1
Kommunebilde Stjørdal
25.november 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 10
5. Sosial, helse og barnevern ... 12
6. Oppvekst og utdanning ... 19
7. Miljøvern ... 25
8. Reindrift ... 30
9. Landbruk ... 33
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Stjørdal kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 25. november 2014.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Stjørdal har vært fylkets mest folkerike kommune siden 2008, og er den raskest voksende kommunen i fylket.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Stjørdal er en kommune som er utsatt for en rekke utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet. Dette gjelder både risiko for store naturbaserte og virksomhetsrelaterte uønskede hendelser. Det er påvist en rekke kvikkleireområder i kommunen, og deler av områdene rundt Stjørdalselva er også flomutsatt. Flyplassen og mulige flyulykker representerer en risiko for kommunen, i tillegg til at det ligger et gasstankanlegg vest for sentrum, som medfører også en viss risiko.
Sosial helse og barnevern: Kommunen har høy andel fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten, og høy legedekning på sykehjemmene. Det er lavt sykefravær i
omsorgstjenesten. Levekårsprofilen viser at flere innbyggere har høyere utdanning og færre har lav inntekt enn landet for øvrig. Kommune har også et lavere nivå av psykiske lidelser, enn landsgjennomsnittet. Kommunen har utfordringer med lavere årsverksinnsats i
sosialtjenesten og lavere andel av årsverk er fagutdannet i barneverntjenesten, enn
landsgjennomsnittet. Kommunen har en høy andel av sosialhjelpsmottakere, med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Det er flere med diabetes og muskel/skjelettsykdommer i Stjørdal, enn landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Stjørdal har mange kommunale og ikke-kommunale barnehager, som gjennom flere år deltatt i ulike kompetansenettverket i fylkesmannens regi. Alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene har adekvat utdanning. Kommunen har gode resultater på introduksjonsprogrammet, og deltar og bidrar på faglige samlinger på skoleområdet.
Økonomiske nedskjæringer har ført til betydelig uro i barnehage- og skolesektoren Kommunen har utfordringer med å balansere rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier..
Miljø: Kommunen har revidert og vedtatt ny kommuneplanens arealdel i 2014, som bør være et godt styringsverktøy for kommunens arealforvaltning/politikk. For at nylig vedtatt
kommuneplanens arealdel ikke skal miste sin kraft som styringsverktøy i kommunen, må kommunen redusere antallet dispensasjonssaker. Kommunen har i tillegg tatt plangrep for å tilrettelegge for miljøvennlig transport og bynært friluftsliv. Kommunen er medlem i
4
interkommunalt avfallsselskap og har gode ordninger for avfallsbehandling. Stjørdal er i vekst, og det pågår derfor mye byggeaktivitet i kommunen. Kommunen bør stille krav til avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker og til disponering av overskuddsmasser. Det har vært utfordringer med at overskuddsmasser er deponert i våtmarksarealer. Kommunen har også utfordringer med prosjektering av nytt avløpsrenseanlegg på Sutterøy industriområde, som skal ta hånd om både kommunalt avløp/utslipp fra næringslivet. Som vekstkommune er det viktig at Stjørdal er forberedt på miljøutfordringer knyttet til samferdsel, som støy og lokal luftkvalitet.
Reindrift: Reintall i kommunen er i god balanse med beitegrunnlaget. Kommunen har utfordringer knyttet til, tap av beitearealer på grunn av inngrep og forstyrrelser. Det er også store tap av rein på grunn av rovvilt, spesielt i Gasken-Laaante sijte.
Landbruk: Stjørdal kommune har en ny landbruksplan, med realistiske og ambisiøse mål for utvikling av landbruksnæringa. Det har vært svært positiv utvikling i avvirkning i skogbruket siste 2-3 år. Kommunen har hatt vekst innenfor kjøttproduksjon på storfe, eggproduksjon og slaktekylling og opprettholdt en betydelig produksjon innenfor potet og grøntsektoren. Det er stort lokalt engasjement og positiv omdømmebygging gjennom fagmessen Agrisjå.
Kommunen har mange dispensasjoner til tross for nylig vedtatt arealdel av kommuneplan.
Dette medfører at man minster plangrepet, og over tid skapes det driftsmessige ulemper og økt press på dyrka jord. Det er også utfordringer med stort etterslep når det gjelder
nyinvesteringer for å fornye melkeproduksjonen Den gode tilgangen på alternative
arbeidsplasser utfordrer arbeidsintensive produksjoner, særlig melkeproduksjon. Det er stort behov for økt aktivitet når det gjelde ungskogpleie. Kommunen har et betydelig
forskningsmiljø i Bioforsk Kvithamar, med potensial til større ringvirkninger i form av kunnskapsoverføring til næringa.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Stjørdal har vært fylkets mest folkerike kommune siden 2008, og er den raskest voksende kommunen i fylket.
Stjørdal er et betydelig industri- og servicesentrum med blant annet kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Statoils driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger i Stjørdal. Stjørdal kommune er også et betydelig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, storfe- og hønsehold samt skogbruk.
Stjørdal er et trafikknutepunkt i Midt-Norge, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken, og Trondheim lufthavn, Værnes er lokalisert her.
Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden.
Kommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk, og mange utenlandske turister besøker Hell stasjon. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.
Kommunen grenser til Malvik og Selbu i Sør-Trøndelag samt til Meråker, Levanger og (over Åsenfjorden) til Frosta. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene.
Stjørdal kommune består av de tidligere kommunene Skatval, Hegra, Lånke og Stjørdal (med Stjørdalshalsen), som ble slått sammen den 1. januar 1962.
Ledelse
Ordfører er Ivar Vigdenes og rådmann er Kjell Fosse.
Interkommunalt samarbeid
Stjørdal kommune inngår i Værnesregionen. Regionrådet for Værnesregionen ble formelt etablert i 2006 og har 6 medlemmer; Stjørdal, Meråker og Frosta fra Nord-Trøndelag og Tydal, Selbu og Malvik fra Sør-Trøndelag. Kommunene i Værnesregionen har et omfattende interkommunalt samarbeid, blant annet om helse- og omsorgstjenester, PPT, barnevern,
6
personvernombud, næringsplan og IKT. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgte nemder inngår i samarbeidet.
Stjørdal kommune er også en del av 10 kommuner som inngår i Trondheimsregionen.
Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB)
7 Figur 3: Alderssammensetning nå og i fremtiden
Figur 4: Antall innvandrere i kommunen
Stjørdal kommune har ved inngangen til 2014, 22 683 innbyggere totalt. Innbyggertallet har hatt en betydelig vekst. Andel innvandrere utgjorde i overkant av 6,8 prosent i 2013.
Kommunen har i dag 59 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 4,5 men denne vil reduseres til 2,7 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 7,0 men vil bli redusert til 3,9.
Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 43 %, og 77 % i alderen 80+
frem mot 2040.
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Stjørdal kommune har nylig revidert og vedtatt ny kommuneplanens arealdel (KPA) (2014).
Kommunen har generelt et bra grep på arealplanprosesser, men revisjonen av KPA ble til dels svært krevende i sluttfasen på grunn av mange nye innspill fra politisk hold.
Samfunnsdelen
Stjørdal kommune har en samfunnsdel for 2010-2022, og skal i følge eget planprogram rullere denne igjen i 2015-16.
