TEMA Nr. 24 - September 2008
Snegler
som skadedyr på planter
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate tempera- turer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åker- snegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter. På nettsiden snegler.bioforsk.no fi nner du mer informasjon.
Det fi nnes 96 arter av landlevende snegler i Norge, hvorav 19 arter er nakensnegler, mens resten av artene har et skall på ryggen. Alle de norske landlevende sneglene har lunger og tilhører underklassen lungesnegl (Pulmonata). De fl este lever av planter.
Bestemmelsesnøkkel for landlevende snegler som er skadedyr på planter i Norge fi nnes på side 8.
Ytre bygning
Kroppen hos de landlevende sneglene består av hode, kropp med kappen og foten. Hodet har alltid to par ten- takler (følehorn) som kan trekke seg sammen. Det sitter et par korte tentakler nær munnen og over disse et par lengre tentakler med ett øye ytterst på hver (fi gur 1).
Munnen er utstyrt med en raspetunge som er tett besatt med tverr-rekker av fi ne tenner. Sneglene kan trekke kroppen godt sammen (fi gur 2). Kappen er en hudfold som ligger over fremre del av ryggen. Hos snegler med
skall utskilles skallet fra kappen, og kappen ligger skjult
inne i skallet.
Hos nakensneglene er kappen lett å se (fi gur 1).
Trond Hofsvang, Solveig Haukeland og Arild Andersen, Bioforsk Plantehelse.
E-post: trond.hofsvang@bioforsk.no, solveig.haukeland@bioforsk.no; arild.andersen@bioforsk.no
Figur 1. Landlevende lungesnegl uten skall.
Sneglene har to par tentakler, der det øverste paret har et øye på hver tentakkel. Figuren viser en art i familien Limacidae.
Figur 2. Landlevende lungesnegl uten skall i sammentrukket tilstand (Arionidae)
TEMA
Kappehulen inneholder et fi nt blodkarnett og fungerer som lunge. Luften kommer ut og inn av kappehulen gjennom et åndehull på høyre side av kappen. Åndehul- let er tydelig hos snegler uten skall (fi gur 3).
Hos landlevende snegler skiller huden ut slim fra spesi- elle kjertler. Slimet beskytter mot uttørking. Foten har en krypesåle. Noen arter, f.eks. store arter i slekten Arion, har en tydelig kant, kalt søm, rundt foten (fi gur 3). Foran på foten munner det ut en kjertel som produ- serer store mengder slim. Sneglene ”sklir” oppå dette slimet når de beveger seg fremover.
Levevis
Overvintring
Landlevende snegler kryper ned i frostfrie overvintrings- steder som jordhuler, under vissent løv, langs trerøtter etc. Sneglene kan overvintre i forskjellige stadier, som egg, små snegler eller voksne, avhengig av art.
Paring og egglegging
Landlevende lungesnegl er hermafroditter (tvekjønnet).
Disse sneglene utvikler først det hannlige kjønnssys- temet, deretter utvikles det hunnlige, og de hannlige organene tilbakedannes. Under paringen skjer det en gjensidig utveksling av sædceller mellom to individer.
Siden sædcellene modner før eggene, unngås vanligvis selvbefruktning.
Egglegging skjer i jorda. Sneglene lager en «redehule» i løs jord, og her legges eggene i små klumper som dekkes med jord. Eggene er hvite til gulhvite eller glassaktige og kulerunde med en diameter på 1-4 mm. Landlevende snegler kan legge opptil fl ere hundre egg, men dette varierer fra art til art. I tempererte strøk har disse sne- glene en generell nedre grense for utvikling av eggene på 4°C.
De landlevende sneglene har direkte utvikling. Larve- stadiet skjer inne i egget, og en fullt utviklet liten snegl klekker fra egget. De nyklekte sneglene veier bare noen få milligram. De har vanligvis en rask vekst fram mot en ungdomsfase der veksten går langsommere, men hvor kjønnsorganene utvikles raskt. Voksne kjønnsmodne snegler har liten eller ingen vekst, og etter egglegging krymper de og reduserer ofte vekten med halvparten.
Aktivitet og næringsopptak
Det kan være en viss migrasjonsaktivitet hos landle- vende snegl. Det kan være fl ere meter mellom det stedet der sneglene skjuler seg om dagen og plantene der sneglene tar til seg næring om natta. Aktivitet og næringsopptak er avhengig av fem faktorer: fuktighet, temperatur, lys, jordtype og gjemmesteder. Spesielt fuktigheten er viktig. Bestanden av landlevende snegl reduseres ved tørre forhold. Høy fuktighet øker sne- glenes aktivitet. Kraftig nedbør begrenser aktiviteten, mens et lett regnvær eller nattedogg er gunstig. Van- ning kan også påvirke sneglene. Det er vist at f.eks.
plen eller potetåkre som var uinfi sert, ble attraktive for snegl etter langvarig vanning.
Landlevende snegler har et høyt vanninnhold i slimet, eggene og kroppen, og er derfor svært avhengige av høy fuktighet. Vanninnholdet i kroppen og i eggene er over 80 %, og hele 98 % i slimet. Snegler kan tåle et visst vanntap, men overstiger vanntapet ca. 50 % av den opprinnelige kroppsvekten dør de. Som regel utvikler unge snegler seg normalt bare når vanninnholdet i jorda er 60-85 %. I tørr eller ekstremt fuktig jord dør også eggene.
