Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold
Vestfold-
skogbruket 2012
Forord
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold og Skogselskapet Vestfold har helt siden 1976 presentert sine årsmeldinger i samme skrift.
Skogselskapet ga før den tid, fra stiftelsen i 1898, ut sine årsmeldinger alene.
Kontaktutvalget for skogbruket i Vestfold be- står av representanter fra: Viken skog BA, Norskog avd. Vestfold, Fritzøe skoger, Skog- selskapet Vestfold og 1 representant fra kom- munenes skogbrukssjefer. Fylkesmannens landbruksavdelingens folk på skogområdet er sekretariat for utvalget.
Årsmeldingen inneholder korte innlegg som oppsummerer skogbruksaktiviteten i fylket i løpet av året, krydret med den årvisse statis- tikken fordelt kommunevis. I tillegg presente- res også tilgjengelig fangst- og jaktstatistikk for 2012.
2012 ble for Vestfoldskogbruket et utfordrende år. Lønnsomheten svingte i takt med konjunk- turene for skogprodukter på verdensmarkedet.
Førstehåndsverdien/gjennomsnittsverdien av
«tømmerstokken» falt med hele kr. 39,- per kubikkmeter, en prisreduksjon på ca. 12 % i forhold til 2011. (Tømmerprisen i 2012 var 15
% lavere enn i 2010).
For skogeierne har det vært en selvfølge at råvaren fra skogen har vært omsettelig uav- hengig av når, hvor eller hva man avvirker. I fremtida er det usikkert om det vil være sikker
avsetning for alt skogsvirke uavhengig av hvor i landet man har sin skog. Det er massevirket det knytter seg størst usikkerhet til.
For sagbruksindustrien har det i løpet av siste året skjedd en reduksjon i trelastproduksjo- nen; noe som også har skjedd i alle de kon- kurrerende europeiske landene. Den Danske Bank konkluderer i en analyse med at tilbudet av trelast nå i overgangen til 2013 balanse- rer med etterspørselen i Europa. Samtidig er sagbrukenes lager av trelast svært lave. Dette bør borge for snart stigende skurtømmerpris og med det en sårt trengt økt lønnsomhet for skogeieren igjen. En sterk norsk krone kan imidlertid gjøre konkurransekraften dårligere.
Det har lenge vært forventninger til at mil- jø- og klimapolitikken skulle få betydning for markedsutviklingen for skog og treprodukter.
De forventede bedrede rammebetingelsene for primærskogbruket har imidlertid uteblitt.
De få tegnene til økt satsing på skogbruket fra myndighetenes side etter at klimameldingen ble lagt fram i 2012, er en satsing på bruk av vekstforedlet frø i skogplanteproduksjonen.
Vestfoldskogbrukeren har i 2012, til tross for lavkonjunkturen som råder i markedet, holdt investeringene både i skogkultur og veibyg- ging oppe på et relativt høyt nivå.
Knut Ivar Løken Ellen A. Finne
Seniorrådgiver skog Seniorrådgiver skog
Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold
Tømmeromsetning
2012 ble et spesielt år for skogbruket i fylket.
Skogfondsregnskapet viser at det ble solgt 293.500 kubikkmeter tømmer til treforedlingsin- dustri, sagbruk og ved til en verdi av ca. 85 milli- oner kroner. Dette er hele 12 % mindre kvantum enn i 2011 og vel 19 % mindre i tømmerverdi.
Gjennomsnittsprisen for tømmeret sank med 39 kroner per kubikkmeter til 289 kroner.
Det er også i år Larvik kommune som topper avvirkningsstatistikken med 68.500 kubikkme- ter. Deretter følger Andebu med i underkant av 49.000 og Lardal med 42.500 kubikkmeter. La- vest avvirkning har naturlig nok Tjøme. Sett i forhold til produktivt skogareal er det grunn til å merke seg avvirkningsaktiviteten i Stokke og Sandefjord med en avvirkning på henholdsvis vel 24.000 og 19.500 kubikkmeter. I begge dis- se kommunene er det laget nye driftsplaner for samtlige skogeiendommer. Ofte ser vi en økning i aktiviteten hos skogeiere som følge av at de har fått en fersk status over tilstanden i skogen.
81,5 % av tømmeret som er levert for salg i 2012 er gran. Furu og lauvandelen utgjør henholds- vis 4,5 % og 2,8 % mens registrert kvantum som selges som ved utgjør 11,2 %.
Det registrerte vedsalget består hovedsakelig av lauvtømmer.
Sett i forhold til stående volum i Vestfoldskogen er det en skjev avvirkning treslagene i mellom.
Tallene fra siste landskogtaksering viser at stå- ende kubikkmasse av gran er på vel 7 mill. ku- bikkmeter, mens tilsvarende tall for furu og lauv er 2 mill. og 4,6 mill. kubikk.
Statistikken over omsatt tømmer via skogfonds- regnskapet skulle tyde på at grana over tid avvir- kes tilnærmet optimalt, mens det er en drastisk underavvirkning av lauvskogen. I landbruksmel-
dinga som ble lagt fram for stortinget i 2012 er det gjort forsøk på å kvantifisere vedforbruket i de norske husholdningene. Her estimeres det et vedforbruk på et sted mellom 3,2 og 3,5 mill. ku- bikkmeter, og hvor Vestfold har en andel på ca.
5 %. Det gir et kvantum tilsvarende vel 150.000 kubikkmeter. Forutsettes det at dette kvantumet i alt vesentlig er lauv og lite importvirke, blir det reelle avvirkningskvantumet av lauv langt fra så dårlig som først antatt.
Produksjon av skogsflis
I 2012 fikk vi i Vestfold en kraftig økning i utbeta- ling av tilskudd til produksjon av skogsflis.
Totalt ble det søkt om tilskudd for en produksjon på ca. 21.000 løskubikkmeter flis. Omgjort til flis fra stammeved tilsvarer dette et tømmerkvan- tum på ca. 8.500 kubikkmeter. Dette er mer enn en fordobling i forhold til 2011.
Dagens tilskuddsordning:
• Grot – Hogstavfall 27 kr/lm3
• Førstegangstynning – heltre 43 kr/lm3
• Ungskogpleie – heltre 43 kr/lm3
• Lauvskoghogst – heltre 43 kr/lm3
• Kulturlandskapspleie – heltre 43 kr/lm3
• Veikantrydding – heltre 43 kr/lm3
• Førstegangstynning Rundtirke 15 kr/fm Forutsetningen for å kunne søke om tilskudd til produksjon av skogsflis er at det kan forevises avtale med mottaker av flisa i biovarmesam- menheng. Det meste av flisa som selges fra Vestfoldskogene omsettes gjennom Viken skog BA sine kanaler.
Etterspørselen etter skogsflis er gradvis økende.
Det er gitt konsesjon for fem biobrenselbaserte fjernvarmeanlegg i Vestfold. Foreløpig er det kun Skagrak Varme A/S sitt anlegg i Tønsberg som ble satt i drift i løpet av 2012.
