Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934
www.fylkesmannen.no/oppland
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM
Deres referanse Dato 14.11.2016
Vår referanse 2016/5549-2 434.20 ESA Saksbehandler Erik Sandberg, tlf. 61 26 60 70 Avdeling Miljøvernavdelingen
Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift for erstatning av tamrein
Fylkesmannen i Oppland viser til Miljødirektoratets høringsnotat av 23. august 2016, og avgir her sin høringsuttalelse til forslaget til forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt.
Oppland er Norges nest største tamreinfylke. Fylkesmannen mener at den foreslåtte metoden for fordeling av tap til jerv og gaupe ikke kan anvendes i Oppland. Beiteområdene til tamreinlagene i Oppland dekker kun deler av et område der det kan være ynglinger av jerv og gaupe, og forslaget tar ikke høyde for at ynglinger kan registreres utenfor beiteområdene. Fylkesmannen mener at det bør defineres et sammenhengende reinbeiteområde i Oppland som omfatter alle tamreinlagenes beiteområder, og arealene imellom dem.
Bakgrunn
Den foreslåtte forskriften bygger på en utredning fra 2011, foretatt av en gruppe bestående av miljøforvaltningen, reindriftsforvaltningen og reindriftsnæringen. Gruppa mente at en framtidig erstatningsordning måtte basere seg på kunnskap om rovvilt og reindrift, og at den måtte bli mer forutsigbar for reineier og enklere å administrere for Fylkesmannen. Gruppa la frem utredningen samlet.
Foreslått forskrift legger opp til at kunnskap om rovviltet og om tamrein skal leveres av de nasjonale programmene for overvåking av henholdsvis rovvilt og tamrein. Sentralt her er rovviltforekomst, predasjonsrater (hvor mange rein dreper hver art pr år, kunnskap om slaktevekter og
kalveoverlevelse, og matmangel pga. e.g. ugunstige klimatiske forhold (satellittbasert informasjon om lengden på vekstsesongen og plantekvalitet). Fylkesmannen skal behandle erstatningssøknadene, som i dag.
Predasjonsratene på rein som legges til grunn for gaupe og jerv er fremskaffet gjennom forskning finansiert av myndighetene i Norge og Sverige. NINA har gjort en utreding og utarbeidet kart som viser hvilke områder rein er mest utsatt for tap til gaupe og jerv. Kartene er utarbeidet med grunnlag i hvor rein er funnet drept av radiomerkede gauper og jerver, og skal være et hjelpemiddel for fylkesmannen i den skjønnsmessige vurderingen av fordelingen av tap til gaupe og jerv på siidaandel.
For bjørn foreslås det å benytte predasjonsrater fra en studie i Norrbotten, i alle områder med bjørn i kalvingsland i Norge. Erstatningsberegning foreslås gjort med grunnlag i antallet bjørner påvist ved DNA-analyse innenfor definert kalvingsland det enkelte år. Fordi det i dag ikke er mulig å avgjøre individers alder ved hjelp av DNA foreslår Miljødirektoratet at tap beregnes på grunnlag av antall individer og kjønn uavhengig av alder, selv om dette i noen tilfeller vil medføre en overestimering av tap av kalv til bjørn.
For ulv lar det seg ikke gjøre å beregne sannsynlig tap av rein. Det er ingen politisk målsetting om fast forekomst av ulv i områder med tamreindrift, og skader skjer sporadisk og er uforutsigbare. Dagens ordning med krav om påvist skade og skadedokumentasjon foreslås derfor videreført for erstatning for ulveskader på rein.
Det er i dag begrenset med forskningsbasert kunnskap om tap av rein til kongeørn i Norge.
Miljødirektoratet har valgt å benytte en fast prosentsats på 3,5 % tap av levendefødt kalv til kongeørn, noe som er i øvre sjiktet av forskningsresultater fra Finland. I de finske studiene varierte tapet av levendefødt kalv til kongeørn fra 0 % til 4,2 %. For tap av voksen rein foreslår
Miljødirektoratet å legge en fast prosentsats på 0,1 % tap av antallet voksne rein til grunn. Denne prosentsatsen er satt med grunnlag i historisk kunnskap om skadedokumentasjon og erstatning av voksen rein til kongeørn.
Det foreslås videre en unntaksordning som skal fange opp ekstraordinære tap til rovvilt, der tap ut over det som er beregnet til gaupe, jerv, brunbjørn eller kongeørn kan erstattes dersom
a) Reinen er påvist tapt til rovvilt,
b) Minst 20 rein er gjenfunnet og påvist tapt til samme rovviltart,
c) Det påviste tapet har skjedd innenfor et avgrenset areal på 1 kvadratkilometer, og d) Det påviste tapet har skjedd innenfor et tidsrom på maksimalt 7 dager.