Ved forrige rullering ble det gjort et omfattende arbeid, og resultatet er en plan som tar for seg en rekke sentrale elementer som danner grunnlag for kommunens videre planlegging. Det er sett på utfordringer, mål og strategier innenfor alle de viktigste delene av samfunnet. Stjørdals samarbeid med andre kommuner er også belyst. Planen er laget i et samspill med innbyggerne gjennom flere møteplasser for medvirkning. Planen er omfattende, strukturert og oversiktlig.
9
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Stjørdal er en kommune som er utsatt for en rekke utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet. Dette gjelder både risiko for store naturbaserte og virksomhetsrelaterte uønskede hendelser.
Siste beredskapstilsyn gjennomført 22.oktober 2012. Ingen merknader eller avvik.
Siste øvelse ble gjennomført 30.oktober 2014. Dette var årets store fullskala LRS øvelse i Nord-Trøndelag, med en større flyulykke som scenario. Rapporten etter øvelsen er ikke ferdig ennå, men inntrykket rett i etterkant av øvelsen var positivt for kommunens del, både ift.
håndtering i kriseledelsen, bruk av krisestøtteverktøyet CIM og opprettelse og drift av pårørendesenter.
Kjente naturrisikoer i kommunen
Det er påvist en rekke kvikkleireområder i kommunen og det var et stort leirras i 1962 som krevde ett menneskeliv. Deler av områdene rundt Stjørdalselva er også flomutsatt.
Kommunen har oppdaterte kvikkleirekart og flomsonekart.
Virksomhetsbaserte risikoer i kommunen
Flyplassen og mulige flyulykker representerer en risiko for kommunen. Gasstankanlegg vest for sentrum (omfattet av storulykkesforskriften) medfører også en viss risiko.
10
4. Økonomi og økonomistyring
Stjørdal kommune har relativt store utfordringer knyttet til befolkningsvekst. Veksten har utløst investeringsbehov og generelt press på tjenestene. Kommunen har også en yngre befolkning enn de fleste kommunene i fylket, noe som også gjenspeiles i kommunens prioriteringsprofil. Driftsmarginene har ligget i området 1-2% av driftsinntekt. Dette er noe lavt, men ikke kritisk. Kommunen har pr 31.12.13 et disposisjonsfond på 4.7% og
arbeidskapital eks premieavvik på 13%, Begge nøkkeltall viser en soliditet over snittet av nord-trønderske kommuner.
Kommunen har ikke eiendomsskatt. Korrigert inntektsnivå inkl eiendomsskatt og
konsesjonskraftinntekter viser at Stjørdal har et inntektsnivå på 93% av landssnittet. Dette er lavest i fylket. Kommunen er også lavest på inntektsnivå ekskl eiendomsskatt og
konsesjonskraftinntekter, men forskjellen blir her noe mindre. Ved forrige revisjon av inntektssystemet var det forventet at veksttilskuddet i inntektssystemet kunne gi uttelling for Stjørdal, men veksten nasjonalt ble så stor at kommunen ikke fikk tilskudd. Vilkårene for veksttilskudd ble forbedret fra 2015, men kommunen når fortsatt ikke opp til kravene. Etter siste revisjon av inntektssystemet fikk Stjørdal kommune bundne skjønnsmidler som skulle fange opp at noen få kommuner i sør-norge med lavt inntektsnivå ikke fikk distriktstilskudd.
Etter hvert har bindingene på dette blitt svekket, og i nasjonale retningslinjer for skjønn 2015 er midlene ikke lenger bundet og finansieringen er trukket ut av skjønnsrammen som Nord- Trøndelag kan fordele. Fylkesmannen har i skjønnstildeling for 2015 varslet at tilskuddet avvikles over to år. Beløpet er i samsvar med dette halvert i 2015 og bortfaller fra 2016.
På grunn av vekst i befolkningen er det naturlig at kommunen har noe høyere gjeld enn andre kommuner. Konserntall viser at gjeldsnivået for netto lånegjeld ligger på 87.5% av
driftsinntekter. Til sammenligning er fylket på 76.8 og landssnittet på 75.9. Gjeldsnivået målt i fht driftsinntektene har sunket de tre siste årene.
I fht kommunebildet ved forrige kommunebesøk, er hovedinntrykket at kommunen har fått bedre kontroll på økonomien. En vesentlig forklaringsfaktor er at kommunen strategisk har satt til side momskompensasjon fra investeringer til styrking av reserver.
Kommunen mottar i 2015 skjønnsmidler (modellskjønnet) med 1.9 mill kr. Herav er 1 mill knyttet til levekår og regionsenter, 486.000 kr er knyttet til nedtrapping av «distriktstilskudd sør-norge», 200.000 er knyttet til miljøvernhensyn og 214.000 kr til naturgitt risiko.
11
Tabell 1: Netto driftsresultat av brutto driftsinntekter 2003-2013, ikke konsern (KOSTRA)
Tabell 2: Gjeldsnivået 2011-2013 (KOSTRA)
12
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og høy legedekning i sykehjem
Lavt sykefravær i omsorgstjenesten
Levekårsprofilen viser at flere innbyggere har høyere utdanning og færre har lav inntekt enn landet for øvrig
Psykiske lidelser er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet
Har over tid hatt lavere utgifter til sosialhjelp, mindre antall langtidsmottakere med mindre ressursinnsats enn sammenlignbare kommuner
Utfordringer
Økende antall sosialhjelpsmottakere som mottar sosialhjelp i lang tid – økende sosialhjelpskostnader
Økende utfordringer på barnevernsområdet hva gjelder omfang av saker og kompleksitet i sakene
Høyere andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Flere har diabetes og muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Sosialtjenesten.
Av netto driftsutgifter til
sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen ligger lavt når man sammenligner med landet og fylket. Det kan se ut som at kommunen også bruker mindre penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Av
kommunens 383 sosialhjelpstilfeller er det 191 stykker som har
13 sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Kommunen har over mange år jobbet godt på dette området og har hatt en lav utbetaling av økonomisk stønad sammenlignet med andre. Dette ser nå ut til å ha snudd og Stjørdal har økt sine netto driftskostnader til økonomisk sosialhjelp fra 7 mnok i 2010 til 10.7 mnok i 2013. I samme tidsperiode viser kostraoversikten at det samlet sett ikke er vekst i antall brukere, men samme oversikt viser at stønadslengend i gjennomsnitt har økt fra 2,8 til 3,6 mnd. Antall brukere som i samme periode har hatt sosialhjelp mere enn 6 mnd sammenhengende har også doblet seg. Dette har mange forklaringsfaktorer, men utfordrer både tjenesten sin kapasitet og økonomi.
Det ble i 2012 gjennomført landsomfattende tilsyn med tema: Hvordan sikrer kommunen i NAV at barns behov og situasjon blir kartlagt/ivaretatt når foreldre søker om økonomisk bistand. Kommunen fikk 1 avvik ved tilsynet. Stjørdal jobber godt med bl.a innsats i forhold til barnefamilier med økonomiske problemer, noe som har gitt gode konkrte resultatere for både familene og for tjeensten.
Barnevern
I 2009 var 4 pst av befolkningen 0 – 17 omfattet av barneverntiltak og i 2013 var det 4,7 pst.
