for kommunenes økonomi?

(1)

Arve Negaard

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014

Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013

(2)

Del 1

• UTFORDRINGENE

(3)

Arve Negaard

Prognoser for kommuneøkonomien

• Kombinasjonen av reduserte oljeinntekter, redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stille kommunene overfor en rekke utfordringer.

(Kommuneøkonomiproposisjonen 2014)

3

(4)

Økte kostnader og reduserte inntekter

• Oppgavemengden vil fortsatt øke:

– Eldrebølgen, som akselererer etter 2020 – Samhandlingsreformen

– Flere barn i barnehage- og skolealder, flere med spes. behov

• Pensjonskostnadene vil øke:

– Etterslep på 30 milliarder skal dekkes inn – Livselskapenes krav til egenkapital øker – Antall pensjonister vil øke

– Ansatte med høyere utdanning har relativt høy lønnsvekst

• Flytende rente gjør at rentemarginen allerede er tatt ut

• Momskompensasjon kan ikke lenger brukes til drift

• Flere elektrisitetsverk har behov for styrket egenkapital, muligheten til å ta ut store utbytter er redusert

(5)

Arve Negaard

Solbergregjeringens programerklæringer

• Skatter og avgifter skal reduseres

• Handlingsregelen skal følges i en forsvarlig økonomisk politikk, ressurser skal overføres fra drift til skattelettelser og investeringer

• De reelle pensjonsutgiftene skal dekkes av kommunene

• Oppgaver og ressurser skal overføres fra offentlig sektor til private aktører, og fra kommune til stat

• Kommuner skal slås sammen til større enheter

• Vi må skille mellom hva en regjering sier, hva den vedtar prinsipielt og hva den faktisk gjør

5

(6)

Del 2

• SITUASJONEN

(7)

Arve Negaard

Kommunene i Østfold. Folkemengde per 31.12.

7

Kommune Folkemengde

2000 2012 Endring i %

0121 Rømskog 681 691 1,5 %

0118 Aremark 1 419 1 425 0,4 %

0119 Marker 3 356 3 587 6,9 %

0127 Skiptvet 3 213 3 668 14,2 %

0111 Hvaler 3 504 4 284 22,3 %

0137 Våler (Østf.) 4 113 4 857 18,1 %

0138 Hobøl 4 472 4 980 11,4 %

0122 Trøgstad 4 900 5 273 7,6 %

0123 Spydeberg 4 559 5 474 20,1 %

0135 Råde 6 275 7 053 12,4 %

0128 Rakkestad 7 158 7 860 9,8 %

0125 Eidsberg 9 883 11 195 13,3 %

0136 Rygge 13 465 14 967 11,2 %

0124 Askim 13 622 15 315 12,4 %

0101 Halden 27 133 29 880 10,1 %

0104 Moss 27 143 30 988 14,2 %

0105 Sarpsborg 47 993 53 696 11,9 %

0106 Fredrikstad 68 143 76 807 12,7 % Folkemengde i alt 251 032 282 000 12,3 %

Hele landet 4 503 436 5 051 275 12,2 %

(8)

Pensjonsforpliktelsene til kommunene i Østfold

Beregnet i prosent av brutto driftsutgifter

(9)

Arve Negaard

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter for kommunene i Østfold og landet

9

(10)

Kommunal gjeld over 415 milliarder i 2012

Kommunenes nettogjeld økte med 17,1 milliarder kroner til 151 milliarder i løpet av 2012 og er nær doblet fra 2008. Kommunene skylder 415 milliarder, men har samtidig 263 milliarder i samlede fordringer i form av bankinnskudd og andre verdier. Kilde: Kommunal Rapport

(11)

Arve Negaard

Andelen sysselsatte i kommunal forvaltning

Kilde: SSB, offentlig sektor, nøkkeltall

11

Andelen sysselsatte i offentlig og privat sektor i 2012

Prosent

Andel sysselsatte i offentlig sektor av sysselsatte totalt 34,3

Statsforvaltningen 10,4

Fylkeskommunal forvaltning 1,7

Kommuneforvaltningen 17,1

Statlig forretningsdrift 3,5

Kommunal/fylkeskommunal forretningsdrift 1,7 Andel sysselsatte i privat sektor av sysselsatte totalt 65,7

(12)

Endringene i antall sysselsatte i kommunesektoren

(13)

Arve Negaard

Kommunenes inntektskilder i regnskap 2012

målt i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB

13

(14)

Del 3

• UTGIFTSUTJEVNING

(15)

Arve Negaard

Beregning av frie inntekter

• Ved å gå inn på URL’en nedenfor, kommer du inn på hjemmesidene til KRD, der beregningen av de frie

inntektene for hver enkelt kommune er vist og forklart.

