VISITASMELDING FRA MOLDE DOMKIRKE MENIGHET 2020

1

VISITASMELDING FRA

MOLDE DOMKIRKE MENIGHET

2020

2

Sammen i tro, håp og kjærlighet.

Molde domkirke har siden 2014 hatt visjonen «Sammen i tro, håp og kjærlighet», og både stab og menighetsråd har gjennom mange år lagt ned en stor innsats for å virkeliggjøre dette i Molde by. At kirken ligger sentralt, midt i byen, gir oss mange muligheter. Visitasmeldingen vitner om en aktiv og levende menighetskirke, som møter mennesker i alle livets faser.

Gjennom denne visitasen ønsker vi å ha et særlig fokus på hvilken det betydning det har for oss at kirken også er bispedømmets domkirke, og dette er derfor tematisert gjennom meldingen. Vi ønsker å belyse i hvilken grad dette allerede er en integrert del av menighetens identitet, og om det å være en aktiv «menighetskirke» står i motsetning til det å være «domkirke».

Som levende lokalmenighet midt i Molde sentrum er denne kirken viktig for byen og dens befolkning, og kanskje er det gjennom dette vi også best fyller rollen som hovedkirke for Møre bispedømme.

Som sokneprest kjenner jeg på stolthet og stor takknemlighet over medarbeidere, arbeidet og menigheten. Av Guds nåde, til Guds ære går vi SAMMEN frimodig i tjenesten inn.

Vi ser frem mot viktige visitasdager, og ønsker oss gode drøftinger mellom biskop, stab, frivillige medarbeidere og samarbeidspartnere.

Grethe Lystad Johnsen Sokneprest

3

INNHOLD

FORORD INNHOLD

1.

INNLEDNING

1.1. Visjoner og verdier, strategi- og handlingsplaner

1.2. Noen hovedtrekk i menighetsarbeidet etter siste visitas 1.3. Visitasmelding 2020

2.

MENIGHETSKIRKE OG DOMKIRKE MIDT I BYEN v/prost Olav Gading

3. MELDING FRA DE ULIKE OMRÅDENE I MENIGHETSARBEIDET 3.1. Kirkemusikk, kunst og kultur

3.2. Gudstjenestearbeidet

3.3. Trosopplæring og undervisning 3.4. Diakoni, misjon, smågrupper

3.5. Molde menighetsråd og menighetsutvikling

4. RAMMER FOR ARBEIDET

4.1. Kirkebygget og arbeidsforhold 4.2. Fellesrådsøkonomi

4.3. Menighetsrådsøkonomi

5.

AVSLUTNING

5.1. Oppsummering 5.2. Utfordringer

Vedlegg.

• Strategi og handlingsplan 2017-2019, presentasjon

• Verdi- og strategidokument for Molde domkirke menighet 2017-2020

• Grønn menighet

• Diakoniplan 2017-2019

• Musikk i Molde domkirke

• Trosopplæringsplan

• Plan for skole-kirke samarbeid

4

1. INNLEDNING

1.1 VISJONER OG VERDIER, STRATEGI- OG HANDLINGSPLANER

Visjonen for Molde domkirke menighet er Sammen i tro, håp og kjærlighet. Målet har vært at Molde domkirke menighet skal være et sted der mennesker i alle aldre skal bli møtt og sett, og at

fellesskapet i menigheten skal være et sted der mennesker blir kjent med Jesus, og vokser i tro, håp og kjærlighet.

Menighetsrådet har laget strategiplaner og handlingsplaner som har vært styrende for arbeidet.

Grunnleggende verdier som arbeidet har bygget på frem til 2015 var: Medarbeiderskap, Omsorg, Livsnær forkynnelse, Dialog og samhandling og

Engasjert trosliv. I siste menighetsrådsperiode har de grunnleggende verdiene vært: Åpenhet, Bekjennende og Tjenende.

Ut fra menighetsrådets strategiplan har de ulike arbeidsfelt i menigheten laget handlingsplaner.

Menighetsrådet har også valgt ulike områder som skal ha et spesielt fokus i menighetsarbeidet i perioder. I siste menighetsrådsperiode har satsingsområdene vært misjon og diakoni og i tillegg ble det arbeidet spesielt med korarbeidet, gudstjenester for små og store og ungdomsarbeidet.

1.2 NOEN HOVEDTREKK I MENIGHETSARBEIDET ETTER SISTE VISITAS.

Menighetsarbeidet har etter siste visitas vært inne i en periode der det ikke har skjedd store radikale endringer i arbeidet. Etter mange år med ulike reformer og forsøk, har arbeidet fått satt seg, og arbeidet har vært mer preget av vedlikehold og videreutvikling av det som er i gang. Underveis har vi også hatt noen nyansettelser som har ført med seg endringer og nytenking i arbeidet.

Som domkirke har menigheten gudstjeneste på alle helligdager og høytidsdager i året. Oppslutningen om gudstjenestene har gått noe ned og dåpstallene er synkende. Dette bekymrer oss. Menigheten har færre kveldsgudstjenester nå enn tidligere og vi har f. eksempel fremdeles ikke gudstjenester eller arbeid som retter seg mot studentene på Høyskolen.

Siden siste visitas har det diakonale arbeidet blitt fornyet gjennom at vi har ansatt diakon i menigheten. Nye tiltak er satt i gang og gamle er fornyet. En ting som er minst like viktig, er at diakonale holdninger og verdier er blitt løftet frem i menigheten og i større grad gjennomsyrer hele menighetslivet.

Det har blitt en del endringer i trosopplæringen i menigheten, først og fremst fordi vi i 2017 har fått på plass trosopplæringsplan. Aktiviteten på dette feltet er stor og utfordringene mange. Kapellet med underetasje har blitt innredet til ungdomslokaler og ungdomsarbeidet Sub Urban har flyttet dit.

Samarbeid med andre organisasjoner er med og utvikler menigheten. Dette ser vi særlig i arbeidet for flerkulturelle. KIA og KFUM/KFUK driver kafearbeid i våre lokaler og flere ganger i måneden er domkirkekjelleren full av mennesker med ulik bakgrunn kulturelt og språklig. Dessverre har vi ikke lykkes med å integrere mennesker fra andre kulturer i andre deler av menighetens arbeid.

I det kirkemusikalske arbeidet i menigheten skjer det mye. Det har vært en økning i bruk av kirken til konserter, både egne og til utleie. Korarbeid fikk i 2016 ny kantor og det har gitt ny inspirasjon og giv i korarbeidet. Korenes deltakelse på gudstjenestene betyr mye for gudstjenestelivet i domkirken. Det kirkemusikalske arbeidet er en døråpner for mange til kirken.

5

1.3 VISITASMELDING 2020.

I visitasmeldingen presenterer vi de ulike arbeidsfelt i menigheten og rammene som er for arbeidet.

Vi gir en kort beskrivelse av det som skjer og setter fokus på noen utfordringer stab og menighetsråd ser i arbeidet. Vi tar også opp til drøfting i meldingen spørsmålet om hva det betyr for menigheten å være domkirke. Dette er et spørsmål som av og til dukker opp og som vi nå ønsker å gå inn i for se hvilke muligheter og utfordringer som ligger i dette. Vi ønsker at vi gjennom samtaler og drøftinger kan finne flere svar på hva det betyr for Molde menighet å være domkirkemenighet.