Avvirket 2012 Innmålt tømmer 1997-2012
Foryngelse og planteaktivitet
Planteaktiviteten har gått noe tilbake det siste året; vel 930 000 planter ble levert fra skog- planteskolene til skogeiere i Vestfold i 2012.
I Skogfondsregnskapet er det registrert inn- kjøp av 818 040 granplanter til nyetablering og supplering. Årsaken til avviket mellom rappor- tert plantekjøp, og reelle salgstall fra plante- skolene er først og fremst at en del skogeiere kjøper planter uten å bruke skogfond. Trenden er at planteaktiviteten stadig synker selv om hogsten har vært relativt stabil i foregående år.
Skogplanter Øst-Norge på Biri og Buskerud Skogselskaps planteskole på Hokksund var hovedleverandører. I tillegg ble det kjøpt jule- treplanter fra andre planteskoler. Det ble kjøpt noe flere planter fra Hokksund enn foregående år. 56 % av plantene ble levert gjennom Viken Skog, som utførte 45 % av utplantingen.
Lav plantetetthet i Vestfold
Gjennomsnittlig årsavvirkning de siste 10 åre- ne har vært 310 000 m3. Med et gjennomsnitt på 30 m3 pr dekar i disse hogstene og bruks- endring på ca. 10 % av arealet, beregnes år- lig foryngelsesareal til 10 000 da pr år, og det er igjen grunnlaget for at Vestfoldskogbruket regner årlig plantebehov til 1,2 mill.
Skoglovens Forskrift om bærekraftig skogbruk pålegger skogeier et effektivt minsteantall planter etablert i foryngelsen. Se tabell under.
Og skogbrukets egen miljøstandard setter krav om minst 10 % lauvinnblanding i granskog.
Det er meget gode forhold for naturlig frøfor- yngelse flere steder i fylket, og det har etter hvert ført til at skogbruket flytter kvalitets- målet for vellykket foryngelse fra høyt plante-
tall, til nok planter på riktig plass. Gran skal plantes der vekstbetingelsene er gode, mens utfyllingstrær kan prioriteres på mindre god mark. I kystkommunene benyttes ofte en kom- binasjon av planting og naturlig frøspredning, mens skogen i de tradisjonelle skogkommu- nene oftest forynges med planting. Men plan- tetallet har gått ned fra 200 til under 100 plan- ter pr dekar på 10 år, og det er en utvikling som gir grunn for bekymring for kvaliteten på framtidsskogen.
Planting av lauv og furu er ubetydelig i Vest- fold, men det er fortsatt en svak økning i sam- let areal som forynges naturlig med lauv. Først og fremst gjelder dette bjørk, ask, osp og svar- tor. I sørfylket skjøttes enkelte bestand med bøk for produksjon av tømmer. Lauvtømmeret utgjør en stadig mindre andel av sagtømmer og massevirke, mens trenden er at innmålt vedtømmer øker selv, om det var en liten ned- gang fra 2011-2012.
Plantekjøp antall
Plantekjøp i forhold til foryngelsesareal
Fokus på foryngelsesplikten
Landbruks og matdepartementet (LMD) legger vekt på at kommunene kontrollerer at foryn- gelsesplikten overholdes, og Statens Land- bruksforvaltning (SLF) utarbeidet i 2011et nytt kontrollsystem, som også ble brukt i 2012. Alle skogeiere som ikke er registrert i Skogfonds- regnskapet med tilfredsstillende planting i for- hold til avvirkning, skal kunne oppgi årsaken til at de står registrert uten forventet plantekjøp.
I 2012 viste Skogfondsregnskapet manglende plantekjøp til 1877 da fordelt på 92 eiendom- mer; det tilsvarer 20 % av foryngelsesarealet i fylket. Skogeierne oppga at 47 % av dette are- alet var tilplantet eller forynget naturlig men uten bruk av skogfond. 30 % var godkjent om- disponert for regulering, utmarksbeite eller annet formål. 450 da var hverken tilfredsstil- lende forynget for skogbruk eller tatt i bruk til annet godkjent formål. Feltkontroll avdekket at det som oppgis som naturlig foryngelse ofte er dårlig stelt, at utplanting av gran blir stadig mer glissen, og at tilstanden er dårligere enn rapporterte tall gir inntrykk av.
Tabellen under viser hogstareal som ikke ble forskriftsmessig forynget i 2011 og 2012:
Gran- og/eller lauvdominert skog Furudominert skog
G26-G20 G17-G14 G11-G6 F20-F17 F14-F11 F8-F6
Tilrådd plantetall pr. dekar 300-180 230-130 140-60 340-190 240-120 130-80
Minste lovlige plantetall pr. dekar 150 100 50 150 100 50
Juletrær
Interessen for å plante på innmark øker. Skog- fondsregnskapet viser en halvering av plante- tallet fra 2011 til 2012 til 36 000 planter. Det tilsvarer 100 da, og er sannsynligvis ikke dek- kende for situasjonen. Mange småprodusenter med egne utsalgsplasser har falt fra, mens et lite antall av større produsenter utvider pro- duksjonsarealene for produksjon til engros- markedet.
Naturmangfoldlovens Forskrift om planting av utenlandske treslag ble innført i 2012, og det må nå søkes om tillatelse fra Fylkesmannen for å plante arter og sorter som ikke er hjem- mehørende i Norge.
Ettersom de gjenværende produsentene driver på stadig større arealer, vil mange av de min- dre produksjonsarealene gå ut av drift. Grunn- eiere oppfordres til å rydde og tilbakeføre om- disponerte innmarksarealer som ikke holdes i hevd, og rydde og avstandsregulere juletre- plantinger der kommunen gir tillatelse til å la feltene bli framtidig skog.
Planteanbefalinger i forskrift om bærekraftig skogbruk
Hogstflater uten rapportert planting kontrollert i Vestfold 2011 og 2012
Skogressurser og investering
Skogen i Vestfold utgjør 1,23 mill daa fordelt på 3700 eiendommer, og dekker mer enn halvpar- ten av Vestfolds landareal. 45 % av arealet er grandominert, 35 % lauvdominert og 15 % furu dominert, mens 5 % er myr. Det avvirkes størst kvantum i kulturbestand på høye granboniteter der tilvekst og volum i sluttavvirkning er langt høyere enn i naturskog. Lauvskogen overtar i gjengrodd kulturlandskap i hele fylket, og er- statter i noen grad gran i kystnære områder.
Mens furu og lauv dominerer på 50 % av skoga- realet, utgjør disse treslagsgruppene samlet bare omkring 20 % av avvirkningen. Gran er do- minerende treslag på mindre enn halve skoga- realet, men utgjør 80 % av innmålt tømmer.
50 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da skog. Disse skogeierne av- virker ikke tømmer hvert år, et fåtall hogger re- gelmessig, og interessen for å investere i ny skog taper i konkurransen med mer intensive produk- sjoner i jordbruket, og lønnet arbeid utenfor går- den.
