ir_selfangst87.pdf (943.7Kb)

l

M:

ikke siteres uten etter avtale med Cjøpattedyrseksj onen, Havforskningsinstituttet, Bergen Not to be cited without refer- ence to the

Sea Mamma1

Sectfon, Institute of Marine Research, Bergen. Lncm ='3 '3 m P. mxa (D 3 r. '3 r ij 09 3 (D

$. g

3 '3 m rt r. (D rt rt C

m

rt rt

DEN NORSKE SELFANGSTEN I 1987

Tilsammen deltok fem fartøyer i selfangsten

i

1987, ett som gjennom- førte to turer til Vesterisen, ett som bare fanget i Østisen og tre fartøyer som først drev fangst i Vesterisen og avsluttet sesongen med fangst i Østisen.

Reguleringsbestemmelsene for den norske selfangsten i 1987 ble fast- satt av Fiskeridepartementet i forskrifter av 23. februar 1987.

Fangstkvotene i Vesterisen ble satt til 20 500 gr~nlandssel og 16 700 klappmyss, med fortsatt forbud mot fangst av hunner av begge arter i kastelegrene.

Åpning og avslutning av fangstsesongen var 18. mars og 5. mai, med an- ledning til fangst av ett år gamle og eldre grønlandssel fra 10.

april, og mulighet for forlengelse av fangstsesongen til 20. mai der- som vanskelige vær- og isforhold tilsa dette. Ett fartøy som fikk tillatelse til

å

foreta to turer til Vesterisen, avsluttet siste fangsttur den 8. mai.

I overensstemmelse med anbefalingen fra Fiskerikommisjonens 15.

sesjon, ble den samlede norske fangstkvoten i Østisen fastsatt til 19 000 grønlandssel og fangstsesongen begrenset til 23. mars - ^20.

april. Totalfredningen av storkobbe og klappmyss i Østisen ble opp- rettholdt.

Etter anbefaling fra Fiskerikommisjonen fikk Havforskningsinstituttet

tillatelse til

å

fange inntil 500 hunner av grønlandssel og 500 hunner

av klappmyss i kastelegrene i Vesterisen. Videre fikk instituttet

tillatelse til

å

fange inntil 2000 grønlandssel i den nordlige delen

av Barentshavet i tiden 10. august - 30. september. Det ble også inn-

hentet tillatelse fra Sysselmannen

på

Svalbard til at endel av denne

fangsten kunne tas innenfor grensene for de østlige verneområder på

T a b e l l 1. F o r e l ~ p i g o v e r s i k t o v e r u t b y t t e t av den n o r s k e s e l f a n g s t e n

V e s t e r i s e n Ø s t i s e n T o t a l

A n t a l l t u r e r

5 4

9 ( 5 f a r t ø y e r )

Grgnlandssel

Unger

7

961 1 2 7

973

E l d r e ( l å r + )

3 483l 18 988

22

471

Sum 11

444 19

0003 30

444'

Klappmyss

Unger

6

221

-

E l d r e ( l å r + ) 1 5732

-

Sum

7 794 -

Samlet a n t a l l .dyr

19

238

19

O00

38

238

Spekk i tonn

353,7

^{575,7 929 ,Li}

1 ) I n k l u d e r t

374

hunner f a n g e t i k a s t e l e g r e med s p e s i e l l t i l l a t e l s e f o r v i t e n s k a p e l i g e formål.

2 ) I n k l u d e r t

517

hunner f a n g e t i k a s t e l e g r e , hvorav 500 med s p e s i e l l t i l l a t e l s e f o r v i t e n s k a p e l i g e formål.

3 , Tilsammen

68

g r ø n l a n d s s e l , f a n g e t i d e t n o r d l i g e Barentshav under s p e s i e l l t i l l a t e l s e f o r v i t e n s k a p e l i g e f o r m å l , e r i k k e medregnet.

) Ca.

60

000 s e l , de a l l e r f l e s t e

SELUNDERSØKELSENE I 1987

Som i tidligere år er de norske undersgkelsene av sel i 1987 gjennom- fort med utgangspunkt i planer som på forhånd var forelagt for Fiskerikommisjonen og Selfangstrådet. I Vesterisen ble det drevet undersgkelser og merking eller samlet materiale på alle fangstturer.