15 http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/gronthefte/frie-inntekter-2014.html?id=741828

(16)

Revisjon av utgiftsfordelingen i 2016

• Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2016.

• (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014)

(17)

Arve Negaard

Inntektsutjevning og utgiftsutjevning

• I 2012 var det ingen kommuner som lå under 93 % av landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger etter inntektsutjevning

• Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke.

• (Kommuneøkonomiproposisjonen 2014)

17

(18)

Forskjeller mellom kommunene i inntekter og utgifter

• «Vi kan registrere at små kommuner oftere har både

høye bundne kostnader og høye frie disponible inntekter per innbygger sammenliknet med mellomstore og store kommuner.

• Dette skyldes at små kommuner får kompensasjon for smådriftsulemper gjennom inntektssystemet, men må også ses i sammenheng med energi- og kraftinntekter, skjønnstilskudd, småkommunetilskudd og Nord-Norge- tilskudd som særlig favoriserer små kommuner.»

• (Statistisk sentralbyrå. Rapporter 8/2011 Gruppering av kommuner 2008)

(19)

Arve Negaard

Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter

Fordeling i prosent. Kilde: KOSTRA

19 Folke-

mengde

Kommuner i alt

Frie disponible inntekter per innbygger i kr når minstekrav til tjenesteytingen er innfridd

Høye Middels Lave

Andel Andel Andel Andel

0-4999 0,54 0,40 0,45 0,14

5000-

19999 0,35 0,08 0,48 0,43

20000- 0,11 0,02 0,80 0,18

I alt 1,00 0,25 0,50 0,25

(20)

Kommunenes folkemengde og frie disponible inntekter

Absolutte tall. Kilde: KOSTRA

Folke- mengde

Kommuner i alt

Lave Middels Høye

Antall Antall Antall Antall

0-4999 225 32 102 91

5000-

19999 145 63 70 12

20000- 45 8 36 1

I alt 415 103 208 104

Det var 430 kommuner i alt i 2008. De ti kommunene med høyest inntekter, de fire største kommunene, og Torsken kommune som ikke hadde levert regnskap for 2008, er ikke medregnet i oversikten.

Kilde: SSB rapport 8/2011

(21)

Arve Negaard

Variasjonene i frie disponible inntekter i kroner per innbygger. Kilde SSB rapport 8/2011

21

Lave Middels Høye

Bunn Topp Bunn Topp Bunn Topp

- 6 138 357 357 7 615 7 615 34 700

«Dersom vi ikke hadde tatt ut de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter ville bredden i 4. kvartil vært om lag 91 000 kroner, og ikke om lag 27 000 kroner som den er når de ti rikeste kommunene behandles for seg.» SSB rapport 8/2011

«Variasjoner i de frie disponible inntektene kan tolkes som uttrykk for ulikheter i hvor romslige økonomiske rammer den enkelte kommune opererer under, når vi tar

hensyn til ulikheter i kostnader knyttet til kommunens forpliktelser om å innfri visse minstekrav til tjenesteytingen.» SSB rapport 8/2011

(22)

Kommunene i Østfold. Folkemengde og frie disponible inntekter Absolutte tall. 2008 regnskapet. Kilde: SSB rapport 8/2011

Folke- mengde

Kommuner i alt

Høye Middels Lave

Antall Antall Antall Antall

0-4999 7 Skiptvedt, Rømskog,

Hobøl

Hvaler, Marker, Våler, Aremark

5000-

19999 7 Askim, Rygge,

Spydeberg

Eidsberg, Råde, Trøgstad, Rakkestad

20000- 4 Moss, Halden,

Sarpsborg, Fredrikstad

I alt 18 0 10 8

Alle Østfoldkommunene med middels frie inntekter, ligger i den nedre halvdelen av denne skalaen, nærmest lave frie inntekter.