Sammenlignet med landet har man da en lavere andel i Stjørdal kommune. Antall
undersøkelser er steget fra 148 i 2009 til 252 i 2013 og av dem er det 97 undersøkelser som førte til tiltak i 2013. Når vi ser på antall barn med hjelpetiltak, har Stjørdal en betydelig økning i dette antallet, større en de andre kommunene i sammenligningsgruppen:
14
Værnesregionen BV tjeneste har hatt store utfordringer når vi ser tilbake i tid. Store fristbrudd og andre utfordringer i tjenesten resulterte i at det ble etablert en tett oppfølging fra
fylkesmannen sin side, samtidig som det fra tjenesten/kommunene ble gjort en betydelig innsats for å få tjenestene i orden. Det er derfor gledelig å registrere:
Fristbrudd i undersøkelsessaker er redusert fra rundt 80% til rundt 15%
Antall barn med hjelpetiltak uten tiltaksplan er redusert fra 90 til 15
Bedre oppfølging av barn i fosterhjem
Barnevernstjenesten har fortsatt mange utfordringer og må jobbe hardt for å kunne gi barn de tjenester og den rettsikkerhet de trenger, samtidig som det må skje på en forutsigbar måte innenfor de juridiske og økonomiske rammer som de har. Fylkesmannen vil fortsette dialogen og oppfølgingen av tjenesten videre fremover.
Pleie og omsorg Institusjon
Kommunen har 76 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 69 beboere på institusjon er 47 av disse over 80 år.
Det har vært en reduksjon i
andel innbygger over 80 år som er beboere på institusjon og den er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet på 13,5 pst.
Kommunen tilbyr 160 omsorgsboliger.
Stjørdal kommune har et fokus på plasser i bosenter og omsorgsbolig med nedtoning av langtidsplasser men beskriver at de har for lite korttidsplasser.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Stjørdal kommune ligger langt lavere enn fylkesgjennomsnittet.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
91,0 90,0 90,0 92,0 76,0
Beboere i institusjon i alt 78,0 77,0 76,0 66,0 69,0 Beboere i institusjon 80 år og over 54,0 57,0 53,0 47,0 47,0
Andel innbyggere 80 år og over som
er beboere på institusjon 6,3 6,6 6,1 5,2 5,2
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over 9,2 9,0 9,0 7,5 7,0
15
I institusjon er det 20 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, ingen plasser til rehabilitering og 4 plasser til skjermet enhet for demens.
Hjemmetjenesten
I 2013 var det 848 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 806 stykker hjelp fra hjemmetjenesten. Kommunen har en mindre andel i
aldersgruppen 0-79 år
sammenlignet med landsgjennomsnittet. Høyt antall for gruppen 80 + henger sammen med at flere får hjemmetjenester i stede for tildeling av sykehjemsplass.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 48 pst og det er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 43,8 pst. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov så har kommunen færre brukere. Det
tildeles et lavere antall timer pr uke
på praktisk bistand i forhold til hjemmesykepleie. Hvis man ser på totalt tildelte timer i hjemmetjenesten ligger kommunen høyere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 23,3 pst i 2013. Kommunen bruker en lavere andel driftsutgifter sammenlignet med både fylket og landet. Netto driftsutgifter pr innbygger er lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har redusert sine driftsutgifter med 6,9 pst fra 2009. Dette henger sammen med at kommunen prioriterer boliger med heldøgnsomsorg som koster mindre enn sykehjemsplasser.
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 848,0 854,0 873,0 882,0 848,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 316,0 309,0 292,0 308,0 316,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 140,0 147,0 164,0 175,0 140,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
378,0 384,0 403,0 391,0 378,0 Mottakere av
hjemmetjenester i alt 760,0 758,0 764,0 793,0 806,0
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 46,4 45,8 50,1 46,7 48,6 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 27,6 27,0 25,8 24,4 22,6 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 5,1 4,8 5,0 5,6 6,4 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 8,2 7,9 8,2 7,8 8,5 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
10,2 10,6 10,5 10,8 11,8
16
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er lavere enn tjenester til hjemmeboende.
Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket..
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Stjørdal kommune er det gledelig å registrere at fraværet ligger på 6,7 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning 81,0 81,0 79,0 80,0 81,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 8,0 9,3 8,1 8,9 6,7
17
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Stjørdal kommune ligger andelen legetimer i sykehjem lavere enn
landsgjennomsnittet men ligger på det nasjonale måltallet.
Kommunehelsetjenesten
Stjørdal kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med fylkessnittet og landsgjennomsnittet.
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin sammenlignet med landsgjennomsnittet .
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 4,6 5,5 3,9 3,8 4,0 4,3 4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 1410 1880 1627 1684 1830 2282 2160
Legedekningen i kommunen viser at kommunen ligger på samme nivå sammenlignet med landsgjennomsnittet men har en lavere dekning av fysioterapeuter. Kommunen har private tilbydere innen fysioterapi som må ses i sammenheng med dette.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 9,4 9,5 9,5 10,3 10,2 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 6,7 6,6 6,5 6,5 6,7 8,6 8,9
Folkehelse Om befolkningen
Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet.
Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet.
Levekår
Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået.
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet.
Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Færre menn og kvinner vurderer sin egen helse som dårlig enn fylkesgjennomsnittet, vurdert etter HUNT 3 data.
18 Skole
Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet.
Helse og sykdom
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser.
Kols og Astma ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter legemiddelbruk
Andelen med diabetes type 2 er høyere enn landet som helhet, vurdert etter legemiddelbruk.
Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
19
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene har adekvat utdanning
Mange kommunale og ikke-kommunale barnehager i Stjørdal har gjennom flere år deltatt i ulike kompetansenettverket i fylkesmannens regi
Gode resultater på introduksjonsprogrammet
Deltar og bidrar på faglige samlinger på skoleområdet
Utfordringer
Økonomiske nedskjæringer har ført til betydelig uro i barnehage- og skolesektoren
Balansere rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier
Svake leseresultater for gutter på 9. trinn
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Stjørdal kommune har 39 barnehager, 12 kommunale og 27 ikke-kommunale barnehager. Av de ikke-kommunale barnehagene er det 14 familiebarnehager.
Per 15.12.13 går det 634 barn i de kommunale barnehagene og 781 barn i de ikke-kommunale barnehagene. Av disse (781 barn) går 92 barn i familiebarnehage.
Antall barnehager har i perioden 2009-2013 gått ned fra 44 til 39 i dag. Antall
familiebarnehager har gått ned fra 20 til 14. I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått opp fra 1366 barn i 2009 til 1415 barn per 15.12.13.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt fra 48 barn i 2009 til 84 barn per 15.12.13. Andelen minoritetsspråklige barn med tilbud om særskilt språkopplæring har i samme periode gått opp fra 14 til 47 barn.
Antall årsverk i barnehagen har økt fra 354 årsverk totalt i barnehagene i 2009 til 373 årsverk per 15.12.13.
Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale og ikke-kommunale barnehager, har godkjent utdanning.
Tallet på assistenter i barnehagene var det samme i 2009 som i 2013, nemlig 224 assistenter.
Andel assistenter med utdanning i barne- og ungdomsarbeiderfaget har økt fra 55 i 2009 til 73 per 15.12.13. Det er også flere assistenter som følger utdanningen «Fagbrev i barnehagen».