Investeringsviljen i skogbruket dempes av pris- økning på utført oppdrag, samtidig som inntek- ten på tømmer- og vedsalg har hatt negativ pris- utvikling de siste årene.
Det utføres årlig mekanisk etterarbeid/av- standsregulering på 350 eiendommer med gjen- nomsnitt behandlet areal 45 da. Dette tallet avspeiler at det er på de største skogeiendom- mene ungskogpleie blir prioritert.
Grøfterens har de siste årene hatt en svak opp- gang til 15 500 m i 2012. Etter et omløp med gran er ofte tidligere grøfta arealer utsatt for forsum- ping, og det er viktig for etablering av ny gran- skog at grøftene holdes åpne.
Markberedt areal er ubetydelig i Vestfold, og til- taket utføres først og fremst i forbindelse med frøforyngelse av furu.
Areal som behandles kjemisk før og etter plan- ting øker. Både kostnadsnivået på manuell ryd- ding, og mer intens vekst av konkurrerende vegetasjon på hogstflatene gjør at kjemisk be- handling har økt i omfang. For å unngå skader
Prosentvis fordeling av treslag på skogsmark i Vestfold
Forhold mellom utført ungskogpleie og avvirket areal i Vestfold 2001-2012
Ny skog konkurrerer om plassen.
Fordeling av omsatt tømmer etter eiendomsstørrelse:
på granplantene er det sikrest å sprøyte før planting. Men hvis det plantes umiddelbart et- ter hogst, vil behovet for ugrassprøyting være størst et par år etter planting. Vel 2 000 da som ble sprøytet etter planting regnes å tilsvare 10 % av behovet for ungskogpleie i 2012.
En utfordring for skogbruket i Vestfold er at sta- dig færre små skogeiere utfører arbeid i egen skog, til tross for at 49 % av tømmeret avvirkes på eiendommer med mindre enn 500 da produk- tiv skog. Viken Skog, som den største entrepre- nøren på skogkultur, har utført omkring 25 % av arbeidet, først og fremst for små og mellomstore skogeiere. Mens de store og mellomstore skog- eierne har private ordninger for å få utført skog- kultur.
Nærings og miljøtilskudd
I 2012 fikk Vestfold tildelt 3 mil kroner til forde- ling på kommunene for tilskudd til nærings og miljøtiltak i skog (NMSK). Alle kommunene har egne næringsstrategier der bl.a. skogkulturtil- tak som skal prioriteres for tilskudd blir priori- tert, og lokale tilskuddssatser fastsatt.
I 2012 valgte alle 14 Vestfoldkommunene å gi til- skudd til ungskogpleie, og satsene varierte fra 40 % til 50 %. Samlet utgjorde tilskudd til skog- kultur kr 2 941 456, hvorav kr 2 149 332 ble brukt til mekanisk rydding og avstandsregulering.
7 kommuner valgte å gi tilskudd til supplerings- grøfting og grøfterens, 10 kommuner ga tilskudd til kjøp av planter (en økning fra 2 kommuner i 2011), 9 kommuner ga tilskudd til kunstig kvis- ting, og 3 kommune utbetalte tilskudd til mark- beredning.
I løpet av året ble 70 000 kroner inndratt av Sta- tens Landbruksforvaltning for å støtte skogeiere i Vestlandsfylker som var rammet av stormen Dagmar.
Kr 238 544 ble utbetalt som erstatning i forbin- delse med skogbruksplanlegging med miljøre- gistereringer.
Oppsøkende virksomhet for økt skogkultur Kommunene fortsatte i 2012 å bidra med ren- temidler og tilskudd til prosjektorganisering av oppsøkende virksomhet, men denne finan- sieringsordningen har ikke vist seg å gi resulta- ter i forhold til hva det har kostet å gjennomføre.
Det ble derfor ikke avsatt nye prosjektmidler for å fortsette ordningen etter 2012.
Framtidsskog med eik.
Kulturminne fra fløting i indre Vestfold.
Investering i oppbygging av ny skog i perioden 1997 - 2012
Skogfondsordning
Skogfondskonto
Alle som omsetter vir- ke fra skogen plikter å sette av mellom 4 % og 40 % av brutto omset- ningsverdi til en konto som skogeier selv dis- ponerer for senere in- vesteringer i foryngelse og stell av skogen. Pen- gene føres ikke som skattbar inntekt før de blir tatt ut igjen fra kon- to. Hvis ikke annet er avtalt vil tømmerkjøper auto- matisk trekke 10 % fra sluttoppgjøret. Mange skogeiere vil ha nytte av å øke skogfondstrek-
ket i forhold til investeringene som forventes påkommende år. Dette kan skogeier selv re- gulere.
Redusert skatt
Beløp som tas i bruk på tiltak som er godkjent etter Forskrift om skogfond får redusert skatt:
15 % av beløpet går til regulær beskatning, mens 85 % av beløpet brukes skattefritt.
På denne måten oppnår skogeier en økono- misk fordel i form av redusert skatt.
Liste over tiltak som gir skattefordel ved bruk av skogfondsmidler
• Skogkulturtiltak som planting og ungskog- pleie; - både eget arbeid og kjøp av arbeids- kraft
• Bygging og opprusting av skogsveier og velteplasser
• Skogbruksplanlegging med miljøregistre- ringer
• Særskilte miljøtiltak som hensyntar fri- luftsliv eller verneinteresser og påfører skogeier ekstra kostnader
• Oppmerking av eiendomsgrenser
• Forsikring av skog
• Kursavgift og kursmateriell for kurs knyt- tet til skogens drift
Rentene av skogfondskontoene blir fordelt på stat, fylke, kommune og skogeiersamvirke for støtte til fellestiltak for skogbruket.
I 2012 satte skogeiere i Vestfold i gjennomsnitt av 17 % av salgsverdien for omsatt virke på sin skogfondskonto. En økning på 2% fra 2011.
Innmålt industritømmer er grunnlaget for avsetning til skogfond, men etterhvert er det også en økning skogfondsavsetning fra jule- tre-, ved-, og flisomsetning.
For skogeier er det oftest lite lønnsomhet i å ha penger stående på konto over flere år. Ved å beregne riktig nivå på avsatt skogfond i for- hold til påkommende investeringsbehov, kan ordningen tilsvare en tilskuddsats på 30 - 40
%. For småskogeiere med sporadisk hogst av tømmer kan det være vanskeligere å hente ut gevinsten enn det er for store skogeiere med langsiktige avvirknings- og investerings- planer. Det vil allikevel være lønnsomt for de fleste skogeiere i Vestfold å trekke minst 20 % i skogfond.
For mer informasjon snakk med skogbruks- sjefen i din kommune eller gå inn på
www.slf.dep.no Vestfoldskogbruket i et nøtteskall.