2. MENIGHETSKIRKE OG DOMKIRKE MIDT I BYEN

v/prost Olav Gading

Molde domkirke er menighetskirke for Molde domkirke menighet. Menigheten har en omfattende virksomhet, blant annet gjennom gudstjenester, arbeid for barn og unge, trosopplæring og under- visning, diakoni, kirkemusikk og kultur.

Samtidig er kirken domkirke og plassert midt i bysentrum. Dette beriker menigheten og gir mulig- heter som andre menigheter ikke har. Samtidig skaper det utfordringer som andre menigheter slip- per å forholde seg til. Det er tilfeller der menighetens ordinære arbeid må vike eller tilpasse seg for å gi rom for andre tiltak. Ikke alle deler av virksomheten påvirkes like mye av dette, men det har konse- kvenser både for dem som hører til i menigheten, for menighetsråd og fellesråd, og for lønnede og ulønnede medarbeidere.

Dette er funksjonene, utfordringer og forventninger som Molde domkirke står overfor:

•

Domkirken er menighetskirke

Molde domkirke er menighetskirke for en stor og aktiv menighet. Dette omfatter:

- Gudstjenester og kirkelige handlinger - Diakoni

- Barn og unge

- Trosopplæring og undervisning - Kirkemusikk og kultur

- Informasjon - Administrasjon

•

Domkirken er biskopens kirke

Biskopen har base og skal være synlig i domkirken.

- Biskopen arrangerer gudstjenester og andre tiltak i Domkirken.

- Biskopen deltar ved gudstjenester og arrangementer i menigheten.

•

Domkirken er bispedømmets hovedkirke

Domkirken er arena for fellesarrangementer for bispedømmet. Eksempler:

- Stiftsdager, fagsamlinger, jubileer og markeringer

•

Domkirken er arena for organisasjoner, grupperinger og personer

Kirkelige og ikke-kirkelige organer ønsker å legge arrangementer til Domkirken, være synlig i menig- hetens gudstjenester eller ønsker at Domkirken skal arrangere gudstjenester og arrangementer. Eks:

6

o 40-årsjubileum for Kirkens SOS 40 år ble markert med gudstjeneste i Domkirken.

o Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep ønsker at det skal arrangeres

«Messe for verdighet» i alle domkirker.

o Misjonsstevner

o Konserter og kulturarrangementer

•

Domkirken er arena for nasjonale og regionale begivenheter

Både kirkelige og nasjonale og regionale organer ønsker at begivenheter skal markeres i Domkirken.

Eksempler:

- Grunnlovsjubileet 2014 - Markeringer 22. juli

- Samiske språk skal brukes og Samefolkets dag skal markeres i domkirkene.

•

Domkirke: «Kraftsentrum» og kvalitet

Domkirken skal være et «kraftsentrum» for bispedømmet, ikke minst innenfor kirkemusikk, kultur og gudstjenesteliv. Domkirken skal ivareta den kirkelige tradisjon som vi står i, samtidig som vi har bredde og åpenhet for nye impulser. Det skal være god kvalitet på tjenestene i Domkirken.

- Kirkemusikk og kultur:

o Både klassisk kirkemusikk og andre uttrykksformer o Kor for ulike aldersgrupper

o Konserter og kulturarrangementer – både egne arrangementer og utleie - Gudstjenester og kirkelige handlinger

o Bredde i gudstjenestelivet

o Gudstjeneste på alle kirkeårsdager

- Faglighet. Vi ønsker at alle medarbeidere skal være faglig oppdatert.

•

Domkirken ligger midt i bysentrum

Domkirken ligger sentralt og synlig midt i Molde sentrum.

- Vi ønsker en åpen kirke. Dette kan bety vertskap og tilrettelegging for besøkende og turister på dagtid, diakonalt tilbud, samtaletilbud, et stille sted midt i byen

- En tydelig kirke. Dette kan bety former for hverdagsgudstjeneste (tidebønn, messe?) - Andre forhold:

o

Samtale med andre kirkesamfunn og religioner

o

Utseende og vedlikehold blir lagt merke til

o

Høyskolen trenger prestetjeneste

Dette viser noe av bredden i de mulighetene, forventningene og utfordringene som Molde domkirke og Molde domkirke menighet står overfor. Slik jeg ser det, er de største ut- fordringene for oss å finne i skjæringspunktet mellom det å være en stor og aktiv menighet og alle de andre mulighetene, utfordringene og forpliktelsene som Molde domkirke står overfor.

Menighetsråd og stab har arbeidet med menighetsutvikling, og mye positivt er skjedd. Men aktivi- teten i menigheten er så stor at dette lett tar alt fokus og all arbeidskraft. Andre utfordringer blir lett salderingspost.

Det å være domkirke og det å være arena for gudstjenester og tiltak på de

områdene som er nevnt ovenfor, er ikke noe som kommer i tillegg til det vi «egentlig» skal

drive med. Det er en del av Domkirkens og domkirkemenighetens liv og tjeneste. Det hører

med til det det er å være domkirke og kirke midt i Molde sentrum.

7

Vi trenger sterkere fokus på det å være kirke midt i bysentrum. Kan vi være en åpnere og tydeligere kirke? Kan kirken og kirkens budskap bli tydeligere i bybildet?

Det er behov for en videre avklaring og tydeligere rutiner for samarbeidet med biskop og bispedømme og en avklaring av biskopen og bispedømmets forventninger til Domkirken.

Hva innebærer det å være «kraftsentrum for bispedømmet». Det er når det gjelder k

irke- musikk og kultur at det er tydeligst uttrykt at Domkirken skal være et kraftsentrum. Det gis en egen bevilgning til dette formålet. Men det er uklart hva dette skal innebære i praksis. Vi har den samme utfordringen når det gjelder gudstjenestelivet. Det blir sett mot Domkirkens gudstjenesteliv, og en del velger bevisst å ta del i gudstjenestelivet her. Hvilke konsekvenser har dette for valgene vi gjør?

Gjelder det samme for andre deler av menighetslivet?

Det har vært arbeidet med disse spørsmålene tidligere. Det samme skjer i andre domkirker

og bykirker. Samtalen må fortsette. Vi må finne ut hva det betyr for oss å være kirke her, nå.

8

3. MELDINGER FRA DE ULIKE ARBEIDSOMRÅDER I MENIGHETSARBEIDET

3.1 MUSIKK OG KULTUR

BESKRIVELSE AV ARBEIDET

Molde domkirke har gjennom Musikk i Molde domkirke (MMDK) et rikt og variert arbeid innen musikk spesifikt, men også mange andre kulturuttrykk. Arbeidet som drives har sitt daglige tyngdepunkt i gudstjenester og kirkelige handlinger, med korarbeid og

instrumentalsolister. Domkirken har et høyt antall gudstjenester som innehar en spesiell kontekst, noe som igjen fører til at kantorene i mange tilfeller også må legge ned ekstra ressurser i å «skreddersy» sangen og musikken til den aktuelle gudstjenesten, gjerne i

samarbeid med andre musikere. I tillegg gjennomføres det mange konserter i regi av MMDK, samt legges til rette for et høyt antall utleiekonserter/gjestende konserter både fra utland, innland og helt lokalt. Med hensyn til konsertaktiviteten er arbeidet i MMDK på mange måter strukturert som et kulturhus, der inntekter fra utleievirksomhet pløyes inn i arbeidet og igjen skaper midler til å produsere egne arrangementer for. Ved siden av dette mottar MMDK en vesentlig støtte fra Kirkerådet, i kraft av å være domkirke, i tillegg til støtte fra fylkeskommune og kommune.