I sentrale og nordlige deler av Europa med en høyere fuktighet enn middelhavslandene er nakensneglene de mest dominerende som skadedyr på planter, mens i mid- delhavslandene er skallsneglene de viktigste.
Et fall i temperaturen aktiviserer vanligvis sneglene, da dette følges av en økning i relativ fuktighet. Under- søkelser i Mellom-Europa viser at de snegleartene som gjør skade på planter, er mest aktive ved 17-18°C. I Nord-Europa er sneglene mest aktive ved lavere tempe- raturer, og skaden er ofte størst på ettersommeren og høsten. Enkelte arter kan forbli aktive ved nokså lave temperaturer. Åkersnegl kan gi skade på plantene helt ned mot 0°C. Lys infl uerer også på sneglenes aktivitet.
Landlevende snegler gjemmer seg bort på dagtid, unn- tatt etter et regnvær. De kommer vanligvis fram først i skumringen på jakt etter næring.
Snegler er mest tallrike i tung leirjord hvor det er rela- tivt store jordklumper med store luftrom mellom dem.
Sandjord er derimot ingen gunstig jordtype for snegler, da de ikke vil fi nne tilholdssteder i jordhuler. Tettheten av snegler kan bli spesielt høy i jord med redusert jordarbeiding og i jord med nedpløyd halm eller i jord som får tilført mye husdyrgjødsel. Generelt kan sies om de landlevende nakensneglene at langvarige og intense kuldeperioder gjennom vinteren og tørke om våren og forsommeren, vil nedsette bestanden, mens en mild og våt vår og forsommer vil medføre en markert økning av snegleplagen.
Det er hevdet at det er typisk for landlevende snegler at de lokale bestandene ofte er preget av gjentatt utdøing i tørre år og rask nykolonisering i perioder med mye nedbør.
Figur 3. Snegl i familien Limacidae (øverst) og i familien Arioni- dae (nederst). Limacidae har åndehullet plassert bak midten av kappen, mens Arionidae har åndehullet plassert foran midten.
Limacidae har en tydelig kjøl langs bakre del av ryggen
Kjøl Åndehull Kappe
Åndehull Kappe
Sneglenes naturlige fi ender
Padder tar en del snegl. Fugl som lever av virvelløse dyr, synes å ta lite snegler i forhold til det totale nærings- inntaket. Pinnsvin og grevling er de viktigste predato- rene på landlevende nakensnegler blant virveldyrene.
Særlig pinnsvin har snegler som vanlige byttedyr, bl.a.
mye åkersnegl. Størrelsen på sneglene synes ikke å være en begrensende faktor for pinnsvin, siden det er observert at boasnegler på 15 cm ble spist. Heller ikke sneglenes slimproduksjon synes å være til hinder for predasjon. Moskusender spiser mye snegl, også iberia- skogsnegl.
Av insektene er løpebillene (Carabidae), spesielt noen polyfage arter av de store løpebillene, viktige preda- torer på snegler. Billefamilien Lampyridae har larver som nesten utelukkende lever av snegler. Det er bare en norsk art i denne familien, sankthansorm (Lampyris noctiluca), som er utbredt på Østlandet og Sørlandet.
Larver av tovinge-familien Sciomyzidae lever som para- sitter på snegler.
Innen fl atormene (Platyhelmintes) lever mange arter som indre parasitter i snegler, bl.a. den lille leverikten som kan ha åkersnegl som en av vertene. Mange arter av encellete dyr fi nnes i snegler og kan nedsette pro- duksjonsevnen og levetiden betraktelig hos sneglene.
Nematoder er viktige indre parasitter i snegler. Store deler av nematodenes livssyklus foregår inne i sneglene som til slutt dør av infeksjonen. Nematoder innen slekten Phasmarhabditis (Rhabditidae) kan drepe fl ere forskjellige arter av landlevende nakensnegler. Nema- todene kan oppformeres, lagres og vannes ut som et biologisk preparat til bekjempelse av snegler.
Er snegler giftige?
Selv om mange arter av fugl og pattedyr ikke tar snegl som byttedyr, betyr ikke det at sneglene er giftige for dem. Slimet som sneglene produserer kan inneholde visse bitterstoffer som predatorene kan reagere på.
Snegler er heller ikke giftige eller farlige å berøre for mennesker, men på den annen side er det svært få sneglearter som er spiselige. Noen arter som f.eks. ibe- riaskogsnegl og boasnegl, produserer et klebrig slim som det er svært vanskelig å vaske av.
Figur 4. Skall av landlevende lungesnegl:
kjegleformet skall til venstre, fl att skall til høyre.
Biologi
Åkersnegl
Åkersnegl (fi gur 5) er den vanligste sneglen i Norge som gjør skade i jord- og hagebruk. Den fi nnes over hele landet. I Nord-Europa tar livssyklus 12-15 måne- der. Det vanlige er at det er ca. 12 måneder mellom generasjonen. Engelske undersøkelser viser at det kan være en viss overlapping mellom generasjonene, mens undersøkelser fra vestlige deler av Russland (St. Peters- burg) viste en generasjon på ett år med overvintring i eggstadiet. Egglegging kan foregå gjennom det meste av året med unntak av overvintringsperioden.