20
Stjørdal kommune har 14 skoler med 2964 elever, 2031 elever på barnetrinnet og 933 på ungdomstrinnet. Kommunen har hatt en økning i elevtallet fra skoleåret 2000/01. Da var det 2524 elever i grunnskolen i kommunen, 440 elever færre enn i dag. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Stjørdal kommune har store variasjoner i antall elever pr årskull på skolene, fra 1 til 155 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (Stjørdal=39,5;
NT=40,4). Vi ser at Stjørdal kommune har hatt stabile grunnskolepoeng siden 2009/10.
Indikator og nøkkeltall
2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14
Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
39,4 39,7 39,4 39,5 39,5
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og
regning for 5., 8. og 9. trinn
Stjørdal kommune ligger på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag i engelsk og regning på 5.
trinn. Resultater for lesing ligger på landsgjennomsnittet, dvs. høyere enn fylket. Jenter har bedre resultater i engelsk og lesing, mens gutter skårer bedre i regning.
Ser vi på resultater på 8. trinn, har vi en lignende situasjon som på 5. trinn. Stjørdal ligger på fylkesgjennomsnittet i engelsk og regning, men under gjennomsnittet både for Nord-
Trøndelag og landet i lesing. (Stjørdal=2,9; NT=3,0: Landet=3,1). Jenter har bedre resultater i lesing, mens gutter har signifikant bedre resultater i regning. I engelsk skårer de jevnt.
Resultater på nasjonale prøver på 9. trinn viser en situasjon hvor gapet mellom gutter og jenter i lesing, er mye større enn på lavere trinn. Differansen mellom resultater for jenter og gutter er 0,6 poeng i jentenes favør. Jentene har også bedre resultater i regning enn gutter.
21
Ser vi generelt på nasjonale prøver i Stjørdal kommune, kan vi konkludere at forskjell mellom jenter og gutter i lesing blir større på høyere trinn, og gutter mister sin dominans i regning på 9. trinn.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2013/14 for 7. og 10. trinn viser ingen spesielle utfordringer for Stjørdal kommune, generelt. Kommunen ligger stort sett rundt gjennomsnittstall for fylket.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Totalt antall barn med prioritet i opptak (barnehageloven § 13 første ledd) og barn med nedsatt funksjonsevne har gått ned fra 47 barn i 2009 til 46 barn per 15.12.13. Av disse barna fikk 24 barn ekstra ressurser i 2009 mens det per 15.12.13 er 15 barn med ekstra ressurser.
Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 er redusert fra 30 barn i 2009 til 21 barn per 15.12.13.
Antall barn i barnehage som er tatt opp ved prioritering etter barnehageloven § 13 andre ledd (barnevern), har fra 2009 til 15.12.13 økt med ett barn, fra 15 barn til 16 barn.
Spesialundervisning
Navn År Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.
underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
2011-12 10,6 20,7
Stjørdal 2013-14 11,7 22,53
2012-13 10,4 22,42
2011-12 10,7 23,92
I følge GSI-tall (se tabell) har Stjørdal kommune 349 elever med enkeltvedtak i
spesialundervisning. Det er 226 gutter og 123 jenter som mottar spesialundervisning. Antall gutter har økt over flere år, mens antall jenter har holdt seg stabilt. Lærertimer til
spesialundervisning har holdt seg stabilt de siste årene. Dersom man ser på timeprofil for de
22
elevene som får spesialundervisning i Stjørdal kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 57,6 % av elevene med enkeltvedtak. 65 % av dem er gutter.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Stjørdal kommune har nytilsatt oppvekstsjef fra høsten 2014. Kommunen har egne rådgivere både på barnehage- og skoleområdet.
Klager og klagesaksbehandling
Fylkesmannen har hatt mange henvendelser både fra kommunenivået, skoler, barnehager samt foresatte om ressurssituasjonen i skoler og barnehager. På barnehageområdet har
henvendelsene for det meste omhandlet bemanningssituasjonen. For skole har henvendelsene i hovedsak dreid seg om kommunens ressurstildelingsmodell ivaretar kravet til minsteressurs i skolene og det er gjennomført møter både med foreldre, rektorer og skoleeiernivået.
Kommunen har i ettertid laget en ny modell som har medført noe styrking av timetallet og som de mener ivaretar kravet om at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig, jf. oppll. § 8-2. Fylkesmannen har mottatt få klager fra Stjørdal kommune på oppvekstområdet.
Tilsyn
Det var nasjonalt tilsyn med Stjørdal høsten 2013 med tema elevenes psykososiale miljø.
Tilsynet ble gjennomført på to skoler. Det ble gitt tre pålegg under tilsynet. Tilsynet avsluttet i mai 2014.
Tilsyn- ventelister i PP-tjenesten
Fylkesmannen varslet tilsyn med Stjørdal kommunen høsten 2011. I henhold til varslet, mottok Fylkesmannen dokumentasjon samme høst. Saken er videre oppfulgt med tre brev fra Fylkesmannen, senest høsten 2013. Kommunen har oversendt dokumentasjon og en vurdering på våre tre henvendelser. På grunnlag av kommunen sin redegjørelse pr. november 2013, ble endelig tilsynsrapport skrevet i januar 2014. Den endelige rapporten inneholder ingen
pålegg.
Tilsyn introduksjonsloven
Det ble høsten 2014 gjennomført tilsyn med kommunen. Tema for tilsynet er § 4 annet ledd om at programmet skal være helårlig og på fulltid. Det ble ikke avdekket lovbrudd på de kontrollerte temaene under tilsynet.
23
Stjørdal kommune gir et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid ut fra de opplysninger og informasjon som Fylkesmannen er blitt kjent med gjennom tilsynet.
Tilsynet er lukket.
Høsten 2012 ble det gjennomført tilsyn med to skoler, Kvislabakken skole og Halsen
ungdomsskole, i Stjørdal kommune på prioritert område. Områdene var skolebasert vurdering og lokalt arbeid med læreplaner. Kommunen fikk totalt tre pålegg, og disse var knyttet til skolebasert vurdering. Påleggene ble rettet innen fristen, og tilsynet ble avsluttet i desember 2013.
Utviklingstiltak
Fylkesmannen har god dialog med mange av de kommunale og ikke-kommunale barnehagene i Stjørdal. Dette gjør at det er lett å be barnehager fra Stjørdal om å bidra på ulike samlinger.
Stjørdal kommune har høsten 2014 startet i pulje 5 i den statlige satsningen Vurdering for læring.
To av skolene i Stjørdal har deltatt i forsøket med arbeidslivsfag som et alternativ til det andre fremmedspråket på ungdomstrinnet. Dette er Hegra ungdomsskole og Halsen ungdomsskole.
De har vært aktive deltakere i fylkesnettverket vårt.
Kompetanseheving
Stjørdal kommune har de siste årene søkt og fått kompetansemidler for barnehageområdet.
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere 0 0 1 2 6 9
Ungdomstrinn i utvikling
De deltar i pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling.
Barnehagemyndighets- og skoleeierrollen
Fylkesmannen er kjent med at en av saksbehandlerne på barnehageområdet deltar på videreutdanning for barnehagemyndigheten. Dette studiet er i samarbeid mellom
Utdanningsdirektoratet og Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.
24
Stjørdal kommune deltar på satsningen knyttet til barnehagemyndighets- og skoleeierrollen.