Korene i Molde domkirke; Molde Domkantori og Schola Cantorum har egne korstyrer som forvalter disse, og som igjen er knyttet til hver sin kororganisasjon - Norges kirkesangforbund og Ung kirkesang. I konserter, arrangement og aktiviteter som arrangeres av

organisasjonene blir domkirken som kirke, korene i domkirken og domkantorene sett på som naturlige og selvsagte samarbeidspartnere og bidragsytere.

HVA HAR DET Å SI FOR ARBEIDET AT VI ER DOMKIRKE?

Domkirkestatusen gir musikksiden et vidt spekter av muligheter å spille på. Ved siden av de allerede nevnte faste midlene, er det også et fortrinn å være domkirke i form av at man

Fremføring av Händels Messias i 2019

9

lettere kan få støtte fra for eksempel Kulturrådet, Fritt Ord og andre institusjoner, også gjerne i forbindelse med spesifikke markeringer og markeringsår.

Det å være domkirke gir også noen andre fortrinn i form av samarbeid med ulike

kulturinstitusjoner. MMDK har utviklet et nært samarbeid med både Bjørnsonfestivalen, Teatret Vårt, Moldejazz, Romsdalsmuseet, Romsdalsorkesteret og kulturskolen. Der dette samarbeidet i tidligere år kunne fortone seg litt trått og arbeidskrevende fra vår side, har det de siste årene blitt svært gjensidig og preges av et gjensidig ønske om samarbeid. Dette har ført til mange nyskapende prosjekter, og bidratt til både kreativitet og økonomi, og ikke minst et utvidet publikumsgrunnlag. Dette ser vi på som viktig i et folkekirkeperspektiv for i neste runde også kunne nå nye mennesker i gudstjenestearbeidet.

Som domkirke er det vår oppgave å innimellom kunne gå foran med å prøve ut nye ting, ja til og med eksperimentere. Kirkefestuka i Molde har vært en slik arena der man gjerne tøyer grensene for kulturuttrykk i kirkerommet, finner usannsynlige kombinasjoner, og viser fram en nyskapende bredde i uttrykk for alle alderstrinn på et profesjonelt nivå. Som en del av dette kommer det også at vi som domkirke har økonomi til å bestille nye verker av komponister, noe vi også har gjort de siste årene. Det tverrfaglige arbeidet med andre institusjoner er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå denne bredden og nyskapingen.

Som beskrevet har det vært en opplevelse av at domkirken både som aktør/kirke og som fysisk rom har fått en økt status blant andre utenforstående institusjoner og aktører de siste årene. Pågangen på å få arrangere konserter og andre kulturarrangement er stadig økende, og dette er på den ene siden en ønsket utvikling som vi har arbeidet for gjennom åpenhet, tett oppfølging og god dialog.

Egne konserter Andre konserter Fremmøtte egne konserter

Fremmøtte andre konserter

2013 15 9 3030 3250

2018 17 16 3100 5500

På den andre siden stiller dette krav til oss i form av at vi må tenke igjennom og være trygge på vår egen identitet i møte med, og i samarbeid med andre. I vårt sekulariserte samfunn vil samarbeidspartnere og leietagere bli stadig tydeligere på å stille krav til hva de ønsker å formidle fra sin side, med større eller mindre forståelse for kirken som rom og kontekst. I møte med dette må vi finne de kompromissene vi som kirke kan leve med, slik at vår integritet er tydelig, samtidig med at vi har en inviterende og inkluderende grunnholdning.

Dette er, og vil i økende grad være, en balansegang vi hele tiden må jobbe med og snakke om, særlig med det utgangspunktet at domkirken er det «store inviterende rommet», men også «det store forbildet»

Som en annen utfordring ligger det hele tiden der at det blir stadig mer krevende å skaffe til

veie midler å drive arbeidet med. Som domkirke driver vi stort, men vi er en liten utkant-

domkirke nasjonalt sett, som ofte er avhengig av å fly inn ressurser. Dette påfører oss ekstra

kostnader. Samtidig faller vi som en utkantdomkirke ofte utenfor i konkurransen om midler

med de større og mer sentrumsnære kirkene. Rent statistisk har det jo også vist seg at Møre

10

og Romsdal kommer svært dårlig ut mht tildeling av midler. Til tross for vår domkirkestatus har det de siste årene også vært en tydelig tendens at private aktører (banker, konserner osv) har trukket seg veldig tilbake når det kommer til sponsing og samarbeid.

Til tross for at vi er domkirke oppleves det som at vår regionalt rettede aktivitet primært har sitt nedslagsfelt i Molde by. Det vil selvsagt være slik at en del mennesker kommer

tilreisende til domkirken. Vi skulle vel likevel sett at de ekstra ressursene vi forvalter og skaper musikalske og kulturelle uttrykk for, kunne komme hele bispedømmet til gode i større grad. Et aspekt som også vil være betimelig å belyse i forlengelsen av dette, er i hvor stor grad våre stillinger som kantorer i domkirken rommer det å kunne jobbe utadrettet i bispedømmet.

I korarbeidet har vi fått til å opprette regionkor for ungdommer - Budapestkoret. Et tiltak for ungdommer som ikke lenger har et kortilbud lokalt, som er få medlemmer lokalt, eller som også ønsker seg større utfordringer sangmessig. Molde domkirke bidrar med ressurser og frivillighet i dette arbeidet. Koret bidrar i vennskapet som bispedømmet og menigheter har i Ungarn.

BEMANNING

I det daglige oppleves bemanningen som tilfredsstillende, med en relativt klar

oppgavefordeling mellom kantorene, og med god hjelp fra frivillige i og utenfor MMDK.

Periodevis er arbeidsbelastningen rundt det administrative arbeidet knyttet til musikk og kultur nokså omfattende, og det har flere ganger vært antydet at en viss prosent ekstra i tilknytning til selve «produsent»-arbeidet hadde vært fornuftig. Dette ville i så fall styrket den rent musikalske delen av arbeidet.

Rekruttering er et kjent tema i kirken i dag, og også på musikksiden gjør den seg gjeldende.

Det er en utfordring å rekruttere til korene og samtidig beholde de som er der. Det er helt tydelig at klassiske verker tiltrekker seg korister. Når da korenes formål er å delta på

gudstjenester er det krevende å få korister til å prioritere korvirksomhet da det beslaglegger helger og høytidsdager. Andre domkirker har betalt kortjeneste i de store høytidene. I Molde domkirke stiller Molde Domkantori opp disse dagene. Konkurransen med alle aktiviteter som finnes for barn og unge i dag gir også utfordring – det fordrer at man har et godt tilbud og jobber jevnt med markedsføring.

Molde domkirke har en god åpenhet for de som ønsker å øve på kirkens orgel. Til tross for stor aktivitet i kirken forgår det mye øving, og per i dag finnes det også en orgelelev i kulturskolen som benytter orgelet. Denne åpenheten er viktig å beholde.

UTFORDRINGER I ARBEIDET FREMOVER

•

Vi må arbeide bevisst med vår egen integritet og identitet som domkirke i møte med,

og i samarbeid med andre.