Skogsveibygging
Vestfold har et godt utbygget skogsbilveinett sammenliknet med andre fylker. Kartleggin- gen av standarden på skogsveinettet som pågår i fylket viser imidlertid at det er et stort behov for opprusting av mange veier. Registreringene viser at i snitt holder kun ca. 35 % av veiene våre dagens krav til veiklasse III eller IV. De fleste skogsbilveiene som ikke holder dagens krav er av eldre dato, og er bygget for helt andre trans- portløsninger enn 22 meters vogntoglengde.
Disse veiene settes det nå fokus på, og staten bidrar med tilskudd til opprusting av strategisk viktige veier med opp til 40 % av kostnadene.
Beklageligvis viser også registreringene at en- kelte veier av nyere dato, som ble godkjent og fikk tilskudd i byggeåret, har hatt et for dårlig vedlikehold. Kantvegetasjon gror inn i veien, veigrøfter gror igjen, stikkrenner tettes og veier settes ikke i stand igjen etter større tømmer- drifter. Veieier har imidlertid et krav på seg til å vedlikeholde veien i den standard veien hadde på godkjenningstidspunktet når han mottar til- skudd. Dette vil bli fulgt opp fra 2013 av ved at det vil bli gjennomført 5 og 10 årskontroller av
«nybygde» veier.
Noen veier har en god standard, men godkjen- nes ikke under kartleggingen kun som følge av behov for flaskehalsutbedring. Det kan eksem- pelvis være at snuplassen er for trang, veien for smal over en kortere strekning eller enkelte svinger for krappe. Slike utbedringer settes det også fokus på og staten bidrar med 30 % til- skudd til slike flaskehalsutbedringer.
Nye veinormaler kommer i 2013
I løpet av 2013 kommer nye veinormaler for godkjenning av skogsveier. Disse skjerper kra- vene til bæreevne og medfører økt dimensjone- ring av rundkjøringer. Dette kommer blant an- net som følge av skognæringens ønske om økt vogntoglengde fra 22 til 24 meter, og klimaend- ringene, som en har sett påføre veinettet store skader. Mye nedbør på kort tid, ekstremvær, er blitt noe skogsveibyggingen må ta hensyn til.
Store skader på skogsbilveinettet i nordre Vestfold høsten 2012
Ekstreme nedbørsmengder påførte veinettet i nordre Vestfold store skader i august 2012.
Vel 70 skogsbilveier fikk stå store skader at de ble fremmet for naturskadefondet. Natur-
skadefondet dekket kostnadene, fratrukket en egenandel, for å sette i stand veien igjen til den standard veien hadde før skade. Flere skogei- ere ønsket å foreta en enda større påkostning på veianlegget sitt for å kunne få det godkjent etter gjeldende veinormaler. Denne ekstrakost- naden ble det i mange tilfeller bevilget tilskudd til i 2012.
Vestfold lyktes i få tilskuddsmidler til skogs- bilveibygging på hele 4.120.000 kroner i 2012, blant annet som følge ekstremværet. Hele 2.245.000 kroner i tilskuddsmidler ble bevilget bare til skogsbilveiprosjekter i Hof kommune, som var den kommunen i fylket som ble har- dest rammet.
Økt aktivitet etter at skogeier har investert i skogsbilveibygging
Det er en gjennomgående trend at skogbruks- aktiviteten øker på eiendommer som bygger ny vei eller ruster opp den gamle skogsbilveien.
Dette har sammenheng med behovet for å fi- nansiere investeringen, men virker også posi- tivt ved at hogstaktiviteten, planteaktiviteten og skogkulturaktiviteten går opp på de aktuelle eiendommene. Tilgjengeligheten til skogarea- lene blir bedre.
Muligheten for å kunne få statstilskudd til en slik investering er for mange en utløsende fak- tor for at det investeres i ny eller bedret infra- struktur på eiendommen. En økning i bevilg- ningene fra staten sin side til oppgradering og nybygging av skogsbilveier gir økt skogbruks- aktivitet som resultat.
Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer
I 2011 ble det startet opp revisjon av de første skogbruksplanene med miljøregistreringer i kommunene Andebu og Re samt Vassåsdelen av Hof kommune. Høsten 2011 ble skogarealene i disse kommunene flyfotografert og lasercannet på oppdrag fra takststyret for prosjektet. Dette materialet ble i løpet av 2012 bearbeidet av Vi- kens takstselskap, og ferdige skogbruksplaner med miljøregistreringer vil bli levert skogeierne høsten 2013.
Takststyret for prosjektet består av represen- tanter fra skogeierne i de berørte kommunene samt skogbrukssjefene i de samme kommune- ne, og med Fylkesmannen som observatør.
Per dags dato er det bestilt skogbruksplaner på noe over 80 % av arealet. Det er en meget god oppslutning, tatt i betraktning at de fleste skogeierne har planer med miljøregistreringer fra 10-12 år tilbake. Fordelen med nye planer er stor, ved at skogeierne får ferske, oppda- terte tall for ressursene på skogeiendommen sin. Erfaringer fra andre takstområder viser at skogbruksaktiviteten går opp både når det gjelder hogst, planteaktivitet og ungskogpleie i etterkant av en områdetaksering. Kommunene Stokke og Sandefjord fikk nye skogbruksplaner presentert i 2010. Avvirkningen i disse kommu- nene for årene 2011 og 2012 viser til sammen et kvantum på henholdsvis 50.000 m3 og 40.000 m3. Dette er høy aktivitet sammenholdt med tidligere år.
Revisjon og oppdatering av miljøregistreringe- ne er en viktig del av prosessen. Kartfestingen av miljøfigurene er denne gangen helt presis med GPS- teknologi samt at ny kunnskap åpner for at skogeierne nå i større grad enn for 10-12 år siden kan utføre tiltak innenfor miljøfiguren.
En viktig del av revisjonen av nøkkelbiotopene er også å sørge for en harmonisering av nøk- kelbiotopregistreringene og den naturtypekart- leggingen som har funnet sted i regi av kom- munen.
Når skogeierne i Andebu, Re og Vassås får til- sendt sine skogbruksplaner i 2013, får de en oversikt over skogressursene som ligger til ei- endommen på takseringstidspunktet. Samtidig får de et kart som viser hvordan skogen er inn- delt i bestand etter alder og bonitet. De utfigu-
rerte nøkkelbiotopene som eventuelt finnes på eiendommen vises også på kartet. Skogbruks- planen med miljøregistreringene vil for skogei- er være et dokument som beskriver områdene hvor det kan drives et aktivt skogbruk og de mer marginale områdene hvor det må tas spesielle hensyn.
Tilskudd til miljøtiltak
Skogeiere som får unormalt store arealer ut- figurert som nøkkelbiotoper på eiendommen, kan søke kommunen om erstatning. Hvert år tildeles hver kommune tilskuddsmidler fra fyl- ket som kan brukes til nærings- og eller miljø- tiltak hos skogeierne. Hvordan de kommunale tilskuddsmidlene skal disponeres, bestemmes lokalt av kommunen etter forutgående drøftin- ger med representanter for skogeierne.
