Resultater fra spørreundersøkelse om
dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder
Landbruksavdelingen
Samspill mellom dyr og mennesker
3
Forord
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført en undersøkelse blant Inn på tunet – gårdbrukere om bruk av husdyr og dyreassistert intervensjon, en metode som er i utvikling i Norge.
Den offisielle definisjonen av Inn på tunet er som følger: «Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede
velferdstjenester på gardsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som blir brukt til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er lagt til gården, og knyttet opp mot livet og arbeidet der.»
I dag er det gårder som tilbyr Inn på tunet-tjenester i alle fylker. Inn på tunet er en rettsbeskyttet merkevare, og har sitt eget kvalitetssystem og godkjenningsordning, som forvaltes av Matmerk. Kjøperne av tjenestene kan være skoler, NAV og andre kommunale eller statlige etater.
De fleste Inn på tunet-gårdbrukerne har ett eller flere husdyrslag. Samhandling med dyr har derfor stor betydning og plass i arbeidet med brukerne, dvs. personer som deltar i Inn på tunet-tilbudet. Dette kan være daglig stell, fôring og kos med husdyr. Men husdyrene kan også inngå i et samspill, hvor en anvender bestemte metoder for samværet, som del av læring og opplevelser. Slike metoder er sammenfattet i begrepet dyreassisterte intervensjoner. Dyreassiterte intervensjoner (heretter kalt DAI) er definert som «…aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak» (Kilde: Antrozoologisenteret.no). Dette er fellesbegrepet for
dyreassistert terapi, dyreassistert pedagogikk og dyreassistert aktivitet.
De ulike metodene innebærer en systematisk og målrettet bruk av dyr. Dyreassistert terapi kan være del av et
behandlingsopplegg. Dyreassistert pedagogikk kan være et pedagogisk verktøy. Dyreassistert aktivitet innebærer at dyr bidrar som miljøskaper. Bruk og utdanning av hester og hunder er mest utbredt i dag i disse ulike metodene, men stadig flere gårdbrukere har tatt i bruk én av metodene i arbeidet sitt med brukerne som komme til Inn på tunet- gården. I flere land, som Nederland, Tyskland og Østerrike er DAI tatt i bruk i arbeidet på Inn på tunet-gårdene, og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr en teoretisk og til dels også praktisk utdanning. Østerrike har innført en egen
sertifiseringsordning for slike gårder gjennom praktisk/teoretiske obligatoriske kurs. Fagturer til Østerrike har inspirert oss til å utrede muligheten for å etablere slike praktiske utdanningstilbud for IPT-gårdbrukere i Norge. Denne
undersøkelsen har kartlagt IPT-gårdsbruk i Norge, bruk av husdyr på Inn på tunet -gården, gårdbrukernes kjennskap til DAI og interesse for metodene.
Oslo, 15.02.2017
Morten Ingvaldsen Landbruksdirektør
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Rapport nr. 1/2017
4
[email protected] www.fmoa.no
Organisasjonsnummer: NO 974 761 319
RAPPORT NR. 1/2017
Tittel: Rapport nr.:
Samspill mellom dyr og mennesker 01/2014
Resultater fra spørreundersøkelse om
dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder
Dato:
15.2.2017
Forfattere: Antall sider:
Ellen Marie Forsberg 27
Landbruksavdelingen,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rune Johannesen, Hvam Agroutvikling
Emneord:
Dyreassistert intervensjon, Inn på tunet, IPT, husdyr, utdanning
Referanse:
Forsberg, Ellen Marie og Rune Johannesen, 2017, Tittel: Samspill mellom dyr og mennesker,
Resultater fra spørreundersøkelse om dyreassistert intervensjon på Inn på tunet-gårder, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen, 1/2017
Forside- og baksidebilder:
Forsidebilde: Bjørn Frostad Baksidebilde: Erik Røseid
5
Innhold
Forord ... 3
1 Bakgrunn ... 6
Organisering ... 6
2 Fakta om Inn på tunet-bønder ... 7
3 Inn på tunet-tilbud ... 12
4 Kjennskap til dyreassisterte intervensjoner ... 16
5 Kurs og utdanning innen DAI ... 20
6 Husdyr på gården ... 21
7 Inn på tunet-bondens utdanning ... 23
8 Behov for utdanning ... 25
9 Utvalgte sluttkommentarer fra respondentene ... 26
10 Oppsummering ... 27
6 r
1 Bakgrunn
Vi sendte ut en spørreundersøkelse til alle personer som har et Inn på tunet – tilbud på gården sin og til personer som har helsetilbud med hest på institusjon eller egen stall. Utvalget besto av 420 personer som har et Inn på tunet-tilbud og var registrert hos Matmerk pr. 1.okotober 2016. Vi sendte også ut samme spørreundersøkelse til medlemmene i Hest og helse. Resultatene derfra blir presentert i egen rapport.
