• No results found

HI-tema_nr.3.06_Referanseflaaten.pdf (1.389Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "HI-tema_nr.3.06_Referanseflaaten.pdf (1.389Mb)"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

HA VFORSKNINGS TEMA

3–2006

REFERANSEFLÅTEN

– samarbeid mellom næring og forskning

(2)

2

- samarbeid mellom næring og forskning

R E F E R A N S E F L Å T E N

Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fi skeriforvaltning har god kunnskap om de forskjellige fi skeriene; hvordan de forskjellige fl åtene opererer gjennom

sesongen, hva de fi sker og hvor de fi sker. Spesielt viktig er det å vite hvor mye av de ulike aldersgruppene som fi skes, siden dette er grunnlaget for modellene som brukes til å anslå størrelsen på fi skebestandene.

Havforskningsinstituttet har alltid hatt et nært og godt samarbeid med fi skerinæringa.

Kontakten og informasjonsfl yten har blant annet skjedd ved at personell fra instituttet kommer om bord i fartøyer/til industrianlegg og tar vitenskapelige prøver av

fangster, og ved at instituttet leier inn kommersielle fi skefartøyer i forbindelse med

vitenskapelige undersøkelser. En ulempe med denne formen for kontakt er at den har

en noe sporadisk karakter. Referansefl åten er et relativt nytt prosjekt som tar sikte på

å gjøre datainnsamling og informasjonsfl yt (begge veier) mellom forskning og næring

enda bedre.

(3)

3

N

3

HVA ER REFERANSEFLÅTEN?

Referansefl åten er en utvalgt gruppe norske fi skefartøyer som, mot økonomisk kompensasjon, gir Havforskningsinstituttet inngående informasjon fra sine enkeltfangster og sin generelle fi skeriaktivitet. Systemet for prøvetaking og bearbeiding av innsamlede data er nesten identisk med systemet som brukes på instituttets forskningsfartøyer. En referansefl åte av havgående fi skefartøyer ble startet opp høsten 2000, og består nå av 14 fartøyer (se illustrasjon s. 4).

Høsten 2005 ble en tilsvarende kystreferansefl åte etablert langs hele kysten fra Varanger til Oslofjorden. Denne består nå av 18 garnsjarker (9-15 m, se illustrasjon s. 6). Arbeidet med Referansefl åten er selvfi nansierende ved at norske myndigheter har avsatt en del av de norske fi skekvotene til forskningsformål. For at driften av Referansefl åten skal gå i økonomisk balanse er det for 2006 avsatt 840 tonn torsk, 500 tonn blåkveite, 600 tonn norsk vårgytende sild og 700 tonn makrell. 60 % av verdien av denne forskningskvoten går direkte tilbake til fi sker for å dekke fangst- og salgskostnader. De resterende 40 % dekker selve driften av ordningen og instituttets utbetaling til fi sker av mottatte biologiske prøver.

(4)

Geir - Line

Varegg - Trål

Prestfjord - Trål

K. Arctander - Trål

Utfl esa - Kystnot

Atlantic - Line

Skjongholm - Garn

Libas - Not/Flytetrål

Hargun - Not/Flytetrål

Nybo - Not

Kato - Garn

Hauge Senior - Line

Leinebris - Line/Garn

Nesejenta - Garn

(5)

5

Båtnavn

Atlantic Geir Hargun Hauge Senior K. Arctander Kato

Leinebris Libas

Nesejenta

Nybo Prestfjord Skjongholm Utfl esa Varegg

Rederi

Atlantic Longline A/S H.P. Holmeset A/S K/S Hargun Hauge & Hauge A/S Nordland Havfi ske Partrederiet Kato ANS

Leinebris A/S Libas AS v/Liegruppen A/S Partsrederiet Fjeldskår DA Nybo Holding A/S Prestfjord A/S Skjongholm A/S Utfl esa Kystfi ske A/S A/S Varegg c/o Vartdal Fiskeri- selskap AS

Adresse

Grytestranda Lepsøyneset 25

Buøyveien 7 v/Ole Mindor Myklebost

Grønamyrsveien

Lillehavn

Havnegt. 19 Barekstad

Keiser Wilh.