11

•

Vi må jobbe målrettet for å vise at vi som utkantdomkirke også kan spille en viktig og profesjonell rolle i en nasjonal sammenheng.

•

Det vi skaper gjennom våre ekstra ressurser, må i større grad komme hele bispedømmet til gode

3.2 GUDSTJENESTEARBEIDET

BESKRIVELSE AV ARBEIDET

Gudstjenestearbeidet i Molde domkirke er hjerteslaget i menigheten. Vi ønsker at dette skal være menighetens felles samlingspunkt, og at vi sendes ut herifra til arbeid i menigheten og i byen.

Vi arbeider for å ha et bredt gudstjenestearbeid, der ulike former kommer til uttrykk. Vi har

gudstjenester for små og store, SubUrbangudstjenester for ungdom, friluftsgudstjenester året rundt og ordinære gudstjenester. Vi har også en åpen morgenmesse første tirsdag i måneden, men denne samler i hovedsak staben i domkirken og staben på bispekontoret. Annenhver søndag gjennom sommeren har vi kveldsgudstjenester i kapellet på Romsdalsmuseet.

Det arbeides stadig med å videreutvikle

gudstjenestearbeidet i menigheten, nye tidspunkt og nye former blir testet ut. Terskelen for å prøve nye ting er lav.

Det som begrenser oss handler i hovedsak om

personalressurser, og kapasitet i kirkerommet. Gjennom årene har vi gjort forsøk med ulike kveldsgudstjenester både på hverdager og søndager. 2020 er andre året vi legger til rette for en middagsbønn i fastetiden kl.16.00.

Det kirkemusikalske arbeidet er et svært sentralt element i

menighetens gudstjenestearbeid, og vi gleder oss over at menighetens kor bidrar så jevnlig til gudstjenestefeiringen. Vi har også et husorkester av frivillige musikere. Og ved utvalgte dager hyres også andre musikkrefter inn for å bidra til gudstjenestefeiringen.

Gjennom de senere år registrerer vi noe synkende oppslutning om gudstjenesten også i Molde domkirke. Dette utfordrer oss til stadig fornyelse, samtidig som vi på en god måte ivaretar de som trofast er en del av den gudstjenestefeirende menigheten.

2013 2018

Antall gudstjenester 121 127

Gudstjenestedeltakere 23 467 18 381

Nattverdgjester 8 180 6 982

HVA BETYR DET FOR ARBEIDET AT VI ER DOMKIRKE?

Sentralt i det å være domkirke ligger det at det er forordnet gudstjenester til alle søn- og helligdager.

Menigheten har derfor høy gudstjenestefrekvens, og fortsatt god gudstjenestesøkning. Ikke alle dager har like god gudstjenestesøkning, som en særlig utfordring ligger kanskje å løfte disse

gudstjenestene litt ekstra. Som eksempel kan nevnes Stefanusdagen, 1.mai og Kristi himmelfartsdag.

Friluftsgudstjeneste på Kringstadbukta

12

Ved noen anledninger opplever vi at særlige utfordringer blir gitt oss nettopp fordi vi er domkirke, det kan handle om ordinasjoner som kommer med kort varsel, jubileum eller andre markeringer som legges til domkirken.

Det er også til berikelse for domkirken at biskopen jevnlig gjør tjeneste som liturg og predikant, tradisjonen så langt har vært annenhver høytidsdag, samt andre utvalgte dager.

BEMANNINGSBEHOV

Til alle forordnede gudstjenester trenger vi prest, kantor og kirketjener. Klokkertjenesten i domkirken er betjent av frivillige.

Ved store dager skjer det at det er flere prester og to kantorer.

Biskopen er også regelmessig liturg og predikant i domkirkens gudstjenester.

Å ha mange frivillige medarbeidere som speiler sammensetningen i menigheten er viktig i det arbeidet vi driver. Dette viser at vi er mange som løfter sammen, og det bidrar også til den høytiden en gudstjeneste i domkirken er. Å rekruttere nok medarbeidere er en stadig utfordring som krever et særlig blikk. Gjennom høsten 2019 har vi lagt til rette for at familier kan gjøre tjeneste sammen i gudstjenester for små og store. De har deltatt aktivt gjennom prosessen med planlegging og gjennomføring av gudstjenesten. Dette har vært til berikelse for menigheten!

UTFORDRINGER I ARBEIDET FREMOVER

Gudstjenestearbeidet krever stadig fornying, samtidig som vi iblant kan oppleve at menigheten synes for store endringer kan være krevende. Av særlige utfordringer fremover kan man trekke frem:

• At gudstjenestesøkningen er synkende.

• Rekruttering av frivillige medarbeidere.

• Et fornyet fokus på at gudstjenestearbeidet i domkirken også kan være bispedømmets hjerteslag.

• Mot til å prøve nye ting, samt mot til å holde igjen.

• Revidering av liturgien og innføring av nye element.

• En enda bedre kontakt med bispekontoret og staben der inn mot spesielle dager og markeringer.

3.3 MENIGHETENS UNDERVISNINGSTJENESTE

Undervisningstjenesten i Molde domkirke menighet har gjennom mange år først og fremst hatt fokus på trosopplæring for barn og unge. Det har ført til en utbygging og fornying av det kontinuerlige arbeidet og etter at trosopplæringsreformen kom, i tillegg en satsing på avgrensede

trosopplæringsmarkeringer. I 2017 ble menighetens trosopplæringsplan godkjent av biskopen. Se vedlegg.

Spesifikke undervisningsarrangement for voksne har det i en del år vært få av, men nå er vi igjen i gang med faste undervisningssamlinger for voksne.

13

ULIKE UNDERVISNINGS- OG TROSOPPLÆRINGSTILTAK

KONTINUERLIGE TROSOPPLÆRINGSTILTAK

Det kontinuerlige barne- og ungdomsarbeidet består av søndagsskolearbeid, klubbkvelder, baby- og småbarnssang og korarbeid. Målet med undervisningen i disse tiltakene er over tid å ha mulighet til å gi en mer sammenhengende og systematisk undervisning til barna. På Småbarnstreff (baby- og småbarnssang) ønsker vi også å gi hjelp og frimodighet til trosopplæring i

hjemmene. Oppslutningen svinger fra år til år, men vi har en trofast kjerne som møter trofast opp i de ulike aldersgruppene.

Som en utvidelse av søndagsskolearbeidet ble det høsten 2019 startet opp «Familiemiddag» annenhver onsdag. Dette har så langt vært et veldig positivt tiltak med god oppslutning. Arbeid for tweens-gruppen er også en satsing for tiden og til våren vil vi igjen starte med klubbkvelder for disse.

AVGRENSEDE TILTAK, TROSOPPLÆRING

I trosopplæringsplanen beskrives tiltak for de ulike aldersgruppene. De fleste av disse tiltakene er i gang, men noen er ikke gjennomført på grunn av kapasitetsmangel eller fordi vi etter hvert har kommet til at de ikke er tjenlige. Dette gjelder særlig tiltak for de eldste. Noen av tiltakene på planen er i grenselandet mellom avgrenset og kontinuerlig trosopplæringstiltak fordi det er aktiviteter som går fast gjennom hele året.