Dessuten deltok Havforskningsinstituttet med en representant ombord i et sovjetisk fartgy som samlet materiale av hårfellende grgnlandssel i Vesterisen etter fangstsesongen.

I Østisen ble det samlet aldersmateriale av grgnlandssel ombord i ett fartgy. I tillegg ble selforekomster og fangst registrert og materiale samlet av inspektgrer ombord i de gvrige tre fartgyene som fanget

på

dette feltet i 1987.

Undersgkelsene av grønlandsselens næringsopptak i Barentshavet ble fgrt videre på tokt med sovjetisk deltagelse

i

august-september. Re- gistrering og merking av kystel ble gjennomfgrt av Havforskningsinsti- tuttet i Troms fylke og Vesterålen, og av Universitetet i Oslo i Oslo- fjorden. Et mindre antall dyr ble også undersgkt av Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet i forbindelse med invasjonen av grgn- landssel på norskekysten vinteren 1987.

Forelgpige analyser av lipider hos grgnlandssel er utfgrt ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen. Aldersmateriale fra grgnlandssel i Vesterisen er under opparbeidelse ved Havforskningsinstuttet.

Unders~kelser i Vesterisen

I Vesterisen ble undersgkelser og merking av unger gjennomfgrt av B.

Bergflgdt ombord i "Veslekari" som var på feltet fra 13. mars til 5.

april, K.A. Fagerheim ombord i

april. Dessut

t i l V e s t e r i s e n f r a 22. a p r i l t i l

8.

mai. B. B e r g f l ~ d t d e l t o k f r a norsk s i d e i s o v j e t i s k e u n d e r s ~ k e l s e r av h å r f e l l e n d e g r o n l a n d s s e l med

"Mezen" som v a r i V e s t e r i s e n f r a 3. m a i t i l 10. j u n i .

E t av l u f t f o r s v a r e t s Orion o v e r v å k i n g s f l y g j e n n o m f ~ r t e t o rekognoser- i n g s f l y v n i n g e r f o r l o k a l i s e r i n g av k a s t e l e g r e n e i V e s t e r i s e n den 21.

og 30. mars.

I mars og de f ø r s t e dagene av a p r i l v a r værforholdene p r e g e t av nord- l i g e og n o r d ~ s t l i g e v i n d e r , b a r e a v b r u t t av s ~ r l i g e e l l e r o s t l i g e v i n d e r f r a 21. t i l 25. mars. Vindstyrken v a r i e r t e f r a s t i l l e t i l orkan med 70 knops'vind f r a o s t - n o r d o s t den

31.

mars, men med vind- s t y r k e r f r a l a b e r t i l f r i s k b r i s som fremherskende gjennom sesongen.

Den s t e r k e vinden sist i mars f ~ r t e til k r a f t i g d r i f t i i s e n . I lØpet av t o d ~ g n

(31.

mars

-

1. a p r i l ) d r e v i s e n omtrent

45

n . m i l i s ~ r v e s t l i g r e t n i n g . Dagtemperaturen v a r i e r t e f r a -21 C o den

19.

mars til

-lOc

^21. mars, med gjennomsnitt på omtrent

-

IO'C i mars og v e l

-5

o C de f g r s t e dagene av a p r i l .

T i d l i g i mars hadde s ~ r l i g e v i n d e r pakket d r i v i s e n sammen og midt i mars hadde d r i v i s e n v a n l i g u t b r e d e l s e med en odde med oppbrukket grov i s nord f o r J a n Mayen ( F i g u r 1 ) . Kulden u t o v e r i mars måned f ø r t e t i l a t i s e n frØs sammen mens s t o r e områder Østover b l e dekket med ny- f r o s s e n is. Fangstskutene f i k k d e r f o r v a n s k e l i g h e t e r med å t a s e g frem t i l s e l k a s t e n e i n n e i i s e n .