Skogbruksplanlegging framover
Oppstart for taksering av skogene i Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme kommuner vil skje i 2013. Disse kommunene har tettstedsnære og bynære skogområder som har tilnærmet like skogfaglige utfordringer. I 2015 vil det være ak- tuelt å starte prosessen i Sande og Svelvik kom- muner.
Statens landbruksforvaltning har sammen med en arbeidsgruppe gjennomført en vurdering av framtidas skogbruksplanlegging. Resultatet fra dette arbeidet foreligger ikke per dato. Ny tek- nologi og et tettere samarbeid med landskog- takseringen kan bety endringer i hvordan skog- bruksplanleggingen skal gjøre i framtida.
Skogtakst med bakkelaser.
Skog og klima
Regjeringens klimamelding ble lagt fram i 2012. Skogens rolle i den framtidige klima- politikken er av stor interesse for skogbruket både nasjonalt og lokalt. Økt aktivitet og høy- ere utnyttelsesgrad av skogressursene hilses velkommen både i klima- og verdiskapings- sammenheng. Mengden CO2 som blir tatt opp og bundet i skogen tilsvarer mer enn 50 % av samlet CO2 utslipp fra industri, transport og privat oppvarming i Vestfold.
Bærekraftig skogbruk er en av de beste løsnin- gene på klimaproblemene. Det fordrer at den norske skogen blir brukt aktivt i klimasam- menheng. Foreløpig ser vi imidlertid kun små tegn fra de sentrale myndighetene sin side til en aktiv satsing på å utnytte de mulighetene skogen gir. Markedet for produkter fra skogen til energiformål er i Norge langt vanskeligere enn i våre naboland. Lav strømpris, spesielt siste året, gjør at satsingen på biovarmean- legg som nærvarmeanlegg, varmesentraler i enkeltbygg og fjernvarmeanlegg går saktere enn ønskelig.
Jon Østgård, som arbeider for Vestfold Klima og Energiforum, har beregnet biovarmepro- duksjonen fra biovarmeanleggene som er etablert i Vestfold med støtte fra Enova eller
Antall biovarmeanlegg pr. kommune
Installert effekt pr. kommune
Biovirke.
fra Innovasjon Norge. Beregningene viser en produksjon på 51,6 GWh tilsvarende 3440 boli- ger med varmebehov på 15.000 kWh. Skogsflis står for ca. 50 % av denne produksjonen.
I 2012 ble produksjonen av skogsflis (regis- trerte tilskuddssøknader) fordoblet til 21.500 løskubikkmeter tilsvarende 8.500 fastkubikk- meter. Dette er flis tilsvarende ca. 17GWh.
Disse tallene viser at det produseres mye flis som ikke fanges opp gjennom skogeiernes til- skuddssystem, eksempelvis fra fremtidige bo- ligområder, industriområder o.l.
Vedfyring
Det årlige vedforbruket varierer mye med hvor kald vinteren er. Statistisk Sentralbyrå har gjort beregninger for vedforbruket fordelt fylkesvis etter en fyringsundersøkelse. Den forteller oss at det i 2012 ble forbrukt ved til- svarende et stammevolum på ca. 110.000 m3 i Vestfold, eller omregnet til 220 GWh. Det til- svarer ca. 14.600 boliger med et varmebehov på 15.000 kWh.
Til bioenergi kan imidlertid hele treet stort sett benyttes, d.v.s. både topp, råtevirke og greiner.
Stubber og grove røtter har vi i Norge liten tra- disjon for å utnytte. Det er estimert gjennom- snittstall som viser hvordan biomassen for et gjennomsnittlig avvirkningskvantum fordeler seg på ulike tredeler.
Prosentvis fordeling:
• Stamme 53 %
• Bark 5 %
• Nåler og lauv 5 %
• Fersk kvist 14 %
• Død kvist 1 %
• Stubber og røtter 22 %
Bygg i tre prosjekt i Buskerud, Telemark og Vestfold (Bit)
For å oppnå det politiske miljømålet om at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, har LMD satt økt trebruk som et av de viktigste virkemidlene, og Treprogrammet skal bidra til at industri og byggeplasser tar trevirke i bruk.
Innovasjon Norge (IN) har det operasjonelle ansvaret for programmet. I 2008 gikk Buske- rud, Telemark og Vestfold sammen og eta- blerte et prosjekt kalt ”Bygg i Tre” eller ”BIT- prosjektet”. Dette prosjektet var så vellykket at et nytt prosjekt ble vedtatt gjennomført for perioden 2011 – 2013.
Per Arild Aasheim er prosjektleder; eller tredriver som disse regionalt engasjerte fag- personene kalles. I vår regionen satses det innenfor 3 tiltaksområder:
• Påvirke til mer bruk av tre i bygg- og broer
• Bistå industriell utvikling gjennom pro- dukt-, bedriftsutvikling og design
• Kompetanseutveksling mellom utbyggere, forskning, industri, bygg- og anleggsbran- sjen
I 2012 ble det innvilget 5,3 mill kroner til 15 prosjekter, og gjennomført flere dialogmøter med kommuner som byggherrer, 1 mulighets- studie for bygging av videregående skole, og en kommunekonferanse. 10 – 15 prosjekter er i fasen for forstudier og søknadsprosess. 6 tre- varebedrifter har gjennomgått et design-pro- gram. Av disse har 1 gjennomført en design- og merkevarebyggingsprosess etter avsluttet program.
Overvåking av granbarkbiller
Bestandene av barkbiller i Norge overvåkes av Skog og landskap og skogbruksmyndighetene i 12 fylker, på oppdrag fra Landbruks- og mat- departementet. Hvert år fanges det biller i ca.
500 feller fordelt på 100 kommuner.
Resultatene fra fellefangst av granbarkbiller i 2012 viste fortsatt nedgang i Vestfold.
Vestfold
Årsaken kan være at det står lite gammelskog igjen i fylket og at avvirkning har holdt tritt med skader i granbestand. Og da våren og for- sommeren ble kjøligere enn normalt, ble sver- mingen av granbarkbiller lavere enn forventet.
For landet som helhet viser fangsttallene at nivået er middels høyt i flere fylker, og situa- sjonen kan raskt endre seg dersom vi skulle få store vindfellinger og varme og tørre somre som kan utløse barkbilleutbrudd.
Grantørkeprosjektet
Tørkestress på gran opptrer flere steder i fyl- ket. Særlig utsatt er kulturskog på næringsrik mark, tørkeutsatt og forsumpet skogsmark.
Gran som treslag tilpasser seg godt endringer i klima og vokseplass, men i produksjonssam- menheng gir denne tilpasningen utfordringer ved at omløpstiden har blitt merkbart kortere, og tidspunkt for skuddskyting og vekstavslut- ning kommer i utakt med temperaturforhol- dene. Hurtig vekst gir stor årringbredde og løs ved.
