Nasjonal strategisk risikovurdering
Ressurskontrollen 2012–2013
Fiskeridirektøren 9. januar 2012
2
Forord
Dokumentet formidler vurderinger på overordnet nivå og skal bidra til å sikre at de ulike kontrollaktivitetene og kontrollområdene til så vel Fiskeridirektoratet, Kystvakten som salgslagene sees i sammenheng. Risikovurderingen skal gi en helhetlig oversikt over de
vesentligste og mest risikoutsatte kontrollområder. De enkelte konkrete kontrollhandlinger på operasjonelt nivå skal utføres dersom handlingene er i samsvar med den overordnede nasjonale risikovurderingen.
Ressurskontrollen skal sikre like rammevilkår for utøverne ved at regionene driver likebehandling både i kontrollutvelgelse, kontrollutøvelse og saksbehandling. Eventuell
forskjeller i behandlingen skal ha en saklig begrunnelse. Kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet har et særskilt ansvar for at ressurskontrollen utøves på en lik måte i regionene. Det er et definert mål for den kommende perioden at kontrollutøvelse skal baseres på kvalitet i alle ledd.
Dette fordrer godt samarbeid mellom kontrollorganene og en god planlegging i forkant.
Tildelingsbrev fra Fiskeri- og kystdepartementet viser at Fiskeridirektoratet og Kystvakten skal følge opp etablerte fiskerireguleringer og bidra i arbeidet med å bekjempe ulovlig fiske nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt og internasjonalt arbeid mot overfiske skal fortsatt ha høy prioritet.
I 2012 skal «oppmerksomheten særlig rettes mot mulig dumping og utkast av fisk».
De store tunge fiskeriene har en utbredelse som går over flere regionsgrenser. Enkelte fiskerier har en stor betydning regionalt; kongekrabbefiske i Finnmark er et eksempel på dette.
Betydningen lokalt innebærer at det skal avsettes ressurser til disse fiskeriene innenfor de rammer som er definert for risikovurderingen; spesielt med tanke på arter som ikke blir ført korrekt på sluttseddel.
3
Innhold
Forord ... 2
Definisjoner og begreper ... 4
Sammendrag ... 5
1 Risikovurderingens utforming... 6
2 Risikoområder med høy prioritet i 2012 ... 6
2.1 Utkast og highgrading av torsk hyse og sei ... 7
2.1.1 Risiko for utkast av fisk nord av 62°N ... 7
2.1.2 Risiko for utkast av fisk under minstemål sør av 62°N ... 7
2.1.3 Risiko for utkast av ulovlig bifangst ... 8
2.2 Ulovlig slipping og uregistrert notsprenging i pelagiske fiskerier ... 8
2.2.1 NVG-sild ... 8
2.2.2 Makrell ... 8
2.2.3 Nordsjøsild ... 8
2.2.4 Utplassering av inspektør om bord på fiskefartøy ... 8
2.3 Svarte landinger og svart omsetning ... 8
2.3.1 Høyere salg enn kjøp fra produsenter ... 9
2.3.2 Feil bruk av mottaksvekter ... 9
2.3.3 Svart omsetning utenfor de formelle omsetningskanalene ... 10
3 Ressurskontrollens kontrollorganer og hovedoppgaver i 2012 ... 10
3.1 Kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet ... 10
3.2 Fiskeridirektoratets regionkontorer ... 10
3.3 Fiskeridirektoratets analysegruppe ... 10
3.4 Kystvakten ... 11
3.5 Fiskeridirektoratets sjøtjeneste/ Kystvakten ... 11
3.6 Overvåkingstjenesten for fiskefelt ... 11
3.7 Fiskesalgslagene ... 11
4 Generelt om ressurskontrollen ... 11
4.1 Bruk av informasjon fra ERS og VMS ... 11
4.2 Internasjonale forpliktelser ... 12
4.3 Sports- og rekreasjonsfiske ... 12
4
Definisjoner og begreper
ELORV Elektronisk operasjonell risikovurdering som innebærer et automatisert beslutningsstøttesystem for ressurskontrollen.
ERS Elektronisk rapportering.
Inspektør på sjøen Fiskeridirektoratet plasserer inspektører om bord i fiskefartøy.