Introduksjonsordningen - voksenopplæring for innvandrere
Stjørdal kommune hadde ca. 120 deltakere i norskopplæring i 2013, med 7,5 lærerårsverk.
I 2013 bosatte kommunen 37 personer. Det er fattet vedtak for 2014. Stjørdal kommune skal bosette 45personer. Kommunen har samme anmodning for 2015 og 2016.
6,1 % av befolkningen i Stjørdal er innvandrere/norskfødte med to innvandrerforeldre.
Resultater av introduksjonsprogrammet måles i prosent over hvor mange som går over i arbeid eller videre utdanning. Dette tallet var 81% i Stjørdal i 2013. Dette er godt over regjeringens måltall som er 55% og landsgjennomsnittet som er 47%.
25
7. Miljøvern
Styrker
Kommunen har revidert og vedtatt ny kommuneplanens arealdel (2014) som bør være et godt styringsverktøy for kommunens arealforvaltning/politikk.
Kommunen har tatt plangrep for å tilrettelegge for miljøvennlig transport og bynært friluftsliv.
Kommunen er medlem i interkommunalt avfallsselskap og har gode ordninger for avfallsbehandling. For avfall fra næringslivet er det et fungerende marked.
Utfordringer
Stjørdal er i vekst, og det pågår derfor mye byggeaktivitet. Kommunen bør stille krav til avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker samt til disponering av
overskuddsmasser, og føre tilsyn på dette området. Det har vært utfordringer med at overskuddsmasser er deponert i våtmarksarealer.
Stjørdal møter utfordringen som vekstkommune med prosjektering av nytt
avløpsrenseanlegg på Sutterøy industriområde som skal ta hånd om både kommunalt avløp/utslipp fra næringslivet.
Som vekstkommune er det viktig at Stjørdal er forberedt på miljøutfordringer knyttet til samferdsel (støy og lokal luftkvalitet).
For at nylig vedtatt kommuneplanens arealdel ikke skal miste sin kraft som
styringsverktøy i kommunen, må kommunen redusere antallet dispensasjonssaker.
Arealforvaltning
Stjørdal kommune har nylig revidert og vedtatt ny kommuneplanens arealdel (KPA) (2014).
Kommunen har generelt et bra grep på arealplanprosesser, men revisjonen av KPA ble til dels svært krevende i sluttfasen pga mange nye innspill fra politisk hold.
Stjørdal kommune har et stort utbyggingspress og mange reguleringsplaner. Kommunen gjør mye bra arbeid med fortetting i sentrumsområdene. I forbindelse med arealplanprosessen etterspurte miljøvernavdelinga en behovsanalyse med hensyn til næringsareal i kommunen, bl.a. knyttet til foreslått næringsareal benevnt N29 på Langstein. Perifert lokaliserte næringsareal, samt valgt utbyggingsmønster med hensyn til spredt boligbygging/boliger i
26
grendafelt, gir utfordringer med hensyn til å redusere transportbehovet og gi grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og sykkel og gange, framfor økt bruk av privatbil.
Det er videre stort arealpress i forbindelse med utbygging av infrastruktur; vei, jernbane og fly. Dette medfører omfattende planprosesser, bl.a. utvidelse av Værnes flyplass, tospors jernbane mellom Hell stasjon og Værnes, ny bru over Stjørdalselva og ny E6 Kvithamar – Åsen. En kommunedelplan for Halsøen, Langøra, Gråelva – området er under arbeid (Langøra med vannmiljø). Dette er områder med betydelig kvaliteter for biologisk mangfold, og kommunen har gjennom prosessen sørget for grundige utredninger av disse kvalitetene.
Planarbeidet så langt har vist en god forståelse for at disse legges til grunn for kommunedelplanen og øvrige planprosesser i området.
100 meterssonen langs sjø
Kommunen har en relativt kort strandlinje. Det er store utbyggingsplaner som berører området Gråelva - Halsøen og Langøra. Kommunen har kartlagt ulovlige byggetiltak i strandsonen og signalisert grep for å rydde opp.
Nasjonalparker
Deler av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ligger i Stjørdal kommune. Kommunen har en representant i det rådgivende utvalget for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Andre verneområder
Øvre Forra naturreservat, Vikanbukta fuglefredningsområde samt Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde har internasjonale verdier. Vikanbukta og Vinnan/Velvangen innlemmes nå i Trondheismfjorden våtmarkssystem og får internasjonal status som Ramsarområde. Øvre Forra har fra før denne statusen (beskyttet gjennom konvensjon om vern av våtmarker), og kommunen har de siste årene deltatt i arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplan. Sikring av verneområdene må også skje gjennom kommunal saksbehandling. Fra innfallsporten til Øvre Forra naturreservat ved Risvola, opprustes stien i retning Vigdvatnet ved hjelp av klopper, i regi av med Stjørdal fjellstyre. To nye reservat er foreslått, Rennen og Leksa (under behandling i Klima- og miljødepartementet pr. nov. 2014).
Kommunen er forvaltningsmyndighet for enkelte verneområder. Iht. til delegasjonsskriv skal det årlig rapporteres til FM med kopier av evt. gitte dispensasjoner. Slik rapportering er gjort som forutsatt de siste årene. Det er utarbeidet skjøtselsplaner med bevaringsmål (iht. DNs forvaltningshåndbok) for flommarkskogsreservatene, og for Liaberga naturreservat
27
(edellauvskog). Det pågår skjøtsel i form av fjerning av fremmede arter i et par av naturreservatene.
Verna vassdrag
Forra og Sona (Verneplan III fra 1986) omfatter betydelige nedslagsfelt som i stor grad inngår i Øvre Forra naturreservat og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Inngrepsfrie naturområder
Stjørdal kommune omfatter flere store villmarksområder (dvs. mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep), med Feren/Kjølhaugan og Sonvatna/Skarvan som de største. Sistnevnte område utgjør også en sentral del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
Motorferdsel i utmark
Det er betydelig press for snøskuterkjøring og kommunen synes å ha en liberal praksis mht.
tillatelser til bruk av snøskuter til private hytter etter forskriftens § 5c. Kommunen bør nytte leiekjøringsordning etter forskriftens § 5a i større grad. Det registreres et økende press mht.
barmarkskjøring.
Naturmangfold
Biologisk mangfold-kartlegging (BM) av prioriterte naturtypeområder og viltkartlegging er gjennomført, men supplerende kartlegging er nødvendig for å få en god dekning. Stjørdal kommune har et særskilt ansvar for stor salamander, og det er viktig å sikre disse lokalitetene for framtida. Tilgjengelig BM-data blir brukt i behandling av arealsaker.
Utvalgte naturtyper
Kommunen har flere utvalgte naturtyper, (slåttemark) jf. naturmangfoldloven, som følges opp på en god måte fra kommunen. Korsandemat er kartlagt i dammer gjennom arbeidet med regional handlingsplan for arten.
Laksefisk
Stjørdalsvassdraget er fylkets nest viktigste laksevassdrag og har status som nasjonalt laksevassdrag. Langtidsvirkningene av kraftutbyggingen på lakse- og innlandsfiske fisket er fortsatt ikke avklart. Kommunen har en aktiv fiskeforvaltning.