Sopp og insekter opptrer oftest som sekun- dærskader. Norsk institutt for skog og land- skap, med støtte fra Norges Forskningsråd, le- der et internasjonalt prosjekt for å kartfeste og
kvantifisere omfanget av tørrgran. 6 fylker er med på prosjektet som har en sterk forankring i Vestfold. Det er lagt ut flater for feltforsøk i 3 Vestfoldkommuner for å finne ut mer om år- sakene til vekststagnasjon, gulning og tørke.
Prosjektet arbeider også med digitalisert ana- lyse av skadeomfanget, og verktøy for overvå- king. På prosjektets midtveis-seminar våren 2012, ble det presentert foreløpige resultater som peker i retning av at symptomene på tør- kestress tidfestes til årene 2004 – 2005. Sann- synligvis er samspillet mellom temperatur, nedbørsfordeling og vind en utløsende faktor, mens grunnforhold og markslag skaper varia- sjoner i hvor godt et bestand takler klimatisk stress. Prosjektet skal avsluttes med presen- tasjon av resultater i Tønsberg november 2013.
I delprosjektet Robust framtidsskog arbeides det med kunnskapsutveksling mellom fors- kning og praktisk skogbruk. Formålet med delprosjektet er å se på måter å gjøre framti- dens produksjonsskog mer robust. Vestfold er vertsfylke for dette arbeidet og Palle Madsen ved Universitetet i København leder arbeidet.
Selv om gran forblir det viktigste treslaget for industrien i Norge, setter stadig flere spørsmål ved ensidige satsing på gran, og naturlig ste- degne treslag kan bli viktige som supplement til plantet gran. Med endrete vekstbetingel- ser bør også skogbruket tilegne seg erfaring med nye treslag som gradvis kan komme inn i skogbruket på sør-østlandet. Det er anlagt tre praktiske planteforsøk i 2012: a)Lerk innplan- tet i naturlig granforyngelse, b)Douglasgran innplantet i naturlig granforyngelse, og c)bøk plantet delvis under bjørkeskjerm og delvis på en åpen hogstflate etter gran.
Skader på toppskudd
Tørre og skadde topper på gran forårsaket mange bekymringsmeldinger og spørsmål ut- over høsten. Gjennomgående er det en tendens til at toppskuddene har sterk strekningsvekst, og at toppknoppene bryter med høstskudd i juli-august. I tillegg ble det funnet smitte av lokkrust og furuas knopp og greintørkesopp, som også er vanlig å finne på gran i juletrestør- relse. Det som opptar skogbruket mest er å finne provenienser og foredlet plantemateriale som er tilpasset en lengre vekstsesong. Men det ble også registrert flere tilfeller der dose- ring av sprøytevæske eller tidspunkt for sprøy- ting kan ha medvirket til skade på nye skudd når hogstflater var behandlet kjemisk 1 – 3 år etter planting.
Skader på toppskudd.
Askesuddsyken
I 2012 var spredning av askeskuddsyken noe mindre enn fryktet. Men store trær som har vært rammet i flere omganger blir stadig mer svekket, og stedvis har foryngelsen blitt hardt rammet. Sykdommen skyldes en sopp som angriper gjennom bladskudd, og vokser inno- ver i grener og unge stammer, og fører til at ledningsstrengene tettes og vanntransporten stopper ved angrepsstedet. Spredningen var størst på unge planter. Trær som er synlig ska- det i krona og som utvikler vanris på stammen anbefales å hogges, fordi det kan forventes at disse trærne også smittes gjennom stamme- skuddene, og da kan utvikle synlige skader i veden. Skogeiere anbefales ellers fortsatt å vente med å hogge askeskog som har rela- tivt god tilvekst. Enkelttrær kan vise tegn på å være motstandsdyktige, og det forskes på om resistens i enkelte individer er med å utvikle motstandsdyktighet i framtidige naturbestand, eller om resistent plantemateriale kan brukes i foredling.
Rapporter funn av skader i naturen
www.skogskader.no er en hjemmeside for å melde om skader på skogsplanter, og formidle kunnskap om skadegjørere.
Norsk institutt for skog og landskap oppfor- drer både skogeiere og turgåere til å bruke hjemmesiden aktivt og legge inn rapport om skader og avvik de finner i naturen.
Rødhyll, den nye konkurrenten på hogstflatene.
Smarte løsninger og kompetanse, tilgjengelig for deg. Vi er i SpareBank 1-bygget ved jernbanen. Kom gjerne innom i dag.
Bank og Forsikring: 33 37 68 58 www.s1bv.no
Eiendom: 33 30 85 80 www.em1.no
Ung, sprek bank gir raske svar
Fangststatistikk 2012
Fangstrapportene for Numedalslågen viser at det er fanget totalt 18 292 kg laks og 377 kg sjøørret i 2012. Av dette ble 294 kg laks og 14 kilo sjøørret satt ut igjen.
Fordelingen over sesongen var rimelig nor- mal med de største fangstene i juli og august (figur 1). Flom med vannføring opp mot 400 m3 vanskeliggjorde imidlertid fisket noe i uke 28 og 32. Fiskeforholdene var imidlertid ge- nerelt langt bedre enn i 2011, da nesten hele sesongen var preget av store flommer. Fiske- forholdene i 2012 kan vel betegnes som gjen- nomsnittlig gode, selv om vannføringen for flu- efiske nok jamt over var noe høy. Det var heller ingen tendens til spesielt tidlig eller sein opp- gang. Fangstene på slutten av sesongen i uke 38-41 er fra fisket i Hagnesvassdraget hvor fisket foregår fram til 10. oktober. Det ble til sammen registrert fanget 101 kg laks der.
Snittvekten for den fangede laksen i Lågen i fjor var 5,3 kg mot 4,6 kilo i 2011 (tabell 1).
Største laks som ble fanget var på 20,0 kilo.
Den ble fanget på Gjønnes fellesfiske.
Spesielt for fjorårets sesong, var den høye an- delen storlaks. 878 laks veide mer enn 7 kilo mot 303 i 2011. Antallet i de andre størrelses- gruppene var omtrent som i 2011. Dette stem- mer bra med at 2011 var et særs godt år for fangst av mellomlaks. Smolten som gikk ut i sjøen i 2009 har dermed greid seg godt og så-
Figur 1. Fangstfordeling(kg) av laks over sesongen 2012 i Numedalslågen.
Tabell 1. De viktigste tallene fra fjorårets fangststa- tistikk i Lågen.
Smålaks Mellomlaks Storlaks Sjø- ørret
SPORTSFISKE
Sum Antall 505 1 012 640
2 157 307
Sum Vekt 944,1 4 907,4 5 634,3 334,9 11 485,8
Snittvekt 1,87 4,85 8,80 1,09 5,32
KULTURHISTORISK NÆRINGSFISKE
Sum Antall 147 921 238
1 306 19
Sum Vekt 333,4 4 455,9 2 016,4 42,1 6 805,7
Snittvekt 2,27 4,84 8,47 2,22 5,21
TOTALFANGST
Sum Antall 652 1 933 878
3 463 326
Sum Vekt 1 277,5 9 363,3 7 650,7 377,0 18 291,5
Snittvekt 1,96 4,84 8,71 1,16 5,28
Fangst (kg) av laks i Numdelslågen i 2012 fordelt på redskapstyper.
ledes bidratt til en sterk årsklasse som i 2012 kom tilbake som storlaks etter 3 år i sjøen.