Figur 5. Åkersnegl. Foto: Heidi Heggen
Tiden det tar før eggene klekker varierer. I varme perio- der tar det tre uker, mens egg som legges på høsten ikke klekker før neste vår. De fl este åkersneglene overvintrer som egg i Norge, men noen voksne individer kan over- vintre og legge egg neste vår.
En åkersnegl legger ca. 500 egg pr. år i klumper på ca.
20 egg i en jordhule. Eggene kan overleve ved tempe- raturer i jorda helt ned mot 0°C. Eggene klekker etter ca. 30 dager ved 15°C. Åkersneglene er mest aktive på ettersommeren. Forsøk har vist at levetiden er svært avhengig av temperaturen. Ved en konstant temperatur på 5°C kan de leve i 527 dager, mot 72 dager ved 26°C.
I feltforsøk med åkersnegler i eng er det påvist en stor dødelighet blant nyklekte snegler, deretter skjer det en jevn dødelighet gjennom resten av levetiden. Åkersnegl vokser raskest ved 18°C.
En detaljert undersøkelse fra vestlige Russland (St.
Petersburg) viste tre kritiske perioder gjennom livs- syklus hos åkersnegler. Den første perioden var fra midten av august til begynnelsen av september, hvor fuktigheten vanligvis var gunstig, men hvor eggleggingen var avhengig av temperaturen. Eggleggingen startet når temperaturen midt på dagen var under 15°C, men den opphørte under 5°C. Den andre kritiske perioden var vinteren (oktober-april), men det var sjelden at eggene var utsatt for dødelighet gjennom denne perioden.
Dette var tilfelle selv om lufttemperaturen var under -20°C mye av tiden, dersom eggene i jorda lå under et snødekke. Den tredje kritiske perioden var fra slutten
TEMA
innlandet på Østlandet. Den fl ekkvise utbredelsen av iberiaskogsnegl viser at den har spredt seg med mennes- kelig aktivitet, i første rekke med planter og jord. Den naturlige utbredelsen for iberiaskogsneglen er vestlige deler av den iberiske halvøy (Portugal og Spania) og Sør- Frankrike. I løpet av de siste 30 år har arten spredt seg nordover i Europa. I 1960- og 1970- årene kom det mel- dinger om rask spredning i mange land i Mellom-Europa.
I Sverige ble de første funn rapportert fra Skåne i 1975.
Etter regnfulle somre i 1984 og 1985 kom det meldinger om masseforekomster og skader i Göteborgstraktene.
Iberiaskogsnegl har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges i august-september, og de voksne sneglene dør etter egglegging. Eggene klekker i oktober-november, og de små sneglene overvintrer nedgravd i jordhuler.
Sneglene blir aktive igjen når temperaturen øker i april- mai, og utvikler seg til voksne i løpet av sommeren.
I juli-august parer de seg, og deretter legger de egg.
Funn av en del mellomstore iberiaskogsnegl i april tilsier at noen individer trenger to år på sin utvikling, men dette er ikke nærmere undersøkt.
Hvert individ kan produsere opptil 400 egg. Eggene legges i huler i jorda eller i komposthauger, og eggleg- gingen kan foregå over mange måneder. Eggene legges i klumper, hver med 20-30 egg. Klekking av eggene skjer etter 4-5 uker. Ved lange tørkeperioder kan egg og små snegler ha en høy dødelighet, mens nedbørrike og fuk- tige perioder er gunstig for overlevelsen.
Undersøkelser tyder på at i områder der iberiaskogsne- glen har etablert seg, går bestanden av svart skogsnegl tilbake. Dette skyldes trolig konkurranse mellom de to artene, der den mer aggressive iberiaskogsneglen dreper den svarte skogsneglen. Det er påvist noen hybridpo- pulasjoner både på Vestlandet og på Østlandet (Svart skogsnegl Arion ater X Iberiaskogsnegl A. lucitanicus).
av april til ut juni, da eggene klekket ved temperaturer over 5°C. Temperaturene var vanligvis passende, men ved en tørr vår ble utviklingen av eggene forsinket, og bare en liten del av eggene klekket. Bestanden av åkersnegl ble altså påvirket av både temperatur og fuk- tighet. En engelsk undersøkelse viste at mellom 60 og 80
% av åkersneglene i eng befant seg oppe i vegetasjonen, mens resten var i de øverste 10 cm av jordlaget. Unnta- ket var når vegetasjonen var frossen, da åkersneglene søkte seg dypere ned i jorda.
Figur 6. Iberiaskogsnegl. Foto: E. Fløistad
Iberiaskogsnegl
Iberiaskogsneglen (fi gur 6 - 9) som ofte kalles brunsnegl, ble for første gang funnet i Norge i 1988 (von Proschwitz
& Winge 1994). Den ble da rapportert fra tre steder:
Kråkerøy, Langesund og Molde. I 1993 og 1994 kom det inn meldinger til Bioforsk om tildels store skader i småhager langs Telemark-kysten, på Stord, i Bergensom- rådet og i Moldedistriktet. Sommeren 1995 eksploderte media-interessen om iberiaskogsneglen, og mange mel- dinger om nye funn langs kysten kom inn.