Vi har slitt med oppslutningen på mange av trosopplæringstiltakene og skulle gjerne ha nådd en større prosentandel av målgruppene. Særlig utfordrende er fasen etter konfirmanttiden.

KONFIRMANTARBEID

Gjennom mange år har andelen som har valgt å konfirmere seg i kirken ligget på pluss - minus 80% av de døpte i årskullet. I og med at antallet barn som døpes går ned, fører det til at vi når en mindre del av det totale kullet enn tidligere. Av hele kullet er det i Molde nå ca. 60% som konfirmerer seg i kirken. Dette ligger omtrent på gjennomsnittet for hele landet. Hvert år gleder vi oss imidlertid over ungdommer som velger å bli døpt før de blir konfirmert i kirken.

Å undervise ungdommer er utfordrende. Kunnskapsnivået er generelt sett lavt, men noen, f.eks. de som har fulgt trosopplæringsarbeidet i oppveksten, vet mye. Hvilket nivå en da skal legge

undervisningen på er en utfordring.

UNGDOMSARBEID, SUB URBAN

Sub Urban ble startet opp i 2004 som et forsøksprosjekt for 15-18 åringer i trosopplæringsreformen.

Tiltaket ble drevet i lokalene til et nedlagt utested. I 2015 ble Sub Urban flyttet til kapellet i domkirken og det ble innredet kafelokale i underetasjen. Overgangen fra å drive arbeidet på et utested og til lokaler i kirken, var både positive og utfordrende. Gudstjenester for ungdom har vært en fast aktivitet i hele perioden Sub Urban har eksistert og ellers har det vært kafedrift, filmkvelder spill-kvelder o.l.

Vi har slitt med å få en naturlig overgang fra konfirmasjonstiden til Sub Urban. Bare et fåtall av ungdommene som er konfirmanter i menigheten går over til Sub Urban etter konfirmasjonstiden. En

Småbarnstreff

14

annen utfordring i arbeidet med denne aldersgruppen er at de fleste ungdommene reiser fra byen når de er ferdige med videregående skole. Dermed mister vi ofte grupper av ungdommer som har vært med noen år, og en må da begynne på ny oppbygging igjen. Sub Urban er ungdomsarbeid for menighetene både Molde og Bolsøy. Oppslutningen om arbeidet i Sub Urban har vært varierende. Nå er det en større del konfirmanter som er med, både fra Molde og Bolsøy.

I 2017 ble det prøvd et undervisnings- og samtaleopplegg for ungdommer etter konfirmasjonstiden- Delta. Erfaringene fra Delta-opplegget er gode og dette arbeidet blir viktig inn i det videre arbeidet for denne aldersgruppen.

UNDERVISNING FOR VOKSNE

Undervisning for voksne har vært etterspurt i menigheten. Derfor er det etter mange års pause igjen blitt startet opp med faste undervisningskvelder. Oppslutningen om de kveldene har ikke vært veldig stor, men det er tydelig at dette er et tilbud som er ønsket og blir satt pris på av de som møter opp.

SKOLE-KIRKE-SAMARBEID

Menigheten har siden år 2000 hatt en skole-kirkeplan med tiltak for hvert trinn i barneskolen. De tre

barneskolene i domkirkens område er positive og takker alle ja til tilbudet de får på alle alderstrinn. Tilbudet til 6.trinn er en dag på Veøya og et samarbeid mellom Romsdalsmuseet og menighetene i domkirken og i Bolsøy. Dette samarbeidet fungerer godt, og det viser hva man kan få til om kirken klarer å knytte samarbeid med eksterne organisasjoner.

HVA BETYR DET FOR ARBEIDET AT VI ER DOMKIRKE

I det daglige arbeidet har domkirkefunksjonen i utgangspunktet liten betydning i trosopplærings- og undervisningsarbeidet. Vi driver opplæring i den kristne tro og domkirkefunksjonen har ikke noen plass i denne undervisningen. Samtidig ser vi at domkirken som stor menighet og kirke midt i byen, når lengre ut enn andre menigheter.

Foreldre tar med seg barna sine til søndagsskolearbeidet vi driver og noen som tidligere har vært med på Småbarnstreff har tatt med seg erfaringene herfra og startet tilsvarende arbeid andre steder. Opp gjennom årene har Sub Urban hatt stor betydning for en del ungdommer fra bygdene som har bodd på hybel i byen. Dette har det vært mindre av de senere år.

BEMANNINGSBEHOV

I dag har vi 2,6 stilling tilknyttet trosopplærings- og undervisningsarbeidet i menigheten og i

tillegg deltar prestene i deler av arbeidet. Vi skulle selvsagt gjerne hatt flere både ansatte og

frivillige, for utfordringene er store. I 2018 var det 36 frivillige medarbeidere som deltok i

arbeidet. Det er alltid en utfordring å rekruttere nok frivillige og følge dem opp på en god

måte. Vi ønsker også i størst mulig grad å organisere arbeidet slik at ikke vi som ansatte blir

en flaskehals for utviklingen av arbeidet.

15

UTFORDRINGER I ARBEIDET FREMOVER

•

Hvordan gjøre undervisningen interessant for deltakerne med ulike kunnskapsnivå?

•

Hvordan være kirke for ungdom i dag?

•

Hvordan kan vi gjøre undervisningstjenesten med synlig i menighetsarbeidet?

3.4 DIAKONI

BESKRIVELSE AV ARBEIDET

MENIGHETSDIAKONI

Det meste av det diakonale arbeidet i Molde domkirke menighet er rettet mot voksne og eldre mennesker.

Onsdagskaffen er en uformell møteplass i Kirkestua.

Arrangementet er åpent for mennesker i alle aldre, men i praksis aller mest pensjonister som møter. Oppslutningen om samlingene har vært stigende.

Vi har et godt samarbeid med institusjoner og bofellesskap for eldre i byen og har regelmessig andakter, sangstunder og gudstjenester på institusjonene.

En av målsettingene da ny diakon ble ansatt, var å bygge opp en besøkstjeneste. Vi har nå en liten gruppe besøksvenner og en besøksfamilie som organiseres gjennom menigheten.

Prestene og diakon tilbyr også sjelesorg, og har alle enkeltpersoner de følger opp over tid gjennom hjemmebesøk og samtaler.

Som oppfølging i sorgarbeidet ringer diakonen nærmeste etterlatte ca. to måneder etter begravelsen. Vi har også i samarbeid med Bolsøy samtalegruppe for etterlatte.

Allehelgensdag markeres med minnegudstjeneste og åpen kirke med mulighet for lystenning og samtale med prest/diakon.

Gjennom mange år har menigheten hatt et samarbeid med Bolsøy om arbeid for mennesker med utviklingshemming og/eller spesielle behov. Bergmo-gjengen har månedlige samlinger i Nordbyen kirke.

Av andre diakonale enkeltstående arrangement menigheten har hatt kan nevnes

julaftenfeiring i Kirkestua, lysmarkering for selvmordsforebygging og messe for verdighet.

INTERKULTURELT DIAKONALT ARBEID

Middag på tvers er et middagstilbud en gang i måneden for fremmedkulturelle og norske og blir drevet av KIA og KFUK/KFUM i samarbeid med menigheten. Diakonen organiserer en lekegruppe under Middag på Tvers. Internasjonal kafè har åpent ca. annen hver lørdag og er drevet av KIA. Menigheten samarbeider om arrangementet ved å låne ut lokalene i

kirkekjelleren. Det er svært god oppslutning om begge disse tiltakene.