Predasjonsratene som benyttes for gaupe, jerv, brunbjørn og kongeørn er fremskaffet gjennom forskningsprosjekter som har pågått over flere år, men det er ikke avdekket hendelser gjennom forskningsprosjektene hvor et stort antall rein er drept på et lite område på kort tid. Hendelser med ekstraordinære tap som definert i denne bestemmelsen er dermed ikke inkludert i predasjonsratene som benyttes for artene.
Miljødirektoratet mener grunnlaget for å gi erstatning for generelle følgekostnader bortfaller med ny erstatningsordning. Dagens generelle følgekostnader er i stor grad knyttet opp mot merarbeid ved kadaversøk, transport av kadaver og kostnader med varsling til SNO. Kravet til dokumentasjon av skade tas nå bort. Det ytes fortsatt erstatning for følgekostnader knyttet til tap av voksen rein (§ 17) og erstatning for dokumenterte følgekostnader (§ 18). Etter § 18 kan det ytes erstatning for
dokumenterte utgifter i forbindelse med skadedokumentasjon for tap til ulv eller ekstraordinært tap, eller ved tap av kjørerein.
Erstatningssatsene skal fastsettes av Miljødirektoratet hvert år, med utgangspunkt i slaktedata fra distriktet/siidaen. Satsene skal ikke lenger sendes på høring, men de vil sammen med bakgrunnsdata gjøres tilgjengelige gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein (www.reinbase.no).
Formålet med den foreslåtte omleggingen er å forenkle og effektivisere dagens erstatningsordning for tap av tamrein som skyldes rovvilt. Nytteeffekten av forskriftsendringen vil derfor være knyttet til administrativ forenkling og effektivisering for forvaltningen og reineiere. Den nye ordningen
inneholder også insentiver for reineier til å drive bærekraftig reindrift og forebygge rovvilttap, bl.a.
ved at kravet til aktsom og lovlig reindrift videreføres som vilkår for erstatning. Dette vil kunne medføre redusert tap av rein over tid. Den administrative forenklingen vil i hovedsak medføre effektivisering knyttet til:
At kravet til skadedokumentasjon bortfaller (med unntak av for ulv og ekstraordinært tap).
Beregnet effektivisering for det offentlige er om lag 3 mill. kr. pr. år pga. mindre ressursbruk hos SNO, og minst 10 mill. kr. pr. år pga. redusert innsats hos reineier til kadaversøk,
transport av kadaver, og generelt samarbeid med SNO.
Redusert tidsbruk knyttet til behandling av søknader om erstatning. Beregnet effektivisering for det offentlige er at de aktuelle Fylkesmennenes tidsbruk vil reduseres med rundt 50 %, til 0,75 årsverk totalt.
Fylkesmannens vurdering
Beregning og fordeling av tap til jerv og gaupe
Etter §§ 9 og 10 skal fylkesmannen fastsette antall kalv og voksen rein som anses tapt til jerv og gaupe i hvert reinbeiteområde. Tapet skal beregnes på grunnlag av fastsatt predasjonsrate og antall ynglinger av rovviltarten i reinbeiteområdet de tre siste år. I kommentaren til §§ 8 - 10 heter det at
«Beregning av hvor mange rein som anses tapt til den enkelte rovviltart gjøres ved å gange bestandsstørrelsen med predasjonsraten. Dette innebærer ikke noen skjønnsutøvelse hos fylkesmannen, og er ikke et enkeltvedtak som kan påklages selvstendig.».
I Oppland er det fire tamreinlag; Lom, Vågå, Fram og Filefjell. Fylkesmannen forstår det dithen at tap skal beregnes innenfor disses beiteområder, jf. § 2 bokstav k, siste ledd. I en tenkt beregning av tap til jerv, med utgangspunkt i siste tre års verifiserte ynglinger, ville beregningen gitt null tap for Vågå tamreinlag, til tross for at det i to av de tre årene har vært yngling i en lokalitet ca. 1,5 mil unna deres beiteområde (J-NOP-014 Visdalen). Denne ynglelokaliteten ligger i Lom tamreinlag sitt beiteområde, og Fylkesmannen forstår forskriften slik at alt beregnet tap skulle ha blitt fordelt hit.
