• No results found

trapp_1993_2.6-3.6.pdf (801.3Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1993_2.6-3.6.pdf (801.3Kb)"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Forskningsstasjonen Flødevigen

Fartøy:

Tidsrom:

Område:

Formål:

G. M. Dannevig 2.- 3. juni 1993 Skagerrak

Hydrografisk snitt

Intern toktrapport

IT 28/93

Personell: Einar Dahl, Svein Erik Enersen og Aadne Sollie (Flødevigen) og Jan Erik Ypma (Univ. i Oslo)

Praktisk gjennomføring

Prøveinnsamling ble gjort den 2. juni. På stasjonene ble saltholdighet og temperatur målt med CTD ned til bunnen og fluoresensen ble målt med "Sea Tech" fluorometer.

I standard-dypene ble det tatt vannprøver for analyser av oksygen, nitrat, nitritt, fosfat og silikat, og det ble tatt en blandprøve, like deler vann fra O, 5, 10, 20 og 30 m dyp, for algetelling (Tabell 1). På stasjonene 2, 6 og 11 ble det også samlet alger i overflaten med håv, som hadde en maskevidde på 20Jlm. I tillegg ble det samlet prøver på stasjonene 2, 3, 6, 7 og 11 til kvantifisering av picoplankton ( < 2 Jlm).

De sistnevnte prøvene inngår i hovedfagsarbeidet til Jan Erik Ypma ved Universitetet i Oslo, avdeling for Marin Botanikk.

Stasjonsnettet er vist i Fig. l, og Tabell l viser posisjoner, ekkodyp og prøve- program, samt siktdyp, for stasjonene på snittet.

Foreløpig resultater Hydrografi

Siktdypet varierte fra 7-11 m (Tabell 1). Overflatetemperaturen langs snittet lå på 12-13°C (Fig. 2). Termoklinen var mest markert på norsk side og ut til midten av Skagerrak. På dansk side var den lite markert.

Saltholdigheten i overflaten var, som vanlig, høyest på dansk side, ca 32 PSU (Fig. 2). Den laveste saltholdigheten, 23 PSU, ble registret i overflaten på stasjon 4, men også midt i Skagerrak var det lavere saltholdigheter enn inne ved kysten av Norge. Pyknoklinen lå stort sett bare på 10 m dyp og var svakest ved begge

kystene (Fig. 2). Oksygenmålingene viste overmetning i de øvre 30m, tildels enda noe dypere, og som i mai var bare en verdi, på 100 m dyp midt i Skagerrak, lavere enn 80°/o metning (Fig. 2). De øvre 20 m var nærmest tømt for fosfat, nitrat og silikat {Fig. 3). På dansk side var det forholdsvis lite næringssalter helt ned til over 60 m dyp, bortsett fra litt forhøyede nitratverdier i 20 og 30 m dyp på de to stasjonene nærmest Hirtshals.

Målingene av klorofyll viste lave verdier i hele snittet, bortsett fra i snaue 20m dyp på stasjon 6, midt i Skagerrak og 50 m og dypere på stasjon 11 (Fig. 4). Begge

(2)

steder var det et rikt innslag av ulike kiselalger som preget algebildet (Tabell2).

Algebiomassen i snaue 20 m dyp på stasjon 6 var knyttet til vannmasser med høyt innhold av næringssalter hevet opp fra dypere lag (Fig. 3).

Tabell2

Dominerende alger (celler/l)

Taxa st. 6. (17m)

Asterionella sp.

Cerataulina pelagica Chaetoceros spp.

Cylindrotheca closterium Leptocylindrus danicus L. minimus

Pseudonitzschia spp.

Rhizosolenia delicatula cf. Prorocentrum minimum

Einar Dahl

700 000 300 000 240 000 40 000 140 000

st. 12 (60m) 50 000 30 000 70 000 30 000 500 000 20 000

(3)

TORUNGI:H I•

2··

8 • 4 •

5 •

G

go

Skagerrak

7 .

a•

s•

10.

I l •

l ---~

HIRTSHAlS

10°

Fig. l. Stasjonsnettet på snittet Torungen-Hirtshals 2. juni 1993

Tabell l

Stasjonsnettet og prøveprogrammet på snittet Torungen-Hirtshals

St. St.navn Posisjon Ekko- Obs.- Temp Salt Oks. N.salt

nr. dyp dyp

(m) (m)

180 1.Ærødyp58°24 'N 150 140 + + + +

08°46'N

181 2.1nm 58°23'N 105 75 + + + +

08°50'E

182 3.5nm 58°20'N 260 225 + + + +

08°53'E

183 4.10nm 58°16'N 400 390 + + + +

08°59'E

184 5.15nm 58°12'N 415 400 + + + +

09°05'N

185 6.20nm 58°08'N 647 630 + + + +

09°11'E

186 7.30nm 58°00'N 425 400 + + + +

09°21'E

187 8.35nm 57°56'N 175 165 + + + +

09°27'E

188 9.41nm 57°51'N 72 65 + + + +

09°34'E

189 10.47nm 57°48'N 33 30 + + + +

09°40'E

190 11.52nm 57°42'N 64 60 + + + +

09°47'E

191 12.57nm 57°38'N 27 25 + + + +

09°52'E

Klf. Fytopl. Sikt- dyp (m) + + ry }

+ + 8

+ + 8

+ + 8

+ + 8

+ + 11

+ + 11

+ + 10

+ + 7

+ + 8

+ + 8

+ + 8

(4)