FFA Fiskeriforvaltningens analysenettverk.
Fiskeridirektoratets sjøtjeneste
Fiskeridirektoratet disponerer selv tre fartøy som brukes etter behov.
Koordineres fra region Troms og region Møre.
FMC Fisheries Monitoring Centre.
«Highgrading» Sortering om bord av fangst med påfølgende utkast av den minst verdifulle fisken for å maksimere verdi av kvote.
IKV Indre kystvakt. Mindre fartøy som opererer i kystnære områder.
Lagertelling Kvantumsregistrering ved telling og veiing av lager hos fiskeprodusenter.
Låssettingsfiske Fangst blir låssatt for senere opptak og landing.
NEAFC North East Atlantic Fisheries Commission.
Neddreping Fangst blir ikke registrert som kvoteuttak og betegnes som uregistrert fiskedødelighet / skjult beskatning.
Notsprenging Sprenging av not som følge av for stor fangst. Sprengning skal rapporteres til myndighetene.
NØS Norges økonomiske sone.
Omsetningskontroll Etterprøving av kvantum fisk ført på landings- og sluttsedler mot salgs- og transportdokument og annen relevant dokumentasjon hos
førstehåndkjøper over en tidsperiode.
OVT Overvåkingstjenesten for fiskefelt.
RTC Real Time Closures. Regime for øyeblikkelig eller på kort varsel stenging og åpning av fiskefelt i Nordsjøen og Skagerrak.
RØS Russisk økonomisk sone.
Slipping I fiske med ringnot eller trål, hvor fisk, etter å ha vært omsluttet av redskapen og ikke vært ute av sjøen, frigjøres fra redskapen.
Svarte landinger Uregelmessigheter i forbindelse med landing av fisk med det formål å unngå registrering.
Svart omsetning Uregelmessigheter i forbindelse med omsetning av fisk og skalldyr med det formål å unngå registrering på sluttseddel og/eller unngå skatter, avgifter og toll.
Utbytte Forholdet mellom produktvekt og rund (levende) vekt; vekten av produsert produkt i forhold til det som er kjøpt.
Utkast Fisk som har vært tatt om bord i fartøy og senere kastet ut igjen.
UUU-fiske Ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.
Vektjournal Registrert mottak av fisk.
«Å henge på veggen»
Avtale mellom kjøper og fisker om at fisket kvantum utover kvote blir overført til neste sesong eller «hvitvasket» gjennom landinger i et annet fiskeri.
5
Sammendrag
Kystvakten og Overvåkningstjenesten for fiskefelt (OVT) skal ha et særlig fokus på utkast og highgrading i fisket etter torsk, hyse og sei, og på slipping/ notsprenging i pelagiske fiskerier i 2012. De nye mistemålsbestemmelsene for torsk og hyse samt nye bestemmelser om
maskevidde medfører at OVT og Kystvakten må ha en betydelig tilstedeværelse på feltet. Det er en risiko for at lastekapasiteten på fartøy i fiske etter makrell og sild er for liten i mange tilfeller.
Kystflåtens fiske skal følges spesielt både i makrell- og sildefiske med tanke på slipping og notsprenging.
Fiskeridirektoratet skal gjennom kvalitetsmessige gode omsetningskontroller kontrollere at korrekt kvantum og art blir ført på landings- og sluttseddel. Oppmerksomheten skal i noen grad også rettes mot ulovlig omsetning av fisk og skalldyr utenfor de formelle omsetningsapparatene.
Salgslagene skal være en aktiv part i operasjonell ressurskontroll, herunder ha et særskilt fokus på bifangst i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionskontor.
I henhold til protokollen fra den 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6, skal Kystvakten og Fiskeridirektoratet fortsette å innhente informasjon for å kartlegge uttaket av torsk og hyse i Barentshavet og avdekke mulige straffbare forhold.
Tilsvarende innhenting for det russiske sildefisket utsettes og foretas ikke for 2012.
Det forventes at innføring av elektronisk fangstdagbok vil ha stor innvirkning på arbeidet med ressurskontroll i 2012, spesielt siden fartøy ned til 15 meter er pålagt elektronisk rapportering.