Figur 7. Egg av Iberiaskogsnegl. Foto: Arild Andersen Den er nå utbredt mer eller mindre sammenhengende langs kysten fra Hvaler til Trondheimsfjorden, samt spredt videre nord til Troms. Den fi nnes også spredt i
Figur 8. Iberiaskogsnegl, livssyklus. Ill: Bioforsk / H. Karlsen
Boasnegl
Boasnegl (fi gur 10) har vært registrert fl ere steder langs kysten fra Oslo til Bergen allerede fra slutten av 1800 -tallet. Denne arten har vært knyttet til hager og boliger og har også vært kjent under navnet «stor kjel- lersnegl», da den kan fi nnes innendørs i fuktige kjellere.
I årene 1989-2008 har det kommet inn meldinger om mange nye funn av boasnegl som viser at denne arten også har hatt stor spredning de siste årene. Igjen har spredningen trolig skjedd med menneskelig aktivitet, først og fremst med planter og jord. Boasneglen er nå funnet langs kysten av hele Sør-Norge og videre nord til Troms. Boasnegl er også rapportert fra deler av indre Østlandet, bl.a. fra distriktene rundt Mjøsa.
Boasneglene beveger seg forholdsvis raskt bortover bakken og legger etter seg tydelige slimspor. De kan klatre på loddrette fl ater som husvegger og trestammer, og under parringen henger de i lange slimtråder fra slike steder.
Eggene som er ganske store (ca. 5 mm i diameter), legges i klumper på beskyttede steder som under steiner e.l. En boasnegl kan legge 700-800 egg. Eggene klekker etter 30 dager ved 15°C. Levetiden for boasnegl kan bli opp til 3 år.
Boasneglen kan oppvise en til dels aggressiv atferd over- for andre individer ved at den kan forsvare et visst terri- torium. Den kan spise døde individer av både samme art eller andre arter. Den kan også gå til angrep på levende snegl og av og til drepe disse.
Det er observert skade av boasnegl både på prydplanter og grønnsaker i enkelthager, men boasneglen er aldri observert i de store mengdene som er typisk for iberia- skogsnegl. Selv om vi har fått meldinger om innsamling av fl ere titalls boasnegler fra en og samme hage, blir denne arten et nokså lokalt skadedyr i småhager. Den kan lett bekjempes ved innsamling, da den forekommer i et begrenset antall individer.
Vinbergsnegl
Vinbergsnegl (fi gur 11) er et skadedyr på planter, bl.a.
på grønnsaker, i store deler i Europa. Den kan leve i 6-7 år, og ett individ kan legge 250-300 egg. Vinbergsneglen synes å ha etablert seg noen få steder i Norge, bl.a. i Horten, Asker og Ås. Det er ikke ønskelig med ytterli- gere spredning av denne arten i Norge. Det har vært gitt dispensasjon for import av levende vinbergsnegl til Norge for å starte produksjon av snegler som mat («escargot»), men da under forutsetning at sneglene ikke kan rømme fra produksjonshuset og ut på friland.
Den afrikanske kjempesneglen (Achatina pica Bowdich) brukes også til matproduksjon, men denne arten er et svært fryktet skadedyr i tropene og subtropene og må behandles med forsiktighet.
Figur 11. Vinbergsnegl. Foto: E. Fløistad Figur 9. Fargen på unge iberiaskogsnegler avviker fra fargen på
voksne snegler, og kan variere en del. Foto: E. Fløistad
Figur 10. Boasnegl. Foto: E. Fløistad
TEMA
Spredning av snegler
Snegler har en svært liten evne til egenspredning. Den raske utbredelsen av nye sneglearter som vi har sett eksempler på de siste årene, skyldes spredning ved menneskets hjelp. Spredningen skjer særlig med planter og jord. Egg og nyklekte snegler kan være vanskelige å observere på plantene eller i pottejorda, men sjekk alltid dette! Milde vintre de siste årene er trolig en medvirkende årsak til at snegler etablerer seg i stadig nye områder.
Særlig iberiaskogsneglen har spredt seg raskt, trolig med planter og jord. På fl ere steder er den blitt funnet i nærheten av hagesentra og planteskoler som kan tenkes å være utgangspunktet for etableringen i distriktet.
Iberiaskogsnegl har også trolig blitt spredt fordi private hagelag har arrangert plantebytte i infi serte områder.
Privat import fra utlandet er et annet problem. I følge
«Forskrift om plantehelse» som er en del av matloven, er følgende planter og plantedeler unntatt for krav om sunnhetssertifi kat når de medbringes av reisende som håndbagasje til privat bruk:
• Inntil 25 stk. avskårne blomster.
• Inntil 10 kg frukt, bær og grønnsaker, dog ikke poteter.
• Inntil 3 kg blomsterløk og blomsterknoller.*
• Inntil 5 stk. potteplanter (stueplanter) fra europeiske land.*.
* gjelder ikke for planteslag nevnt i vedlegg 3 i forskriften.
Det vil si at all annen import av planter og plantedeler er forbudt med mindre det foreligger et sunnhetsserti- fi kat undertegnet av den offi sielle planteinspeksjonen i det landet hvor plantene er kjøpt.
Vi har fl ere eksempler på etablering av nye farlige skadegjørere på planter i Norge de siste ti årene. Hage- eiere eller gartnere som faller for fristelsen til innkjøp av planter i utlandet som tas inn i Norge på ulovlig vis, påtar seg et meget stort ansvar. Norge har relativt få skadegjørere på planter sammenlignet med mange andre land, noe som skyldes vår nordlige beliggenhet og geografi ske isolasjon i Europa. Økt handel, økt turisme og ulovlig import av planter er en trussel mot denne gunstige situasjonen i Norge og kan føre til et økt for- bruk av kjemiske plantevernmidler her i landet.