gt. 23

Postnr

6701 6265 5216 6082 8340 6488

6099 5353

4521

6410 8401 6916 8285 6003

Poststed

Måløy Vatne Lepsøy Gursken Stamsund Myklebost

Fosnavåg Straume

Sprangereid

Midsund Sortland Barekstad Leines Ålesund

Båtl.(m)

44,9 45,6 68,1 43,2 53,1 38,2

44,8 94,0

23,9

69,5 56,9 26,6 21,3 62,9

Reg

SF-9-B M-123-H H-1-O M-6-S N-7-VV M-192-SØ

M-505-HØ H-5-F

VA-87-LS

M-56-MD N-200-Ø SF-13-F N-505-SG M-11-VD

Kallesignal

LIYX LJPZ LJVB LJQG LHMF LLJC

LIWR LMQI

LJCS

LJBD JXNA JWZZ LLQX LAOW

Redskap

Line Line Not, fl ytetrål Line Trål Garn

Line, garn Not, fl ytetrål

Garn

Not Trål Garn Kystnot Trål

DEN HAVGÅENDE REFERANSEFLÅTEN 2006

(6)

6

Oddson

Nimrod Thor-Arild Gullholmen

Stein Jimmy Odd Yngve

Leirvåg Junior

Haldorson Vågøybuen

Rånes Viking Tramsegg

Haaværbuen

Tom-Robert

Elias

Repsøy

Heimdal

Thema

Vesleper

(7)

Båtnavn

Elias Gullholmen Haldorson Heimdal Haaværbuen Leirvåg Junior Nimrod

Odd Yngve Oddson Repsøy Rånes-Viking Stein Jimmy

Thema Thor-Arild

Tom-Robert Tramsegg Vesleper Vågøybuen

Rederi

Johannes Røttingen Gullholmen AS Svein Tore Olsen Helge Husevåg Haaværbuen DA Pr. Br. Olsen Da P/R Brødrene Hansen ANS P/R Fagertun DA Odd Lam Repsøy AS Rolf Rånes

Partsrederiet Thevik jr. ANS

Gunvald Aanensen Skarsvåg Kystfi ske AS

Jan Ove Larsen P/R Gjetøyfi sk Anders Paulsen Tore Vågø

Adresse

Fastlandssiden 70 Lovund

Gata 9

Øyjord

Bunes Skarvedne

Skogsøy P.B.23

Herfellsvn 12 Austafjord

Postnr

5216 9690 8764 4230 6484 8475 8297

9136 9840 4276 8098 9107

4516 9763

6915 6494 3280 7900

Poststed

Lepsøy Havøysund Lovund Sand Sandøy Straumsjøen Tranøy

Vannareid Varangerbotn Vedavågen Landegode Tromvik

Mandal Skarsvåg

Rognaldsvåg Vevang Tjodalyng Rørvik

Båtl.(m)

10,66 14,09 12,44 11,80 10,60 14,15 12,34

14,97 13,15 13,72 12,32 14,95

10,60 14,87

9,10 12,98 9,65 10,66

Reg

H-68-O F-300-M N-163-L R-2-SD M-30-SØ N-170-BØ N-10-HM

T-44-K F-32-N R-36-K N-300-B T-98-T

VA-147-M F-204-NK

SF-47-F M-20-EE V-26-L NT-58-V

Kallesignal

LK6828 LK5775 LK3175 LK4399 LM5498 LM7612 LM8020

LM2864 LK3860 LM6877 LK5016 LK3697

LK5874 LK2234

LM7949 LK7141 LM7915 LK8734

Redskap

Garn, kystnot Garn Garn, teine Garn, teine, ruse Garn

Garn Garn

Garn

Garn, line, teine Garn, dorg Garn Garn, line

Garn, dorg Garn, snurrevad, teine

Garn, teine Garn Garn, teine Garn, teine

KYSTREFERANSEFLÅTEN 2006

(8)

8

PRØVETAKING OG PRAKTISK GJENNOMFØRING

Havforskningsinstituttet utstyrer hvert fartøy med elektronisk målebrett (Scantrol)1), vekt1), utstyr til annen prøvetaking av f.eks. otolitter, genetikk, mageprøver samt PC1) med tilhørende programvare. Instituttet bidrar kontinuerlig med assistanse når det gjelder oppdatering og opplæring i bruken av dette utstyret.