Hensikten med undersøkelsen var tredelt. Vi ønsket å kartlegge:
- i hvor stor grad dyr og husdyr benyttes som del av Inn på tunet-tilbudene - kunnskap om og interessen for dyreassistert intervensjoner som metode - behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen dette fagområdet
Undersøkelsen ble gjennomført i oktober 2016 og sendt til 420 Inn på tunet-bønder i hele Norge. Ti av personene ga tilbakemelding om at de hadde sluttet med Inn på tunet-tilbudet eller ikke hadde startet enda.
Svarprosenten var 50.
Organisering
Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Matmerk.
Rune Johannesen fra Hvam Agroutvikling og Ellen Marie Forsberg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus har stått for planlegging og gjennomføring av undersøkelsen.
Kristin Nummedal, Grete Gausemel, Christine Lampe Holman og Sjur Erik Kvåle fra Landbruks- og matdepartementet, og Tom Roterud og Marit Strand fra Matmerk har bidratt med innspill i møtene om og i utformingen av undersøkelsen.
Annika Meltzer fra Hest og helse, Hege Lunde Aae, Fylkesmannen i Østfold, og Theo Bader, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Ingeborg Pedersen og Grete Patil, begge fra NMBU, har alle bidratt med innspill til utformingen av undersøkelsen. Tusen takk til dere!
Spørsmålene i undersøkelsen er gjengitt i opprinnelig rekkefølge i rapporten, og vi har lagt inn kommentarer til resultatene underveis.
7
2 Fakta om Inn på tunet-bønder
1. Kjønn
68.5%
31.5%
Kvinne Mann
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
To tredeler av Inn på tunet-bønder er kvinner.
8
2. Alder (ett kryss)
3. Høyest oppnådde utdannelse (ett kryss)
3.5%
14.6%
38.2%
33.2%
10.6%
18-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år Over 60 år
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
1.5%
17.5% 21.5%
28.0% 31.5%
Grunnskole Videregående skole Fagskole Tre-årig høyere utdanning
Mer enn tre års høyere utdanning (mastergrad eller annen høyere
utdanning) 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
To tredeler av Inn på tunet-bøndene er mellom 40 og 60 år.
Det er få Inn på tunet-bønder under 40 år. Dette samsvarer med gjennomsnittsalderen til norske bønder som er 54 år (Trender i norsk landbruk 2014).
60 % av Inn på tunet-bøndene har treårig eller høyere utdannelse.
En tredjedel av de spurte har mastergrad eller annen høyere utdanning.
Dette viser at IPT-bønder ofte har gode forutsetninger for å gi tilrettelagte, kvalitativt gode tilbud.
9
4. Min utdanning er innen (mer enn et kryss er mulig)
5. Spesifiser her. Her fylte respondentene inn andre typer utdanning.
53.1%
33.0% 30.4% 28.9%
Naturbruk/Landbruk Pedagogikk/spesialpedagogikk Helse- og sosialfag Andre fagområder, spesifiser 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Over 50 % av respondentene har naturbruk/landbruksutdanning.
I tillegg har over 60 % av respondentene en tilleggsutdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk eller helse- og sosialfag, som bygger opp under kvalifikasjonene for å drive med Inn på tunet-tilbud.