Figur 12. Snegleskade på kløver. Foto: Arild Andersen
Skade av snegler på planter
Skaden blir alvorligst når unge planter eller selve salgs- varen angripes. Sneglegnag på bladverk er forholdsvis lett å gjenkjenne. Hullene i bladene er gjerne ujevne.
Inne i gnaget står vanligvis bladnervene igjen som et fi nt nettverk mer eller mindre fullstendig (fi gur 12). Et annet karakteristisk trekk ved sneglegnag er at raspe- tunga forårsaker skrådde sårkanter i gnaget, ofte med brunt korkvev, mens insekter med bitende munndeler gnager oftest rette sårkanter. I rotvekster kan snegler gnage store groper. Med en håndlupe kan man også her se ujevne skrådde kanter i gnaget etter raspetunga.
Snegler etterlater seg også et slimlag som tørker inn til et hvitt glinsende belegg.
På jordbruksvekster som korn og potet er det først og fremst åkersnegl som kan gjøre skade. Ved redusert jordarbeiding kan snegleskaden øke betydelig.
Korn
Åkersnegl kan gnage på frøbladet og de første varige bladene på kornplanter, og de får raskt et fi llete utse- ende. I fuktig vær kan gnagene forsette videre på alle de nye bladene, helt opp til fl aggbladet. Også selve akset kan angripes, spesielt ved dårlig vekst. På høst- hvete kan såkornet uthules og ødelegges nede i jorda før oppspiring.
Figur 13. Snegleskade på potet Foto: Arild Andersen Poteter
Snegler kan gnage fra små hull til store og dype groper i knollene (fi gur 13). Det er også andre skadedyr som kan gnage i potet, bl.a. kjølmark og jordfl ylarver. Kjølmark (larver av billefamilien smellere) gnager små runde huller på overfl aten og lager tunneler med et rundt tverrsnitt innover i knollene. Store deler av en potet- knoll kan hules ut av jordfl ylarver, men denne skaden forekommer først av fremst i knoller som ligger nær jordoverfl aten på lett jord og i tørre perioder. Snegle- skaden er mest omfattende på tung jord i fuktig vær på ettersommeren og høsten.
Grønnsaker
Av grønnsaker på friland er følgende vekster spesielt utsatt for snegleskade: kålvekster, salat, bønne, erter (fi gur 14) og stilkselleri. Bladverket og andre deler av plantene, som hodene på rosenkål og stilken på stilksel- leri, kan få gnageskader.
Figur 16. Unge iberiaskogsnegler og skade på påskeliljer. Foto:
Brita Toppe
Figur 15. Snegleskade på jordbær. Ill: Bioforsk / H. Karlsen Figur 14. Åkersnegler og skade på erter. Foto: Arild Andersen
Jordbær
Modne jordbær er utsatt for snegleskade, der sneglene kan hule ut bærene (fi gur 15). Åkre med plast- eller halmdekke mellom radene er utsatt, da høy fuktighet under dekket gir gunstige oppholdssteder for snegler.
Åkersnegl har hittil vært den vanligste arten som har gjort skade i jordbær, men vær oppmerksom på angrep av iberiaskogsnegl i infi serte distrikter der jordbæråke- ren ligger nær villahager.
Prydplanter
Mange urteaktige prydplanter og stauder er utsatt for snegleangrep, og sneglene kan mer eller mindre snau- spise hele planter. Dette gjelder også for løkvekster, (fi gur 16 og 17), men i tillegg kan selve den underjor- diske løken uthules.
Iberiaskogsnegl kan gå løs på mange forskjellige som- merblomster. I forsøk ved Bioforsk Plantehelse ble margeritter, smådodre og tomat halvveis ødelagt av iberiaskogsnegl, mens stemorsblomster og Tagetes ble fullstendig snauspist. Petunia og blomkarse hadde mindre skade. For øvrig er påskeliljer utsatt for angrep av iberiaskogsnegl.
Grasplen kan også ha en stor bestand av snegler, særlig i fuktige perioder eller etter mye vanning. Det er sjelden man ser direkte skade over store områder.
Veksthus og planteskoler
Snegler kommer inn i veksthus med planter og jord og kan gjemme seg overalt hvor forholdene er gunstige, i potter, bed, under bord, i ganger etc. I planteskoler kan snegl fi nnes overalt, men kan være særlig tallrike i vegetasjonen rundt veksthus og plasttunneler. I plante- skoler må man være spesielt oppmerksom på angrep av iberiaskogsnegl.
Figur 17. Unge iberiaskogsnegler og skade på tulipan Foto:
Brita Toppe
TEMA
Bestemmelsesnøkkel for landlevende snegler som er skadedyr på planter i Norge
(Lengdemål gjelder fullvoksne snegler)
SNEGLER MED SKALL
1. Kjegleformet skall (fi gur 4)
a. Bredde på skallet er 19-23 mm. Vanligvis gult skall med opptil 5 mørke, vanligvis brune bånd, men disse kan mangle.