Det er ingen store endringer i forbindelse med våre internasjonale forpliktelser, men det er i det siste året skjedd betydelig forbedringer ved forankring av bekjempelsen av IUU-fisket
internasjonalt. I FN sammenheng er nå fiskekrim implementert i UNDOC- avtalen som er den organisasjon som også globalt i FN systemet bekjemper narkotikaforbrytelser,
menneskesmugling og slaveri m.v.. Fiskerikriminalitet er nå bekreftet som et betydelig
internasjonalt problem og som er til dels ansett å inkludere grov økonomisk miljø kriminalitet og i noen sammen henger også kan karakteriseres som organisert kriminalitet. Dette vil kunne bety at toll- og skattemyndigheter, samt politiske myndigheter over hele verden vil kunne engasjeres i bekjempelsen av denne ressursødende kriminalitet.
6
1 Risikovurderingens utforming
Nasjonal strategisk risikovurdering er utarbeidet på bakgrunn av en regional og nasjonal
revisjon av fjorårets risikovurdering i samarbeid med Kystvakten og salgslagene. En har vurdert den totale risiko innefor de enkelte risikoområdene. Sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe baserer seg på erfaring, vurdering av årets reguleringer, kontrollhistorikk,
markedssituasjonen og lokal kunnskap. Konsekvens er basert på fiskeartens sårbarhet med hensyn til bestand, fiskeartens økonomiske betydning og fiskeriets regionale betydning.
Vurderingen beskriver de områder i ressurskontrollen med størst risiko for øyeblikket, og gir forslag til tiltak for å møte disse.
Det er tatt utgangspunkt i Fiskeridirektørens mål og delmål for virksomhetsområdet Havressursforvaltning:
– Sikre ressursuttaket i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.
– Bekjempe IUU nasjonalt og internasjonalt – Oppfølging av etablerte fiskerireguleringer
– Internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og kontroll, som ivaretar Norges interesser som havnasjon.
– Bekjempe IUU ved en sterkere operasjonalisering av kontrollavtalene
– Bidra til felles operativ overvåking og oppfølging av svartlistede fartøy mellom landene og dets operative kontrollmyndigheter på sjø og land.
– Forberede og delta i globale og regionale rådgivnings- og forvaltningsorganisasjoner
– Forberede og delta i bilaterale og multilaterale arbeidsgrupper/forhandlinger.
Videre beskriver del 2 i risikovurderingen risikoområder som skal ha et særlig fokus i 2012, del 3 beskriver ressurskontrollens oppgaver og del 4 beskriver om ressurskontrollen generelt.
2 Risikoområder med høy prioritet i 2012
Det er risiko for ulovlig utkast og slipping i alle fiskerier. Denne type aktivitet bryter med det grunnleggende prinsipp om at all fangst av fisk skal bringes på land og registreres på seddel. Det er spesielt fisk med dårlig kvalitet, liten størrelse eller forringelse, som fører til utkast og
slipping. Notsprenging forekommer i alle pelagiske fiskerier, men er særlig aktuelt i NVG sild fisket.
Det er gitt klare instrukser fra Fiskeri- og kystdepartementet om at Fiskeridirektoratet skal senke terskelen for å benytte hjemmelen i deltagerloven om tilbakekall av tillatelser, permanent eller midlertidig, når det avdekkes utkast og slipping.
Det er risiko for at det forekommer svart omsetning av fisk og skalldyr både innenfor og utenfor de formelle omsetningskanalene. Erfaringer gjort i 2011 viser flere tilfeller hvor en har registret illegal omsetning av fisk og skalldyr til restauranter. Det er også stor risiko for at mottaksvekter blir brukt feil for å skaffe bedriften en ekstra økonomisk vinning. Samarbeid med Tollvesenet og Skatteetaten skal videreføres med samme innsats.
Følgende områder er vurdert til høy/svært høy risiko og skal ha en særskilt prioritet i 2012.
7 – Utkast og highgrading av hvitfisk
– Slipping/urapportert notsprenging i pelagiske fiskerier – Svarte landinger og svart omsetning
Utkast og slipping vil det i første rekke være Kystvakten som prioriterer ressurser til mens svarte landinger og svart omsetning nasjonalt vil være en hovedoppgave for Fiskeridirektoratet.