28 Rovdyr
I kommunen er det årlige tap av sau på beite, men i forholdsvis beskjedent omfang i forhold til Meråker kommune. Hovedsakelig er tapene forårsaket av gaupe og jerv. Det er registrert økende tap siste år og utviklingen må følges nøye. Det er gitt fellingstillatelser i Stjørdal, i tillegg til ordinære fellinger i form av kvotejakt og lisensfelling.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv er bra og det er god tilrettelegging fra fjellstyrene.
Stjørdal har relativt få statlig innkjøpte friluftsområder (Storvika og Steinvik lager). Det bør om mulig vurderes å sikre flere offentlige friluftsområder for en økende befolkning, særlig i strandsonen. Området Steinvik lager er offentlig sikret (innafor Steinvikholmen), og har et 1.2 km langt strandområde. Hessjøen er et viktig friluftsområde i kommunen som nyttes mye og som bør sikres og tilrettelegges.
Fremmede, skadelige arter (svartlistearter)
Fremmede arter kartlagt i 2011 i verneområder med flommarksvegetasjon. Bekjempelse av lupiner i Hegramo naturreservat er gjennomført i regi av Statens naturoppsyn. Kanadarøye og kanadisk bekkerøye sprer seg i kommunen (Gråelvvassdraget). I Stjørdal kommune er det i løpet av 2013 og 2014 gjennomført kartlegging av fremmede skadelige plantelokaliteter (hagelupin, kjempespringfrø, rynkerose, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, platanlønn, rødhyll og slirekneartene). Etter Fylkesmannens oppfatning er det gjort et meget godt arbeid på dette området i løpet av de to siste år. Dette omfatter fremmede arter med svært høy økologisk risiko. Kartleggingen og den påstartede bekjempelsen er prioritert langs E6, E14, fylkesveier og langs jernbanen (Meråkerbanen).
Kulturmiljø og kulturlandskap
Områder langs Forra er kategorisert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Området ligger i sin helhet i Øvre Forra naturreservat. Steinvikholmen i Skatval er registrert som regionalt viktig kulturlandskap.
Forurensing og avfall
For å oppnå god økologisk tilstand innen 2015 (jf. EU-direktiv), forventes Fylkesmannen at Stjørdal kommune følger opp vannforekomster der dårlig økologisk tilstand skyldes
29
landbruksvirksomhet og kloakk. Kommunen bør kartlegge og behandle forsøplingssaker, og ulovlig avfallsbehandling (dumping/-brenning). Stjørdal kommune er i vekst, og det pågår derfor mye byggeaktivitet. Kommunen bør stille krav til avfallsbehandling i bygge- /rehabiliteringssaker, og føre tilsyn på dette området. Kommunen bør kartlegge nedgravde oljetanker. Kommunen er medlem i interkommunalt avfallsselskap og har gode ordninger for avfallsbehandling. For avfall fra næringslivet er det et fungerende marked.
Kommunen prosjekterer nå nytt avløpsrenseanlegg for sentrum, for å ta hånd om avløp fra en voksende befolkning. Anlegget skal tilfredsstille avløpsforskriftens krav, og det bør tas hensyn til påslipp fra næringslivet til kommunalt avløpsnett. Som vekstkommune er det viktig at Stjørdal er forberedt på miljøutfordringer knyttet til samferdsel (støy og lokal luftkvalitet).
Vannforekomster - forhold knyttet til EUs vanndirektiv
Vedtatt “Forvaltningsplan for Trøndelag” med tiltaksprogram for Stjørdalsvassdraget inneholder oversikt over vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand samt aktuelle tiltak.
God økologisk tilstand skal oppnås innen utgangen av 2015.
Elvemusling finnes i flere vannforekomster som står i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand på grunn av stor næringstilførsel og/eller vannkraftregulering. Gjennom dispensasjoner fra kommuneplanen til fradeling, etableres nye spredte avløp og nye forurensningstilførsler til slike vannforekomster. Denne utviklingen er i strid med forurensningslov, naturmangfoldlov og vannforskrift, og er et skritt i feil retning.
Klima- og energiplan
Kommunens energi- og klimaplan er fra 2010. Planen er utarbeidet som en delplan i kommuneplanens samfunnsdel. Det er ingen planer for når planen skal rulleres. Denne delplanen er et godt dokument med en omfattende tiltaksliste. Den kobler virkemidler kommunen har, som f. eks plan- og bygningsloven, mot virkemidler i klimaarbeidet. Planen dekker ikke emnet klimatilpasning i tilstrekkelig grad.
30
8. Reindrift
Styrker
Reintall i god balanse med beitegrunnlaget Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Store tap av rein på grunn av rovvilt, spesielt i Gasken-Laaante sijte.
Reindrift i Stjørdal
To reinbeitedistrikt har beiteområder i Stjørdal kommune. Gasken-Laante sijte/Feren reinbeitedistrikt nord for Stjørdalselva og Saanti sijte/Essand reinbeitedistrikt sør for elva.
Gasken-Laante sijte har også reinbeite i kommunene Meråker, Levanger og Verdal.
Reindriften forvaltes av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Saanti sijte har i tillegg reinbeite i kommunene Meråker, Selbu og Tydal, samt et område på svensk side, i Åre kommun.
Reindriften i Saanti sijte forvaltes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Gasken-Laante sijte
Reinbeitedistriktet har i hovedsak vinter- og seinhøstbeiter innenfor Stjørdal kommune. Indre deler av kommunen, i grensestrøkene opp mot Meråker og Levanger, brukes som vårbeite og kalvingsland. Distriktets hovedslakteanlegg ligger mellom Funnsjøen og Feren i Meråker kommune. Reinbeitedistriktet har ingen gjerdeanlegg eller gjeterhytter innenfor kommunen.
Distriktet har ikke revidert distriktsplanen sin iht ny reindriftslov, men har opplyst om at dette skal gjøres i løpet av kommende år. Arealbrukskartet er oppdatert og finnes på http://kilden.skogoglandskap.no/.
Reinbeitedistriktet består av 4 siidaandeler som driver i fellesskap. Samlet reintall før kalving våren 2013 var 1500 (ukorrigert tall pr 31.03.). Høyeste reintall er fastsatt til 1600. Tre av siidaandelene har vært/er inne i en oppbyggingsfase, der de i flere omganger har kjøpt livdyr.
Reintallet har økt fra ca 800 for 10 år siden.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet ligger litt i overkant av gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode.
Ressursregnskapet viser store tap av rein. For driftsåret 2012/13 viser tallene 56 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (29 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er lav;
31
5,9 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er tilsvarende lav; 22 %. Slaktet kvantum var på 8,8 tonn.
Saanti sijte
Saanti sijte har i hovedsak barmarksbeiter, dvs vår- sommer- og høst-beiter innenfor Stjørdal kommune. Distriktet er et helårsdistrikt og områder i Stjørdal kan også brukes som vinterbeite. Saanti sijte bruker i hovedsak Femund reinbeitedistrikt som vinterbeite, felles med Gåebrien sijte. Distriktets hovedslakteanlegg og sommerboplasser ligger i Meråker kommune.
Det er ingen gjerder eller gjeterhytter i Stjørdal. Saanti sijte har heller ingen oppdatert distriktsplan, men arbeider med saken. Arealbrukskartet er nylig oppdatert.
