

omdømme/økonomi. Konsekvenskategoriene som er benyttet i denne analysen er:

Tabell 3: Konsekvenskategorier.

Kategori Beskrivelse

1 Liten konsekvens

A: Kvalitet: Kvalitet påvirkes noe, men krav overholdes B: Leveranse: Ubetydelig påvirkning

C: Omdømme og økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk tap mindre enn 5% av årlig driftskostnad

2 Middels konsekvens

A: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav B: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder

C: Omdømme og økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 5-10% av årlige driftskostnader

3 Stor konsekvens

A: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse B: Leveranse: Langvarig (dager) svikt i forsyning til enkelte områder

C: Omdømme og økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap 10 - 20% av årlige driftskostnader

4 Svært stor konsekvens

A: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens § 9 andre ledd trer i kraft B: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene

C: Omdømme og økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20% av årlige driftskostnader

(13)

3.2 Vurdering av risiko

De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens.

Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner:

RØD: Risiko må reduseres - forebyggende tiltak skal om mulig iverksettes.

Hendelsen utredes videre i beredskapsanalysen.

GUL: Aktiv risikohåndtering - nye forebyggende tiltak vurderes. Hendelsen utredes videre i beredskapsanalysen.

GRØNN: Forenklet risikohåndtering - eksisterende forebyggende tiltak og drift av barrierer er tilstrekkelig. Nye tiltak vurderes dersom de gir betydelig risikoreduserende effekt i forhold til kostnader.

Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor.

konsekvens ^Liten

Middels

konsekvens Stor konsekvens Svært stor konsekvens

Svært stor

sannsynlighet

Stor sannsynlighet

Middels

sannsynlighet

Liten sannsynlighet

Figur 4: Risikomatrise, med akseptkriterier.

(14)

3.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak

Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller

konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen.

Hendelser i matrisens røde områder – risikoreduserende tiltak er nødvendig

Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe.

Hendelser i matrisens gule områder – tiltak bør vurderes

Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering.

Hendelser i matrisens grønne områder – akseptabel risiko

Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene.

(15)

4. FAREIDENTIFISERING

4.1 Kartlegging av aktuelle uønskede hendelser

En basisliste over uønskede hendelser (se vedlegg 1) fra Mattilsynets veileder (1) er gjennom gått som underlag for å identifisere de uønskede hendelsene/ farene som er aktuelle i denne analysen.

Det planlagte tiltaket som risikovurderingen omhandler omfatter anleggsarbeider og -transport gjennom tilsigsområdet til råvannskilden Svarttjenn over en periode på ca. 1-3 år, samt transport i forbindelse med drift av Songkjølen vindpark gjennom samme området når anlegget settes i drift. Basislisten i Mattilsynets veileder omhandler aktuelle uønskede hendelser for alle prosesser og delobjekt som inngår i en vannforsyning. I denne analysen omtales kun risikoforhold som skyldes eller vil kunne påvirkes fra planlagt tiltak m. tilhørende aktiviteter.

Det er vurdert hvilke aktuelle hendelser som vil kunne medføre følgende:

• Akutt forurensing i tilsigsområde, nedbørsfelt, vannkilde mv.

• Svikt/overbelastninger pga. dårlig råvannskvalitet

• Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv.)

• Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnettet fra grøft

• Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft

• Kritisk ledningsbrudd

Følgende hendelser er videre vurdert som aktuelle for anleggsfasen:

ID Hendelse

A1 Utslipp av olje og drivstoff fra anleggsmaskiner A2 Utslipp av kjemikalier fra anleggsvirksomhet A3 Brann – og utslipp fra brann/brannslukking A4 Fekale bakterier / mikroorganismer i drikkevann A5 Økning i saltinnhold på drikkevann

A6 Skader på vannledning fra omlegging av vei eller transport A7 Støv- og partikkelforurensning

A8 Avrenning av nitrogenforbindelser A9 Endring av pH-verdi / Forsuring av vann

Følgende hendelser er videre vurdert som aktuelle for driftsfasen:

ID Hendelse

D1 Utslipp av olje og drivstoff transport

D2 Utslipp av kjemikalier/oljer fra transport til turbiner D3 Brann – og utslipp fra brann/brannslukking

D4 Økning i saltinnhold i drikkevann D5 Støv- og partikkelforurensning

D6 Ulykker med private biler i nedbørsfeltet

(16)

5 . RI SI K OV URD ERI N G

5 .1 A n l e g g s f a s e

A 1 - UTSLI PP A V OLJE OG D RI V STOFF FRA A N LEGGSM A SK I N ER År sak t il hendelse

• Lekkasj e fr a m ask iner og ut st yr ( t ypisk hendelse)

• Ut slipp fr a m askiner og ut st yr / velt og ulykker o. l. ( dim ensj oner ende hendelse)

• Ut slipp fr a t anking/ et t er fylling av dr ivst off – vur der es som ikke akt uelt , det for ut set t es at denne t ypen akt ivit et er gj ennom før es ut enfor nedslagsfelt et t il Svar t t j enn.

Sannsynlighet

Veien gj ennom nedslagsfelt et t il Svar t t j enn er i dagens sit uasj on st edvis t r ang, og det vil vær e behov for å ut vide den for å få plass t il anleggst r afikk m ed m øt eplasser . Ny vei fr a Sandbekkveien og vider e t il t ur bin 13 vil ha en br at t st igning ( 12- 20% ) . Møt ende anleggst r afikk på t r ang eller br at t kj ør evei vil kunne m edfør e r isiko for velt , ulykker o.l. Anleggst r afikk på sm al vei m ed høyer e hast ighet , eller gj ennom kuper t t er r eng vil kunne m edfør e r isiko for velt , ulykker o.l.