Nesten en tredjedel har utdanning innen andre fagområder enn landbruk. Dette spenner seg fra økonomi, markedsføring og prosjektledelse til helsefag, psykologi, ingeniørfag og håndverksfag. Svarene viser at Inn på tunet-bøndene har en mangfoldig utdannings- og erfaringsbakgrunn, som kan understøtte kvalitative og tilrettelagte IPT-tilbud.
Samtidig kan det være problematisk å identifisere kvalifikasjonene som trengs for å utvikle et utdanningsløp for fremtidige IPT-tilbydere.
10
6. I hvilket fylke ligger IPT-gården eller helsetilbudet med hest? (Kun ett kryss)
Navn Prosent
Aust- og Vest-Agder 4,1 %
Buskerud 3,6 %
Finnmark 3,1 %
Hedmark 7,7 %
Hordaland 9,2 %
Møre og Romsdal 4,1 %
Nordland 6,1 %
Nord-Trøndelag 7,7 %
Oppland 7,1 %
Oslo og Akershus 11,7 %
Rogaland 6,1 %
Sogn og Fjordane 5,6 %
Sør-Trøndelag 6,6 %
Telemark 3,6 %
Troms 5,6 %
Vestfold 3,6 %
Østfold 4,6 %
N 196
4.1% 3.6% 3.1% 7.7% 9.2%
4.1% 6.1% 7.7% 7.1%
11.7%
6.1% 5.6% 6.6% 3.6% 5.6% 3.6% 4.6%
Aust- og Vest- Agder
Finnmark Hordaland Nordland Oppland Rogaland Sør-Trøndelag Troms Østfold 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Resultatene viser at det er IPT- tilbud i alle fylker. Oslo/Akershus, Hordaland og Hedmark har flest gårder med IPT- tilbud.
11
7. Er du eier eller driver? (Kun ett kryss)
Fakta om gården og tilbudet der
81.4%
17.1%
1.5%
Eier/driver av en godkjent Inn på tunet- gård
Eier/driver en Inn på tunet-gård under godkjenning
Har helsetilbud med hest, men er ikke en Inn på tunet-gård
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Det er i hovedsak familiebruk som tilbyr IPT-tjenester.
12
3 Inn på tunet-tilbud
8. Hvilke dyr har du på gården?
9. Hva slags type hest bruker du i dine tilbud?
Du krysset av for at du har helsetilbud med hest, men er ikke en Inn på tunet-gård.
62.9%
58.8%
28.4%
39.2%
26.8%
66.5%
90.2%
4.6% 6.2%
36.1%
Hest/ponni Sauer Geiter Storfe Gris Høner/gjess /ender
Hund/katt Esel Lama/alpakk a
Andre husdyr 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
33.3% 33.3%
0.0% 0.0% 0.0%
66.7%
0.0%
33.3%
Fjording Nordlands/lyng shest
Døl Kaldblods Varmblods ridehest
Ponni Islandshest Annet 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
De mest vanlige husdyrene på IPT-gården er hund/katt, hest/ponni, sauer og fjørfe. Under kategorien «Andre husdyr» er antakelig kanin mest vanlig.
Tre personer krysset av for at de har hest, men er ikke en Inn på tunet-gård.
13
10. Hva slags tilbud med hest har du? (flere svar er mulig)
11. Hvilken type Inn på tunet-tjeneste tilbyr du/dere på gården (Flere kryss er mulig)
58.5%
36.4% 40.5%
11.8% 11.8%
25.1% 27.2%
17.9%
11.8% 12.8% 11.3%
Undervisning av barn og unge (barnehage, skole, klassevis eller
enkeltvis
Terapi/Terapiridning Tilbud innen psykisk helse Arbeid og språkopplæring for flyktninger/Integreringstiltak 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Undervisning av barn og unge, arbeidstrening m.m. og avlastning/barnevern er de mest utbredte tjenestene. De fleste gårdene har flere typer tilbud.