R e g i s t r e r t e forekomster av s e l e r v i s t sammen med o b s e r v e r t e i s g r e n s e r i F i g u r 1. B o r t s e t t f r a s p r e d t e e n k e l t d y r b l e d e t i k k e f u n n e t klapp- myss f ~ r den 21. mars, d a r e k o g n o s e r i n g s f l y e t f a n t s p r e d t e kastende klappmyss med e n k e l t e k o n s e n t r a s j o n e r i området f r a 7 2 ° 4 0 ' ~ t i l 7 3 O 2 0 ' ~ og f r a 0 5 ~ 3 0 ' ~ t i l 0 7 ~ 3 0 . ~ . Samme dag b l e en t e t t e r e samling av kastende klappmyss med u t s t r e k n i n g på c a . 1 0 n . m i l , r e g i s t e r t ved 72O35.N O ~ ~ ~ O ' W , og en samling som kan h a vært hovedkastet av klapp-

E t g r ø n l a n d s s e l - k a s t b l e f u n n e t ved 7 3 ' 3 0 ' ~ 0 5 ~ 0 0 ' ~ den 29. mars. I l ø p e t a v fem dager d r e v d e t t e k a s t e t c a . 90 n . m i l mot v e s t - s ø r v e s t . T r e f a r t ø y e r f a n g e t og merket unger i d e t t e k a s t e t frem t i l

5.

a p r i l . Det v a r s t o r a l d e r s f o r s k j e l l mellom ungene i d e t t e k a s t e t og k a s t i n g - en kan h a f o r e g å t t f r a 24. t i l 30. mars, men n y f ø d t e unger b l e o b s e r - v e r t h e l t frem t i l den

5.

a p r i l .

F r a 26. a p r i l ("Arnt Angel") t i l

9.

j u n i ("Mezen") b l e d e t d r e v e t f a n g s t og u n d e r s ø k e l s e r i t i l d e l s s t o r e forekomster av h å r f e l l e n d e g r ø n l a n d s s e l i en i s o d d e omkring

74 o

^{N ,} som v a r i e r t e i u t s t r e k n i n g øst- o v e r mot c a . 0 4 ' ~ ( F i g u r 2 ) . I s f o r h o l d e n e k a r a k t e r i s e r e s som g u n s t i g e

l 1

og været v a r b r a med r o l i g e v i n d f o r h o l d . Temperaturen l å s t o r t s e t t noe o v e r O O C gjennom h e l e perioden og f a n g s t e n b l e h i n d r e t a v t å k e og snøvær b a r e e t t p a r dager. Tilsammen b l e d e t f a n g e t c a . 6 700 d y r i d i s s e forekomstene, omtrent l i k e l i g f o r d e l t på "Arnt Angel"

( 3

^{371) og}

"Mezen"

( 3

3 2 9 ) .

Gjennom sesongen b l e d e t tilsammen merket 2

139

unger av g r ø n l a n d s s e l og 36 klappmyssunger i V e s t e r i s e n i

1987.

Av d i s s e b l e

65

grønlands- s e l u n g e r og 2-klappmyssunger g j e n f a n g e t på f a n g s t f e l t e t i l ø p e t av s e -

!

songen. En g r ø n l a n d s s e l u n g e b l e g j e n f a n g e t ved Laukvik på y t t e r s i d e n av Lofoten a l l e r e d e den

18.

^mai.

I

Tilsammen e r d e t i V e s t e r i s e n merket 6 457 g r ø n l a n d s s e l f r a 1970 t i l

l ^{I 1987}

og 2 672 klappmyss f r a

1977

t i l 1987. Merkinger og g j e n f a n g s t e r gjennom d i s s e å r e n e er oppsummert i en r a p p o r t av Øien og Ø r i t s l a n d (1987). F o r e l ø p i g e beregninger f o r g r ø n l a n d s s e l b a s e r t på g j e n -

1

f a n g s t e r a v e t t å r gamle e l l e r e l d r e d y r , a n t y d e r en ungeproduksjon a v s t ø r r e l s e s o r d e n 40-50 t u s e n p r . å r i V e s t e r i s e n omkring 1980.