Mindr e lekkasj er fr a m askiner og ut st yr er en kj ent pr oblem st illing ved alle t yper anleggsar beider og br uk av m askiner / anleggsut st yr . Faglig sk j ønn og før e- var hensyn t ilsier at det er r ikt ig å t a høyde for at hendelsen kan oppst å, og den vur der es der for som m iddels sannsy nlig.

Konsek vens

Der som det innt r effer hendelser som om fat t er ut slipp av olj e eller dr ivst off fr a anleggsv ir ksom het innenfor nedslagsfelt et har det t e pot ensiale t il å m edfør e følgende:

• Akut t for ur ensning i t ilsigsom r åde, nedbør felt , vannk ilde

• Svikt / over belast ninger pga. dår lig r åvannskvalit et

Ut slipp eller lekkasj er vur der es å m est sannsy nlig kun om fat t e sm å m engder , m en det er kj ent at sm å m engder f.eks. diesel har pot ensiale t il å for ur ense sv ær t st or e m engder m ed dr ikkevann.

Konsek venser for de akt uelle r isikost yr ingsm ålene er vur der t som følgende:

• Kvalit et : Middels konsekvens

Mindr e ut slipp vil m edfør e br udd på gj eldende kr av t il vannkvalit et .

• Lever anse: St or konsekvens

Ut slipp hvor for ur enset vann kom m er inn i for delingsnet t et vil kunne m edfør e langvar ig svikt som r am m er abonnent er . Lever anse st anses.

• Om døm m e og økonom i: St or konsekvens

Om døm m e langvar ig t apt – sv ær t m ye negat iv oppm er ksom het r et t et m ot

ut bygger / ent r epr enør , st ore økonom iske t ap som følge av k ost nader for bundet m ed å gj enoppr et t e nor m alsit uasj onen

Risikoanalyse

Ri si k o n i v å f ør f o r e sl å t t e t i l t a k

I D Te m a S-

N i v å

K - n i v å Ri si k o

A1 –

Ut slipp av olj e og dr ivst off fr a anleggsm ask iner

Kvalit et

S2

K2

Lever anse K4

Om døm m e/ Økon. K4

(17)

Planlagte risikoreduserende tiltak (eksisterende tiltak)

Tanking og etterfylling av drivstoff skal ikke forekomme innenfor nedslagsfeltet.

I nedslagsfeltet til Svarttjenn som er vannkilde for Juptjenn vannverk skal aktiviteten begrenses til utvidelse av atkomstveien og bruk av veien for transport.

Anleggsmaskiner som ikke er i bruk skal parkeres i god avstand til vassdrag og utenfor nedslagsfeltet for Svarttjenn. Oljeabsorbenter for bruk ved evt. lekkasje eller søl av

drivstoff / olje skal være tilgjengelig og skiltet på alle anleggsområder. Alle arbeidere skal være kjent med bruk av disse.

Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak (nye tiltak) Beredskapsplan for anleggsfase

Entreprenør skal utarbeide beredskapsplaner for håndtering av utslipp og søl.

• I dette skal det også inngå at man i tilknytning til anleggsmaskiner og utstyr som har potensiale til utslipp til enhver tid har tilgjengelige mengder absorbenter til å kunne samle opp eventuelle søl.

• Planen skal også omfatte eget punkt om varslingsrutiner til vannverk, kommune, brannvesen og Mattilsynet dersom hendelsen inntreffer.

• Prosedyrer for kontroll av forurensning skal utarbeides og avklares i samråd med Mattilsynet

Regulering av anleggstrafikk

I perioder der det vil foregå omfattende anleggsvirksomhet og transport bør det planlegges og tilrettelegges for tiltak som kan bidra til å forhindre velt og møteulykker, f.eks. oppsett av ledelinjer, midlertidig trafikkregulering (skilt/lys) og etablering av møteplasser.

Oppsamlings og avledningstiltak

I forbindelse med utbedring av vei og veiarbeider bør det planlegges tiltak langs vei/ i vann som kan samle opp og forhindre eventuelle utslipp. F.eks. bruk av oljelenser eller egne

dreneringsgrøfter som kan lede vann bort fra kritiske områder.

Endring av risikonivå etter tiltak

Foreslåtte tiltak vil kunne bidra til å enten redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer (hindre velt, ulykker eller hindre utslipp å nå vann), eller redusere konsekvensene dersom de inntreffer (beredskapsplanverk og avledning). Tiltakene bør følges opp videre og beskrives mer detaljert etter hvert som planlagte løsninger for gjennomføring er klart.

Forventet risikonivå etter foreslåtte tiltak (Endring i nivå vises i uthevet skrift)

ID Tema S-

Nivå

K-nivå Risiko

A1 –

Utslipp av olje og drivstoff fra anleggsmaskiner

Kvalitet

S1

K2

Leveranse K2

Omdømme/Økon. K4

(18)

A 2 - UTSLI PP A V K JEM I K A LI ER FRA AN LEGGSV I RK SOM H ET År sak t il hendelse

• Br uk av kj em ikalier innenf or planom r ådet

• Lekkasj e fr a m ask iner og ut st yr

- Hydr aulikkolj e ( t ypisk hendelse) - Andr e kj em ikalier ( sm ør em idler o.l.) Sannsynlighet

Mindr e lekkasj er av hydr aulikkolj e i for bindelse m ed anleggsar beider er en kj ent pr oblem st illing.