Avtalen mellom Havforskningsinstituttet og Referansefl åten innebærer at fartøyene skal føre elektronisk fangstdagbok for all fangst (trålere: for hvert trålhal, line/garn: for en representativ stubb/lenke per dag og for dagens totalfangst). Dette gir informasjon om artssammensetningen (vektfordeling) i fangstene, både av målarter og bifangstarter, i tillegg til at posisjon og dyp registreres. Det tas biologiske prøver av noen fangster hver uke. Hver dag lengdemåles 60 fi sk av de viktigste artene, og av og til tas det otolittprøver (ørestein, kvannstein) av et begrenset antall fi sk. Otolitter brukes til å bestemme alderen på fi sken. Dataene fra selve prøvetakingen registreres elektronisk om bord på PC, og sendes sammen med den elektroniske fangstdagboken til Havforskningsinstituttet via satellitt.

Disse opplysningene legges fortløpende inn i instituttets forskningsdatabase.

I tillegg til informasjon fra fangstdagbok og prøvetaking, har Havforskningsinstituttet også tilgang til satellittsporingsdata fra Fiskeridirektoratets overvåkningssystem (dette gjelder foreløpig alle fartøy større enn 24 meter). Satellittsporingsdata gir meget detaljert informasjon om fartøyenes bevegelser, mer detaljert enn posisjonene i fangstdagboken.

Fartøyene i Referansefl åten får også av og til forespørsler om å gjøre spesielle observasjoner (f.eks. av sel, hval, nise, delfi ner, sjøfugl og kongekrabbe).

1) foreløpig bare installert om bord i de større havgående fartøyene

Breifl abbmåling med “Utfl esa”

(9)

9

Antall 22.5 27.5 32.5 37.5 42.5 47.5 52.5 57.5 62.5 67.5 72.5 77.5 82.5 87.5 92.5 97.50

20 40 60 80 100 120 140 160

2 0 0 m G B

59°

62°N

60°

61°

3°W 0° 3° 6°E

Shetland

Norway

Lengde (midtpunkt i hver 5 cm lengdegruppe)

Øverst: posisjonene til trålhalene fra Referansefl åten der fangsten inneholdt sei i februar 2003 (Nordsjøen vest for Norskerenna).

Nederst: lengdefordelingen til trålfanget sei i den

avmerkede statistiske ruten på kartet (område 28, lokasjon 53) basert på lengdemålinger foretatt av Referansefl åten.

(10)

HVA BRUKES INFORMASJONEN FRA REFERANSEFLÅTEN TIL?

• Beregne hvor mye som fi skes av hver aldersgruppe. Det har vært et stort behov for å få fl ere prøver av fangstene til den havgående delen av fl åten. Dessuten, behovet for fl ere biologiske prøver og bedre oversikt over kystressursene øker stadig. Referansefl åten medfører en forbedring av denne situasjonen.

• Undersøke hvor de ulike fl åtene opererer og hva de fi sker i løpet av sesongen. Denne informasjonen har igjen fl ere viktige bruksområder. Havforskningsinstituttet får blant annet opplysninger om hvilke deler av sesongen og i hvilke geografi ske områder det er viktig å ta prøver av fangstene.

• Havforskningsinstituttet får prøver av fi sk kontinuerlig gjennom sesongen i motsetning til prøvene fra forskningstoktene som bare tas i begrensede tidsperioder hvert år.

• Få informasjon om arter som ikke fanges så ofte på instituttets faste forskningstokt, f.eks. dyphavsarter, brosme, lange, skate og hai. Dette gjelder spesielt linefartøyene i Referansefl åten.

• Observasjoner av sel, hval, nise, delfi ner, sjøfugl, kongekrabbe gir også Havforskningsinstituttet viktig biologisk informasjon gjennom hele året.

• Registrering av bifangst gir informasjon til instituttet om hvor rent/blandet et fi skeri er, om indirekte beskatning, hvordan reguleringer fungerer, og hvordan forme målrettede og hensiktsmessige reguleringer.

• Havforskningsinstituttet holder seg hele tiden orientert om den teknologiske utviklingen innen fi skeriene ved at Referansefl åten kan bidra med tekniske opplysninger.