2.1 Utkast og highgrading av torsk hyse og sei
2.1.1 Risiko for utkast av fisk nord av 62°N
Endring av minstemålene har ført til at områder som tidligere var stengt nå er åpen for fiske. I denne situasjonen og med større tilgjengelighet vil faren for utkast kunne økes.
Kystvakten og OVT skal vektlegge en betydelig tilstedeværelse på feltet for å følge utviklingen og ressursuttaket i fiskeriene. Fiskevernsonen ved Svalbard, og spesielt området rundt Bjørnøya og nordøstover mot Hopen skal prioriteres fordi det her fangstes hele året. De siste årene har det i disse områdene vært mange fangster med torsk og hyse under minstemål.
I følgende fiskerier er det høy risiko for utkast av torsk, hyse og sei under minstemål nord av 62°N.
Torsketrål Med de nye minstemålsbestemmelsene kan det være økt risiko for utkast fra torsketrål i det norske fiskeriet.
Rekefiske kyst Det er risiko for fangster med torsk og hyse under minstemål på høsten, og da særlig på feltene i Nord-Troms. I tillegg har det i de senere år kommet flere fartøy inn i dette fiske.
Fløytline etter hyse Det er risiko for fangster av hyse under minstemål i områdene utenfor Øst-Finnmark.
Seinot Det er risiko for fangster av sei under minstemål gjennom hele sesongen under seinotfiske.
Region Troms skal i samarbeid med OVT vurdere om det skal plasseres inspektører om bord i mindre kystfartøy i fiske etter torsk i korte og lengre perioder. I tillegg tilsier erfaringer fra de siste år at spesielt trålere kan forvente å få store fangster med torsk og hyse. Dette medfører en risiko for highgrading, også på stor fisk. Risikofartøy skal følges opp med full-/landingskontroll i berørte regioner. REK skal i samarbeid med Kystvakt og regionkontorene bidra med operative analyser for å risikovurdere de enkelte flåtegruppene slik at risikoaktører om mulig lettere kan følges opp operativt av Kystvakt og regionene i løpet av 2012.
2.1.2 Risiko for utkast av fisk under minstemål sør av 62°N
I Nordsjøen utøves et blandingsfiske, hvor det er risiko for fangster med torsk, hyse, hvitting og sjøkreps under minstemål. Risikoen er størst fra slutten av april og ut august. Kystvakten skal ha tilstedeværelse på havet, gjennomføre hyppige kontroller og gjøre aktiv bruk av
aktsomhetsområder. Bruk av aktsomhetsområder er spesielt viktig for å hindre at det fiskes på fisk som likevel blir kastet på havet. Blandingsfiske med trål: Det er risiko for fisk under minstemål i blandingsfiske hele året fra området Gullfaks til Egersundbanken. Risikoen øker i fiske med partrål.
8 2.1.3 Risiko for utkast av ulovlig bifangst
I fiske etter NVG-sild og lodde samt under seinotfiske er det stor risiko for innblanding av torsk og hyse i fangstene. Dette medfører en skjult beskatning samt større risiko for neddreping av kysttorsk, spesielt når fisket kommer nærmere kysten.
Salgslagene har i Havressursloven klare forpliktelser i forbindelse med kontroll av bifangst i alle typer fiskerier, og de skal ha et særlig fokus på dette i 2012. Det skal, i samarbeid med
Fiskeridirektoratets regionkontorer, utarbeides planer for kontroll i fiskerier hvor det er særlig risiko for ulovlig/uønsket bifangst.
2.2 Ulovlig slipping og uregistrert notsprenging i pelagiske fiskerier
2.2.1 NVG-sild
Det er høy risiko for ulovlig slipping og urapportert notsprenging i fiske etter NVG sild fra desember og ut februar. Det er spesielt stor risiko for notsprenging når silda trekker til kysten og samler seg i store konsentrasjoner. Problemet varer frem til og med gyting. Kystvakten skal ha fokus på NVG sild fiske. Kvotene på NVG sild i 2012 er blitt redusert sammenlignet med 2011.
Region Troms skal utarbeide en nasjonal operasjonell risikoanalyse før sesongen 2012.
Risikofartøy skal følges opp med full-/landingskontroll i berørte regioner.