(23)

Arve Negaard

Utgiftsutjevningen

• Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling, det som blir trukket fra enkelte kommuner blir delt ut til andre. Omfordeling møter

vanligvis motstand fra kommuner som får reduserte tilskudd

• Vi må skille mellom utgiftsutjevning som tar utgangspunkt i

– Inntektene som kommunene har hatt på tjenesteområdet – Kostnadene som kommunene har hatt på tjenesteområdet

– Kostnadene som kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene på området

• Formålet med hele inntektssystemet og utgiftsutjevningen, er å jevne ut forutsetningene for å gi et likeverdig tilbud i alle

kommuner. Et likeverdig tilbud forutsetter en utjevning ut fra kostnadene kommunene vil ha ut fra ulike befolkningsgruppers behov for tjenestene

23

(24)

Folkehelseperspektivet; Sosiale ulikheter i helse

• Befolkningens helse varierer med utdanning og inntekt

• Tidlig innsats i barnehage og skole kan forebygge sosiale ulikheter i helse

• Grupper med lav inntekt og lav utdanning har et større behov for kommunale tjenester, både ved livets start og livets slutt

• Dette bør avspeiles i utgiftsutjevningen

(25)

Arve Negaard

Delkostnadsnøkkelen for barnehager 2014

25

Kriterium Vekt Vekt x

0,1636 Innbyggere 2-5 år 0,7056 0,1154 Innbyggere 1 år uten

kontantstøtte 0,1802 0,0295

Innbyggere med høyere

utdanning 0,1142 0,0187

Sum 1,0000 0,1636

(26)

Fordelingen innen kriteriet innbyggere med høyere utdanning. Kom. gruppe 13

(27)

Arve Negaard

Kostnadsnøkkelen for kommuner 2014

27

Utgiftsutjevningen i Prop. 1S 2013-2014 Sektornøkkelen 2014

Sektorvekter 2014: 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000

Kriterium Adm inkl

miljø og landbruk

GrunnskoleHelse Barnevern Sosialhjelp Pleie- og omsorg

Barnehage Sam- handling

KRD GH 2013

Innb 0-1 år 0,0020 0,0012 0,0012 0,0010 0,0054

Innb 2-5 år 0,0039 0,0024 0,0023 0,0020 0,1154 0,1261

Innb 6-15 år 0,0104 0,2551 0,0063 0,0062 0,0054 0,2834

Innb 16-22 år 0,0071 0,0043 0,0043 0,0011 0,0037 0,0205

Innb 23-66 år 0,0460 0,0149 0,0073 0,0238 0,0921

Innb 0-17 år 0,0021 0,0021

Innb 18-49 år 0,0054 0,0055

Innb 50-66 år 0,0068 0,0068

Innb 67-79 år 0,0067 0,0022 0,0345 0,0061 0,0494

Innb 80-89 år 0,0031 0,0010 0,0617 0,0044 0,0702

Innb 90 år + 0,0006 0,0002 0,0433 0,0011 0,0451

Landbruk 0,0029 0,0029

Reise sonesenter 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128

Reise nabokrets 0,0072 0,0019 0,0036 0,0128

Basiskriteriet 0,0110 0,0052 0,0023 0,0038 0,0223

Innvandr 6-15 år, eks Skandinavia 0,0082 0,0082

Norskfødte med innvandrerforeldre

6-15 år, eks Skandinavia 0,0009 0,0009

Dødlighet 0,0022 0,0414 0,0436

Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0112 0,0112

Lav inntekt 0,0060 0,0060

Uføre 18-49 år 0,0044 0,0044

Flyktn uten int tilskudd 0,0045 0,0045

Opphopningsindeks 0,0134 0,0134

Urbanitet 0,0172 0,0171

Psykisk utv.h 16 år + 0,0437 0,0437

Ikke-gifte over 67 år 0,0414 0,0414

Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 0,0295

Innb med høyere utd 0,0187 0,0187

SUM 0,0937 0,2838 0,0408 0,0313 0,0480 0,3129 0,1636 0,0260 1,0000