De tre personene som drev kun med hest i undersøkelsen, har et pedagogisk tilbud for skolebarn og ungdom. To av dem er besøksgård. En av dem tilbyr hesteassistert psykoterapi, en har ridetilbud for funksjonshemmede og en driver i tillegg rideskole.
14
Navn Prosent
Undervisning av barn og unge (barnehage, skole, klassevis eller enkeltvis) 58,5 %
Avlastning/barnevern 36,4 %
Arbeidstrening/Yrkesopplæring/Skolering/Omskolering (i samarbeid med NAV) 40,5 %
Terapi/Terapiridning 11,8 %
Tilbud for personer med fysisk funksjonshemming 11,8 %
Tilbud for personer med psykisk funksjonshemming 25,1 %
Tilbud innen psykisk helse 27,2 %
Eldreomsorg/Dagaktivitetstilbud for personer med demens 17,9 %
Rusrelatert omsorg 11,8 %
Arbeid og språkopplæring for flyktninger/Integreringstiltak 12,8 %
Annet 11,3 %
N 195
12. Hvor mange dager i uken er det IPT-tjenestetilbud ved gården?
21.0%
38.1% 40.9%
1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-5 dager i uken
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
80 % av gårdene har ett eller flere IPT-tilbud over flere dager i uka.
15
13. Hvor mange brukere er det på gården i løpet av en vanlig uke?
14. Hvor mange personer er ansatt på Inn på tunet-gården utenom deg?
36.1%
21.3%
17.5%
25.1%
1-3 4-6 7-10 Flere
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
59.7%
31.0%
3.1% 6.2%
1 2-4 5-7 8 eller flere
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Det er vanlig å ha én til tre brukere på gården (36 %), men mange gårder har også flere enn 10 brukere pr. uke (25 %).
Det er vanlig med én ansatt utenom driveren. Dette kan være ektefelle eller en utenfra. Inn på tunet- gården er en sosial arbeidsplass med flere involverte og i stor kontrast til den ensomme bonden.
16
4 Kjennskap til dyreassisterte intervensjoner
15. Har du kjennskap til denne metoden?
Nedenfor er beskrivelser av hvordan dyr kan brukes i møte med mennesker med ulike behov på en Inn på tunet-gård. Hvor godt kjenner du til de ulike metodene. Kryss av.
Dyreassitert terapi (DAT) innebærer at personer med helse- og/eller sosialfaglig bakgrunn bruker dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg
12.8%
19.4%
49.0%
18.9%
Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Cirka halvparten av respondentene har litt kjennskap til dyreassistert terapi.
Metoden har et potensial til å bli bedre kjent. En tredjedel oppgir at de har god eller svært god kjennskap til metoden.
17
16. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden?
34.5%
19.3%
46.2%
Ja Nei Kanskje
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Det er 46 % som svarer «kanskje» på dette spørsmålet. Kan det tyde på at respondentene er usikre på hva dyreassistert terapi er, jamfør forrige spørsmål og svarfordeling?
Noen av respondentene har i sine kommentarer skrevet at kurstilbudet bør komme i deres region eller landsdel, fordi det er ressurskrevende å reise bort.
En tredjedel av respondentene ønsker å lære mer.
18
17. Har du kjennskap til denne metoden?
Dyreassistert pedagogikk (DAP) er en systematisk og målrettet bruk av dyr som et pedagogisk verktøy av en person med pedagogisk eller spesialpedagogisk utdannelse
18. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden?
9.1%
15.7%
44.2%
31.0%
Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
33.7%
16.6%
49.7%
Ja Nei Kanskje
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Mange av respondentene har litt kjennskap (44,2 %) eller ingen kjennskap (32 %) til dyreassistert pedagogikk. Et mindretall på 9 % har svært god kjennskap til metoden.
En tredjedel av respondentene ønsker mer utdanning eller kurs om dyreassistert pedagogikk. Halvparten av de spurte har svart kanskje.
19
19. Har du kjennskap til denne metoden?
Dyreassistert aktivitet (DAA)innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. som besøksvenn på sykehus og sykehjem, eller på gården i arbeidet med brukerne.