Onsdagskaffe i kirkestua

16

KIA rekrutterer bøssebærere til den årlige Fasteaksjonen i menigheten. Noen barn med fremmedkulturell bakgrunn er med i Schola Cantorum, men ellers er de som deltar på disse samlingene i liten grad blitt integrert i det vanlige menighetsarbeidet. Det er derfor en utfordring for menigheten vår å kunne åpne fellesskapet slik at også fremmedkulturelle i større grad føler seg som en del av det.

INTERNASJONAL DIAKONI

Fasteaksjonen er en fast tradisjon i menigheten. I hovedsak har det tidligere vært

konfirmantene som har vært bøssebærere, men en arbeider nå for at få flere med og at det i større grad skal bli hele menighetens prosjekt.

SMÅGRUPPEARBEID

Smågruppearbeid har vært et satsingsområde i menigheten gjennom mange år. Målet har vært å kunne ha ulike grupper og småfellesskap som er åpne for nye. En har ikke lykkes slik en hadde håpet, men samtidig er det mange smågrupper i menigheten, noen tett oppfulgt av ansatte, andre med utspring i menigheten og som organiserer seg selv.

GRØNN MENIGHET

Molde domkirke menighet er en grønn menighet. Det er laget en tiltaksplan for hvordan dette skal synes i menighetens virksomhet.

HVA BETYR DET FOR DET DIAKONALE ARBEIDET AT VI ER DOMKIRKE?

Å være domkirke åpner muligheter til å ta imot mennesker både i sorg og glede, fordi vi er en kirke midt i byen, synlig i bybildet og lett å finne! Når det gjelder å oppsøke kirka, er kanskje dørterskelen lavere her, både for de som bor i menigheten og for mennesker som bor i andre sokn. Da vi arrangerte «Drop-in dåp», fikk vi bekreftelse på at det noen ganger kan være enklere å komme til en litt større sammenheng fordi en der kan være mer anonym.

Som domkirke blir vi utfordret til å ha en del arrangement fordi vi er domkirke, som for eksempel lysmarkering for selvmordsforebygging og messe for verdighet. Dette er med på å gi oss en ekstra dimensjon på gudstjenestelivet i domkirken. Domkirken blir også brukt i forbindelse med større ulykker o.l. der det er bruk for et samlingssted for lystenning og samtale.

Vi er en liten by, omkranset av små kommuner befolkningsmessig. I noe av det diakonale arbeidet, vil det derfor være tjenlig å tenke sentralisering av noen diakonale tilbud. Et eksempel kan være samtalegruppe for etterlatte der en er avhengig av å få et visst antall som vil være med, og for noen kan det være enklere å være med i en gruppe som ikke er lokalt.

Som domkirke midt i byen lever vi tettere på de sosiale utfordringene som ofte samles i

sentrum av en by; f.eks. rusmisbrukere, tiggere, ungdom uten sted å være. Dette utfordrer

oss som menighet. Hva er vårt ansvar her? Hva har vi ressurser til? Hva skal vi prioritere?

17

BEMANNINGSBEHOV

Fra 2016 har vi hatt diakonen ansatt i menigheten. Diakonen er sentral i alt det diakonale arbeidet sammen med diakoniutvalget. Det meste av det diakonale arbeidet er avhengig av frivillige medarbeidere. Heldigvis er det mange som engasjerer seg, men det er stadig behov for nye medarbeidere.

UTFORDRINGER I ARBEIDET FREMOVER

•

Skape en diakonal kultur i menigheten

•

Integrering av fremmedkulturelle i menighetsfellesskapet

•

Prioritering av tidsbruk mellom møter med enkeltmennesker og tilrettelegging og gjennomføring av arrangement

• Skaffe ressurser til å møte de sosiale utfordringene i sentrum av byen

3.5 MOLDE DOMKIRKE MENIGHETSRÅD OG MENIGHETSUTVIKLING

MENIGHETSRÅDETS ARBEID.

Menighetsrådets oppgave er å «ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige livet i soknet» (Kirkeloven prg.9). Dette har vært den grunnleggende

drivkraften i arbeidet for menighetsrådet og samarbeidet med staben og de frivillige medarbeiderne i menigheten. Menighetsarbeidet er delt inn i ulike arbeidsområder: Gudstjenestearbeid, Diakoni, Trosopplæring, Misjon, Kirkemusikk, kunst og kultur. Noen av de ulike områdene har egne utvalg som organiserer arbeidet og noen har menighetsrådet selv tatt hånd om. Menighetsrådetets oppgave har vært både å gi føringer og å lage gode rammer for virksomheten og slik at menighetsarbeidet i størst mulig grad kan få utvikle seg og vokse. Hvert nytt menighetsråd har laget egne strategiplaner for arbeidet og menighetsrådets underutvalg har laget handlingsplaner. Disse planene har vært fulgt opp og har i stor grad vært styrende for arbeidet i menigheten.

Menighetsarbeidet bygger på tradisjon og fornyelse. Fornyelse av menighetsarbeidet er en prosess som stadig pågår, men vi er, etter mange år med ulike reformer og mye nytenking i arbeidet, inne i en mer konsoliderende periode. Dette er både godt og krevende på samme tid.

Misjon har hatt et særlig fokus i

menighetsrådet, fordi rådet valgte å ikke ha et eget misjonsutvalg. Målet har vært å løfte misjonsengasjementet i menigheten ved å gjøre det mer synlig i alle deler av

menighetsarbeidet. Menighetsrådet har hatt misjon oppe som sak nesten på alle

menighetsrådsmøter. I 2017 inngikk menigheten misjonsavtaler med to

misjonsorganisasjoner om å støtte arbeidet gjennom forbønn og økonomiske gaver.

18

• Misjonsalliansen. Prosjekt; Liberia. Skole, helse, rent vann, økonomi.

• Det Norske Misjonsselskap, NMS. Prosjekt; Midtøsten. TV kanalen SAT-7. Bibler til små og store. Menneskerettigheter, spesielt med fokus på kvinners situasjon.

Målsetting for økonomisk støtte er kr 100 000 årlig som deles likt mellom de to prosjektene.

Det diakonale arbeidet har fått en mer fremtredende plass i menighetsarbeidet etter at menigheten fikk ansatt diakon i 2016. Dette har vært et økonomisk løft for menigheten fordi stillingen ikke får tilskudd fra bispedømmerådet. Diakonen og diakoniutvalget har både tatt vare på de gode tradisjonene som har vært i det diakonale arbeidet og fornyet det ut fra dagens behov.

Kirkemusikk, kunst og kultur siden i menighetsarbeidet blir tatt vare på av Musikk i Molde domkirke.

Menigheten har et stort korarbeid som gleder menigheten på gudstjenester og konserter.

Rekrutteringen til korene har vært en utfordring gjennom mange år og menighetsrådet har brukt ekstra ressurser inn i korarbeidet for å løfte det. Domkirken er også en «kulturkirke» fordi det holdes mange konserter i der, både av egne krefter og eksterne leietakere. Dette er en døråpner inn i kirken for mange.