• Teste ut ny teknologi, f.eks. elektronisk fangstdagbok.

• Havforskningsinstituttet kan, gjennom sitt tillitsforhold til Referansefl åten, diskutere kontroversielle saker med mannskapet på fartøyene slik at det skapes en felles forståelse mellom forsker og fi sker.

10

EKSEMPEL PÅ OMFANGET AV PRØVETAKINGEN:

Det ble tatt over 8300 prøver av enkeltfangster i 2005 av til sammen 38 arter:

Art

Torsk Hyse Sei Brosme Vanlig uer Blåkveite Lange Sild Makrell

Antall lengdemålte

56 000 53 000 31 000 27 000 26 000 24 000 23 000 5 000 600

Antall otolitter (alder)

4 900 600 1 700 800 120 900 600

(11)

11

Å VÆRE PÅ RETT STED TIL RETT TID – REFERANSEFLÅTEN GJØR DET MULIG!

Øyeblikkelige behov kan dekkes av Referansefl åten, for eksempel hvor mye kysttorsk det er i en torske- fangst på en bestemt dag i et bestemt område.

Dato

10.01.06 21.01.06 27.01.06 Sum

Område

0519 0520 0520

NØ-arktisk torsk

3 16 15 34

Kyst- torsk 10

4 5 19

Dato

09.01.06

Område

0044

NØ-arktisk torsk

2

Kyst- torsk 30

MS Leirvåg Junior MS Nimrod

(12)

12

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Nordnesgaten 50 - Postboks 1870 Nordnes NO–5817 Bergen

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 31 E-post: post@imr.no

www.imr.no

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING TROMSØ

Sykehusveien 23, Postboks 6404 NO–9294 Tromsø

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 77 60 97 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN NO–4817 His

Tlf: +47 37 05 90 00 – Faks: +47 37 05 90 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLL NO–5392 Storebø

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 18 22 22 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FORSKNINGSSTASJONEN MATRE NO–5984 Matredal

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 36 75 85 REDERIAVDELINGEN

RESEARCH VESSELS DEPARTMENT

Tlf: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 32 INFORMASJONEN

INFORMATION

Tlf: +47 55 23 85 00 - Faks: +47 55 23 85 55 E-post: informasjonen@imr.no

KONTAKTPERSONER Asbjørn Borge Tlf: +47 55 23 86 91 E-post: asbjorn@imr.no Hallvard Godøy Tlf: +47 55 23 68 04

E-post: hallvard.godoy@imr.no Kjell Nedreaas

Tlf: +47 55 23 86 71

E-post: kjell.nedreaas@imr.no Are Salthaug

Tlf: +47 55 23 86 73 E-post: are.salthaug@imr.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

At norske myndigheter har ekspor- tert også etter å ha anerkjent risiko for bruk av norsk materiell i Jemen, understreker bare den uunngåelige slutningen: Norske myndigheter

I tabellene 1 og 2 er ikke regnet med det som A/S Vinmonopolet har levert til tyske myndigheter (og for 1940 til norske militære myndigheter). Det som bryggeriene har solgt

I denne studien presenteres resultatene fra de to norske sykehusene som deltok i One Million Global Catheters Study (OMG-studien), en stor internasjonal prevalensundersøkelse av

En annen tysk forsker, Bade (2006), er motstander av begrepet parallellsamfunn og hevder heller at man må se på integrasjonsproses- ser i et historisk perspektiv, ikke bare

Jeg ønsker med denne oppgaven å se nærmere på hvordan ubemannede flysystemer ble en del av det norske Forsvaret og hvordan de norske operatørene tilpasset den

Inn- stillingen hos en overveiende del av foreldrene til døve barn forandrer seg ettersom barna blir eldre og ettersom de blir klar over det faktum at barna deres ikke kan bli blant

Vi slapp ikke inn der, bare ORBIS-representanten, og han kom ut igjen og beklaget at han ikke kunne gi oss det skriftlige bevis for at vi skulle kunne få lov til å være i Polen

prevalensundersøkelse av forhold rundt bruk av perifere venekatetre (4). I vår delstudie testet vi følgende: Har flebi sammenheng med a) perifert venekateter i bruk (ja/nei),