20. Ønsker du mer utdanning eller kurs om denne metoden?
14.9%
25.1%
45.1%
14.9%
Svært god kjennskap God kjennskap Litt kjennskap Ingen kjennskap
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
32.6%
18.7%
48.7%
Ja Nei Kanskje
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Dyreassistert aktivitet er den best kjente metoden blant respondentene. Svarene fra respondentene fordeler seg på «Litt kjennskap» med 45,1 %, «God kjennskap» med 25,1 % og «Svært god kjennskap» med 14,9 %. Det er kun 14,9 % som har ingen kjennskap til dyreassitert aktivitet.
En tredjedel av respondentene ønsker seg mer utdanning eller kurs om dyreassistert aktivitet. Halvparten av de spurte har svart «Kanskje» på spørsmålet om de ønsker mer utdanning eller kurs om metoden.
20
5 Kurs og utdanning innen DAI
Ønske om kurs
Ca. 45 % av respondentene har krysset av for svaralternativet «litt kjennskap»
om alle metodene (DAT, DAP og DAA) på spørsmål 16, 17 og 18. Like stor prosent (46 %) svarer også at de «kanskje» kan tenke seg å ta kurs eller utdanning i metoden/e.
Kan det tyde på at respondentene er usikre på hva de ulike metodene er? - Pga. av for liten forkunnskap til metodene?
Eller kan være at de ønsker at kurstilbudet bør komme i deres region eller landsdel?
Det er ressurskrevende å reise bort fra gården.
Dyreassisterte aktiviteter (DAA) er metoden som var best kjent av de tre alternativene.
Her hadde 40 % av respondentene svart at de har svært god kjennskap (14,9 %) eller god kjennskap (25,1 %) til metoden.
De to andre metodene krever mer spesifikk kompetanse (pedagogikk og psykologi/terapi).
Dyreassistert pedagogikk (DAP)
58 % av IPT-gårdene har tilbud for barn og unge og bruker dyrene i undervisning.
Samtidig har 75 % av de spurte litt eller ingen kjennskap til dyreassistert pedagogikk (DAP).
Et stort flertall (83 %) svarer «ja» eller «kanskje» på spørsmålet «Ønsker du mer utdanning eller kurs om DAP». Her ligger et stort potensial for å tilby kurs og utdanning.
21
6 Husdyr på gården
21. Bruker du husdyr i arbeidet med brukerne i dag?
22. Hvilke husdyr bruker du i arbeidet med brukerne? Flere kryss er mulig.
93.4%
6.6%
Ja Nei
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
63.8%
55.7%
25.9%
36.2%
60.0%
80.0%
4.3% 5.4%
35.1%
Hest/ponni Sauer Geiter Storfe Høner/gjess/e nder
Hund/katt Esel
Lama/alpakka Andre husdyr 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Bruk av husdyr er vanlig på Inn på tunet-gården i arbeidet med brukerne.
Hest/ponni, fjærkre, sauer og hund/katt er de mest vanlige husdyrene i arbeidet med brukerne på Inn på tunet- gården. Under kategorien «Andre husdyr» er antakelig kanin mest vanlig.
22
23. Hvordan bruker du husdyrene i samspillet med brukerne?
Her har vi fått mange tilbakemeldinger som er oppsummert slik:
De mest vanlige svarene er at brukerne deltar:
- i det daglige stellet og foringen av husdyrene = arbeidstrening - i kos, klapping, lek, gå turer, læring, observasjoner av husdyrene Det er få som svarer at de bruker husdyrene mer metodisk.
De som bruker hest i tilbudet sitt, har ofte mer målrettet og metodiske beskrivelser.
Noen kommentarer:
«Tryggheten som skapes sammen med dyr, gjør at det er lettere å prate, både til dyra og med de rundt.
Mestringsoppgaver sammen med dyr som gjør at det blir lettere å nå inn til den enkelte.