MENIGHETSUTVIKLING

Gjennom mange år har menighetsrådet brukt Naturlig kirkevekst (NaMu) som redskap for

menighetsutvikling og strategisk tenking for menighetsarbeidet. NaMu-undersøkelsene som skal gi et bilde av hvor «sunn» menigheten er, sier at vår menighet sine sterke sider er tjeneste og utrustning, inspirerende gudstjenester og hensiktsmessige strukturer. Den svakeste siden er engasjert trosliv.

Med små endringer har dette bildet av menigheten vært ganske likt gjennom hele perioden vi har brukt NaMu. Av tiltak som har vært satt i gang for å skape en mer sunnere menighet er

smågruppearbeid og menighetsweekend. Menighetsrådet valgte i 2019 å avslutte samarbeidet med Naturlig Menighetsutvikling.

BEMANNING

Disse gjør ved utgangen av 2019 fast tjeneste i Molde domkirke menighet:

Domprost Olav Gading Prost. Prestetjeneste

Sokneprest Grethe Lystad Johnsen Prestetjeneste. Gudstjenesteansvar.

Kapellan Ståle Johan Aklestad Prestetjeneste. Konfirmantarbeid, Sub Urban Sekretær Randi Marie Solbakken (hele kommunen) Ekspedisjon.

Administrasjonsleder Finn Arild Fjøren Daglig leder.

Kirketjener Jan Lundstrøm Kirketjener Asle Nakken (60%)

Kirketjener 1.

Kirketjener 2.

Domkantor Magnus Moksnes Myhre Organisttjeneste.

Domkantor Tone Synnøve Øygard Steinkopf Korarbeid

Diakon Kristin Endresplass Ervik Diakonale oppgaver Kateket Aud Marit Andreassen Undervisningsansvarlig.

Menighetsarbeider, trosopplæring Liv-Kari Sigerseth (60%)

Trosopplæring 0-10 år.

Menighetsarbeider, trosopplæring Gunnar Bergem Trosopplæring.10-18 år

19

Molde domkirke menighetsråd har en god stab og menighetsrådet har en god dialog og et godt samspill med staben. Når strategiplanene lages, gjøres det i et samspill mellom stab og

menighetsråd. Underveis på menighetsrådsmøtene er representanter fra de ulike delene av menighetsarbeidet innom på møtene for å orientere og drøfte arbeidet.

Menighetsrådets samarbeid med Molde kirkelige fellesråd er også godt. Det er stor villighet fra fellesrådet til å legge til rette for at menighetens ønsker og behov. Det gjelder både å få de ansatte en trenger og at det så langt det er mulig legge gode rammer for utviklingen av menighetsarbeidet.

MENIGHETSKIRKE OG DOMKIRKE

Vår kirke er både menighetens kirke og domkirke. Denne doble funksjonen gir både muligheter og noen ganger utfordringer. Menighetsrådet har hatt fokus på utvikling av den lokale menighet og funksjonen som domkirke og betydningen det har eller bør ha for arbeidet, har det ikke vært arbeidet noe spesielt med. At menigheten er en domkirkemenighet merkes for de fleste ved at spesielle markeringer og anledninger blir lagt til domkirken. Dette gir mange gode

gudstjenesteopplevelser for menigheten, men det kan også kreve ekstra innsats både for menighetsråd og stab. Å ha biskopen som menighetsmedlem og gudstjenestedeltaker, og det at biskopen er liturg og predikant ved en del gudstjenester i løpet av året, er en ressurs for menigheten sitt gudstjenesteliv. Menighetsrådet ønsker at menighetskirke og domkirke funksjonene i enda større grad kan integreres i hverandre slik at det kan bli en enda mer helhetlig tenking om menighetslivet i domkirken.

UTFORDRINGER I ARBEIDET FREMOVER

1. Skape bedre kommunikasjon og samspill mellom biskop/bispedømmekontor, menighetsråd og stab

2. Integrere domkirkefunksjonen i enda større grad som en naturlig del av menighetslivet.

3. Tilskudd til dekking av lønnsutgifter til diakonstillingen.

4. RAMMER FOR ARBEIDET

4.1 KIRKEBYGG OG ARBEIDSFORHOLD

Kirkebygget

Molde domkirke er et stort og flott kirkebygg. Det er et signalbygg i byen som er viktig for mange.

Bygget krevet mye utvendig vedlikehold på grunn av betongskader, men heldigvis har kommune så langt bevilget de midler som trengs til arbeidet. Siden siste visitas har taket vært skiftet, og i 2020 bevilger kommunen penger til vedlikehold av vestveggen og tårnet.

Kirkerommet blir mye brukt i alle deler av menighetsarbeidet. Dette medfører at det til tider kan bli

«kamp om plassen» i rommet. Det fører også til stor slitasje på rom og interiør. Det at kirken er fredet gir oss en bevissthet om å ta vare på rommet slik det er, men samtidig setter det en del begrensninger for fleksibiliteten i tilpassingen av kirkerommet til dagens måte å drive

20

menighetsarbeid på. Kirkevergen har imidlertid vært positiv til å gjøre midlertidige endringer i rommet, og det har hjulpet på noen av utfordringene.

Den midlertidige plattformen i koråpningen som nå har stått i mange år er praktisk, men ikke vakker å se på. Vi skulle ønske at vi kunne finne en løsning på behovet for plattform som både møter de praktiske behovene, og samtidig tar vare på det estetiske. Vi ønsker oss også en løsning som gir bevegelseshemmede i rullestol tilgang til korpartiet.

Bak i kirken har vi et «vrimleareal» som benyttes under kirkekaffen. Kirkekaffen er viktig og vi har behov for å gjøre dette arealet bedre egnet. På grunn av nye brannforskrifter har vi fått en ny utgangsdør bak i kirken og antall sitteplasser er begrenset til 700 personer.

I domkirkekjelleren har vi gode menighetslokaler som benyttes til mange ulike formål av barn, unge, voksne og eldre. Tilkomsten til menighetslokalene fra våpenhuset er ikke tilfredsstillende. De som er på gudstjeneste og som sitter i rullestol, må ta turen rundt rådhuset til Kirkekråpet for å kunne trille inn i lokalene. Her mangler det en heis og vi skulle også hatt en bedre trappeløsning.

De siste lokalene vi har fått som menighetslokaler er utviklingen av kapellet og underetasjen til ungdomslokaler. Lokalene blir mye brukt og er i tillegg til ungdomslokaler også dåpssakristi og møterom m.m.

Arbeidsforhold

Menighetslokalene gir gode arbeidsforhold for arbeidet både blant barn, unge, voksne og eldre. På grunn av mye bruk er det stor slitasje på lokalene og menighetsrådet må renovere og oppgradere lokalene ved jevne mellomrom. Et savn, særlig for prestene, er et bedre egnet samtalerom. Rommet vi har i dag har for dårlig avskjerming i forhold til lyd.

De fast ansatte utenom kirketjenerne har kontorplass i Godtfred Liesplass 4. Dette fungerer stort sett godt, men avstanden til kirken oppleves til tider for stor. Kirkekontoret har også en beliggenhet som gjør det lite tilgjengelig for publikum.

4.2 FELLESRÅDSØKONOMI

Økonomien i kirkelig fellesråd er stabil som følge av så langt forutsigbare overføringer fra Molde kommune. Driftsnivået er over år tilpasset bevilgningen som dekker dagens nivå på drift av kirken i Molde inklusive lønnsutgifter til ansatte. Svingninger i kommuneøkonomien påvirker imidlertid også bevilging til kirken og fremtiden er derfor noe usikker, ikke minst vil konsekvenser av

kommunesammenslåingen per 01.01.2020 kunne få følger også for kirken.

