• No results found

trapp_1983_31.10-25.11.pdf (1.884Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1983_31.10-25.11.pdf (1.884Mb)"

Copied!
17
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OHRADE:

FORMAL:

INTERN TOKTRAPPORT F/F "ELDJARN"

Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland

Undersøke torsk, reke og andre bunnfisk- bestander.

PERSONELL: L. Austgulen, M. Møgster,

Ø.

Nævdal, O. Smedstad, S. Torheim.

INSTR. PERS.: R. Pedersen GJENNOMFØRING

Undersøkelsene startet opp ved Dohrn-banken, og på grunn av usedvanlig fine værforhold ble området syd til Kap Farvel undersøkt uten avbrudd. Områdene nærmest kysten var imidlertid utilgjengelig på grunn av is (Fig. l), og mellom 63°15'N og 62°30'N var det ikke mulig å komme inn på sokkelen.

Det ble trålt 36 ganger med bunntrål og 5 ganger med pelagisk trål. (Fig. 2). På de fleste bunntrålstasjonene ble det tauet 1,5 nautisk mil (ca 30 minutter), men på stasjonene 483, 485, 486, 490, 492 og 494 ble det tauet 3 nautiske mil, på stasjon- ene 486, 507, 511, 512 og 513 ble det tauet l nautisk mil og på stasjonene 514 og 515 ble det tauet henholdsvis O ,5 og O ,3 nautisk mil.

tabell l og 2.

Fangstene av de viktigste artene fremgår av

Det ble tatt 57 hydrografiske stasjoner med CTD sonde (Fig. 1).

(2)

RESULTATER

Temperaturen i overflaten og ved bunnen fremgår av Fig. 3 og 4.

Torsk

Torsk forekom ikke i såpass store konsentrasjoner at den ble registrert på ekkoloddet. I gjennomsnitt ble det fanget 6 torsk pr time. Fangstene ble fortrinnsvis tatt ytterst på kontinentalsokkelen og i skråningen (Fig. 5). Det ble fanget svært få småfisk (Fig. 9).

Uer

Fig. 6 viser ekkoregistreringen av uer. Registreringene omfatter begge arter, og det fremgår av figuren at forekomsten var konsentrert ved kontinentalskråningen. Det sto også uer ute i Irmingerhavet, men her var forekomstene så spredte at det ikke var mulig å skille uerregistreringene fra bathypelagisk fisk og kolmule. Uerfangstene ble fordelt på art, men det må bemerkes at artsbestemmelsen ikke alltid var helt enkel, og at det kan ha oppstått feil, særlig da for småfisken.

Vanlig uer var den mest tallrike i fangstene. Fig. 10 viser at det innover kontinentalsokkelen hovedsaklig var småfisk, mens den større fisken sto i kontinental skråningen. Syd for 63°N ble det nesten bare tatt småfisk, men det må her bemerkes at trålhalene ble tatt oppe på bankene.

Snabeluer ble fanget i mindre antall enn vanlig uer. Også for snabeluer er småfisken fanget inne på sokkelen mens den større befinner seg i skråningen (Fig. 11). Syd for 63°N var andelen av større fisk større enn for vanlig uer. Det ble også tatt

(3)

noe snabeluer ute i Irmingerhavet. Samtlige individer som ble fanget her var kjØnnsmodne.

Kolmule

Kolmule ble registrert langs eggakanten og også ute i Irminger- havet (Fig. 7). I fangstene utgjorde fisk mellom 15 og 19 cm vel 88% mens ca 12% var 20-24 cm lange. Det ble overhodet ikke fanget større fisk. Vi har derfor konkludert med at det kun er 1982 årsklassen som er registrert i området. Denne årsklassen er ualminnelig tallrik i andre områder også.

Steinbit

Gråsteinbit og flekksteinbit ble tatt på en rekke stasjoner, men det fremgår av Fig. 9 at det hovedsaklig var fisk mindre enn 30 cm.

Annen bunnfisk

Gapeflyndren ble fanget på 18 trålhal, men i svært lite antall.

Ellers ble det tatt 45 blåkveiter, 5 blålanger og 3 små kveiter.

Reke

Det var kun nord for 66°N at reke ble fanget i noe særlig kvantum (Fig. 8). StØrste fangst i området var 243 kg pr tråltime. Undersøkelsene ble imidlertid sterkt hindret av is i dette området.

KONKLUSJON

Undersøkelsene viser at det er relativt små fiskeressurser i det undersøkte området. Imidlertid er det store områder som ikke er undersØkt p.g.a. drivis. Eventuelle nye undersøkelser ved Øst-Grønland må foretas tidligere på hØsten og det mest interessante området er muligens fra 65°N og nordover mot Jan Hayen.