D e t b l e s a m l e t d a t e r t a l d e r s m a t e r i a l e f r a

517

klappmysshunner i k a s t e - l e g r e n e og kjønnorganer f r a

418

av d i s s e . Dessuten b l e d e t s a m l e t

l-

a l d e r s m a t e r i a l e og kjønnsorganer f r a

373

k a s t e n d e grønlandsselhunner.

l

D e t t e m a t e r i a l e t er f o r e l ø p i g i k k e o p p a r b e i d e t . Derimot e r a r b e i d e t kommet i g a n g med aldersbestemmelse av d a t e r t o

s k a p e t på "Arnt Ang g r ø n l a n d s s e l hunne

stemmelsene f o r a l d e r s f o r d e l i n g e n e kan anvendes i b e s t a n d s b e r e g n i n g e r . Vevsprover b l e samlet av

83

g r o n l a n d s s e l og 121 klappmyss f o r e l e k t r o - f o r e t i s k u n d e r s o k e l s e av proteinpolymorfisme, og av 20 g r ø n l a n d s s e l f o r l i p i d a n a l y s e r .

l

Undersokelser i Ø s t i s e n og Barentshavet

I Ø s t i s e n b l e u n d e r s ø k e l s e r og innsamling av m a t e r i a l e gjennomført av K . A . Fagerheim ombord i "Kvitbjornu som v a r på f e l t e t f r a

13.

t i l 30.

a p r i l . I s f o r h o l d og forekomster av s e l b l e også r e g i s t r e r t og m a t e r i a l e samlet av i n s p e k t ~ r e n e ombord i "Melshorn" og "Harmoni" som v a r på f e l t e t f r a 22. mars t i l

18.

a p r i l og f r a 12.- t i l 27. a p r i l .

Overskyet og d i s i g vær med s p r e d t e snebyger dominerte i l o p e t av sesongen og kunne til t i d e r være t i l h i n d e r f o r f a n g s t e n . Tempera- t u r e n v a r i e r t e f r a

- 1 3 ' ~

t i l O'C med e t g j e n n o m s n i t t på

-3,7 o

C i

a p r i l . Vinden v a r i e r t e f r a o s t - s o r ø s t s t e r k k u l i n g (16. a p r i l ) t i l s k i f t e n d e b r i s (30. a p r i l ) med n o r d o s t l i g l e t t t i l l a b e r b r i s gjennom d e t meste av sesongen.

i

R e g i s t r e r t e i s g r e n s e r og forekomster av g r o n l a n d s s e l e r v i s t i F i g u r

I ^3.

^{Den storste} ansamlingen av h å r f e l l e n d e d y r , med en u t s t r e k n i n g på c a . 20 n . m i l , b l e f u n n e t den 24. a p r i l ved 6 8 ' 4 6 ' ~

38'47'~.

Meste-

l

p a r t e n a v de h å r f e l l e n d e dyrene b l e r e g i s t r e r t i området mellom 6 8 ' 4 5 ' ~ og 6 9 O 5 2 ' ~ og f r a 38O00.E til 4 1 ° 0 0 ' ~ , og d e l å som r e g e l på avrevne istrimler l a n g t u t e n f o r den e g e n t l i g e i s k a n t e n .

, -

D a t e r t og k j ~ n n s b e s t e m t a l d e r s m a t e r i a l e b l e samlet f r a tilsammen

6

²⁰⁵

h å r f e l l e n d e g r o n l a n d s s e l . Denne proven m å r e d u s e r e s t i l omkring en f j e r d e d e l ved bruk av t i l f e l d i g e t a l l . Ved H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t f o r e l i g g e r d e t dermed, i t i l l e g g til provene av

6 167

d y r f r a f a n g s t - e n e h v e r t av å r e n e

1978-1983

(se r a p p o r t f o r

1984),

b e t y d e l i g e a l d e r s - A l t d e t t e l a g t t i l s i d e og v i l

a n a l y s e r t n å r a r b d a b l i t a t t s i k t e

I t i l l e g g t i l a l d e r s m a t e r i a l e t b l e d e t i 1987 s a m l e t vevsprøver f o r u n d e r s ø k e l s e av proteinpolymorfisme f r a

117

g r ø n l a n d s s e l og f o r l i p i d - a n a l y s e r av 20 g r ø n l a n d s s e l . B o r t s e t t f r a e t t d y r som hadde s v e l g e t en c a . 20 cm l a n g strimmel p l a s t , b l e d e t i k k e f u n n e t mageinnhold i 117 g r ø n l a n d s s e l som b l e undersøkt.