Avst anden fr a veg t il r åvannsk ilde er ca. 60 - 70m gj ennom sk ogs- og m ar kt er r eng. Sm ør em idler og hydr aulikkolj e har nor m alt høy viskosit et og r et ar dasj onshast ighet ( t ykt flyt ende væske) som gj ør at der som det oppdages r askt vil det v ær e let t å sam le opp.

Det er ikke kj ent at det vil vær e noe om fat t ende behov for br uk av andr e for ur ensende

kj em ikalier innenfor planom r ådet , og det for ut set t es at ent r epr enør følger lovkr av ( for skr ift om ut før else av ar beid) t ilknyt t et oppbevar ing og håndt er ing av kj em ikalier . Alle vir ksom het er som fr em st iller , pakker , br uker eller oppbevar er helsef ar lige kj em ikalier har plikt t il å oppr et t e st offkar t ot ek.

Det er kj ent i br ansj en at hendelsen for ekom m er år lig i for bindelse m ed anleggsar beider , og faglig skj ønn t ilsier at m an bør t a høyde for at hendelsen også vil kunne oppst å også her . Det vur der es da at det k un vil vær e snakk om sm å m engder . Hendelsen vur der es som sannsy nlig.

Konsek vens

Der som det innt r effer hendelser som om fat t er ut slipp av kj em ikalier fr a anleggsv ir ksom het innenfor nedslagsfelt et har det t e pot ensiale t il å m edfør e følgende:

• Akut t for ur ensning i t ilsigsom r åde, nedbør felt , vannk ilde

Ut slipp eller lekkasj er vur der es å m est sannsy nlig kun om fat t e sm å m engder , m en det er kj ent at f. eks. hydr aulikkolj e har pot ensiale t il å for ur ense dr ikkevann. Det vur der es dog at det t e vil vær e m ulig å sam le opp og fj er ne før det event uelt vil kunne nå r åvannskilden.

Kor t var ig, m indr e br udd på gj eldende kr av

• Lever anse: Middels konsekvens

• Kor t var ig ( t im er ) svikt i for sy ning

ut bygger / ent r epr enør , st ore økonom iske t ap som følge av kost nader for bundet m ed å gj enoppret t e nor m alsit uasj onen

(19)

Risikoanalyse

Risikonivå før foreslåtte tiltak

ID Tema S-

Nivå

A2 –

Utslipp av kjemikalier fra anleggsvirksomhet

Kvalitet

S3

K2

Leveranse K2

Omdømme/Økon. K4

Planlagte risikoreduserende tiltak (eksisterende tiltak)

Det er ikke kjent at det vil være noe omfattende behov for bruk av andre forurensende

kjemikalier innenfor planområdet, og det forutsettes at entreprenør følger lovkrav (forskrift om utførelse av arbeid) tilknyttet oppbevaring og håndtering av kjemikalier.

Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak (nye tiltak) Risikovurdering av forurensende stoffer

Dersom det i stoffkartotek til entreprenør fremkommer at det er behov for å benytte noen form for helseskadelige kjemikalier i forbindelse med anleggsarbeidet i nedslagsfeltet bør det

gjennomføres en egen risikovurdering som kartlegger hvordan man kan forebygge og håndtere eventuelle søl og utslipp.

Beredskapsplan for anleggsfase

Entreprenør skal utarbeide beredskapsplaner for håndtering av utslipp og søl.

• I dette skal det også inngå at man i tilknytning til anleggsmaskiner og utstyr som har potensiale til utslipp til enhver tid har tilgjengelige mengder absorbenter til å kunne samle opp eventuelle søl.

• Planen skal også omfatte eget punkt om varslingsrutiner til vannverk, kommune, brannvesen og Mattilsynet dersom hendelsen inntreffer.

• Prosedyrer for kontroll av forurensning skal utarbeides og avklares i samråd med Mattilsynet

I forbindelse med utbedring av vei og veiarbeider skal det planlegges tiltak langs vei/ i vann som kan samle opp og forhindre eventuelle utslipp. F.eks. bruk av oljelenser eller egne

dreneringsgrøfter som kan lede vann bort fra kritiske områder.

Foreslåtte tiltak vil kunne bidra til å enten redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer eller redusere konsekvensene dersom de inntreffer (beredskapsplanverk og avledning). Tiltakene bør følges opp videre og beskrives mer detaljert etter hvert som planlagte løsninger for

gjennomføring er klart.

ID Tema S-

Nivå

A2 –

Utslipp av kjemikalier fra anleggsvirksomhet

Kvalitet

S1

K1

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K1

(20)

A 3 - BRA N N OG U TSLI PP FRA BRAN N / BRA N N SLUK K I N G År sak t il hendelse

• Br annt illøp i m askiner og ut st yr ( t ypisk hendelse)

o Ut slipp fr a br uk av br annslukningsm idler ( følgehendelse)

o Spr edning av br ann - og sk ogbr annfar e ( dim ensj oner ende hendelse) Sannsynlighet

Anleggsar beidene innenfor nedslagsfelt et om f at t er i hovedsak ut bedr ing av eksist er ende

skogsbilvei. Om fang og behov for spr engningsar beider er ikke avklar t . Br annt illøp i m askiner og ut st yr vur der es som en hendelse som ikke kan ut elukkes, m en sam t idig for ut set t es det at

ent r epr enør har r ut iner og egne ber edskapst ilt ak ( br annslukkningsm idler ) for å st anse event uelle br annt illøp. Lokalt br annvesen er kaser ner t i Nor d- Odal, m ed ca. 20- 30 m in innsat st id fr a st asj on t il om r ådet . I per ioder m ed m ye t ør ke og høy r isiko for skogbr annfar e kan br annvesenet pålegge at ar beider i/ nær t sk og og t er r eng st anses.