(Jeg) -bruker dyra som noen som blir glad når man ser deg, og venter på akkurat deg - bygger selvtillit og trygghet.»
«Sauene brukes først og fremst som en positiv del av den daglige rutinen og som en meningsfylt arbeidsoppgave. Sauene har også en viktig terapeutisk rolle, for eksempel brukes de til å innlede gode samtaler, eller bli kjent med beboerne som kommer til gården. Vi prøver å trekke inn flere elementer fra DAI, men har akkurat fått dyrene til gården, og tenker at de kommer til å bli viktige i tida fremover.»
23
7 Inn på tunet-bondens utdanning
24. Har du tatt kurs eller annen utdanning innen dyreassistert intervensjon generelt, eller en av de tre omtalte retningene (dyreassitert terapi, - pedagogikk eller - aktivitet) i Norge eller i utlandet tidligere?
25. Hvis du har tatt kurs eller utdanning tidligere, innen hvilket område?
17.1%
82.9%
Ja Nei
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
79.3%
44.8%
27.6% 31.0%
Dyreassisterte intervensjoner generelt (DAI)
Dyreassistert terapi (DAT) Dyreassistert pedagogikk (DAP)
Dyreassistert aktivitet (DAA) 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Kun 17 % av respondentene har tatt kurs eller annen utdanning innen DAI.
Her ser vi at det er mest utbredt med et generelt kurs i dyreassisterte intervensjoner. Dyreassistert terapi er mest utbredt som utdanning, og vi antar at det er utdanning i bruk av hest som dominerer her.
24
26. Hvor har du tatt kurs eller utdanning?
De som hadde tatt kurs eller utdannings tidligere, oppgav følgende læresteder eller kurs:
Norges miljø- og bioteknologiske universitet, Ås
Antrozoologisenteret, Ås
Universitetet i Agder, Grimstad
Det arktiske universitet i Alta
Kurs: Gården og kysten som læringsrom, Troms
Ulike utdanninger i England og USA (hest)
Hest og helse, Aurland
Starum (hest)
Horsepower & Natural Leadership, Olaåsen Gård (hest)
25
8 Behov for utdanning
27. Hvordan bør en formell utdanning innen dyreassisterte intervensjoner med husdyr utformes og tilbys i Norge? Flere kryss er mulig.
28. Hvem kjøper tjenester fra ditt foretak? Flere kryss er mulig.
78.7%
34.8%
28.1%
Kurs, uten krav om studiekompetanse, gir kursbevis, er praktisk/teoretisk og
samlingsbaserte. F.eks. to-dagers samlinger fordelt på 1,5 år, med 50 % praktisk og 50 % teoretisk undervisning
Fagskoleutdanning i samarbeid med regionale videregående skoler/kompetansemiljøer. F.eks. 1-årig studium som kan gjennomføres som 2-
årige deltidsstudium, er praktisk/teoretisk og samlingsbaserte.
Etter- og videreutdanningskurs på bachelor eller masternivå, med krav om studiekompetanse/realkompetanse, gir 5,
10 eller 15 studiepoeng på høyskole/universitetsnivå. F.eks. kurs som
tilbys på AntrozoologiSenteret og Norges miljø- og bioteknologiske universitet.
Dette er fortrinnsvis teoretiske kurs.
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Prosent
58.5%
32.8%
55.4%
37.9%
Skole og/eller videregående skole
NAV Helsetjenesten i kommunen eller nabokommunen
Andre 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Kurs uten krav om studiekompetanse skårer best her. Samtidig ønsker 1/3 av respondentene seg også et
fagskoletilbud. Det er også en viss interesse for etter- og videreutdanningskurs på høyskole eller universitet blant Inn på tunet-gårdbrukerne.
Det er skoler og/eller videregående skoler og helsetjenesten i kommunen kjøper flest tjenester fra Inn på tunet- gårdene.
