Klimatilpasning - risikovudering

Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering

Dette har jeg tenkt å snakke om

• Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter

Vekstskifte Gjødsling Såtid

Høsting – tørking - lagring

• Grøfting og kontroll med overflatevann

• Hvor stor risiko skal avlingsskadeordningen akseptere?

Min bakgrunn:

• Utdanning fra NLH

• 6 år som lærer

• 30 år som rådgiver i planteproduksjon

• 22 sesonger som kornbonde på deltid i Nes, Akershus

• I dag: Rådgiver og Teamleder for korn i NLR Øst

Klimaet er i endring…

• «

endringene

»

• NOU 2010:10

• Kartlegge - sannsynlighet og konsekvens

• Beregne – konsekvensen

• Øke kunnskapen

• Erfaring

• Risikospredning

• Forsikre seg

God agronomi

Tiltak for å redusere risiko i

planteproduksjon

Valg av vekster

• Tøyer dyrkingsgrensa for vekstene

• Gunstig å ha vekster med ulik veksttid

• Unngå for stort areal med seine vekster

• Hvete og rug tørker mye seinere opp enn bygg, havre, raps

• Erter – sårbart for dårlig vær ved høsting

• Oljevekster: risiko for div. insektangrep

• Arter/sorter som tåler å stå ute en periode etter at de er modne: 2-radsbygg best, nye 6-radssorter slett ikke dårlig

• Spiretrege sorter

Spesialisering eller mangfold?

• Sterk grad av spesialisering Større risiko

Raps eller rybs?

Bidrar:

• 1 kg nitrogen i forgrødeeffekt

• redusert sykdomspress i vekstskiftet

Krever:

• bekjemping av skadedyr

• Ofte sein tresking av raps

• Bekjempe glansbiller

Sortsomtale erter

Bidrar:

• Lavere gjødselkostnader i vekstsesongen

• 2-3 kg nitrogen i forgrødeeffekt

• Redusert sykdomspress i vekstskiftet Krever:

• God drenering

• Godt såbed

• Fin høst

Ingrid er mer oppreist enn andre ertesorter.

ERTER

Dyrkingsgrensa kryper nordover

• Vårhvete

• Åkerbønne

• Høstraps

• Høstkorn

Ved dårlig overvintring av høstsådde vekster får en ny mulighet

DON-verdier i havresorter 2011

Testing av sorter viktig !!!

• Vil avsløre svakheter ved sortene

• Krever flere vekstsesonger

• Reduserer risiko for mislykka avlinger

• Vinner erfaring med nødvendige tiltak

• Risiko ved litt for lav gjødsling: - 20 kg/daa

• Risiko ved litt for sterk gjødsling: ødelagt avling

• Nødvendig at bruker har god kompetanse !

Gjødsling

Sein såing -> sein modning

• Aksgroing

• Matkvalitetet tapes

• Sen opptørking

Må ha kunnskap og

justere dyrkingsplaner etter forholda

Såtid- veksttid

Høsting –tørking - lagring

• Ofte liten holdbarhet etter høsting

• Press på kornlevering ved vanskelige værforhold

• God handtering etter høsting viktig for å selge varer med god kvalitet

Grøfting – reduserer risiko

• Øker avlinga

• Mindre avrenning av P i grøftevann enn i overflatevann

• Redusert jorderosjon

• Redusert fare for lystgass

• Mindre risiko for avlingsskade

Kornet lider under for mye vann i rotsonen

Erosjon

Mer nedbør og større nedbørsintensitet øker erosjonsfaren

Kontroll med overflatevann

Stubb eller grasdekke i drågene

Dimmensjonering av lukka avløp ?

Buffersoner langs vassdrag

Vedlikehold av grøfter

Pakkingsskader

• Traktorer på 5 tonn +++

• Treskere på 15 – 20 tonn + 7 tonn korn

• Tankvogner på 15 m³

Gir stor fare for pakkingsskader !

• Tilstrebe lett utstyr – god hjulutrustning/tvillinghjul

• Kjøring med lavt lufttrykk

Pakkingsskader

• Kontroll med overflatevannet

• Jordpakking er roten til ALT ondt

• Spre risiko mht valg av:

– Jordarbeidingsstrategier – Arter og sorter

– Gjødsling

• Utnytt mulighetene endret klima kan gi

Klimasmart landbruk

Hvor stor risiko kan aksepteres?

Skal avlingsskadeordningen dekke risikofull dyrking?

• Vekster med lang veksttid

• Vekster med tvilsom overvintringsevne

• Sein såing av seine vekster

• Svært sterk gjødsling/mye legde

• Skader på dårlig grøfta areal

• Sorter som ikke er på norsk sortsliste

Klimarådgiving på gårdsnivå Nytt prosjekt i NLR i 2016

• Utvikler et rådgivingstilbud med kartlegging, klimaanalyse og forslag til konkrete tiltak.

• Bruker tall fra gården for å vurdere utnyttingsgrad av næringsstoffer og estimere størrelse på utslipp.

• Tilbud om oppfølging ut fra bondens egne mål

• Rådgivingstilbudet skal testes på en mindre gruppe bønder i 2016, og tilbys i hele landet fra 2017.

Bakgrunn

• Jordbruksavtalen 2015 legger føringer for at det skal etableres et bredt anlagt rådgivingstilbud innen klimasmart landbruk.

• Erfaringer gjort i enhetene:

Hedmark Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving NLR SørØst

Norsk Landbruksrådgiving Hordaland

• Vi ser også til Greppa Näringen i Sverige

Faktaark om klimatiltak (NLR)^:

1: Erosjonshindrende tiltak 2: Bedre drenering

3: Unngå jordpakking og kjøreskader 4: Karbonbinding i jord

5: Karbonbinding i planter

6: Gjødslingsplanlegging og riktig bruk av mineralgjødsel

7: Mindre tap og bedre utnyttelse av nitrogen i husdyrgjødsel

8: Produksjon av biogass gir mindre utslipp av klimagasser

9: Redusert bruk av fossil energi på gården

Klimarådgiving på gårdsnivå - en langsiktig og bred satsing

• Klima og landbruk er et fagområde under utvikling.

• Rådgiving innen klimasmart landbruk vil også utvikles over flere år i tett samarbeid mellom flere aktører.

• Tall fra rådgivingen skal samles i database for å sikre kunnskap og dokumentasjon.

Fokus på mulighet for konkrete klimatiltak

• Etter første rådgivingsbesøk med klimaanalyse, skal det gis tilbud om oppfølging ut fra bøndenes egne

muligheter og motivasjon.

• Dette kan gjelde enkle tiltak innen drenering og

agronomi, og det kan gjelde mer omfattende endringer i drifta.

• Både tema innen agronomi, driftsteknikk, byggløsninger og energi er aktuelle.

Klimatiltak kan være lønnsomme

både for klima, miljø og for gårdens økonomi!

• Mange av tiltakene som gir klimagevinst gir også redusert avrenning til vann og mindre tap av

næringsstoffer.

• Klimasmart landbruk handler ofte om å utnytte naturressurser mest mulig effektivt.

• Produsenter som kommer godt ut klimamessig driver gjerne også godt økonomisk!