Årsaken til den gode oppvandringen, er at for- holdene for laksen i Sør-Norge har blitt bedre i sjøfasen. Vi ser nemlig den samme tendensen i de aller fleste elvene langs kysten helt opp til og med Møre og Romsdal, med økt tilbake- vandring av laks i forholdsvis god kondisjon.
Dette stemmer også bra med hva vi ser av skjellprøveresultatene. Andelen 2-sjøvinter- laks i smålakssegmentet sier mye om opp- vekstforholdene i sjø. Av alle villaks som veide mindre enn 3 kilo, utgjorde 2-sjøvinterlaksen i 2011, kun 9 %. Dette er et forholdsvis lavt tall som tyder på at oppvekstforholdene i sjøen har blitt bedre. Året 2009 var ekstremt dårlig i så måte i og med at andelen 2-sjøvinterlaks i smålakssegmentet da var hele 64 % (figur 2). Dette tyder på spesielt dårlige forhold for den unge laksen som vandret ut i havet i 2007.
De to årene før det var heller ikke særlig bra.
Dette er nok hovedforklaringen på de dårlige fangstene i Lågen i de etterfølgende årene (figur 3). Vi har enda ikke fått resultatene fra skjellprøvene samlet inn i fjor.
Gjennom kvoter og innkorting av fisketid, er fangstrykket blitt redusert siden 2007. Uten disse reguleringene ville fangstene de siste årene vært noe større. For eksempel har vi beregnet at fjorårets fangst av laks ville vært ca 21,5 tonn med tilsvarende fiskeregler som i 2007 (figur 4). Dette er interessant når vi sam- menligner med fangstene tilbake i tid (figur 3).
Figur 2. Prosentandel 1-sjøvinterlaks blant laks under 3 kg fanget i Numedalslågen i årene 2003- 2011. Andelen 1-sjøvinterlaks under 3 kilo sier mye om sjøforholdene - jo høyere andel jo bedre opp- vekstforhold i sjøen.
Figur 3. Registert fangst av laks i Numedalslågen, for uten munningsområdet for 1992, i perioden 1900-2012.
Figur 4. Registrert fangst av laks i Numedalslå- gen for årene 2002-2012 samt beregnet potensiell fangst hvis ikke fisketrykket hadde blitt redusert etter 2007 (grønn linje).
Figur 5. Andel laks (kg) tatt på de ulike redskapsty- pene i Numedalslågen i perioden 1971-2012.
Andelen av laksefangsten tatt på de kultur- historiske fiskeinnretningene var i 2012, 37%
(figur 5). Gjennomsnittlig andel tatt på disse historiske fiskeredskapene er for perioden 2008-2012, 32%. For perioden 2003-2007 var tilsvarende andel 33%. Andelen tatt på de gamle redskapstypene holder seg med andre ord stabil over tid, selv om andelen kan variere mye fra ett år til et annet, avhengig av fiskefor- hold. Styret har dermed greid å innfri kravet i jordskiftedommen fra 2007 om at alle grupper skal rammes forholdsvis likt ved reguleringen av fisket.
Antall kg hunnfisk tilbake etter endt sesong har de to siste årene ligget langt over gytebe- standsmålet (figur 6).
Figur 6. Beregnet antall kg hunner tilbake et- ter endt sesong i Numedalslågen for årene 2009-2012 i forhold til gytebestandsmålet.
Høstingspotensialet på langt nær blitt utnyttet de to siste årene (figur 7). Vi kunne ha fisket 11 tonn ekstra i 2011 og 16,5 tonn til i 2012.
Dagens reguleringer er jo kalibrert ut fra at vi skal nå gytebestandsmålet i et år tilsvarende dårlig som bunnåret 2009. En dynamisk for- valtning hvor høstingspotensialet utnyttes i gode år og en tilstrekkelig reduksjon i dårlige år, krever en langt større grad av fleksibilitet enn det reguleringsregimet det er lagt opp til i dag.
Figur 6. Beregnet antall kg hunner tilbake etter endt sesong i Numedalslågen for årene 2009-2012 i forhold til gytebestandsmålet.
Figur 7. Beregnet forsvarlig uttak av laks (kg) i pe- rioden 2009-2012 i Numedalslågen i forhold til det som faktisk ble fisket opp.
Hogst kommunevis 2012
Treslag Trekk Trekk
Kommune Gran Furu Lauv Ved Sum Bruttoverdi Gj.snittpris Skogfond Skogfond
m3 m3 m3 m3 m3 Kr. kr/m3 kr %
Horten 5 917 109 106 1 569 7 701 2 019 785 262 258 287 13
Holmestrand 3 889 166 139 1 819 6 013 1 374 163 229 350 850 26
Tønsberg 4 641 748 538 677 6 604 1 923 187 291 234 780 12
Sandefjord 15 111 831 483 3 201 19 626 5 281 782 269 711 832 13
Larvik 54 611 2 428 1 511 9 981 68 531 19 382 116 283 2 105 963 11
Svelvik 3 23 87 178 291 78 838 271 -
Sande 14 881 751 194 631 16 457 4 900 735 298 758 381 15
Hof 19 060 1 031 803 5 123 26 017 6 753 919 260 1 815 643 27
Re 14 500 306 441 3 782 19 029 5 106 346 268 862 429 17
Andebu 42 679 2 555 1 291 2 295 48 820 14 786 959 303 3 806 771 26
Stokke 18 891 1 536 1 752 2 075 24 254 7 393 136 305 1 735 038 23
Nøtterøy 5 903 1 143 260 50 7 356 2 089 098 284 251 958 12
Tjøme - - - - - - - - -
Lardal 38 613 1 630 545 1 744 42 532 13 068 090 307 1 425 323 11
2012 238 699 13 257 8 150 33 125 293 231 84 158 154 287 14 317 255 17 2011 301 735 12 062 10 774 38 849 363 420 119 225 410 328 17 369 220 15 2010 306 726 18 064 13 914 22 722 361 426 122 304 919 338 18 673 112 15 2009 258 125 12 288 13 804 11 949 296 166 87 290 040 295 11 961 593 14 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Bergan Maskinsalg AS er totalleverandør av maskiner og redskaper til landbruket. Vi har ansvaret for salg og service av VALTRA traktorer, CLAAS traktorer og høstemaskiner i Vestfold og Telemark. Omsetning 2012: 107 mill.
Vår service er din trygghet
Bergan Maskinsalg AS
Åshaugveien 94,3170 Sem tlf. 99 35 30 00 Røysumvegen 1,3800 Bø tlf. 35 95 07 70
www.bms.as
Vår service er din trygghet.