Kommunen dekker utgifter til ekstra vedlikeholdsutgifter etter innstilling og behov. Det arbeides imidlertid med å skape større forutsigbarhet for disse midlene, og dette vil være avgjørende for muligheten til å holde kirkene godt vedlike i årene fremover.

Tilskuddene fra kirkerådet til stillinger (for Moldes del, kateketstilling) dekker i hovedsak utgiftene i hht avtale inklusive tilnærmet årlig lønnsstigning.

Fellesrådet mottar tilskudd til trosopplæring i menighetene, og regnskapsfører utgifter til lønn og lokaler. Resten av tilskuddet overføres til menighetsrådene til dekning av aktivitetsutgifter.

Fellesrådet mottar også tilskudd til kirkemusikk i domkirken. Dette overføres i sin helhet til disposisjon av menighetsrådet ved musikk i Molde domkirke.

21

Etter avtale dekker også menighetsrådene lønnsutgifter til noen stillinger (trosopplærer og deler av diakonstillingen)

Fellesrådet har bare i liten grad inntekter utover tilskudd fra kommune, kirkeråd og menighetsråd, og det arbeides kontinuerlig med best mulig tilpasning av driften til de til enhver tid tilgjengelige

rammer.

4.3 MENIGHETSRÅDETS ØKONOMI

Molde domkirke menighetsråd har en ordnet og balansert økonomi. Administrasjonslederen har den daglige oppfølgingen av menighetsrådets økonomi og regnskapet blir ført av Molde kommune.

REGNSKAPETS INNTEKTSSIDE:

Menighetsrådets inntekter består av:

1. Offer og gaver

Offergavene i gudstjenestene holder seg stabilt selv om antallet gudstjenestedeltakere har gått noe ned. I gudstjenestene har menigheten mulighet til å gi sin gave både som kontanter og på VIPPS.

Andelen som nå går til andre er øket med nesten 100 000 siden 2013. En grunn til denne økningen er menighetsrådets vedtak i 2017 om å doble gavene til misjonsprosjektene til 100 000 kroner. Ca. 60%

av offergavene gikk til andre i 2018.

2. Givertjeneste

Gjennom den faste givertjenesten blir det gitt gaver til ulike formål i menighetsarbeidet. Beløpet som kommer inn holder seg ganske stabilt, men det følger ikke økningen på utgiftssiden. For å kunne ansette diakon i 2016, hadde menighetsrådet en offensiv for å skaffe faste givere. Vi fikk nok givere til å kunne sette i gang, men det er en utfordring å holde på giverne og få nye når noen dette fra.

Dette er særlig sårbart fordi en stor del av det som kommer inn i givertjeneste skal dekke lønnsutgifter.

3. Avkastning av fond

Menigheten er så heldig å ha fått fondsmidler der avkastningen skal brukes i menighetsarbeidet.

Menigheten har to store fond, Ingeborg og Johan Skipnes fond (IJS-fond) og Menighetspleiens fond MP-fond). Avkastningen av disse fondene er bundet av giverne til bestemte formå: IJS-fond til trosopplæring og MP-fond til diakonalt arbeid. Avkastningen kan variere fra år til å, så derfor er det utfordrende å budsjettere hva vi kan forvente å kunne bruke. Likevel har dette gitt menigheten ekstra muligheter både til ansettelser og aktiviteter.

2013 Til eget arbeid Til andre Totalt

Offer i gudstjenester 339 551 301 692 641 243

Givertjeneste 317 100 17 500 334 600

Andre innsamlinger/gaver 44 406 300 335 334 741

2018 Til eget arbeid Til andre Totalt

Offer 253 550 397 266 650 766

Givertjeneste 336 750 6000 342 750

Andre innsamlinger/gaver 126 455 86 613 213 068

22 4. Andre inntekter

Menigheten får også tilskudd fra kirkerådet og det offentlige til trosopplæring og kirkemusikk. I tillegg er det en del lokale aktører og instanser som gir tilskudd til menighetens arbeid. Utleie til konserter gir gjennom året menigheten en del inntekter som blir brukt til kirkemusikk.

REGNSKAPETS UTGIFTSSIDE:

Aktivitetsnivået i menighetsarbeidet styrer utgiftssiden i regnskapet. Selv om aktiviteten er stor, er de ansatte nøkterne og får mye ut av de rammer de har. Menighetsrådets økonomi er derfor kontrollert og i balanse.

Menighetsrådet har gjennom årene investert mye i fornyelse og utvikling av nye menighetslokaler.

Dette har påført menigheten låneforpliktelser som betjenes gjennom menighetsrådets økonomi.

En av bekymringene for menighetsrådets økonomi er inndekkingen av menighetsrådets del av lønnsutgiftene til diakonstillingen. Selv om det ikke er noen krise ennå, er vi usikre på hvor lenge menigheten kan greie å finansiere sin del av lønnsutgiftene. Etter det vi forstår er stillingen i domkirken den eneste diakonstillingen i bispedømmet som ikke har tilskudd. Dette håper vi bispedømmerådet snart kan endre på.

5. AVSLUTNING

5.1 OPPSUMMERING

Gjennom et år er det 35-40 tusen mennesker som er innom Molde domkirke i gudstjenester, begravelser, konserter, korarbeidet, barne- og ungdomsarbeidet og andre samlinger. I tillegg blir kirken besøkt av turister og andre som bruker kirken når den står åpen. Vi opplever at kirken er viktig for mange mennesker i Molde, både for de som ofte er innom kirken og er aktive i

menighetsarbeidet og for de som bare er innom ved spesielle anledninger. Molde domkirke menighet skal være og er KIRKEN for alle disse.

Vi er stolt av kirken og menigheten vår og av alt det gode arbeidet som drives her. Det som gir mening og mot i arbeidet er når mennesker som deltar i gudstjenester, konserter eller andre samlinger, gir uttrykk for at de blir berørt og møtt og at kirken utgjør en forskjell i deres liv.

5.2 UTFORDRINGER I ARBEIDET

Selv om mye er godt, ser vi også utfordringene vi har i arbeidet. I visitasmeldingen har de ulike arbeidsområdet tatt frem utfordringer innen sine felt. Menighetsrådet har så i sin behandling av meldingen valgt tre utfordringer som en ønsker skal bli tatt opp under visitasen.

1. Hvordan være kirke for ungdom i Molde i dag?

2. Hvordan samhandler vi som menighet med det flerkulturelle Molde?

3. Som domkirke blir vi ofte oppfattet som høykirkelige og smale i gudstjenesteformen.

Hvordan kan vi på en bedre måte møte etterspørselen etter mer bredde i gudstjenestelivet?

23

Vedlegg

Ulike planer for arbeidet i Molde domkirke menighet: Se https://molde.kirken.no/Artikkeldetaljer/ArticleID/47

• Strategi og handlingsplan 2017-2019, presentasjon

• Verdi- og strategidokument for Molde domkirke menighet 2017-2020

• Grønn menighet

• Diakoniplan 2017-2019

• Musikk i Molde domkirke

• Trosopplæringsplan

• Plan for skole-kirke samarbeid