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: roe

TORUNGEN

58'24' 8'.46' 4 58'16' 8'59' 7 58'00' 9'21' 10 57'48' 9"40' 58'23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57" 56' 9'27' l l 57'42' 9"47' 58"20' 8'53' 6 58'08' 9'11' 9 57' 51. 9'34' 12 57'38' 9"52'

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: at

TORUNGEN

6 5 4 3 2

58"24' 8'46' 4 58'16' 8'59' 7 58'00' 9'21' 10 57'48' 9"40' 58"23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57" 56' 9'27' l l 57"42' 9"47' 58"20' 8'53' 6 58'08' 9'11' 9 57' 51. 9'34' 12 57'38' 9"52'

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS

12 11 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: S psu

6

TORUNGEN

4 3 2

58'24' 8'46' 4 58'16' 8'59' 7 58'00' 9'21' 10 57'48' 9"40' 58'23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57'56' 9'27' l l 57"42' 9"47' 58"20' 8'53' 6 58'08' 9'1 l' 9 57"51' 9'34' 12 57"38' 9"52'

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: O 2 l ml·l-1 )

6~

'

TORUNGEN 6 5 4 3 2

,,-,

' l

/ \

l

~·.s

58'24' 8'46' 4 58'16' 8'59' 7 58'00' 9'21' 10 57".48' 9'40' 58'23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57"56' 9"27' Il 57"42' 9'47' 58'20' 8'53' 6 58'08' 9'1 l. 9 57" 51. 9'34' 12 57"38' 9'52'

Fig. 2. Isopletter for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen i snittetTorungen-Hirtshals 2. juni 1993.

(5)

o 10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: O 2 % Sat.

TOR UNGEN 6 5 4 3 2

58"2Å' 8'Å6' Å 58'16' 8'59' 7 58'00' 9"21' 10 57"A8' 9•.to·

58'23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57"56' 9'27' 11 57"42' 9.47' 58"20' 8'53' 6 58'08' 9'11' 9 57"51' 9'34' 12 57"38' 9'52'

HIRTSHAlS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: NO 3 !Jmol·l-1

TORUNGEN 6 5 4 3 2

58"2Å' 8'46' Å 58.16' 9•59' 7 59•oo· 9'21' 10 57"48' 9'ÅO' 58"23' 9•so· 5 59•12· 9•o5· 8 57'56' 9'27' 11 57"42' 9•47' 58"20' 8'53' 6 58.08' 9'11' 9 57'51' 9'34' 12 57"38' 9'52'

o 10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

o

10 20 30

50

75

100 150 200 250 300

400

500

600 630

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: PO 1- !Jmol·l-1

TORUNGEN 6 5 4 3 2

58'24' 8'46' A 58'16' 8'59' 7 58'00' 9•21' 10 57"Å8' 9°ÅO' 58'23' 8'50' 5 58'12' 9'05' 8 57'56' 9•27' 11 57"Å2' 9'47' 59•2o· 9•53· 6 58.08' 9'11' 9 57"51' 9'34' 12 57"38' 9'52'

HIRTSHAlS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993 PARAMETER: SiO f !Jmol·l-1

TORUNGEN 6 5 4 3 2

58'24' 9•46· 4 58.16' 8'59' 7 58'00' 9'21' 10 57"Å8' 9'ÅO' 58"23' 9•5o· 5 59•12· 9'05' 8 57'56' 9'27' 11 57'42' 9'47' 58'20' 8'53' 6 58"08' 9'11' 9 57'51' 9'34' 12 57"38' 9'52'

Fig. 3. lsopletter for nitrat, fosfat og silikat i snittet Torungen-Hirtshals 2. juni 1993.

(6)

o

10 20 30

50 60

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

TORUNGEN 6 5 4 3 2 l

··~~·

~2:: ::~27:

····~~2~

å .\[0,5~

12 1.4

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993

PARAMETER: CHLOROPHYllll ~g .1· l

o

10 20 30

50 60

HIRTSHALS

12 11 10 9 8 7

SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 2 JUN 1993

TORUNGEN 6 5 4 3 2 l

PARAMETER: CHLOROPHYllll ~g ·1-1 ( Syrekorrigert l

Fig. 4. Isopletter for klorofyll i snittet Torungen-Hirtshals 2. juni 1993.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

La oss (ikke helt realistisk) anta at luft strømmer laminært rundt metallkula, og at luftmotstanden (friksjonskraften) kan skrives p˚ a formen f = − bv, der v er kulas hastighet, og b

[r]

[r]

Saltholdigheten i overflatelaget var mellom 33 og 34 psu over hele snittet, bortsett fra innerst ved norskekysten hvor den var noe lavere (30-31 psu). Nordsjøvannmasser

Det var meget homogene temperatur- og saltholdighetsforhold i hele Skagerrak bortsett fra helt inne ved norskekysten hvor det var noe ferskere vannmasser helt i overflaten

Vannet var forholdsvis klart med siktdyp på 6-10 m, på de stasjonene det var lyst nok for å gjøre siktdyp observasjoner (Tabell 1).. Saltholdigheten i overflaten varierte

isopletene for saltholdighet og tetthet vises at den vestlige vinden hadde ført noe kystvann med nedsatt saltholdighet og tetthet ut fra kysten av Norge til stasjonene

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig