Hva er forhandlinger –

(1)

Hva er forhandlinger –

hvordan påvirke egen situasjon?

Hanne Gillebo-Blom

Avdeling for jus og arbeidsliv Hanne Gillebo-Blom

Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv

(2)

Hva er forhandlinger?

Forhandlinger skjer hele tiden – og på alle nivåer

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Den-evige-forhandlingen-med-barnet/

(3)

Forhandlinger om delelinjen 1970-2010

Etter at statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev kom med den store nyheten om at det er inngått et kompromiss om delelinjen i Barentshavet - etter 40 års forhandlinger - kunne en prinsippavtale

undertegnes i dag (26. april 2010)

(4)

Forhandlinger om faste stillinger for leger i spesialisering

• Ylf sak siden 1956

• Dnlf samlet sak fra 2007 – løsning i forhandlinger i 2014

(5)

Hovedoppgjøret 2016 - arbeidstid

April 16 Oppstart

hoved oppgjør

2016

Juni 16 Brudd i forhandli

ngene

Sept 16 Mekling

STREIK

Sept/okt 2016

11. okt 16 Tvungen

lønns- nenmd

Februar 2017 Riks- lønns- nemnda

April/

juni 17 Mellom- oppgjør 2017

Okt 17 Arbeids- retten – dom 7.

nov

Des 17/jan

18 Dialog

med Spekter

ENIGHET

24. jan 18

April 18 Oppstart

hoved- oppgjør

2018

(6)

Målet med forhandlinger: Avtale

(7)

Hva er forhandlinger ?

Forhandlinger beskriver prosessen som skal lede frem til en avtale

– Forberedelser – Posisjonering

– Relasjonsbygging, dialog

– Evne og vilje til å finne løsninger – Forhandlingssituasjonen

(8)

Viktige forutsetninger for gode forhandlinger

Kunnskap og forståelse:

om egen situasjon og om motpartens situasjon

”Hva er motpartens behov og interesser – og hva kan forenes med våre interesser”

Evne og vilje til dialog

(9)

Fordeler med forhandlingsløsning i stedet for styring for begge parter

• Får innflytelse og rådighet over utfallet

• Kan få mer smidige og fleksible løsninger

• Gir økt kunnskap og påvirkningsmulighet

• Gir eierskap til løsninger

• Gir innflytelse utover det enkelte forhandlingsløp – langsiktig innflytelse

(10)

Noen kjennetegn ved tariff-forhandlinger

- Sterkt regulerte rammer rundt forhandlingene

- Når det skal forhandles - Hvem som skal forhandle - Hva det skal forhandles om - Bruk av kampmidler

- Langvarige relasjoner

- Interessemotsetninger, men også interessefellesskap - Del av et større bilde i det norske samfunn

- Lønnsdannelsen i Norge - Overslagseffekter av krav - Politikk

(11)

God dialog gjennom hele året

Etabler faste møtearenaer:

• for/med medlemmer

• med Dnlf-tillitsvalgte

• med andre tillitsvalgte

• med arbeidsgiver Invester i god dialog

(12)

Forhandlingshjul

^Oppstart

forberedelser – etablere forhandling-

utvalg + delegasjon

Forankring blant medlemmene

Bearbeiding av krav

Forberedende dialog med

motpart

Tilgang til lønnsmasse – bearbeiding av

tall Oppstartsmøte

Gjennomføring av forhandlingene Slutning av avtale, evt

brudd

Evaluering

12

(13)

Avgjørende forhold kan skje utenfor forhandlingsarenaen

• Forhandlinger skjer innenfor en ramme

• Derfor: Hvordan endre rammen?

(14)

DNLFs forhandlingsstyrke ligger i:

• Evne til å samle internt

samlet og sterk organisasjon med høy medlemsoppslutning

• Evne til analyse

• Kompetanse om våre medlemmers behov, Norges behov for leger osv

• Kompetanse på lønn, tariffavtaler osv

• Aksjonsmuligheter: reelt og formelt

– Kampmidler regulert i lover og avtaler – Opinionen/media

– Politiske påvirkningsmuligheter

(15)

Prosesser som involverer tillitsvalgte

• Informasjon: Om det som skjer i virksomheten

• Drøftinger: Om beslutninger innenfor styringsretten

• Forhandlinger: Om forhold utenfor styringsretten

– Årlige lønnsforhandlinger

– Alternative arbeidstidsordninger / unntak fra arbeidstidsbestemmelsene – Særavtaler

• Forhandlinger: Bistand til enkeltmedlemmer

– Om arbeidsavtaler

– Om endring av arbeidsavtaler – Avslutning av arbeidsforhold

(16)

Kollektive tarifforhandlinger

Arbeidsgiversiden Arbeidstakersiden

(17)

Kollektive forhandlinger for næringsdrivende leger

• Fastlegeordningen

– KS

– Oslo kommune – Staten

Rammeavtaler,

normaltariffen og SFS 2305

• Avtalespesialistene

– RHFene – Staten

Rammeavtale,

normaltariffen.

(18)

Akademikerne

• Hovedorganisasjon på arbeidstakersiden.

• Medlemmene er yrkesorganisasjoner for folk med utdanning fra universitet eller vitenskapelig høyskole (på masternivå).