Hendelsen vur der es som lit e sannsynlig - faglig sk j ønn t ilsier at hendelsen ikke helt kan ut elukkes.

Konsek vens

Der som det innt r effer hendelser som om fat t er br ann har det t e pot ensiale t il å m edfør e følgende:

• Akut t for ur ensning i t ilsigsom r åde, nedbør felt , vannkilde

Ut slipp f r a br annslukningsm idler / - appar at er er ( PFAS) , for br ent e kullst offer og par t ikler vil kunne før es ut i r åvannskilden og for ur ense denne. Risikoen vur der es som m est akt uell der som det innt r effer en st ør r e br ann/ sk ogbr ann i om r ådet .

• Kvalit et : St or konsek vens

Br udd på gj eldende kr av, ulem pe for helse

Langvar ig ( dager ) sv ikt i for syning t il enkelt e om r åder

ut bygger / ent r epr enør , st or e økonom iske t ap som følge av kost nader for bundet m ed å gj enoppr et t e nor m alsit uasj onen

Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

A3 –

Br ann – og ut slipp fr a br ann/ br annslukk ing

Kvalit et

S1

K3

Lever anse K3

Planlagt e r isikor eduser ende t ilt ak ( eksist er ende t ilt ak)

Det for ut set t es at br annslukningsappar at er et t ilgj engelige i kj ør et øy/ anleggsm askiner . Anleggsar beid kan bli st anset av br annvesen under per ioder m ed ekst r em sk ogbr annfar e.

(21)

Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak (nye tiltak) Stans i arbeider

I tørre perioder med stor skogbrannfare skal det vurderes om man skal gjennomføre midlertidig anleggstans eller eventuelt iverksette forebyggende tiltak. En slik vurdering bør gjennomføres i dialog med brannvesenet. Brannvesenet kan pålegge arbeidsstans ved skogbrannfare.

Krav til brannsikringsutsyr

Det skal stilles som krav til entreprenør at man benytter godkjente brannslukningsapparater uten PFAS eller miljøforurensende slukkemidler.

Det skal vurderes om man skal etablere eget depot med ekstra brannslukningsutstyr i tilknytning til riggområde.

I forbindelse med utbedring av vei og veiarbeider skal det planlegges tiltak langs vei/ i vann som kan samle opp og forhindre eventuelle utslipp. F.eks. bruk av oljelenser eller egne

dreneringsgrøfter som kan lede vann bort fra kritiske områder. Etableres det dreneringsgrøfter vil dette kunne bidra til å hindre spredning av forurensende stoffer/partikler videre til råvannskilden.

Foreslåtte tiltak vil kunne bidra til å enten redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer eller redusere konsekvensene dersom de inntreffer (beredskapsplanverk og avledning). Tiltakene bør følges opp videre og beskrives mer detaljert etter hvert som planlagte løsninger for

gjennomføring er klart.

ID Tema S-

Nivå

A3 –

Brann – og utslipp fra brann/brannslukking

Kvalitet

S1

K2

Leveranse K2

Omdømme/Økon. K2

(22)

A 4 - FEKA LE B AK TERI ER / M I KROORGA N I SM ER I D RI K K EV A N N År sak t il hendelse

• Toalet t besøk i ut m ar k Sannsynlighet

Toalet t besøk i ut m ar k innenfor nedslagsfelt i for bindelse m ed anleggsv ir ksom het vil kunne

innt r effe der som anleggsar beider e ikke har alt er nat ive st eder eller er kj ent m ed pr oblem st illingen.

Ant all dager og ant all ar beider e innenfor t ilsigsom r ådet vil påvir ke konsekvens. Hendelsen vur der es som svær t sannsynlig der som m an ikke gj ør ent r epr enør oppm er ksom på pr oblem st illingen.

Konsek vens

Der som det innt r effer r egelm essig og over t id vil hendelsen kunne m edfør e følgende:

Spr edning av fekale bakt er ier t il dr ikkevann vil kunne m edfør e økt r isiko for spr edning av sykdom sfr em kallende bakt er ier ( e.coli, giar dia o. l.) . Vannver ket har i dag 2 hy gieniske bar r ierer som skal kunne håndt er e slike hendelser . Konsekvensen vur der es som følger :

• Kvalit et : Lit en konsekvens

Kvalit et påvir kes noe, m en kr av over holdes

• Lever anse: Lit en konsekvens Ubet ydelig påvir kning

• Om døm m e og økonom i: Lit en konsekvens

Om døm m e ikke t r uet , eller økonom isk t ap m indr e enn 5% av år lig dr ift skost nad Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

A4 –

Fekale bakt er ier / m ikr oor ganism er i dr ikkevann

Kvalit et

S3

K1

Lever anse K1

Vannver ket har i dag t o hygienisk e bar r ierer ( «Moldepr osess») . I ngen planlagt e t ilt ak ifm . selve anleggsvir ksom het en.