Reinbeitedistriktet består av 9 siidaandeler som driver i fellesskap. Samlet reintall før kalving våren 2013 var i overkant av 4300 (ukorrigert tall pr 31.03.). Høyeste reintall er fastsatt til 4500. Reintallet har gått noe ned de siste årene.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet ligger på samme nivå som i nabodistriktet Gasken-Laante, men noe under gjennomsnittet i Sør- Trøndelag/Hedmark. Slaktevektene har vært noenlunde stabile i siste tiårsperiode. Tapene i distriktet er vesentlig mindre enn i Gasken-Laante. Ressursregnskapet viser for driftsåret 2012/13 18 % tap av kalv og 4 % tap av voksne (10 % totaltap). Produktiviteten målt som slakteuttak pr. livrein er derfor vesentlig høyere; 13,3 kg i 2012/13. Slakteprosenten lå da på 55 %, og slaktet kvantum på cirka 60 tonn.
Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Spesielt Gasken-Laante sijte har over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. Det er nå også planer om flere vindkraftutbygginger innenfor distriktet, ingen av disse i Stjørdal. Også innenfor Saanti sijte foreligger det planer om vindkraft. Dersom større vindkraftprosjekter iverksettes innenfor reinbeitedistriktene må en forvente at øvrig areal får større verdi som reinbeite.
32
Arealplanen for Stjørdal er forholdsvis ny og det er få områder i kommunen der det er registrert store konflikter med reindriftsnæringen. Det samme gjelder for øvrig brukerkonflikter opp mot jordbruk (rein på innmark). Det er utarbeidet en helhetlig konsekvensvurdering for Gasken-Laante sijte som et samarbeid mellom Innherred samkommune, Meråker og Stjørdal kommune. Det er forventninger om at dette øker forutsigbarheten for reindriftsnæringen.
33
9. Landbruk
Styrker
Ny landbruksplan for Stjørdal kommune, med realistiske og ambisiøse mål for utvikling av landbruksnæringa
Svært positiv utvikling i avvirkning i skogbruket siste 2-3 år
Positiv vekst innenfor kjøttproduksjon på storfe, eggproduksjon og slaktekylling
Opprettholdt en betydelig produksjon innenfor potet og grøntsektoren
Lokalt engasjement og positiv omdømmebygging gjennom fagmessen Agrisjå
Utfordringer
Mange dispensasjoner til tross for nylig vedtatt arealdel av kommuneplan. Dette medfører at man minster plangrepet, og over tid skapes det driftsmessige ulemper og økt press på dyrka jord
Stort etterslep når det gjelder nyinvesteringer for å fornye og framtidsrette melkeproduksjonen
God tilgang på alternativ arbeidsplasser utfordrer arbeidsintensive produksjoner, særlig melkeproduksjon
Stort behov for økt aktivitet når det gjelde ungskogpleie
Et betydelig forskningsmiljø i kommunen, Bioforsk Kvithamar, med potensial til større ringvirkninger i form av kunnskapsoverføring til næringa.
Foretak, sysselsetting, areal og ressurser
Antall sysselsatte i jordbruket i Stjørdal i forhold til totalt antall sysselsatte i kommunen utgjør 2,8 % (NILF-notat 2013-4). Kun i kommunene Vikna og i Namsos er landbrukets betydning for sysselsetting lik eller lavere. Stjørdal har totalt 83 828 dekar dyrket jord i drift, fordelt på 343 foretak. Totalt var det 349 foretak som søkte om produksjonstillegg i 2013.
Antall foretak som søkte om produksjonstillegg, har for fylket samlet gått ned med 21 % i perioden 2003-2013. I Stjørdal er reduksjonen i samme periode 17 %. Selv om Stjørdal over lang tid har hatt vekst og et svært godt arbeidsmarked, er reduksjonen i antall aktive produksjonsenheter siste tiårsperiode mindre enn gjennomsnittet for fylket. Innenfor de mest arbeidskrevende produksjoner, med melkeproduksjon i en særstilling, er det imidlertid en kraftig reduksjon.
34
Samlet jordbruksareal i drift er redusert med 4,7 % de siste 10 år. Dette utgjør 4 150 dekar.
Noe skyldes at arealet er redusert som følge av gårdskartprosess og mer nøyaktig oppmåling, men i tillegg utgjør samfunnsinteresser et press på dyrka areal i Stjørdal, både til utbyggings- og samferdselsformål. I tillegg til dyrka areal har Stjørdal 434 km2 produktivt skogareal.
Jordbruk og husdyrhold
49 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon, og 48 % til korn, 2 % til poteter og 1 % til grønnsaksproduksjon. I den siste 10-årsperioden har det vært lite endring i arealbruken. Reduksjonen i totalareal på 4 150 dekar har redusert kornarealet, mens omfanget av de andre produksjonene er uendret. Kun 3 % av arealet i Stjørdal drives økologisk eller er under omlegging, mens gjennomsnittet for fylket er 9 % og målsettingen ligger på 15 %.
Stjørdal er en stor jordbrukskommune i nord-trøndersk målestokk, med store og godt arronderte arealer av høy kvalitet. Melkeproduksjon er svært viktig målt i sysselsetting og verdiskaping. Innenfor denne produksjonen har det vært en betydelig avgang av produsenter.
Selv om hver enhet øker i omfang, så har samlet produksjon gått noe tilbake. Fra 2008 til 2014 er antall foretak redusert fra 74 til 56, mens produksjonen målt i kvote er redusert med 3
%. I en 10-årsperiode før 2008 ble produksjonen redusert betydelig, med en tilbakegang på over 30 %. Stjørdal har i dag 5 aktive samdrifter. Gjennomsnittlig kvotestørrelse per foretak er 141 tonn, mens gjennomsnittet i fylket er 193 tonn. Dette gir grunn til bekymring, og viser at det er store omstillingsbehov for å gjøre produksjonen robust og framtidsrettet. Dette bekreftes i melkeundersøkelsen fra 2011 (TFoU 2011:15) som viser høy andel båsfjøs sammenlignet med gjennomsnittet for fylket og høy andel foretak som mener at det er store behov for å modernisere driftsbygningen for å legge til rette for fortsatt drift. Nesten halvparten (48 %) av melkeprodusentene svarer at dagens bygning må fornyes innen 5 år.
Innenfor spesialisert storfekjøttproduksjon med ammeku har det vært en sterk vekst i produksjonen og antall produsenter er opprettholdt. Stjørdal representerer et område hvor det er bygd opp sterke produsentmiljøer. I perioden 2003 til 2013 er det en vekst i antall ammekyr på 45 %.
Eggproduksjon og slaktekyllingproduksjon har også hatt en sterk vekst i Stjørdal. Antall foretak med verpehøner har økt fra 16 i 2003 til 21 i 2013. Antall verpehøner har i samme
35
periode økt fra ca 6 000 til 38 000. I Stjørdal er det 7 produsenter med slaktekylling, som årlig representerer en produksjon i størrelsesorden 700 tonn.
Innenfor svinehold har det vært en halvering av antall produsenter i siste 10-årsperiode, men produksjonsomfanget holder seg rimelig stabilt. Purketallet går noe ned, men antall slaktegris levert er opprettholdt. Avdråtten per purke øker, og dette gir grunnlag for stor slaktegrisproduksjon.
Store områder i Stjørdal har gode vekstforhold, og det ligger godt til rette for kornproduksjon, potet og grønnsaker. Potet arealet er stabil på ca 3 300 dekar, fordelt på 24 produsenter i 2013.
