Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener

(1)

(2)

(3)

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og

opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med

opplevelsesscener

(4)

Ørlands kart med fjæreområdene og RAMSAR områdene tydelig fremhevet.

Fuglekikkerskjul

RAMSAR område Våtmarkssenteret

Våtmark er

naturtyper hvor vann og fuktige områder utgjør en betydelig del av landskapets karakter.

Dette kan f.eks. være fjære- og gruntvannsområder,

næringsrike vatn, sumpområder, deltaområder og myrer.

Våtmark har ofte en svært rik flora og fauna, og mange planter, insekter og fuglearter er avhengige av disse naturtypene

Ørland er

en av de minste og tettest befolkede kommunene i landet, og samtlig en av Norges mest fuglerike.

Opprettelsen av Ramsar-området

<Ørland våtmarkssystem> er en anerkjennelse av Ørlands unike natur.

Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker.

I Ørland våtmarssystem finnes Norges største fjærelanskap. På Grandefjæra alene tørrlegges et område på størrelse med 2500 fotballbaner!

Ramsarstatus blir kun gitt områder av stor og internasjonal viktighet.

(5)

Gode forutsetninger

• Våtmarkssenteret er et lokalt initiativ og det lokale engasjementet er stort

• Kultursenteret som publikumsmagnet

• Våtmarkssenteret blir en del av et større kompetansemiljø i kultursenteret

• Naturområdene er veldig tilgjengelig

• Brekstad er kystregionens største tettsted, er et handels- og samferdselsknutepunkt og har et godt tilbud til turister og tilreisende

• Utvikling av en natur- og kulturdestinasjon

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

NATUR- OG FUGLEGUIDE

OPPLEVELSER OG NATURBASERT NÆRING

NATURAMBASSADØRER

(11)

• Grandefjæra ble fredet som naturreservat i 1983.

• Verneområdet har et areal på cirka 21 kvadratkilometer.

• Grandefjæra har landets største tidevannsareal. Ved fjære sjø tørrlegges cirka 5-6 km2.

• Grandefjæra er Ørlandets største Ramsarområde. Den har internasjonal betydning for fuglelivet.

(12)

Grandefjæra fugletårn og friluftsamfi

Grandefjæra fugletårn og friluftsamfi er en nyskapning innen tilrettelegging i naturen.

Grandefjæra-anlegget gjør nemlig mer enn å gi god oversikt over store

våtmarksområder. Det er også plass i friluftsamfiet under tårnet til en hel skoleklasse.

(13)

Lakskløholmen fuglekikkerskjul

Lakskløholmen ligger nord på Grandefjæra.

Her finner du et lite fuglekikkerskjul som gir god le mot vær og vind og som har flott utsikt mot de nordlige deler av Grandefjæra. Skjulet er oppført av Statens naturoppsyn.

(14)

(15)

Hovsfæra fuglekikkerskjul

Hovsfjæra fugletårn og friluftsamfi er oppført som en del av Ørland kultursenters satsing på natur.

Hovsfjæra ble fredet som fuglefredningsområde i 1983.

Verneområdet har et areal på cirka 1,2 kvadratkilometer, hvorav cirka 0,07 kvadratkilometer er landareal.

(16)

(17)

Innstrandfjæra fuglefredningsområde

Fuglefredningsområdet dekker ca. 1,1 km2, hvorav ca. 0,1 km2 er landareal.

Området består av sand-, grus- og mudder-fjærer med utenforliggende gruntvannsarealer.

Restene av en større brakkvannsdam, Kråktjønna, er også med i verneområdet.

Innstrandfjæra er særlig viktig for rastende vadefugler under høsttrekket.

(18)

(19)

Kråkvågsvaet fuglefredningsområde

Fuglefredningsområdet omfatter et sjø-, fjære- og øyområde mellom Storfosna og Kråkvåg på tilsammen 11,9

km2, hvorav ca. 0,4 km2 er landareal.

Kråkvågsvaet er grunt:

— store deler er ikke dypere enn 5-10 meter.

Kråkvågsvaet er et meget viktig overvintringsområde for lommer, dykkere, skarv, andefugler og alkefugler.

(20)

Planlagt fuglekikkerskjul i Kråkvågsvaet

Plasseringen av et fuglekikkerskjul her er bra på flere måter. Fra dette punktet ser man det store fjæreområdet som er tilholdsted for flere fuglearter.

En får også god oversikt nordover for å se evt sjøfugl i området.

Med en plassering av et fugleskjul her vil behovet for parkering allerede være løst ved at en kan parkere like ved.

(21)

Det er også planlagt en Gapahuk som fuglekikkeskjul sør i Kråkvågsvaet.

(22)

Planlagt utbygging i Brekstadfjæra

(23)

Brekstadfjæra våtmarkpark

80 dekar

(24)

Rusasetvatnet (1960)

(25)

Rusasetvatnet i dag

(26)

Slik skal Rusasetvatnet bli.

(27)

Austråttborgen

Austråttborgen ble påbegynt på 1000-tallet og har vært en nasjonaleiendom siden 1919.

I dag er slottet åpent for omvisninger, konserter, utstillinger, gudstjenester og tilstelninger med matservering.

(28)