For slag t il yt t er liger e r isikor eduser ende t ilt ak ( nye t ilt ak) Op p l æ r i n g st i l t a k

• Ent r epr enør skal gj ør es oppm er ksom pr oblem st illingen, og anleggsar beider e skal ha egne t oalet t er m ed t et t t ank t ilgj engelig. Toalet t besøk sk al kun gj ennom før es på disse. Toalet t er bør kun et abler es på ut siden av nedslagsfelt et t il drikkevannskilden.

(23)

Foreslått tiltak vil bidra til å redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer.

ID Tema S-

Nivå

A4 –

Fekale bakterier / mikroorganismer i drikkevann

Kvalitet

S1

K1

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K1

(24)

A 5 - ØKN I N G I SA LTI N N H OLD I D RI K K EV A N N År sak t il hendelse

• Salt ing av v eier

• Salt fr a kj ør et øy

• St øv binding Sannsynlighet

Økning i salt innhold i r åvannskilden kan for ekom m e der som det salt es m ye ved glat t før e eller benyt t es salt t il st øvbinding. Salt kan også spr es fr a kj ør et øy som kom m er fr a veier hvor det er salt et . Det er ikke planlagt noe om fat t ende behov for salt ing – veiut bedr ing og anleggsar beider vil sannsynligvis for egå m est vår / som m er / høst . Hendelsen vur der es som lit e sannsynlig.

Konsek vens

Der som det over t id benyt t es m ye salt t il å st r ø glat t e veier / st øvbinding o.l. vil det t e kunne påvir ke vannkvalit et en t il råvannskilden. Det vil igj en kunne m edfør e følgende:

Økning i salt innhold kan påvir ke dr ikkevannskvalit et en. Øk ning vil k unne påvir ke r åvannsk ilde, m en det v ur der es at det t e vil skj e gr advis og over t id. Høyest st igning vur der es å kunne

for ekom m e i f or bindelse m ed snøsm elt ing, der som det er salt et m ye på veier . Det for ut set t es at det t e ikke vil vær e noe om fat t ende behov for det t e. Konsekvensene v ur der es da som :

• Kvalit et : Lit en konsekvens

Om døm m e ikke t r uet , eller økonom isk t ap m indr e enn 5% av år lig dr ift sk ost nad Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

A5 –

Økning i salt innhold på dr ikkevann

Kvalit et

S1

K1

Lever anse K1

Planlagt e r isikor eduser ende t ilt ak ( eksist er ende t ilt ak) I ngen planlagt e t ilt ak ifm . selve anleggsvir ksom het en.

For slag t il yt t er liger e r isikor eduser ende t ilt ak ( nye t ilt ak) K r a v t i l a n l e g g s g j e n n o m f ør i n g

Det sk al st illes kr av t il ent repr enør at m an unngår salt ing. Vint er st id skal det set t es opp sk ilt før innkj ør ing i t ilsigsom r ådet som gir besk j ed om drikkevannskilde og salt ing opphør er .

(25)

Risikonivået vurderes allerede som akseptabelt, men foreslått tiltak bør gjennomføres for å redusere sannsynligheten ytterligere.

ID Tema S-

Nivå

A5 –

Økning i saltinnhold på drikkevann

Kvalitet

S1

K1

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K1

(26)

A 6 - SK A D ER PÅ V A N N LED N I N G FRA OM LEGGI N G A V V EI ELLER TRA N SPORT År sak t il hendelse

• Grave- og gr øft ear beider

• Feil ved om legging av vannledning

• Vibr asj oner fr a vei sk aper puls i m yr a og påvir ker ledningen Sannsynlighet

Vannledning som leder vann fr a r åvannsk ilde t il vannver k ligger under vei ( veikr yss) . I for bindelse m ed ut bedr ing av veien m å den eksist er ende vannledningen sikr es. Tilst anden på ledningen i dagens sit uasj on er ikke kj ent , m en det er vur der t at den er lit e ut sat t for påkj enninger i dagens sit uasj on. Med anleggsar beider , ut bedr ing av vei og en bet ydelig m engde t ungt r anspor t gj ennom om r ådet m ed fr akt t il et abler ing av nye t ur biner kan den bli ut sat t for økt e påkj enninger .

Vannledningen ligger i m yr , slik at ust abile gr unnfor hold sam m en m ed økt e/ t yngr e t r afikk

m edfør er økt sannsy nlighet for skade. Hendelsen er vur der t å ha st or sannsynlighet ( faglig sk j ønn og før e var hensyn t ilsier at hendelsen kan oppst å i vannver ket de nest e 1- 10 år ) .

Konsek vens

Der som det innt r effer skader på vannledningen vil konsek vensene for vannver ket m edfør e følgende:

• Tilbakest røm m ing av for ur ensende st offer t il ledningsnet t et fr a gr øft

• I nnsug av for ur ensninger t il ledningsnet t et fr a gr øft

• Kr it isk ledningsbr udd

Tilbakest r øm m ing eller innsug av for ur ensninger vil k unne påvir ke kvalit et en på r åvannet t il vannver ket – slik at gj eldende kr av ik ke oppr et t holdes, og det kan m edfør e ulem per for helse.

Ledningsbr udd vil m edføre langvar ig sv ikt i v annfor syningen. Hendelsen vil også m edfør e negat ivt om døm m e/ om døm m et ap for ut bygger .

• Kvalit et : St or konsekvens

Br udd på gj eldende kr av, ulem pe for helse

• Lever anse: Svær t st or konsekvens

Langvar ig svikt som r am m er fler t allet av abonnent ene

• Om døm m e og økonom i: Svær t st or konsek vens

ut bygger / ent r epr enør , st ore økonom iske t ap som følge av kost nader for bundet m ed å gj enoppr et t e nor m alsit uasj onen

Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

K - n i v å Ri si k o A6 –

Skader på vannledning fr a om legging av vei eller t r anspor t

Kvalit et

S3

K3

Lever anse K4

(27)

Planlagte risikoreduserende tiltak (eksisterende tiltak) Ingen.

Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak (nye tiltak) Kartlegging av eksisterende infrastruktur

Det må gjennomføres en tilstandsvurdering av veien og vannledningen for å kartlegge omfang og behov for utbedring.

Prosjektering av løsninger

Det må prosjekteres ny vei som ivaretar ledningen. Det anbefales å skifte ut vannledningen i en utstrekning som sikrer at den ikke påvirkes av påkjenning fra økt tungtrafikk (utstrekning fra vei/etablere kulvert).

Tiltaket vil bidra for å redusere sannsynligheten for at hendelsene inntreffer (S1). Endelig løsning for å sikre ledningen er ikke endelig fastsatt – men løsningene må dimensjoneres for å kunne håndtere den økt vekt/trafikkmengde.

ID Tema S-

Nivå

A6 –

Skader på vannledning fra omlegging av vei eller transport

Kvalitet

S1

K3

Leveranse K4

Omdømme/Økon. K4

(28)

A 7 - STØV- OG PA RTI K KELFORUREN SN I N G År sak t il hendelse

• Grave- og gr øft ear beider

• Avr enning og ut slipp fr a t r anspor t Sannsynlighet

I t ør r e per ioder vil det bli noe st øving fr a vei fr a anleggskj ør et øy. Det sk al i ut gangspunkt et t ilst r ebes å unngå spr engning i for bindelse m ed et abler ing av vei, m en det kan vær e akt uelt der andr e løsninger ikke er akt uelle. Det er ikke planlagt m asseut t ak, br uk av knusever k eller deponier innenfor t ilsigsom r ådet . I nedbør sper ioder vil avr enning av par t ikler kunne for ekom m e, der som m an ikke gj ennom før er t ilt ak f or å fange opp det t e. Ut bedring av eksist er ende vei vil skj e på øst siden av dagens vei ( m ot sat t side av r åvannskilden) . Det vil også anlegges en ny vei på ca.

1, 2 km via den eksist er ende veien som ut bedr es, og vider e t il t ur bin 13 gj enn om st edvis br at t t er r eng. Avst and fr a eksist er ende vei t il r åvann er ca. 60- 70 m , i m ar k/ sk ogst er r eng. Mar k- og skogst er r eng vil kunne f unger e som en nat ur lig buffer m ot r åvannsk ilden.

Det er vur der t at det vil vær e st or sannsynlighet for at noe st øv - og par t ikkelfor ur ensning vil kunne for ekom m e, m en at om fanget og påvir kningen på r åvannskilden vil vær e lit en.

Konsek vens

Om fat t ende st øv- og part ikkelfor ur ensning som går ut over hva vannver ket s hy gienisk e bar r ierer er dim ensj oner t for vil kunne m edfør e følgende konsekvenser for vannver ket :

Vannver ket har t o hygienisk e bar r ier er ( Moldepr osess) , og det vur der es at eksist er ende

veget asj on m ellom vei og r åvann vil k unne funger er som en bar r ier e som vil st anse/ for sinke en st or andel av event uelt st øv og par t ikler . Konsekvenser for kvalit et og om døm m e vur der es som m iddels, m en vur der ingen er heft et m ed en viss usikker het m t p. vannver ket s r ensepr osesser og evne t il å kunne håndt er e om fat t ende økninger i t ur bidit et og suspender t e

par t ikler / st øt belast ning. Par t ikler og st øv som kan ledes fr a bekker o. l. og ikke fanges opp av om kr ingliggende t er r eng m å kunne fanges opp m ed silt gar diner før vannkilden. Der som de ikke gj ør det t e vil det kunne m edfør e st ør r e konsek venser ( Kvalit et : Br udd på gj eldende kr av, ulem pe for helse / Lever anse: Langvar ig ( dager ) sv ikt i for syning t il enkelt e om r åder ) .

• Om døm m e og økonom i: Middels konsekvens

Om døm m e ikke t r uet , eller økonom isk t ap m indr e enn 5% av år lig dr ift sk ost nad

(29)

Risikoanalyse

Risikonivå før foreslåtte tiltak

ID Tema S-

Nivå

A7 –

Støv- og partikkelforurensning

Kvalitet

S4

K2

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K2

Planlagte risikoreduserende tiltak (eksisterende tiltak) Ingen.

Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak (nye tiltak) Kartlegging og overvåking

Tilstand i nærmeste resipient bør kartlegges og dokumenteres i forkant av oppstart for anleggsarbeider.

Det må etableres siltgardiner nedstrøms bekker som leder vann til råvannskilden.

Krav til anleggsgjennomføring

Det bør etableres rutiner for støvdempende tiltak f.eks. vanning. Det skal ikke tillates salting.

Krav til material til veioverbygning

Det anbefales at massene som brukes i veg overbygningen er i henhold til materialkrav for veioverbygning stilt i N200 – veibygging (eller tilsvarende). I tillegg bør toppmasser testes for innhold av tungmetaller, aluminium og jern. Hensikten med tiltaket er å sørge for at massene som brukes til veg overbygningen er av god nok kvalitet slik at erosjon og partikkelforurensning minimeres (samt metallforurensing) både for vannlevende organismer og mennesker.