Også grønnsaksarealet er stabilt og litt økende, med ca 1 200 dekar i 2013 hos 12 produsenter.
I perioden 2009-2012 er det gitt kr 6,5 millioner i investeringsstøtte til tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og kr 2,4 millioner til andre bygdenæringer fra Innovasjon Norge.
Innenfor tradisjonelt landbruk er dette fordelt på 14 prosjekter, mens det er 15 prosjekter innenfor bygdenæringer.
I følge tallmateriale for 2013 fra OBB, er det registrert 5 beitelag i kommunen med 39 aktive medlemmer. Det er sluppet 1 097 sau og 1 590 lam. Tapsprosenten var henholdsvis 5,01 og 6,36 for sau og lam. Disse tallene ligger under snittet for fylket som i 2013 var på 5,88 og 12,65. I Stjørdal kommune er det under beitesesongen 2013 dokumentert 31 søyer og 4 lam drept av bjørn. I tillegg er det dokumentert 1 lam drept av jerv, samt 4 lam drept av kongeørn. Inneværende år er det ikke registrert ynglinger av eller avgang på fredet rovvilt innenfor kommunens grenser. Fylkesmannen registrerer at det er utviklet et godt samarbeid mellom beitelag i Verdal og Stjørdal på sau.
Kommunestyret vedtok i 2012 å utarbeide en framtidsretta landbruksplan for 2014-2020.
Planen ble ferdigstilt våren 2014, og er sendt på høring. I høringsuttalelser er Fylkesmannen svært tilfreds med utfordringsbildet som beskrives og tiltaksområdene. Fylkesmannen anbefaler i høringsuttalelsen at Stjørdal kommune utarbeider en tiltaksplan som rulleres i planperioden, hvor tiltakene prioriteres og ansvar for gjennomføring plasseres.
Miljøvirkemidler i jordbruket
Drenering: Ordningen ble innført i 2012. I 2013 ble det innvilget støtte til 265 dekar, mens det hittil i 2014 er gitt støtte utbedring på 400 dekar.
36
Spesielle miljøtiltak i landbruket - SMIL: I 2013 ble det samlet innvilget tilskudd på kr 1,3 mill, hvorav hyrdotekniske tiltak og restaurering av gammel kulturmark er de to klart viktigste områdene. Samlet aktivitet er på samme nivå i 2014, med klart mest søknad på hydrotekniske tiltak.
Regionale miljøtilskudd: I 2013 ble det tildelt kr 2,6 mill hvorav 2/3 er benyttet til endra og miljøriktig jordarbeiding.
Skogbruk
Stjørdal er sammen med kommunene Steinkjer, Snåsa, Grong og Lierne, en av de største skogkommunene i fylket. Stjørdal kommune har et produktivt skogareal på om lag 434 km2 og avvirket i 2013 nesten 61.500 m3, 12 % av samlet avvirkning. Siste 10 års-periode et det avvirket gjennomsnittlig 37.000 m3/år i kommunen. I 2013 var Stjørdal den kommunen med størst avvirkningsøkning etter arbeidet med å øke hogsten i fylket ble igangsatt i 2012.
Avvirkningstallene for 2014 i Stjørdal er også høye.
Stjørdal har en gjennomsnittlig ungskogpleieaktivitet de 10 siste årene på 1800 daa/år. Dette underbygger at ungskogpleiebehovet i kommunen stort. Som i andre kommuner bør tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten prioriteres høgt. Fylkesmannen har opplysninger om at hogst av ungskog kan være en utfordring i deler av kommunen. Hogst av ungskog påfører skogeieren store tap i form av tapt verditilvekst i skogen, og en reduksjon av framtidige hogstkvantum.
Fylkesmannen vil i løpet av kort tid vurdere å kartlegge forekomstene av ungskoghogst i kommunen. Skognæringsaktørene i Stjørdal, inkl. kommunen, deltar i skognettverket Nidaros, sammen med Meråker og 5 kommuner i Sør-Trøndelag.
Plan og areal
I Stjørdal er 68 dekar dyrka jord blitt omdisponert til andre formål i løpet av de tre siste årene.
Dette tilsvarer et areal på ca 10 fotballbaner. Stjørdal kommune har hatt tradisjon for å kjøre gode og involverende kommuneplanprosesser, - og fylkesmannens fagfolk har i mange sammenhenger ovenfor andre kommuner vist til Stjørdal for godt kommuneplanarbeid.
Sluttfasen av siste revisjon av kommuneplanens arealdel ble imidlertid svært krevende på grunn av svært mange nye innspill fra politisk hold.
Fylkesmannen vurderer arealdelen som ble vedtatt 20.03.14 til å ha store utviklingsmuligheter i seg (også ut over SSBs befolkningsprognoser), og dette med plangrep som ligger innenfor
37
rammene av klare grenser mellom byen/grendesentra og de omkringliggende jordbruksområdene.
Med det store politiske engasjementet som var knyttet til behandlingen av arealdelen, var det forventet større vilje til å følge ny arealdel. Stjørdal er en vekstkommune, og det må være arealdelen som legger rammene for arealbruken. Landbruksavdelingen vil uttrykke sterk bekymring med hensyn til Komite plan sin håndtering av dispensasjonssaker etter at den nye arealdelen ble vedtatt. Stjørdal kommune vil med en praksis som ofte åpner for dispensasjon fra arealdelen raskt miste det planmessige grepet, og resultatet blir fragmentering av jordbrukslandskapet, som over tid gir driftsmessige ulemper og økt press på dyrka jord.
Dispensasjonssaker vil, spesielt i et pressområde, innebære en gradvis svekkelse av landbrukets produksjonsarealer og redusert forutsigbarhet for næringa. Landbruksavdelingen mener kommunen må vise et større planmessig ansvar.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
I landbruksplan for Stjørdal (2014) vises det til at hele 70 % av alle foretak med jordbruksproduksjon i Stjørdal driver med en eller annen form for bygdenæring. Ut fra beliggenhet med nærhet til større markeder, mener kommunen det er mulighet for å utvikle dette videre. I landbruksplanen er følgende målsetting formulert: «Legge til rette for økt verdiskaping innenfor produksjon av varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser, som minimum tilsvarer 1,5 % pr år»
Stjørdal er av de kommunene i fylket som har minst etablering innen lokalmat. Kun to produsenter er registrert. I landbruksplanen er ikke lokalmat nevnt blant de aktuelle tiltakene.
Generelt sett er det et økende marked for lokal mat og matspesialiteter. Bondens marked har det siste året etablert seg på Stjørdal, og har høstet gode erfaringer og det er utviklet et godt samarbeid med kommune og næringsforening. I følge landbruksplanen ønsker Stjørdal også å satse enda mer på reiselivsutvikling, og i denne sammenheng er det viktig å bygge helhetlige reiselivsprodukter som også omfatter tilbud om lokal mat. I en undersøkelse (Innovasjon Norge, 2013) oppgir hele 64 % av turistene i Trøndelag at lokal mat og drikke er særlig viktig for opplevelsen. Nærhet til store markeder taler til Stjørdals fordel på matområdet.
38 Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Stjørdal kommune i 2008 og 2012.
Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. I 2008 ble det registret fire avvik og tre merknader, og i 2012 ble det registrert to avvik og to merknader.
Begge kontrollene er avsluttet.