Under l i n j e t r a n s e k t - t e l l i n g e r av h v a l i B a r e n t s h a v e t med "Arnt Angel"

i j u l i 1987, b l e d e t o b s e r v e r t mange større og mindre f l o k k e r a v grøn- l a n d s s e l , både i å p e n t hav i den s ø r ø s t l i g e d e l e n av B a r e n t s h a v e t og oppunder i s k a n t e n i nord (76

o -

7 7 O ~ ,

38' - 3 9 ' ~ ) .

Undersøkelser av g r ø n l a n d s s e l e n s næringsopptak b l e gjennomført i d e t n o r d l i g e Barentshav f r a

14.

august t i l 10. september med "Veslekari"

som v a r l e i e t f o r - t u r e n . T o k t e t b l e l e d e t av Ø y s t e i n Wiig, Havforsk- n i n g s i n s t i t u t t e t , med C. Lydersen, Norsk p o l a r i n s t i t u t t , og L.

Angantyr, Grønlands F i s k e r i u n d e r s ~ g e l s e r som d e l t a g e r e . I t i l l e g g d e l t o k Yu. Nazarenko, SevPINRO, Arkhangelsk som s o v j e t i s k r e p r e s e n t a n t på t o k t e t .

Undersøkelsene b l e f ø r s t k o n s e n t e r t om i s k a n t e n mellom Nordaustlandet og Franz J o s e f s Land. Langs i s k a n t e n f r a

7 9 ' 4 8 ' ~

4 4 ' 5 0 ' ~ t i l 7 9 ' 2 0 ' ~ 2 9 ° 0 0 ' ~ b l e d e t f a n g e t 20 g r ø n l a n d s s e l 25 .-27. a u g u s t . D e t t e v a r ve- s e n t l i g unge umodne d y r a v begge kjønn. F r a l . t i l

5.

september b l e d e t f a n g e t

48

g r ø n l a n d s s e l mellom Nordaustlandet og Kvitøya. D e f l e s t e av d i s s e v a r voksne h a n n e r , men d e t b l e også t a t t voksne hunner og ungdyr av begge kjønn.

Mageinnholdet som b l e r e g i s t r e r t b e s t o a n s l a g s v i s av 60% amfipoder, 25% p o l a r t o r s k og

15%

andre f i s k og k r e p s d y r . A l l e dyrene som b l e

1

f a n g e t i d e t n o r d l i g e området v a r i god k o n d i s j o n , men e n g r ø n l a n d s s e l som b l e f a n g e t i å p e n t hav ved

7 4 ' 3 7 ' ~

30°05'E, v a r mager og t i l s y n e - l a t e n d e i d å r l i g kondisjon.

A l l e dyrene som b l e f a n g e t b l e s k u t t f r a bakken på s k u t a . Den s p r e d t e

I d r i v i s e n nord f o r KvitØya b l e d e t o b s e r v e r t b e t y d e l i g e forekomster av h v a l r o s s den

31.

a u g u s t . Dyrene l å i små f l o k k e r på o p p t i l c a . 50 d y r og i underkant av 250 d y r , v e s e n t l i g hunner med u n g e r , b l e r e g i - s t r e r t . I t i l l e g g l å d e t i m i d l e r t i d mange f l o k k e r i n n o v e r i s e n og d i s s e b l e i k k e t e l l e t . Det er d e r f o r r i m e l i g å a n t a a t d e t tilsammen v a r minst 500 h v a l r o s s i området.