Bergen 14. desember 1983 Odd M. Smedstad

(4)

Tabell l. Fangst pr. time (3 n.m.) i antall A og vekt i kg (B) i bunntrålhalene.

St. Vanlig Snabel Flekk Grå Blå Blå

nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St. bit St.bit kveite lange Reke

478 65°13'N A 2 34 6 58 16 6

30°03'W 390 B 11 16 4 2 4 30

479 65°52' A - 2 50 2

30°06' 387 B - + 6 13 l

480 65°50' A - 34 346 14 lO 2

29°41' 315 B - 8 30 17 5 3 3

x)481 66°01' A 2 26 18

30°31' 485 B 2 4 17 ?

482 66°20' A - 246 2 16

29°46' 325 B - 12 + 22 85

483 66°46' A - 70 14

29°59' 320 B 4 3 147

484 67°07' A - 12 12

30°13' 280 B - + 5 6

485 66°41' A - 72 852 24 24

29°56' 306 B - 8 28 14 5 243

x)486 65°43' A - 72 738

30°57' 400 B - 16 72 7

487 65°27' A

-

38

30°52' 505 B - 2

488 65°25' A - 58

30°25' 650 B - 2

490 65°35' A l 35 2 6

31°36' 386 B lO 17 + l

491 65°29' A - 2 2

33°43' 180 B

-

2 l

x)492 65°22' A

-

50 4

33°39' 275 B

-

5 +

493 65°22' A 20 52 200 42

33°07' 375 B 81 60 83 2

x)494 65°05' A - l 78 44

34°09' 420 B

-

2 39 2

495 65°29' A

-

(5)

Tabell l forts.

St. Vanlig Snabel Flekk Grå Blå Blå

nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St.bit St.bit kveite lange Reke 35°00' 320 B

496 65°02' A 2

34°22' 442 B +

497 64°34' A 8 266 72 1414 2 4 2

35°08' 370 B 22 210 36 51 6 8 2

498 64°56' A 18 6

36°04' 170 B 19 3

499 65°02' A 36°19' 253 B

500 64°25' A 60 122 24

37°03' 185 B 56 216 3

501 64°29' A 16 432

37°22' 390 B lO 50

502 64°03' A 456

37°21' 465 B 336

503 63°50' A 18 26 36 184 28

36°43' 315 B 56 17 5 7 3

504 63°36' A 1616 8 8

37°30' 297 B 706 + +

505 63°40' A lO 362 2

37°58' 225 B 15 38 +

506 63°44' A 2 24 504 68

39°10' 236 B 5 5 21 8

507 63°31' A 1365 105

38°31' 238 B 273 11

508 63°22' A 64 80 2 38 32

39°16' 308 B 190 154 + l 2

510 63°18' A 82 320 22 4 26 2

39°44' 344 B 66 103 l 18 2 4

(6)

Tabell l forts.

St. Vanlig Snabel Flekk

nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule St.bit

511 62°17' A - 12 459 1950 3

40°31' 405 B

-

5 199 83 l

512 62°02' A

-

3

40°54' 250 B 2

513 61°59' A 6 9639 483 108

41°16' 238 B 13 342 57 4

514 61°14' A

-

24

41°33' 250 B - 4

515 60°53' A 30 5040 42°05' 181 B 78 174

Fangst pr. time A 6 528 150 110 4

B 14.9 65.9 30.4 4.4 2.1

x) revet trål

Tabell 2. Fangst pr. time (3 nautiske mil) i antall (A) og vekt i kg (B) i de pelagiske tråltrekk.

St. Vanlig Snabel

nr. Pos. Dyp Torsk Uer Uer Kolmule

489 65°20' A - 31

31°28' 400 B - l

509 63°24' A - 223684

39°21' 320 B

-

10000

516 61°09' A

-

9

39°54' 400 B - 8

517 62°19' A

-

22

37°56' 500 B 16

518 64°20' A

-

5

34°00' 500 B - 4

Grå Blå Blå

St.bit kveite lange Reke 3

2

12

l 11

480

50 4

20 2 4

2.6 1.8 0.9 14.2

(7)

31 OCT.- 25 NOV. 19B3 ST. NO. 1030- 10B6 "ELDJARN"

Fig. l. Kurser og hydrografiske stasjoner (CTD) november 1983.

·~

(8)

64~

63°

62°

61°

42° 40° 38° 36° 34° 32"

+ - - - L . . . . _ _ _ _ l _ _ _ _ _ _ t _ _ _ _ . , _ _ _ _ __,__ ~-_j___~----+--~---r----~--~---~--~

1.84

o o.