Bergan Maskinsalg AS er en landbruks- maskinforretning sentralt i Vestfold med 17 ansatte og 3 selvstendige servicespe- sialister.
Egen avdeling i Bø i Telemark
Vi representerer hele produktprogrammet til Lantmännen Maskin i Vestfold og Tele- mark, i tillegg til mange andre kjente mer- kenavn.
Våre hovedområder er: Høstemaskiner, traktorer, minilastere og redskaper.
28 år med Claas høstemaskiner.
Prøv oss og våre produkter du også.
• Flishuggere • Vedmaskiner
• Vinsjer • Tømmervogner
Skogkultur - planting 2012
Kommune Plantekjøp Nyplanting Supplering Juletrær
stk kostnad stk da kostnad stk kostnad stk kostnad
Horten 17 235 49 954 16 435 90 55 160
Holmestrand 16 325 45 034 13 725 103 32 491 4 350 14 700
Tønsberg 24 965 69 674 22 840 125 65 231 1 325 5 300 300 2 212
Sandefjord 27 635 73 045 25 355 513 89 044 1 050 3 150 27 550 269 310 Larvik 170 667 532 862 157 438 1 036 491 128 20 032 80 340
Svelvik 5 700 18 240 5 650 29 15 290
Sande 52 025 134 791 45 725 262 110 159 400 1 000
Hof 115 650 305 120 103 405 1 029 276 898 2 500 8 450 3 200 36 680
Re 53 995 141 988 51 150 335 153 592 2 545 13 790 600 6 545
Andebu 97 175 247 584 65 655 424 185 114 3 160 7 348 600 10 340
Stokke 66 845 158 741 65 785 471 198 058 2 470 10 775
Nøtterøy 2 520 9 180 2 100 11 6 780 3 000 33 480
Tjøme
Lardal 167 303 464 735 150 992 1 032 523 464 13 131 54 058 900 21 100
Sum 2012 818 040 2 250 948 726 255 5 460 2 202 409 50 963 198 911 36 150 379 667 Sum 2011 923 946 2 374 049 782 581 5 202 2 283 571 34 900 130 314 79 890 481 660 Sum 2010 1 058 750 2 722 806 974 111 9 258 2 697 295 32 725 160 374 23 750 192 192 Sum 2009 1 093 488 7 338 518 1 022 633 8 362 2 735 101 26 165 99 376 88 600 236 562 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
BONDEBANKEN
– BANKEN fOr DErE sOm jOBBEr mED å sKAffE Oss KOrTrEIsT mAT Vi vet hva du trenger og har gjort det enkelt for deg å bli bedriftskunde. Du får kort, konto og brukervennlig bedriftsnettbank og betaler kun for det du velger å bruke.
Vet du hva mer du må ha og bør ha for å drive enklere og mer effektivt?
Kontakt vår lokale landbruksspesialist, Guro Huseby på tlf. 900 87 133, for en uforpliktende prat.
mer info finner du på dnb.no/bedrift eller ring vårt kundesenter på 07700.
Skogkultur - forarbeide 2012
Kommune Markberedning Flaterydding Kjemisk forarbeid dekar kostnad dekar kostnad dekar kostnad
Horten 12 6 000
Holmestrand
Tønsberg 35 7 000 62 19 780
Sandefjord 18 4 815 62 7 250
Larvik 8 1 200 90 12 430 13 6 440
Svelvik Sande
Hof 27 13 000 20 6 000
Re 15 4 000 658 116 497 35 9 500
Andebu 325 38 158 306 86 880
Stokke 323 43 402 168 42 985
Nøtterøy Tjøme
Lardal 24 6 000 25 1 050 17 6 720
Sum 2012 65 16 015 1 557 244 787 621 178 305 Sum 2011 55 15 750 1 802 275 844 746 219 690
Sum 2010 106 35 000 691 141 390 757 226 813
Sum 2009 212 70 000 1 532 317 068 1 446 429 866 Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
www.viken.skog.no
Postboks 500 Sentrum, 3504 Hønefoss, tlf. 32 10 30 00, [email protected]
Viken Skog BA er et skogeierandelslag med ca. 11.400 skogeiere
Geografisk dekker Viken Skog hele Buskerud og Vestfold, store deler av Akershus, Oslo, Østfold, Oppland og Siljan i Telemark.
ken Skog tilbyr tjenester som skogsdrift og skogkultur med høy kvalitet til konkurranse - dyktige priser.
rganisert i 27 skogeierområder.
Årlig tømmersalg på rundt 2 mill. kbm tømmer, som er 25-30% av årlig tømmersalg i Norge.
Viken Skog arbeider aktivt med ny foredling og bruk av trevirke.
Viken Skog ivaretar skogeiernes næringspolitiske interesser.
Viken Skog er miljøsertifisert etter PEFC og FSC.
Viken Skogs målsetting er gjennom bære- kraftig ressurs utnyttelse å sikre langsiktig råderett og avkastning på andelseiernes eiendommer.
Skogkultur - etterarbeid 2012
Kommune Ungskogpleie Sprøyting etterarbeid Kostnad pr. da
da kostnad da kostnad Ungsk. pleie Sprøyting
Horten 326 155 921 478
Holmestrand 733 242 413 151 46 085 331 305
Tønsberg 324 220 775 681
Sandefjord 283 164 000 5 1 750 580 350
Larvik 3 754 1 316 768 1 251 356 920 351 285
Svelvik 212 164 999 778
Sande 1 171 473 496 404
Hof 2 461 833 654 32 10 304 339 322
Re 2 039 734 880 160 46 200 360 289
Andebu 1 071 387 935 83 24 105 362 290
Stokke 545 256 042 159 44 440 470 279
Nøtterøy 126 93 710 744
Tjøme
Lardal 2 808 994 902 246 96 487 354 392
Sum 2012 15 853 6 039 495 2 087 626 291 381 300
Sum 2011 15 333 5 307 167 1 372 459 505 346 335
Sum 2010 14 628 5 288 139 1 604 438 871 362 274
Sum 2009 29 031 10 510 983 3 173 868 942 362 274
Andre skogkulturtiltak 2012
Kommune Suppleringsgrøfting Bekkerensk Kunstig kvisting
meter kostnad meter kostnad dekar kostnad
Horten 500 20 500 40 8 000
Holmestrand 220 4 950
Tønsberg 450 8 150 2 1 000
Sandefjord 500 14 775 1 350 32 190
Larvik 3 830 107 576
Svelvik
Sande 500 10 200
Hof 600 11 100
Re 3 122 57 050 12 5 500
Andebu 2 120 33 400 14 5 000
Stokke 400 8 475 8 4 250
Nøtterøy 1 150 25 850
Tjøme
Lardal 1 200 22 500
Sum 2012 500 14 775 15 442 341 941 76 23 750
Sum 2011 350 9 350 13 479 350 314 61 34 780
Sum 2010 4 395 107 430 12 616 301 667 134 49 425
Sum 2009 - - 25 232 603 334 166 64 125
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
Kilde: FMVE skogfondsregnskapet