2.2.2 Makrell
I makrellfiske betyr kvaliteten særlig mye for fiskerne. Makrellen blir lett skadet og andre fartøy viser ofte mindre interesse av å få overført fangst når andre fartøy får for store fangster i forhold til lastekapasiteten. Erfaringer fra sesongen 2011 viser at også lastekapasiteten, spesielt for kystnotfartøy, i seg selv er en risiko. Kystvakten skal gi høy prioritet til dette tema kommende sesong. Det er også risiko knyttet til kystflåtens låssetting, hvor fisk som er låssatt for lenge blir vurdert til lav kvalitet. Dette er også et risikoområde som har hatt en uønsket utbredelse det siste året.
Region Møre skal utarbeide en nasjonal operasjonell risikoanalyse for makrell før sesongen 2012. Risikofartøy skal følges opp med full-/ landingskontroll i berørte regioner.
2.2.3 Nordsjøsild
I Nordsjøsildfisket er det spesielt stor risiko for slipping under matjessesongen dersom fangst viser seg ikke å tilfredsstille de ønskede kvalitetskrav. Region Sør skal utarbeide en nasjonal operasjonell risikoanalyse for nordsjøsild før sesongen 2012. Risikofartøy skal følges opp med full-/ landingskontroll.
2.2.4 Utplassering av inspektør om bord på fiskefartøy
Ordningen med utplassering av inspektør om bord i utvalgte fartøy i pelagiske fiskerier skal videreføres.
2.3 Svarte landinger og svart omsetning
En har vurdert tre områder med høy risiko som skal prioriteres av Fiskeridirektoratet i 2012.
Begrepene IUU/ SLOF fases ut i toll/ skatt samarbeidet og erstattes av begrepet
”fiskerikriminalitet” slik at den gjeldende ordbruk gjenspeiler bedre det som er utfordringen.
IUU begrepet vil fortsatt benyttes internasjonalt knyttet til arbeidet i FAO.
9 Fiskeridirektoratets regionkontor og salgslagene skal fokusere på kontroller rettet mot svarte landinger og svart omsetnning.
2.3.1 Høyere salg enn kjøp fra produsenter
Omskriving av art til ikke kvotebelagte arter, ukorrekt kvantum og manglende registrering av bifangst er de mest aktuelle risikoområdene.
Fiskeridirektoratets regionkontorer har de senere år brukt ressurser på å innhente
bedriftsinformasjon fra både pelagisk- og bunnfiskmottak, samt foretatt utbyttemålinger. For å kunne gjennomføre en kvalitetsmessig god omsetningskontroll kreves i tillegg en lagertelling i forkant. Det kan være risiko for at kontrollene samlet sett ikke tilfredsstiller de ønskede kvalitetskrav. Det er viktig at omsetningskontroller gjennomføres i henhold til veileder for omsetningskontroll.
Fiskeridirektoratets regionkontor og salgslagene skal ha fokus på omsetningskontroll og annen etterfølgende kontroll på risikovurderte mottak i 2012. Det skal utarbeides detaljerte planer for gjennomføringen av omsetningskontroller, som skal omfatte følgende forhold1:
Informasjonsinnhenting dokumentert tilstrekkelig kjennskap til virksomheten
Risikovurdering dokumentert risikovurdering Utbytteprøver dokumenterte utbyttemålinger
Lagertellinger dokumentert lagertelling for de produkter som skal kontrolleres Veieprøver dokumentert veieprøve av ferdigvarelageret
2.3.2 Feil bruk av mottaksvekter
De fleste vektsystemer som brukes ved mottak i dag kan manipuleres og/eller brukes på en slik måte at registrert kvantum fisk blir feil.
Ved mottak av pelagiske arter brukes i hovedsak båndvekter hvor det er krav til summerende totaltellefunksjon. Likevel ser en at totaltellefunksjonen på dagens vektsystemer ikke i
tilstrekkelig grad sikrer at all fisk som mottas over vekten blir registrert, da det mangler nødvendige egenskaper og kontrollfunksjoner i vektsystemene for å sikre at vekten brukes rett og i henhold til gjeldene regelverk.