Vurderingen av omfanget av støv- og partikkelforurensning er heftet med noe usikkerhet, da anleggsgjennomføring og planer for dette ikke er endelig fastsatt. Det vil være viktig å kartlegge tilstand til råvannskilden før anleggsarbeider starter – og på bakgrunn av dette vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Bekker i planområdet vil kunne ledes støv og partikler raskere til råvannet en øvrig vegetasjon, og det bør benyttes siltgardiner på egnede steder for å hindre spredning av partikler. Foreslåtte tiltak vurderes å redusere sannsynligheten til middels sannsynlig.

ID Tema S-

Nivå

A7 –

Støv- og partikkelforurensning

Kvalitet

S2

K2

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K2

(30)

A 8 - A VREN N I N G A V N I TROGEN FORBI N D ELSER År sak t il hendelse

• Avr enning av uom sat t nit rogen fr a spr engningsar beider Sannsynlighet

Uom sat t e spr engst offr est er kan m edfør e økt avr enning av nit r ogenpar t ikler t il råvannskilden.

Det t e igj en vil kunne m edfør e en økt eut r ofier ing i r åvannskilden. Om fanget av

spr engningsar beider er ikke avklar t , m en det vur der es at det m est sannsynlig vil vær e behov for noe spr engning innenfor t ilsigsom r ådet t il r åvannsk ilden. Veget asj onsbelt et og m yr m ellom veien og vannkilden vil k unne oppt a nit r ogen, m en der som det er vannveier og bekker nær t ar beider vil det t e kunne m edfør e at nit r ogen r askt vil kunne t r anspor t eres t il vannkilden.

Mild vint er og m ye nedbør vil kunne bidr a t il å øke avr enning t il vannkilden. Hendelsen er vur der t t il st or sannsynlighet ( Faglig skj ønn t ilsier og før e var hensyn t ilsier at m an m å t a høyde for at hendelsen vil kunne innt r effe) .

Konsek vens

Nit r ogen kan m edfør e økt eut r ofier ing i nær liggende vann - og m yr om r åder , og påvir ke

vannkvalit et . Nit r ogen er svær t vannløselig, og nit r ogeninnhold vil var ier e m ed år et og kunne gå opp og ned i løpet av kor t t id.

Om fat t ende avr enning som går ut over hva vannver ket s hygieniske bar r ier er er dim ensj oner t for vil kunne m edfør e følgende konsekvenser for vannver ket :

Nit r ogen er ikke vur der t som en m ilj øgift , m en det kan vær e uheldig for bar n og gr avide å innt a i st ør r e m engder . For høye konsent r asj oner av nit r ogen vil m edfør e ov er skr idelse av kr av i

dr ikkevannsfor skr ift en. Konsekvenser for de akt uelle r isikost y r ingsm ålene er vur der t som følgende:

Br udd på gj eldende kr av , ulem pe for helse

• Lever anse:

-

Om døm m e kor t var ig t apt , eller økonom isk t ap 10 - 20% av år lige dr ift sk ost nader Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

A8 –

Avr enning av nit r ogenfor bindelser

Kvalit et

S3

K3

Lever anse - -

Planlagt e r isikor eduser ende t ilt ak ( eksist er ende t ilt ak) I ngen planlagt e t ilt ak ifm . selve anleggsvir ksom het en.

(31)

Tilstand i nærmeste resipient bør kartlegges og dokumenteres i forkant av oppstart for anleggsarbeider. Det skal også vurderes å etablere et overvåkingsprogram som kartlegger tilstand under/etter anleggsarbeider. Det skal utarbeides en egen tiltaksplan som beskriver kartlegging/overvåking.

Dersom overvåkingsprogram viser økning i konsentrasjoner bør det vurderes om man må stanse/avgrense arbeider.

I forbindelse med utbedring av vei og veiarbeider skal det planlegges tiltak langs vei/ i vann som kan samle opp eller kontrollere hvor/hvordan vann ledes. F.eks. egne dreneringsgrøfter/tette oppsamlingsgrøfter som kan lede vann bort fra kritiske områder ved sprengning.

Krav til anleggsgjennomføring

Ved sprengningsarbeider bør man unngå bruk av slurry som sprengstoff og heller vurdere sprengstoff med mindre nitrogen, og som ikke inneholder diesel/olje (f.eks. dynamitt/TNT) innenfor nedslagsfeltet.

Foreslåtte tiltak vurderes å kunne bidra til å redusere sannsynligheten for at avrenning påvirker råvannskilden.

ID Tema S-

Nivå

A8 –

Avrenning av nitrogenforbindelser

Kvalitet

S1

K3

Leveranse - -

Omdømme/Økon. K3

(32)

A 9 - EN D RI N G A V PH - VERD I / FORSURN I N G A V V A N N År sak t il hendelse

• Spr engningsar beider / gr avear beider som m edfør er blot t legging av syr edannende ber gar t er ( fr agm ent er ing av gneis)

Sannsynlighet

Ut bedringsar beidene sk al for egå i et om r åde m ed t ynt løsm assedekke, og ber ggr unnen best år i hovedsak av ber gar t er som er lit e kalkr ike ( Solørgneis og Odalsgr anit t ) . Gneis er en

syr edannende ber gar t – og blot t legging/ fr agm ent er ing av denne vil kunne m edfør e avr en ning av sur t vann. Endr ing av pH- ver di vil kunne påvir ke vannk valit et en t il r åvannskilden.

