Miljødirektoratets regulering av kjemikalier

(1)

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier

Ingeborg Rønning

Sjefingeniør, petroleumseksjonen

(2)

Overordnede rammer

• Sterkt nasjonalt lovverk: forurensning er forbudt og krever med noen unntak egen tillatelse etter forurensningsloven

• Sterkt internasjonalt regelverk gjennom REACH

• Spesifikke reguleringer av kjemikalier i

petroleumsvirksomheten bygger på omforente OSPAR- bestemmelser felles for Nordsjøen

(3)

Overordnede rammer

Internasjonale forpliktelser Nasjonale mål

Forurensningsloven Produktkontrolloven Nasjonalt regelverk

REACH-forskrifta, CLP-forskrifta, biocidforskrifta HMS-forskriftene

(Mdirs

myndighetsområde)

Tillatelse til forurensende

virksomhet

(4)

Reguleringen har utgangspunkt i helhetlige vurderinger

• F-loven § 2:

• Loven skal nyttes for å oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader

forbundet med tiltakene og økonomiske forhold.

• F-loven § 11:

• Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter § 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige

ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

• Operatørene har mye ansvar

(5)

Nullutslippsmålene for petroleum

• Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier

• Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen svart kategori og rød kategori

• Ingen utslipp, eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade, av:

• Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige)

• Stoffer innen gul og grønn kategori

• Borekaks

• Andre stoffer som kan føre til miljøskade

• Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen 2020

(6)

Regulering basert på iboende egenskaper

- Helhetlige vurderinger skal gjøres oftere

- De skal kun velges dersom det er teknisk eller sikkerhetsmessig

nødvendig, eller det kan

dokumenteres at det er miljømessig bedre

- Man må ha spesifikke planer for å bytte dem ut.

AF § 62 – Iboende økotoksikologiske egenskaper skal være kjent

AF § 63 - Kjemikaliene skal få fargekategori ut i fra de iboende egenskapene

AF § 64 – Det skal gjøres helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensiale for

miljøskade

AF § 65 - Kjemikalier med minst potensial for miljøskade skal velges

Tillatelse –Angitte mengder bruk og utslipp lovliggjøres

§ 66 – Noe bruk og utslipp lovliggjøres

Svart, rød, ++

«Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier i svart kategori og rød kategori»

(7)

0 50000 100000 150000 200000

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Stoff i grønn kategori

Sluppet ut (tonn)

0 5000 10000 15000 20000

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Stoff i gul kategori

Sluppet ut (tonn)

0 10 20 30 40 50

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Stoff i svart kategori

Sluppet ut (tonn) 0

500 1000 1500 2000 2500 3000

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Stoff i rød kategori

Sluppet ut (tonn)

Fokus på «verstingstoffene»

(8)

Fokus på «verstingstoffene»

• I 2012 ble operatørene bedt om å rapportere sine utslipp av

brannskum

• Fra 2014 var brannskum ikke lenger unntatt krav om testing og

kategorisering

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Utslipp av svart stoff i brannskum

Utslipp (tonn)

(9)

Rigid regelverk som ikke fremmer gode HMS-løsninger?

• Valg av kjemikalier for minst miljøskade etter helhetlig vurdering (§ 65)

• Svart og rød skal velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner,

• eller det i særlige tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade (§ 65)

• Bruk og utslipp av beredskapskjemikalier er lovlig (§ 66)

• Det gis tillatelse til bruk og utslipp også i «styggere» kategorier

(10)

En mer risikobasert regulering av kjemikalier i PW

2012 →

Presiserte krav til risikoreduserende arbeid

Økt oppfølging fra Miljødirektoratet

~1997-2012

Utvikling av verktøy for risikoreduksjon (EIF)

Risikoreduserende arbeid ifm nullutslippsmålet

OSPAR Rec.

2012/5

«Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade»

(11)

• Miljørettede risikovurderinger av utslipp av PW utføres, og gjentas ved vesentlige

endringer eller hvert femte år

• Renseanlegg utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen blir minst mulig

• Beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget finnes

• Tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen vurderes jevnlig

Krav til risikohåndtering i AF § 60

• «Vesentlige endringer» er f.eks:

• innføring av reinjeksjon,

kjemikaliesubstitusjon eller nye rensetiltak

• endret injeksjonsgrad

• innfasing eller utfasing av brønnstrømmer

• X % endring i mengde olje til sjø,

oljekonsentrasjon eller kjemikalier med vesentlig bidrag til risiko

• Detaljeringsgrad av teknologivurderinger avhengig av størrelsen på risikobidraget

(12)

• Beregning av vannvolumet rundt et utslipp der forventet konsentrasjon av ulike stoff er høyere enn

konsentrasjonen som ikke forventes å gi biologiske effekter (PEC>PNEC)

• 1 EIF = (100*100*10 m³ vann med PEC>PNEC)

• Bidraget fra ulike utslipps- komponenter kan beregnes

Hva er EIF?

Illustrasjon: Henrik Rye, Sintef

(13)

• Contracting parties should define a threshold for acceptable risk

• A distance from the installation or

• A volume of water surrounding the installation

• Above the threshold value, measures should be implemented

Hva er «høy miljørisiko»?

Norsk

grenseverdi:

EIF=10

(14)

Hva er bidragsyterne?

(15)

Hva er bidragsyterne?

(16)

(17)

Vår oppfølging av risikoreduksjon

• Pålegg om tiltaksvurderinger til installasjoner med EIF større enn 100

• Operatøren skal utrede tiltakspakker med

potensiale til å redusere beregnet EIF med 15, 25 og 75% risiko

• For hver tiltakspakke skal følgende rapporteres

• Potensialet for EIF-reduksjon

• Kostnader

• Tidsrammer

• Vurderingene skal være basis for

installasjonsspesifikke mål for risikoreduksjon

(18)

Risikobasert regulering

• EIF har begrensninger som verktøy for risikobasert regulering

• Er det noe å hente på risikobasert regulering av andre kjemikalieutslipp?

(19)

Hva dette kan bety i praksis

• Eliminering, substitusjon eller reduksjon av kjemikalier med stygg fargekategori eller stort bidrag til risiko

Substitusjon Forbedret dosering

Overvåking av behov Automatisering av dosering

Valg av løsninger

Materialvalg

Oppsett av prosessanlegg og renseanlegg Subsea hydraulikk

Brønndesign/-komplettering?

(20)

(21)

Hva dette kan bety i praksis

• Mulige dilemmaer

Olje i vann eller

Bruk av vannrensekjemikalier (flokkulant)

Mindre mengder røde/svarte eller

Større mengder gule Brannskum

Sandblåsing

(22)

Oppsummering

• Vår regulering tar utgangspunkt i helhetlige vurderinger og avveining av ulike hensyn

• Operatørene har stort ansvar for slike vurderinger

• Legger vår regulering godt nok til rette for at de gode HMS-løsningene velges?

(23)