Ved mottak av bunnfiskarter blir det for det meste brukt «ikke-automatiske vekter», som pallevekter, hvor tarering, avlesing av veid kvantum og summering til mottatt kvantum skjer manuelt. Her vil det være rom for feilregistrering. Det har etter hvert blitt tatt i bruk
automatiske vektsystemer. Flere av disse systemene har ikke typegodkjent totaltellefunksjon, og eksport, lagring og presentasjon av data er ikke omfattet av vektsystemets typegodkjenning.
Basert på dette skal arbeidet med en veileder for kontroll av vekter intensiveres, og samarbeidet med Justervesenet skal utvikles ytterligere.
1 Utarbeidet av Fiskeridirektoratets faggruppe for omsetningskontroll.
10 2.3.3 Svart omsetning utenfor de formelle omsetningskanalene
Erfaring fra 2011 viser en økende risiko for at det foregår svart omsetning av fisk også utenfor de formelle omsetningskanalene. Dette kan være landinger utenfor godkjent mottak, «svarte»
tradere, ulovlig videresalg fra fiskebiler og til restauranter, samt privat salg fra fiskere. På denne måten omsettes det for store verdier av beskyttede arter som blant annet hummer og breiflabb.
Kontrollen bør intensiveres og det må etableres klare samarbeidslinjer over regionsgrensene.
3 Ressurskontrollens kontrollorganer og hovedoppgaver i 2012
Det er flere forskjellige kontrollorganer med klart definerte oppgaver involvert i ressurskontrollen. Dette dokumentet skal sikre at de ulike kontrollaktivitetene og
kontrollområdene sees i sammenheng. Det fordrer samarbeid der hvor oppgavene overlapper hverandre både på havet under landing og i etterfølgende kontroller.
Risikokommunikasjon er en forutsetning for en effektiv ressurskontroll med et godt tverretatlig samarbeid. Fiskeridirektoratets FMC vil være en viktig aktør i den sammenheng. Det er etablert faste møter på overordnet nivå med operativt personell i regionene og videokonferanser mellom ressurskontrollpersonell på FMC og Kystvakten. For å sikre daglig kommunikasjon mellom kontrollorganene er det implementert en operativ logg. Til sammen vil dette sikre kravet om notoritet i vurdering og utvelgelse.
3.1 Kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet
Kontrollseksjonen har et overordnet ansvar for ressurskontrollen i Fiskeridirektoratet og i den forbindelse en generell instruksjonsmyndighet overfor regionkontorene. Kontrollseksjonen har et særskilt ansvar for at ressurskontrollen drives innenfor de krav som er beskrevet i denne risikovurderingen. Kontrollseksjonen skal løpende analysere og vurdere utøvelsen av ressurskontrollen og effekten av denne.
3.2 Fiskeridirektoratets regionkontorer
Fiskeridirektoratets regionkontorer skal gjøre bruk av etterfølgende kontroller som lager- og omsetningskontroller med tanke på fisk som omskrives eller unnlates ført på landings- og sluttseddel i 2012. Kontrollene skal fokusere mest på arter hvor konsekvensen for overtredelse er vurdert til stor/svært stor. Internasjonale forpliktelser skal overholdes med tanke på
kontrollerte landinger og kontrollert kvantum. Risikofartøy skal, så langt det er mulig, følges opp med full-/landingskontroll.
Fiskeridirektoratets regionkontorer2 skal bidra til innsamling av data for Fiskeridirektoratets analysegruppe, og gjennom dette nullstille fartøyer som lander i norsk havn.
3.3 Fiskeridirektoratets analysegruppe
I henhold til den 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, pkt 15.6, skal arbeidet med å kartlegge det totale uttaket av torsk og hyse fra Barentshavet, inklusiv tredjelandsfisket og avdekke straffbare forhold fortsette i henhold til omforent metode.
Fiskeridirektoratets analysegruppe har ansvar for at Kystvakten og berørte regioner følger den
2 I regioner hvor det landes frossen fisk fra russiske fiskefartøy.
11 operative plan3 for dette arbeidet. . Fiskeridirektoratets analysegruppe skal være en viktig bidragsyter for FFA.
3.4 Kystvakten
Kystvakten skal ved ha ekstra fokus på utkastproblematikken i forbindelse med fisket etter torsk og hyse, samt følge fiske etter NVG sild og lodde tett med tanke på notsprenging og bifangst i samarbeid med OVT. Kystvakten skal bidra i arbeidet mot IUU fiske i Barentshavet i samarbeid Fiskeridirektoratets regionskontor og Fiskeridirektoratets analysegruppe.