P å t o k t e t b l e d e t tilsammen r e g i s t r e r t

41

i s b j ~ r n og d e s s u t e n e n d e l h v a l . Av s p e s i e l l i n t e r e s s e e r en r e t t h v a l , s a n n s y n l i g v i s en gron- l a n d s h v a l , som b l e o b s e r v e r t i n n e i i s e n ved Franz J o s e f s Land

( 8 0 ~ 1 0 ' ~ 4 6 O 0 0 ' ~ ) den 25. a u g u s t .

Gronlandssel på norskekysten

Med de f o r s t e f o r l o p e r n e a l l e r e d e i desember 1986, i n v a d e r t e s t o r e mengder g r o n l a n d s s e l p r a k t i s k t a l t h e l e norskekysten f r a Vest-Finnmark t i l Skagerrakkysten sammenhengende f r a t i d l i g i januar t i l u t i a p r i l måned i

1987.

Tilsammen b l e omtrent 60 t u s e n s e l r e g i s t r e r t f a n g e t i g a r n og a n n e n ' f i s k e r e d s k a p med k r a v om e r s t a t n i n g som b l e u t b e t a l t f o r redskapsskader også i

1987.

D e t reelle a n t a l l e t s e l som b l e f a n g e t i t o r s k e g a r n og r u s e r , på l i n e og j u k s a og tilogmed i t r å l , er s i k k e r t b e t y d e l i g høyere f o r d i e n d e l s e l g å r t a p t under b e r g i n g a v redskapen.

Omfanget av i n v a s j o n e n kan i k k e b e r e g n e s , men en må a n t a a t f l e r e h u n d r e t u s e n e r g r o n l a n d s s e l v a r i n n e i n o r s k e k y s t f a r v a n n i l o p e t av de omtrent f i r e månedene denne i n v a s j o n e n v a r t e . Sammen med grønlands- s e l e n b l e d e t f a n g e t e n d e l snadd og e t mindre a n t a l l klappmyss.

, -

I n v a s j o n e n s i s t e v i n t e r s y n t e s k l a r t å være en g j e n t a g e l s e og forok-

i

n i n g av den masseopptreden av g r o n l a n d s s e l v i hadde l a n g s norskekysten f r a Vest-Finnmark t i l Trondelag v i n t e r e n 1986, d a

4

409 sel b l e r e g i - strert f o r e r s t a t n i n g .

l-

I ^K.I.

Ugland sammen med t r e s t u d e n t e r f r a U n i v e r s i t e t e t i Oslo, under-

s o k t e 105 g r o n l a n d s s e l , 2 snadd, 1 klappmyss og 1 s t e i n k o b b e som v a r f a n g e t i Lofoten i

l

I

l

I

l i Oslofjorden dissekert for kondisjonsunders~kelser og sammenlignet med

3 granlandssel fra Østisen av Bioenergetikkgruppen, Universitetet i Oslo (N.H. Markussen og M. Ryg, upubliserte data).

Sammen med undersokelser av tilsammen 78 gronlandssel som ble gjennom- fort i Troms

i

januar-februar 1986 av K.A. Fagerheim, delvis i Sam- arbeide med forskere fra Universitetet i Tromsg, og tallrike rapporter fra fiskere og fiskemottak langs kysten både i 1986 og 1987, gir disse undersokelsene et bestemt inntrykk av at masseopptredenen av grgn- landssel fra Vestfinnmark og sorover de to siste vintre skiller seg klart fra invasjonene i Varanger og Øst-Finnmark i årene 1978-1984.

For hele denne perioden var det gjennomgående inntrykket at de forste flokkene av gronlandssel kom inn til Øst-Finnmark fra havet eller langs Kolakysten i slutten av desember eller tidlig i januar. Begge kjonn og alle aldersgrupper var tilstede mot slutten av januar, men de gravide hunnene forsvant tidlig i februar og kom tilbake etter kasting tidlig i april. I enkelte år spredte selen seg så langt vestover som til Porsangerfjorden, med streifdyr helt til Sor~ya, og enkelte flokker ble observert så sent som i juni, men de fleste forsvant mot slutten av april eller tidlig i mai. I alle disse årene kom selen inn sammen med lodda på gytevandring, og ble værende det nieste av se- songen for vinterfiske etter torsk, noe som selvf~lgelig fikk alvor- lige fglger for fisket. Disse invasjonene var klart sammenlignbare med de tidligere invasjonene av russekobbe i Øst-Finnmark som f.eks. i 1901-1903.

l l ^I de to siste vintrene har helt unge, mest ett og to år gamle og noen

tre år gamle dyr, fullstendig dominert

i

fangstene, med bare et lite fåtall eldre dyr innblandet. Disse ungdyrene var meget magre med spekklag ned mot 10 mm den forste tiden de var oppunder land i januar.