I kommentaren til §§ 8 - 10 heter det videre at «Geografisk lokalisering av siste års ynglinger tillegges stor vekt i vurderingene av hvor tap antas å ha oppstått.» Ved praktisering av den gjeldende
erstatningsforskriften mener Fylkesmannen at vi har gjort dette, ved å legge blant annet kunnskap om jervens områdebruk til grunn ved erstatningsutmålingene. Vi har lagt til grunn at en jerveyngling har representert aktivitet av jerv i et visst område rundt lokaliteten, og dette området har kunnet omfatte mer enn ett tamreinlag. Vi har ikke ekskludert en yngling fra beslutningsgrunnlaget fordi den har ligget utenfor et beiteområde.
Fylkesmannen mener det vil være vanskelig å tillegge geografisk lokalisering av siste års ynglinger stor vekt i vurderingen av hvor tap antas å ha oppstått, dersom en påvist yngling kun skal legges til grunn dersom den befinner seg innenfor et tamreinlags beiteområde, og tapene kun tilskrives dette tamreinlaget.
§§ 9 og 10 synes dermed å være best tilpasset den tamreindriften som skjer i det som defineres som reinbeteområder. Etter det Fylkesmannen forstår dekker disse alt landareal i Nord-Norge, og således alle ynglinger av jerv og gaupe her. Beregnede tap i et reinbeiteområde skal etter § 13 fordeles på eventuelle siidaandeler. Her kommer fylkesmannens skjønn til anvendelse, gjennom kunnskap om reinens årstidsbeiter og områdebruk, kunnskap om områder med risiko for tap til rovvilt, og lokalisering av rovvilt siste reindriftsår. Tamreinlagene i Oppland sine beiteområder dekker til sammenligning kun deler av et areal der det vil være ynglinger av jerv og gaupe. Satt på spissen ville en jerveyngling vest for Tyin (se kart) etter den foreslåtte forskriften ikke tillatt erstatning til noen av tamreinlagene, selv om den etter Fylkesmannens skjønn klart ville indikert en jerveaktivitet som kunne ha ført til tap av rein i Filefjell og Fram tamreinlag, og trolig også i Vågå og Lom tamreinlag.
Fylkesmannen mener at det bør defineres et sammenhengende reinbeiteområde i Oppland som omfatter alle tamreinlagenes beiteområder, og arealene imellom dem. Dette området bør sidestilles med et reinbeiteområde i forskriften, og tamreinlagene med siidaandeler. Fordi tamreinlagenes beiteområder ikke dekker alt areal i området, burde dette "reinbeiteområdet"
defineres som et sammenhengende område ut ifra kunnskap om jerv og gaupes områdebruk, slik at området vil omfatte ynglinger som antas å forårsake tap av rein. Innenfor dette "reinbeiteområdet"
kan Fylkesmannen fordele tap til de fire tamreinlagene på samme måte som det gjøres til siidaandeler etter § 13.
Kunnskapsbasert erstatningsutmåling og Fylkesmannens ressursbruk
Fylkesmannen ser det som positivt og riktig at foreliggende kunnskap om tamreinnæringen og om predasjon på tamrein skal legges til grunn ved erstatningsutmålingen. Gitt at forskriften tilpasses de ovennevnte forhold i Oppland, mener Fylkesmannen at vår ressursbruk forbundet med
erstatningsoppgjøret vil reduseres noe. Vi vil fortsatt måtte brukes ressurser på fordeling av tapet mellom tamreinlagene.
Antall ynglinger siste tre år
I kommentaren til §§ 8-10 fremgår det at tap til jerv og gaupe skal beregnes basert på de tre siste års verifiserte ynglinger. Fylkesmannen forstår dette som gjennomsnittlig antall verifiserte ynglinger siste tre år, og mener at dette i så fall kan presiseres.
Andre tilbakemeldinger
I kommentarene til §§ 8-10 står det at hver familiegruppe av jerv og gaupe tilsvarer totalt hhv. 6 og 4 dyr i bestanden. Fylkesmannen mener det er viktig å få frem at dette er tall som bare kan anvendes for sammenhengende bestander og over store områder, og da over tid. E.g. vil det ikke være slik at bestanden umiddelbart reduseres med 6 jerv om man tar ut en tispe med to unger. Om dette ikke kommer tydelig frem, er vår erfaring fra Oppland at disse faktorene vil undergrave Rovdata sine årlige estimater av bestandsstørrelser, og være en kjerne til konflikt.
Med hilsen
Ola Hegge e.f. Erik Sandberg
fung. avdelingsdirektør rådgiver
Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift.
