• No results found

Torvbrenselproduksjonen i Danmark i 1956

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Torvbrenselproduksjonen i Danmark i 1956"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

18

TORVBRENSELPRODUKSJONEN I DANMARK 1956

TORVBRENSELPRODUKSJONEN I DANMARK 1956.

Ved inngangen til 1956 lå forholdene godt til rette for en stor produksjon av torvbrensel i Danmark. Rent prismessig skulle torv- brenslet kunne konkurrere bedre enn før, og fagfolk spådde en Økning i produksjonen sammenliknet med 1955. Denne Økningen uteble imidlertid.

Av den statistiske oversikten som konsulent A. Kr

Ø

i ga ard i Det danske Hedeselskab har utarbeidet, fremgår det at den samlede produksjon av torvbrensel i 1956 var ca. 706.000 tonn (ref. Hedesel- skabets tidsskrift nr. 15, 1956). Dette er meget nær den samme pro- duksjon som i 1955. På grunn av unormalt store nedbørsmengder i august, stoppet arbeidet opp og kom heller ikke i gang igjen senere på høsten.

I det siste tiåret har det foregått en stadig forskyvning til for- holdsvis større produksjon av freset orv sammenliknet med de andre former for torvbrensel som fremstilles i Danmark. I 1945 ut- gjorde fresetorv ca. 12

%

av den samlede produksjon, mens den i 1955 utgjorde vel 71

% .

1956 brakte en liten tilbakegang i denne stig- ningen, idet fresetorv utgjorde ca. 68

%

av den totale torvbrensel- produksjonen. Av fresepulveret gikk noe over 1/4 til torvbriketter og resten til formbrensel. For øvrig produseres det mest e 1 tet orv og noe maskin torv. Bare en liten del av torvbrenslet består av stikktorv.

Pris- og avsetningsforholdene har vært gode. Men det har vist seg at det har vært betydelig større etterspørsel etter god maskin- torv og form brensel enn etter torvbriketter.

Oversikten inneholder også en interessant tabellarisk sammen- stilling av prisforholdet mellom de forskjellige brenselsorter. Tabel-

len

gjen gis i sin helhet nedenfor:

I

Varme-

I

Pris pr. tonn enheter , levert hos

(V.E.) forbruker V.E. i ty(en I pr. kg. kr.

I

øre 0/o

Ise

I

I

Koks ... i 6000 300 5,0 70 7, l

Torv og form- I

I

brensel ... 3300 70 2, l 60 3,5

Torvbriketter .. 4000 125 3,1 65 4,8

Tyske brunkull-

briketter I 4500 175 3,9 65 6,0 Pris pr. I Virk-

1000 , ningsgr ad

Korrigert pris pr.

(2)

JO R D B U N N SK A R T L E G G IN G 19 Etter danske priser ser en at varmeenheten i form av torv og formbrensel koster under det halve av hva den gjØr i form av koks.

En ser også at foredling til torvbriketter har gitt dyrere brensel enn vanlig torv og formbrensel. Virkningsgraden er angitt etter hva Teknologisk Institut i Danmark anser for å være det 'vanlige under notmal fyring.

Utfører vi tilsvarende beregninger under norske forutsetninger og priser, stiller forholdet mellom torvbrensel og importbrensel seg ikke fullt så gunstig som i Danmark, vesentlig p. gr. a. høyere produk- sjonsomkostninger hos oss. Likevel vil torvbrensel med de nåværende priser på importbrensel, falle en del billigere å fyre med i dertil egnede fyringsanlegg, enn importert brensel gjØr.

JORDBUNNSKARTLEGGING SETT FRA KVARTÆR- GEOLOGISK SYNSPUNKT.

Siden 1936 har Norges geologiske undersøkelse drevet kvartær- geologisk jordbunnskartlegging under ledelse av statsgeolog dr. G u n- n ar Ho 1 ms en. På årsmøtet i Det norske myrselskap 1946 holdt Holmsen foredrag om dette arbeidet.

Med de moderne krav til spesialisering og detaljopplysninger, kan ikke lenger de vanlige geologiske karter gi et tilfredsstillende bilde av både berggrunnens bygning og de løse avleiringer samtidig. Heller ikke kan en og samme kartlegger lenger beherske begge felter fullt ut. Innsamling av iakttagelser over bergbygningen og de løse av- leiringer må derfor foregå ved selvstendige undersøkelser.

Resultatet av den kvartærgeologiske jordbunnskartleggingen hit- til er utsendt i 4 publikasjoner i serien Norges geologiske undersøkel- ses skrifter, nemlig: Beskrivelse til kvartærgeologisk landgeneral- kart over:

1. Oslo (N.G.U. nr. 176. Oslo 1951).*) 2. Oppland (N.G.U. nr. 187. Oslo 1954).

3. Hallingdal (N.G.U. nr. 190. Oslo 1955).

4. Røros (N.G.U. nr. 198. Oslo 1956).

Som grunnlag for markarbeidet nyttes karter i målestokk 1: 100.00'0, mens de ferdig bearbeidede karter sendes ut i målestokk 1 :250.000.

Kartene gir, ved hjelp av farger, tegn og skravering, opplysnin- ger om fordelingen og utbredelsen av de løse avleiringer. Det nyttes følgende inndeling, som grunner seg på jordartenes opprinnelse:

~') Jfr. Aasulv Løddesøl: Kvartærgeologisk landgeneralkart over O510- området. Medd. fra D. N. M., nr. 1, 1952.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi regner med at det stort sett dreier seg om samme ballestørrelser både i Danmark og Norge når det gjelder papir- eller plastemballert torv, nemlig ca.. Den gamle

Hva angår den gitte statsgaranti for avsetning av «maskintorv samt sttkkterv som blir tilvirket etter pålegg av det offentlige,» kan opplyses at denne garanti

Så vidt oss bekjent er det: ikke of- fentliggjort detaljerte oppgaver over den svenske brenntorvproduk- sjon i

Krøigaard ved Hedeselskabet har sendt ut, fremgår at det i Danmark i 1961 ble produsert i alt 113 000 tonn torvbrensel, hvilket sannsynligvis er den laveste produksjon

Det er innhentet oppgaver fra samtlige landets torvstrpf'abrlkker, i alt 50 fabrikker, hvorav de fleste ligger i Østlandsområdet. Dette er en nedgang på ca.

Ho vert .i grunnen langt større, og vert så myk] e verre med di denne heimsøkjer ert stor tal bruk som ikkje hev annan levemåte enn jord- bruk, med an

Det gjelder her verdier som ikke bare har betydning for jordbruksnæringen, men som også er en livsviktig forutsetning for hele vårt framtidige samfunn.. Krøi- gaard en

Det var i foregående år, 1961, blitt produsert for lite torvbrensel til å kunne dekke etterspørselen, og mange av torvprodusentene hadde derfor planlagt en betydelig økning