Der som pH- ver dien endr es i vannet vil m an kunne benyt t e kalk for å gj ør e vannet m indr e sur t . Kalking vil kunne gi økt far get all ( Høyt far get all kan gi br uksm essige ulem per som m isf ar ging av klesvask, dist r ibusj onsut st yr o. l. ) . Vannver ket benyt t er full «Moldepr osess» som r ensem et odikk – noe som også skal bidr a t il å r eduser e konsekvens ved økt m isfar ging av vann. Hendelsen er vur der t som lit e sannsy nlig ( faglig sk j ønn t ilsier at hendelsen ikke kan ut elukkes) .

Konsek vens

Endr ing av pH- ver di vil kunne m edfør e behov for å t ilset t e kalk i vann for å unngå for sur ing.

Om fat t ende endr inger som vil kr eve ekst r a t ilt ak for vannver ket vur der es ut fr a konsekvenser for følgende:

Br å flukt ur er ing av pH- ver di ( r ask endr ing) vil k unne påvir ke r ensepr osess og kapasit et for vannver ket . Sur t vann vil kunne r eduser e levet id på for sy nings- og dist r ibusj onsnet t , og gi økt behov for vedlikehold. Dr ikkevannsfor skr ift en st iller kr av t il pH- ver di ( t ilt aksgr ense) innenfor 6, 5 - 9, 5. Avvik fr a t ilt aksgr ense vil m edfør e over sk r idelse av kr av i dr ikkevannsfor skr ift en.

• Kvalit et : Middel konsekvens

Kor t var ig, m indr e br udd på gj eldende kr av

Om døm m e ikke t r uet , eller økonom isk t ap m indr e enn 5% av år lig dr ift sk ost nad Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

A9 –

Endr ing av ph- ver di / For sur ning av vann

Kvalit et

S1

K2

Lever anse K1

Ved avvik fr a t ilt aksgr enser for pH- ver di vil m an kunne gj ennom før e t ilt ak som f.eks kalk ing for å kont r oller e vannet s sur het .

(33)

Tilstand i nærmeste resipient bør kartlegges og dokumenteres i forkant av oppstart for anleggsarbeider. Det skal også vurderes å etablere et overvåkingsprogram som kartlegger tilstand under/etter anleggsarbeider. Det skal utarbeides en egen tiltaksplan som beskriver kartlegging/overvåking.

Dersom overvåkingsprogram viser endring i pH-verdi skal det vurderes om man må gjennomføre tiltak (kalking).

Risikonivået vurderes som akseptabelt, men foreslåtte tiltak bør gjennomføres slik at man har kontroll på risikoen.

ID Tema S-

Nivå

A9 –

Endring av ph-verdi / Forsurning av vann

Kvalitet

S1

K2

Leveranse K1

Omdømme/Økon. K1

(34)

5 .2 D r i f t s f as e

D 1 - UTSLI PP A V OLJE OG D RI VSTOFF V ED TRA N SPORT År sak t il hendelse

• Ut slipp fr a kj ør et øy og ulykker m ed kj ør et øy ( m øt eulykke, ut for kj ør ing, velt o. l. )

• Lekkasj e fr a t r anspor t

• Tanking/ et t er fylling av dr ivst off - ikke akt uelt Sannsynlighet

Dagens vei ( Sandbekkveien) vil benyt t es som adkom st vei t il t ur binom r ådet , funksj onen t il ny vei t il t ur bin 13 i dr ift sfase er ikke av klar t . Eksist er ende vei er sk ogsbilvei kl.2, og skal ut bedr es i for bindelse m ed anleggsgj ennom før ing for å kunne håndt er e t ungt r anspor t m ed t ur biner . Ny vei vur der es da å vær e ut bedret slik at sannsy nlighet en f or ulykk er er r eduser t sam m enlignet m ed dagens sit uasj on, m en ut bedr ing av vei og andr e akt ivit et er i om r ådet kan gi noe økt pr ivat t r afikk/ ulykkesr isiko ( bedr e vei/ høyer e hast ighet ) . Ulykker m ed pr ivat biler vur der es som egen hendelse.

Vint er st id vil ikke veier vær e br øyt et t il enhver t id – m en br øyt es ved behov. Tr afikk t il og fr a t ur binom r ådet om fat t er i hovedsak t r anspor t m ed m indr e kj ør et øy ( per sonbilder / 4x4) i

for bindelse m ed nor m ale dr ift s- og vedlikeholdsoper asj oner . Vint er st id vil snøscoot er o.l. vær e akt uelt å benyt t e. Hendelsen vur der es som lit en sannsynlighet .

Konsek vens

Der som det innt r effer hendelser som om fat t er ut slipp av olj e eller dr ivst off innenfor nedslagsfelt et har det t e pot ensiale t il å m edfør e følgende:

Ut slipp eller lekkasj er vur der es å m est sannsy nlig kun om fat t e sm å m engder , m en det er kj ent at sm å m engder f. eks. diesel har pot ensiale t il å for ur ense sv ær t st or e m engder m ed dr ikkevann.

Mindr e ut slipp vil m edfør e br udd på gj eldende kr av t il vannkvalit et .

Ut slipp hvor for ur enset vann kom m er inn i for delingsnet t et vil kunne m edfør e langvar ig svikt som r am m er abonnent er .

ut bygger / ent r epr enør , st ore økonom iske t ap som følge av kost nader for bundet m ed å gj enoppret t e nor m alsit uasj onen

Risikoanalyse

I D Te m a S-

N i v å

D1 –

Ut slipp av olj e og dr ivst off t r anspor t

Kvalit et

S1

K4

Lever anse K4