Videre skal Kystvakten fokusere på bifangst og slipping i andre pelagisk fiskeri samt
utkastproblematikken i forbindelse med blandingsfisket i Nordsjøen. Kystvakten bør også ha fokus på bifangst i industrifisket.
3.5 Fiskeridirektoratets sjøtjeneste/ Kystvakten
Fiskeridirektoratets sjøtjeneste og Kystvakten skal føre kontroll med de samme kystnære fiskeriene som tidligere år. De skal i 2012 ha et spesielt kontrollfokus på redskap i hummerfiske4 og på fangstutøvelse, minstemål, røkting, maskevidde og rapporteringskrav i fisket etter
breiflabb5. Fiskeridirektoratets sjøtjeneste skal i tillegg bidra med landingskontroll i samarbeid med Fiskeridirektoratets inspektører.
3.6 Overvåkingstjenesten for fiskefelt
Med risiko for utkast er det i fiske etter torsk og hyse viktig med stor tilstedeværelse på feltet for å følge utviklingen og ressursuttaket i fiskeriene. For å verne kysttorsken skal OVT ha et spesielt fokus på loddefiske som starter i slutten av januar. Samarbeidet mellom Kystvakten og OVT i loddefiske skal opprettholdes. Risikofartøy skal følges opp gjennom full-/landingskontroll i berørte regioner.
3.7 Fiskesalgslagene
Salgslagene er en viktig samarbeidspartner i ressurskontrollen, og skal føre kontroll med landings- og sluttsedler, påse at kvoter overholdes, herunder skolekvoter, forskningskvoter og kvoter til undervisningsformål. I tillegg skal salgslagene ha kontroll med bifangst og
fredningstider. For å få en god overgang og effektiv håndhevelse av Havressursloven og forskriftene skal økt samarbeid mellom salgslagene og Fiskeridirektoratets regionkontorer prioriteres høyt.
4 Generelt om ressurskontrollen
4.1 Bruk av informasjon fra ERS og VMS
Elektronisk rapportering (ERS) og posisjonsrapportering (VMS) skal brukes som grunnlag for risikovurdering og avdekking av overtredelser.
3 Fiskeridirektoratets analysegruppes operative plan.
4 Erfaringer fra 2011 viste svært høye tall på beslag av ulovlig redskap.
5 I fiske etter breiflabb er det risiko for et skjult fiske etter kveite samt bruk av tillatt mengde garn.
12
4.2 Internasjonale forpliktelser
Internasjonalt har Norge inngått avtaler som inneholder spesifikke krav til inspeksjonsomfang og innhold i den enkelte inspeksjon. Regionkontorene skal sørge for at Norges forpliktelser på landsiden overholdes. Følgende avtaler er gjeldende:
– 15 prosent av landet kvantum og 10 prosent av antall landinger av artene sild, makrell og hestmakrell skal kontrolleres6.
– Havnestatskontroll (NEAFC) skal gjennomføres i 15 % av landingene.
– Norge har også i henhold til NEAFC’s Scheme Article 16.5 forpliktet seg til å stille med kontrollfartøy7 dersom 10 norske fiskefartøy eller flere fisker i NEAFCs farvann.
– Salgslagene skal så langt det er mulig bidra i kontroller rettet mot ressurskontrollens internasjonale forpliktelser, under ledelse av Fiskeridirektoratet regionkontor.
4.3 Sports- og rekreasjonsfiske
Kvantum fisket i forbindelse med sports- og rekreasjonsfiske skal inngå som en del av det totale kvoteregnskapet. Det skal drives en aktiv informasjonsformidling med tanke på regelverket, med spesiell vekt på minstemålsbestemmelser, lokale fredningsbestemmelser, rødlistearter og krav til merking av fiskeredskap og redskapsbegrensinger. En skal videre samarbeide med Tollvesenet vedrørende bestemmelsen om tillatt kvantum på utførsel av fisk på 15 kilo pr person.
6 Tunnelkontroller, der hele landinger kontrolleres, og omsetningskontroller skal telles med.
7 Dette betyr i praksis Kystvakten.