HAGESNEGL (Cepaea hortensis O.F. Muller) (fi gur 18)
En nærstående art, LUNDSNEGL Cepaea nemoralis L., som er vanskelig å skille fra hagesnegl, kan også opptre som skadedyr.
b. Bredde på skallet 38-45 mm, gråaktig, gulaktig eller lysebrunt skall, blek kropp:
VINBERGSNEGL (Helix pomatia L.) (fi gur 11). En nærstående art, Helix aspersa O.F. Muller, er vanskelig å skille fra vinbergsnegl.
2. Flatt skall (fi gur 4)
Mange arter, men ingen av disse er skadedyr på planter
SNEGLER UTEN SKALL
1. Åndehull foran midten på kappen og uten kjøl på ryggen (fi gur 3). Mer kompakte dyr med langsommere bevegelser og kraftigere rynket hud enn Limacidae/Agriolimacidae.
Familie Arionidae 2. Åndehull bak midten av kappen og med kjøl på ryggen (fi gur 3). Sålen delt i tre langsgående partier, et midtparti avgrenset av
langsgående render. Svært aktive dyr med en slankere kropp og glattere hud enn Arionidae.
Familie Agriolimacidae og Limacidae
FAMILIE ARIONIDAE - EN DEL VANLIGE ARTER
1. Svart skogsnegl (Arion ater L.) (fi gur 19). Ensfarget svart eller hvit. Lengde 80-180 mm. Fargeløst slim.
2. Iberiaskogsnegl eller brunsnegl (Arion lusitanicus Mabille, fi gur 6 -9 og 20). Vanligvis brun eller skittenrød. Mørkere varianter kan være hybrider. Lengde 70-150 mm. Nyklekte og halvvoksne individer har tydelige mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene.
Hodet og tentaklene er mørke. Slimet fra sålen er fargeløst men kroppslimet kan være noe gulrødt. Iberiaskogsneglen kan forveksles med rød skogsnegl (Arion rufus L.), men denne arten har en begrenset utbredelse i Norge og er bare funnet noen få ganger. Noen betrakter rød skogsnegl som en underart av svart skogsnegl.
3. Gulsålet skogsnegl (Arion distinctus Mabille, tidligere kalt A. hortensis Ferussac, et arts-kompleks bestående av tre arter hvorav A. distinctus hos oss). Mørkegrå med gul såle og gult såleslim. Lengde 25-35 mm. Sporadisk rapportert som skadedyr i småhager.
4. Gulfl anket skogsnegl (Arion fasciatus Nilsson). Lys grå, men svakt gul under den mørke sidelinjen, fargeløst kroppslim. Lengde 40-50 mm. Ikke spesielt skadelig, men kan forveksles med unge stadier av iberiaskogsnegl.
5. Gulbrun skogsnegl (Arion fuscus Draparnaud) (fi gur 21) Gulbrun, gult kroppslim. Lengde 50-70 mm. Ikke spesielt skadelig, men kan forveksles med iberiaskogsnegl.
FAMILIE AGRIOLIMACIDAE - EN DEL VANLIGE ARTER
1. Åkersnegl (Deroceras reticulatum (O.F. Muller)) (fi gur 5 og 22). Gråaktig med et nettverk av brune furer i huden, lengde 35-50 mm; som unge mer ensfarget. Melkehvitt slim. En nærstående art, Deroceras agreste (L.), er svært lik D. reticulatum, men er vanligvis mindre pigmentert. Begge artene kalles således åkersnegl på norsk, men D. reticulatum er den vanligste arten og forårsaker mest skade.
2. Gartnerkjølsnegl (Deroceras panormitanum Lessona & Pollonera). Liten aktiv og livlig art, lysbrun til sjokoladebrun. Lys ring rundt pustehullet. Lengde 20-35mm. Se opp for denne, er under spredning, opptrer i hager og veksthus.
FAMILIE LIMACIDAE
1. Boasnegl (Limax maximus L.) (fi gur 10 og 23). Grå til brungrå med 2-3 mørkere lengdestriper bak på ryggen bak kappen. Mørke fl ekker på kappen. Lengde 120-200 mm. Slimet er fargeløst.
3. Svart kjølsnegl (Limax cinereoniger Wolf) (fi gur 24). Vanligvis ensfarget svart. Lengde 120-150 mm. Arten er ved første øyekast meget lik svart skogsnegl, men de to artene tilhører hver sin familie, og kan lett skilles på plasseringen av åndehullet og om de har kjøl.
FAMILIE BOETTGERILLIDAE (ikke med i bestemmelsesnøkkel)
1. Ormesnegl (Boettgerilla pallens Simroth). Forholdsvis liten, lys grågul. Svært smal, ligner en liten meitemark. Lengde 30-40 mm.
Under spredning.
Figur 18. Hagesnegl. Foto: E. Fløistad
Figur 22. Åkersnegl. Foto: A. Andersen
Figur 23. Boasnegl. Foto: E. Fløistad Figur 19. Svart skogsnegl. Foto: A. Andersen
Figur 20. Iberiaskogsnegl, to fargevarianter. Foto: A. Andersen Figur 24. Svart kjølsnegl. Foto: A. Andersen Figur 21. Gulbrun skogsnegl. Foto: A. Andersen
TEMA
Bekjempelse av snegler
Forebyggende tiltak
Generelt gjelder det om man vil holde snegleplagen på et lavt nivå, å ha et godt renhold i hagen. Rydd unna alt som gir sneglene gode gjemmesteder der det er fuktige forhold. Råtnende og dødt plantemateriale osv.
bør fjernes snarest fra bed. Unngå store blader o.l. som legger seg ned til jorda. Et godt ugrasrenhold, kortklipt plen rundt grønnsakhagen og bed minsker snegleskader.