26
29. Har kjøperen av dine tjenester etterspurt tilbud om dyreassisterte intervensjoner?
9 Utvalgte sluttkommentarer fra respondentene
Verdi
«Det er mange godkjenningsordninger på "markedet" avhengig av hvilken bransje man snakker om (NAV, attføringsbedrift, skole). Disse burde vært bedre samkjørt med Inn-på-tunet, som av og til kan oppleves som litt lite verdt i møte med krav fra disse bransjene»
Kvalitet
«Når det gjelder hvordan utdannelsen skal utformes, er innholdet viktigere enn formen og det må være en ordentlig eksamen. En eksamen er et bevis for at utdannelsen kan ha en viss kvalitet og at den som har utdannelsen kan sitt pensum. Som det nå er generelt, er det oftest meningsløst å se hvilke utdannelser folk har, fordi det går å "sitte" seg igjennom mange utdannelser. Man må oftest faktisk selv teste hva folk kan før de ansettes. Dessverre.»
Attraktivt tilbud
«Tror det er fornuftig å tenke alle nivåer av utdanning. Dette for at IPT tilbudet skal bli mer attraktivt og man får utnyttet dyra som man allerede har bedre. Har man pedagogisk utdanning i bunnen vil det selvsagt være bra og man vil nok kunne selge inn tilbudet fra en annen vinkling og ta ut merpris.»
Trygghet
«…dyr har en helt spesiell innvirkning på mennesker, både store og små. Det er mange årsaker til dette, men ofte er det nok slik at dyr representerer noe som er trygt og godt, og som ikke stiller betingelser for små klemmer og nærkontakt.»
12.4%
87.6%
Ja Nei
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Prosent
Det er kun 12,4 % av de spurte som oppgir at kjøperen har etterspurt et tilbud om dyreassistert intervensjon.
Dette tyder på at kjøpergruppen har lite kunnskap om metodene.
27
10 Oppsummering
Vi har med denne undersøkelsen hatt som mål å kartlegge
- i hvor stor grad dyr og husdyr benyttes som del av Inn på tunet-tilbudene - kunnskap om og interessen for dyreassistert intervensjoner som metode - behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen dette fagområde.
Det går tydelig frem av svarene at flertallet av Inn på tunet-gårdene har husdyr, og de fleste lar brukerne delta i det daglige stellet og foringen av husdyra. Det er få som bruker metoder innen dyreassitert intervensjon. Av Inn på tunet-gårder som har hest i sitt tilbud, brukes hesten ofte mer målrettet og metodisk mot brukerne. Forklaringen kan være at hest er det eneste husdyret, ved siden av hund, som det tilbys praktisk DAI - utdanning for i Norge. Utdanningen er hovedsakelig teoretisk for de andre husdyrslagene. Der er et stort potensial for å lære mer om metodene til DAI gjennom kurs, utdanning og kompetanseheving.
I definisjonen av Inn på tunet ligger begrep som kvalitetssikrede tilbud. Undersøkelsen viser et potensiale for å fremme kvalitet gjennom økt kompetanse og utdanning innen DAI, og dermed styrke IPT som en seriøs selger av samfunnstjeneste for mennesker med behov.
Undersøkelsen viser et stort behov for og ønske om kompetanse og utdanning innen fagområdet.
I noen av svarene kommer det også fram kvalitative svar som sier noe om hvordan en kan jobbe videre for å fremme kunnskapsspredning om DAI. Et flertall ønsker seg kurs uten krav om studiekompetanse.
Samtidig ønsker 1/3 av respondentene seg et fagskoletilbud. Det er også en viss interesse for etter- og videreutdanningskurs på høyskole eller universitet blant Inn på tunet-gårdbrukerne.
Undersøkelsen viser et ekte engasjement for dyr brukt i samspill med mennesker med ulike behov og ønske om å lære mer. Dette er første steget i arbeidet med å gjøre DAI mer kjent og utbredt som
metode. DAI kan både gi samfunnsnytte og skape grunnlag for næringsutvikling. Da er det viktig at Inn på tunet-tjenestene er kvalitetssikret og basert på en nødvendig kompetanse.
Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00
www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Akershus/Landbruk-og- mat/
Organisasjonsnummer: NO 974 761 319