~

<:::>

c,

~ ~

~so

e~

~ d

21 <l d 517

~- ~7/J

~

515

5~

516

~-~

~~~ d~.

f

~

-~---·---··-·-··---·~·

31 OCT. - 25 NOV. 1983 TRAWL ST. NO. 478- 518 "ELDJARN"

Fig. 2. Kurser og trålstasjoner november 1983. D =bunntrål

~ = pelagisk trål.

(9)

6

6

60

59+-4---+---~---~---+---~---~---~---+---~

40 39 38 37 36 35 34 33 3 2 31 30 29 2 8 27

Fig. 3. Temperaturer i overflaten.

' o ...

.

,

(10)

59~+---~---+---~~---+---~---4---~---~--~

44 43 42 41 4.0 39 38 37 36 35 34 33 3 2 31 30 29 27

Fig. 4. Temperaturer ved bunn.

(11)
(12)

59~~---+---~~---+---+---~---~---4---4---~

44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 Fig. 6. Ekkoregistreringer av uer.

(13)

59+-+---4---~----

44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 3 2 31 30 29 2 8 27

Fig. 7. Ekkoregistreringer av kolmule.

(14)

67

66

65

6

63

62

61

60

c

c

c

[]

co c c o

a

a a

c c

c

a a a

a

Ill

B

Ill Ill

59lJ----~----~----~----~~--~---r---t---r--r

Fig. 8. Reke. Fyllte firkanter=trålstasjoner med reke.

t:.<j.~u. '

(15)

/o

30

-

,....--

A

N= 111

- 20

~ ~

1 o -

F-- 1--

,---

-

. .-r- l rH1

l l 1 T l ' '

- -

40

30 -

i - -

8

N= 417 20 -

- - 1

0-

h

l T l l l ' ' l l l l

4 o-

,...--

3 o-

~

c

,...--

2

0-

N= 101

1

o-

1--

r---

n-,

Ill---,

l ' ' l l l ' l l

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 L cm.

Fig. 9. Lengdefordelinger A: Torsk, B: Gråsteinbit,

C: Flekksteinbit.

(16)

20

10

20

10

30

20

10

A

N

= 1088

8

N =1064

c

N

=

7385

12 16 20

24 28 32 36 40 44 48 52 56

Fig. 10. Lengdefordelinger av zanlig uer (Sebastes marinus) A: Inne på so~kelen nord for 63 N, B: Eggakanten nord for 63°N, C: Syd for 63 N.

(17)

r--

20 A

1 -

N = 1880

r -

- - 10 -

r -

r--

.c [b

l

.

' l l l

'

.

l

: - -

B 20 ,.

r---

N =

345

~ !"""- 1---

-

r--

10

r--

~

r Lb

l

.

. l l l l

.

l

- c

20

...-

N= 474

: - - ,-

1--

10 -

:-- 1 -

r-- r--

~

l - -

Il

...t:=::

' l l l l l l l l '

r--

o

20

,_ r--

N= 36

1- 1--

10

l"""""'"

-

.

' l l l

.

l l

_[ . .

4 8 12 16 20 24 28 3 2 3 4 40 4 4. 46 L cm.

Fig. 11. Lengdefordelinger av snabeluer (Sebastes mentella) A: Inne på sokkelen nord for 63°N, B: Eggakanten nord for 63°N, C: Syd for 63°N, D: Irminger havet.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Anslagene for BNP Fastlands-Norge er noe høyere enn prognosene fra vårt system for sammenveiing av kort- tidsmodeller (SAM), se figur 2.17. Det henger sammen med at vi anslår

Since summer 2010 a gradually rising share of regional network contacts has reported that they would have dif- ficulty accommodating an increase in demand (see Chart 2.18). A few

Figur 2.7 Bankenes 1) resultater før skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette har stor betydning for bank- enes panteverdier. Redusert verdi på pantet gir

Over the past ten years, average inflation has been close to, but somewhat below 2.5% (see Chart 1.11).. nerally been somewhat below target since 2003 and mo- netary policy was

The distribution among banks, however, indicates that capital adequacy for some banks might fall below 6% in stress scenario 2 (see Chart 2.10). Thus, if the value of residential

3) I beregningen er anslag for KPI fra denne rapporten lagt til grunn Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. virke effektivt da styringsrenten ble satt mye ned fra høs-

Totalt sett viser denne interkalibreringen at kvantitativ analyse av flere alifater sammen og av white spirit kan være problematiske. Resultatene fra forrige interkalibrering tydet

Tabell 2 viser tilgang til ulike kulturtilbud blant dem som bor i tettbygde strøk med 100 000 personer eller mer, det vil si de store byene og i spredtbygde strøk (se tekstboks