Rydd unna planker og annet materiale som ligger inntil husvegger etc. Legg komposthaugen så langt unna og isolert fra bed og grønnsakhagen som mulig. Hold et øye med komposthaugen, vend på det øverste laget og sjekk at den ikke er det store spredningssenteret for snegler i hele nabolaget. Gjengrodde hager, ubebodde tomter og frodige krattområder i et villastrøk kan være gunstige oppholdssteder for snegler. Vær forsiktig med innkjøp eller bytte av plantemateriale og innkjøp av jord. Spesielt iberiaskogsneglen har spredt seg raskt på denne måten. Sjekk spesielt jorda rundt planterøttene for eventuelle snegler. Kraftige planter i god vekst vil lettere kunne motstå et snegleangrep. Plantemateriale tilpasset landsdelen og planter fra forkultur i veksthus vil klare angrep av skadedyr bedre enn svake planter.
Vann helst om morgenen istedenfor om kvelden og konsentrer vanningen rundt plantene og ikke over hele feltet.
Jordarbeiding kan gi effekt. En fi nkornet jordstruktur om våren er ønskelig. Jo lengre man venter utover høsten før man foretar jordarbeidingen før vinteren, desto vanskeligere vil sneglene ha for å fi nne gunstige jordhuler til overvintringen.
Fysiske barrierer
Barrierer som hindrer snegler i å krype over, kan være lesket kalk, et kjemisk plantevernmiddel, sagfl is eller vanlig aske. Aske kan også hindre spredning av snegler, men den må da strøs ut fl ere ganger. Et belte med sagfl is holder også sneglene unna. Et mekanisk hinder kan lages av metall. En metallplate stikkes ned i jorda, så dypt at sneglene ikke kan krype ned i jorda og under.
Den øverste delen av metallskjermen har en dobbelt- kant der platen er bøyd ut og så nedover igjen. En slik fysisk barriere kan være lønnsom rundt en mindre kjøk- kenhage e.l.
Håndplukking
Spesielt de store artene som iberiaskogsnegl og boas- negl kan man fjerne effektivt ved å plukke dem bort for hånd. De fl este snegler er aktive om natta. Gå ut i skumringen og fjern alle de større eksemplarer man ser, slik at antallet som blir voksne og legger nye egg, reduseres. Ved å legge ut et åte, kan man lokke dem til et bestemt sted for å lette innsamlingen.
Fra et forskningsinstitutt i Sveits har man funnet ut at følgende blanding er spesielt attraktiv for snegler: 100 g katte- eller hundeforpellets legges i bløt og blandes med 1 kg fuktet hvetekli.
Innsamlete snegler drepes ved: I) å legge dem i en plast- pose i fryseren 1 døgn, eller 2) å helle over kokende vann (så rett fra kokeplaten som mulig). De døde sne- glene bør graves ned eller komposteres.
Ølfeller
Øl virker tiltrekkende på snegler, og et par timer i øl er dødelig for snegl. Små plastbeholdere med rette sider kan brukes som ølfeller. Grav fellene ned, men slik at øvre kant ligger et par cm over jordoverfl aten. Dette for å hindre at nyttedyr som løpebiller o.l. drukner i fella.
Ølet bør skiftes ut med to døgns mellomrom.
Kalk
Som et alternativ til kjemiske sneglemidler kan man bruke lesket kalk. Behandlingen foretas to ganger med en halvtimes mellomrom. Doseringen må være 200 g pr.
10 m² (20 kg pr. dekar). På større felt foretas behand- lingen som kantbehandling i et 5-10 m bredt belte.
Behandlingen er mest effektiv på bar jord, der sneglene ikke kan redde seg opp på planter og vegetasjonsrester.
I svenske forsøk er det vist at sneglene kan forhindres i å vandre ut fra sine gjemmesteder ved å strø ut et belte av lesket kalk rundt de områdene hvor sneglene holder seg skjult. Beltet legges på bar jord og må være 25-30 cm bred og noen cm tykk. Forutsatt at det ikke regner, kan denne metoden stoppe sneglenes utvandring.
Lesket kalk skader sneglenes slimlag, slik at de dør av uttørring. De kan imidlertid ved første behandling utskille så mye slim at de kan kaste av seg kalken. Men en ytterligere behandling med kalk en halv time senere kan de ikke klare.
Kjemiske og biologiske midler
Det er fl ere bekjempelsesmidler som er tillatt brukt mot snegler i Norge (Tabell 1.). Noen midler er bare tillatt for yrkesdyrkere, disse kalles yrkespreparat (personer med autorisasjon for kjøp av plantevernmidler). Såkalte hobbypreparat er beregnet for private hageeiere.
Kjemiske sneglemidler er ofte formulert som små korn (granulat) som består av en gift som er pakket inn i et åte middel for å tiltrekke snegler. Noen midler innholder også avskrekkende stoff for at fugl ikke skal spise kor- nene.
Det biologiske midlet Nemaslug består av nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita (fi gur 25 og 26). Dette er levende små dyr som må behandles forsiktig, for eksempel tåler de ikke direkte sollys. Midlet er et pulver som blandes ut i vann, og vannes ut der sneglene oppholder seg. Nematodene kryper ikke langt på egen- hånd. Midlet kan brukes i hele sesongen mot åkersnegl.
Til bruk mot iberiaskogsnegl anbefales nematoder brukt på høsten eller våren, for å treffe sneglene mens de er små. Unge iberiaskogsnegler angripes lettest av denne nematoden.
Tabell 1. Liste over godkjente kjemiske og biologiske preparater mot snegler i Norge
Preparat Godkjent
til og med Formulering Virksomt stoff Hobby eller
yrkespreparat Distributør Biologiske preparater
Nemaslug Inntil videre
rev, h. 2008 Nematoder Phasmarhabditis
hermaphrodita Hobby og
yrkespreparat Gartnersenteret AS
Preparater godkjent til bruk i privathager = ”Hobbypreparater”
Ferramol mot
snegler 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(10g/kg)) Hobbypreparat Vadheim Groplex Import AS Killer
Snegledreper’n 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(10g/kg)) Hobbypreparat Krefting Co AS Snegle dreper 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(10g/kg)) Hobbypreparat Kirk AS Tanaco
sneglegift 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(10g/kg)) Hobbypreparat Kjemi AS Smartbayt 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(16,3g/kg) Hobbypreparat Bayer
Environmental Science Yrkespreparater, Ikke tillatt brukt i privathager
Proff
snegledreper 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(10g/kg)) Yrkespreparat Kirk AS Ferraproff 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat(10
g/kg) Yrkespreparat Vadheim Groplex Import AS Smartbayt
Profesjonell 30.6.2009 Granulert åte Jern(III)fosfat
(16,3g/kg) Yrkespreparat Bayer Crop Science Judge 30.6.2009 Granulert åte Tiodikarb
(40g/kg) (Karbamat)
Yrkespreparat Norgro AS Figur 25. Iberiaskogsnegl drept av nematoder. Ut av den døde
sneglen kryper det levende nematoder. Foto: E. Fløistad
Figur 26. Nematoder, Phasmarhabditis hermaphrodita. Foto: E.
Fløistad
TEMA
BIOFORSK TEMA vol 3 nr 24 ISBN: 978-82-17-00413-4 ISSN 0809-8654 Fagredaktør:
Forskningssjef Trond Hofsvang Ansvarlig redaktør:
Forskningsdirektør Nils Vagstad
www.bioforsk.no Ny forskning
Bioforsk Plantehelse har i samarbeid med Universitetet i Bergen gjennomført et 4-årig forskningsprosjekt (2005-2008) fra Norges forskningsråd for å undersøke biologien til og bekjempelsen av iberiaskogsnegl. Dagens utbredelse har blitt kartlagt, genetiske studier av ibe- riaskogsnegl, svart skogsnegl og krysninger dem imellom er gjennomført, og forhold angående overvintring og bekjempelse er studert. Blant annet har man påvist at en omlegging av hagen så den blir mer lys og luftig samt fjerning av sneglenes gjemmesteder fører til en sterk nedgang i antall snegler (opptil 75 %) uten at man rent fysisk går ut og drept snegler. Bruk av det biologiske midlet Nemaslug er blitt vurdert og testet i fl ere forsøk innendørs og ute i felt. Resultater fra innendørsfor- søkene viser svært god effekt mot små iberiaskogsnegl.
Handlingsplan
Landbruks- og matdepartementet ønsket i 2008 å intensivere kampen mot iberiaskogsnegl. Som et ledd i dette arbeidet ble det utarbeidet en handlingsplan for håndtering og avgrensing av problemet. Følgende to hovedmål ble lagt til grunn for handlingsplanen: 1.
Redusere populasjonene av iberiaskogsnegl der denne er etablert. 2. Hindre spredning til nye områder.
Handlingsplanen la også stor vekt på informasjonstiltak.
Ett av tiltakene var opprettelse av en ny internettside med all mulig informasjon om snegler som skadedyr. Her fi nnes bl.a. gode fotografi er av aktuelle sneglearter, slik at man kan identifi sere hvilken snegl man har problemer med.
Den nye internettsiden om snegl har adressen:
snegler.bioforsk.no eller www.snegler.info
Litteratur
Godan, D.1983. Pest slugs and snails. Springer-Verlag, Berlin.
Gratwick, M. 1992 (Ed.). Slugs and snails, pp. 467-474. In: Crop pests in the UK. Collected edition of MAFF leafl ets. Chapman
& Hall, London.
Kerney, M.P., R.A.D. Cameron & J.H. Jungbluth 1983. Die Landschnecken Nord- und Mitteleuropas. Paul Parey, Ham- burg.
Kozlowski, J. 2007. The distribution, biology, population dynamics and harmfulness of Arion lusitanicus Mabille, 1868 (Gastropoda: Pulmonata: Arionidae) in Poland. Journal of Plant Protection Research 47(3): 219-229.
Olsen, K.M. 2002. Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bour- guignat, 1890), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840). Fauna 55: 66-77.
von Proschwitz, T. & K. Winge 1994. Iberiaskogsnegl - en art på spredning i Norge. Fauna 47: 195-203.
South, A. 1992. Terrestrial slugs. Biology, ecology and control.
Chapman & Hall, London.
Åkerberg, C. 1992. Sniglar och snäckor. Faktablad om växt- skydd. Trädgård 81T. Sveriges lantbruksuniversitet.