• Har inndelt forhandlingsvirksomheten i forhandlingsutvalg/

samarbeidsutvalg

– Helse – Stat

– Kommune – Privat – Næring

Side 18

(19)

Kollektive forhandlinger - tariffområder

• Spekter (sykehusene)

• Virke (noen private sykehus)

• Staten

• KS (kommunene)

• Oslo kommune

• Private legesenter der de ansatte har

tariffavtaler

(20)

Trinnhøyde - tariffavtaler

Hovedavtale (Spekter og Virke)

Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten

A1 (Spekter)

A2 (Spekter) Særavtale Virke

Lokal avtaler (Virke) Lokale B-deler i Spekter

(21)

Kollektive forhandlinger

Sentralt og lokalt samspill

• Forankring i medlemsgruppen lokalt

• Forankring i Legeforeningen Prosessen kan deles i tre:

1. Forberedelser - forarbeid 2. Gjennomføring

3. Avslutning

(22)

1. Forberedelse - Forarbeid

• Den eneste delen av forhandlingene man har fullstendig kontroll på…

• Forhandlingsdelegasjon - forhandlingsleder

• Spillereglene

• Tallgrunnlag

• Definere utfordringer og mulighetsområdet - basert på dialog med medlemmer og med arbeidsgiver

• Avklare rammene rundt

forhandlingene med arbeidsgiver

• Mandat/mål

• Utforme krav

(23)

2. Gjennomføring

• Gjennomgang av krav og tilbud

• Revidering av krav og tilbud – bevegelse

• Ta initiativ og vis samarbeidsånd

• God dialog om tematikk

• Varier møteform

(Den beste måten å få det du vil ha, er å hjelpe den andre siden til å få hva de vil ha!)

(24)

2. Gjennomføring forts.

UTFORSK!

– Hva er viktig? Hva annet er viktig? Hva er viktigst?

– Hypoteser

– Svar på spørsmål med spørsmål - hvorfor?

– Fortell meg mer…

– Lytt, lytt og lytt!

(25)

2. Gjennomføring forts.

• Gå ut realistisk høyt

– Nøkkeltall veiledning, sammenligne med andre – lønns- og prisvekst - historikk og prognoser

• Vær kreativ – utvid kaken

• Kjenn alternativet til avtaleløsning

– Bistand fra sentrale parter?

– Lokal eller sentral nemnd?

– Avsluttende sentrale forhandlinger – hva kan oppnås der?

– Streik???

(26)

3. Avslutning

• Dokumentasjon for løsningen - protokoll

• Gi æren til motparten for egne ”opplegg”

(konto for Goodwill)

• Ikke marker ”seire”. En total ”seier” over motparten kan representere et tap i

fremtiden.

• Motparten skal forsvare resultatet i egne rekker.

(27)

Forhandlinger som ikke fører frem

Ulike løsninger i ulike tariffområder - avhengig av forhandlingssystem og forhandlingsnivå

Lokale forhandlinger:

- bistand/inn til sentrale parter - arbeidsgivers siste tilbud - lokal nemndsordning Sentrale forhandlinger:

Mekling 1) løsning

2) Streik - løsning

- tvungen lønnsnemnd

(28)

Når forhandlinger ikke når frem

• Fredsplikt

• Brudd

• Plassoppsigelse

• Mekling

• Streik

• Lønnsnemnd

(29)

Tvungen mekling

Hva skjer ved brudd mellom de sentrale parter?

Meklingsinstituttet - riksmekler

Side 29

(30)

Side 30 Forhandlinger

Resultat/ avtaleinngåelse Brudd i forhandlingene - plassoppsigelse

Melding til Riksmekleren,

Riksmekleren nedlegger forbud mot arbeidsstans (2 dager)

Mekling starter

Mekling i minimum 10 dager

Deretter kan meklingen kreves avsluttet

Riksmekleren har så maks 4 dager for å sluttføre meklingen. Etter den 4. dagen kan streik iverksettes

Frivillig lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd Resultat/Avtaleinngåelse

Streik/lock-out

Nye forhandlinger/mekling

(31)

Konfliktberedskap og streik

Føre var prinsippet – ethvert oppgjør kan ende med streik

Press mot arbeidsgiver under forhandlinger og spesielt under mekling

En god konfliktberedskap kan være loddet på vektskålen som gjør at utfallet tipper vår vei En forutsetning for å kunne gjennomføre en streik

(32)

Hva er en streik?

• Streik er arbeidsnedleggelse

– Den som streiker skal legge ned arbeidet og forlate arbeidsplassen/ikke møte på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse

• Plikt til å streike

– Den som er tatt ut i streik har plikt til å streike – Arbeidsforholdet er midlertidig suspendert – Den streikende står til disposisjon for sin

organisasjon

32

(33)

Mulige utfall av en streik

• Streiker arbeidsgiver tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om ny overenskomst

• Tvungen lønnsnemnd – hvis går ut over liv og helse

– Rikslønnsnemnda

Side 33

(34)

Oppsummering: Hva gjør oss gode

• Gode forberedelser

• God kjennskap til motpartens posisjoner - nysgjerrighet

• Skape rom - endre rammer

• Samhold internt

• Styrke i kombinasjon med konstruktivitet

• Posisjonering og timing før, under og etter forhandlinger

• Utholdenhet og kreativitet selv med dårlig utgangspunkt

(35)

35

• Bli kjent med arbeidsgiver og sett dere inn i arbeidsgivers behov

• Dere som tillitsvalgte leger kjenner medlemmenes ønsker og behov – har de beste forutsetninger for å gjennomføre gode og konstruktive

forhandlinger til medlemmenes beste.

• En forhandling er en investering i senere forhandlinger – bruk tid på å bygge relasjoner og gjensidig forståelse.

• Kompetanse til å forholde seg lojalt til inngåtte avtaler – dialog om uenighet.