På denne tiden ble det også registrert dode magre gronlandssel som

1- hadde drevet i land i Vest-Finnmark.

I Nordnorge ble det

rer, akkar og rester

av reker i mager fra gron

Gjenfangster på norskekysten av seks gronlandssel, to i 1986 og fire i 1987, som var merket i Vesterisen, fordelingen av dyrene langs kysten og det betydelige innslaget av helt ung sel, er forhold som tyder på at gronlandssel fra Vesterisen utgjorde et vesentlig innslag i selin- vasjonene fra Vest-Finnmark og sorover kysten de siste to vintrene.

Forekomstene av ungdyr passer med at fangstene av gr~nlandsselunger i Vesterisen har vært sterkt redusert etter 1982, med totaltfangster på

5 O00 i 1983, 200 i 1984, bare 28 i 1985 og 4 500 i 1986. Til sammen- ligning ble det tatt et gjennomsnitt på vel 11 tusen unger (11 036)

pr. år i Vesterisen i tiårsperioden 1973-1982.

P å

den annen side kan dyrenes dårlige kondisjon kanskje ses i sammen-

heng med at tilgjengeligheten av lodde og sild er redusert i Barents- havet, selv om forekomstene av andre viktige byttedyr, f.eks. amfi- poder som vi vet lite om, kan være like store som tidligere. En gjen- fangst på Sorlandet i juli 1987 av en gronlandssel-unge som sannsyn- ligvis var merket i Kvitsjoen i mars (D-9650), og forel~pige resul- tater av sammenlignende fettsyreanalyser som er gjennomført ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen (O. Grahl-Nielsen, se senere avsnitt i rapporten), tyder også på at innslaget ostfra kan ha vært betydelig. Det kan imidlertid ikke avgjØres i hvor sterk grad KvitsjØselen var blandet inn i de flokkene som invaderte, norskekysten

\

de siste to årene.

Undersøkelser i kystsel

e

I 1987 gjennomforte Havforskningsinstituttet registreringer og merk- inger av kystsel i Troms fylke og sorover i Vesterålen i tiden 19.

juni til 10. juli (Ø. Wiig). Steinkobbe ble registrert på 16 lokali-

teter i Troms med tilsammen 444 individer, og på 7 lokaliteter i

Vesterålen med 605 individer. Årets unger utgjorde 14,2% av antallet

i Troms og 13,4% i Vesterålen og steinkobbeunger ble merket. En

I Troms ble det observert tilsammen 160 havert på 12 lokaliteter, mens det bare sett en havert i Vesterålen. Planlagte flytellinger av hav- ert i kasteperioden (oktober-november) i Troms-Vesterålen og i Sogn og Fjordane fylke, kunne ikke gjennomføres dette år.

I Ytre Oslofjord har Bioenergetikkgruppen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, gjennomført fire tellinger av steinkobbe i lgpet av perioden 18. juni - 3. juli. Det ble registrert tilsammen ca. 90

unger og 37 unger ble merket.

Tellingene av havertunger i Froan naturreservat, som drives i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, fortsetter. I løpet av dagene 12. -14.

oktober ble det observert 129 unger og 118 av disse ble merket.

Sammenlignbare tellinger i løpet av årene 1974-1987 viser en økning fra oppunder 100 unger omkring 1975 til ca. 175 unger ti år senere.

Tellinger de to siste år tyder imidlertid på at veksten i bestanden nå har stoppet opp og at tilveksten kanskje også er redusert. Dette kan ha sammenheng med de fellingene som er gjennomført i årene fra 1977 til 1985, da tilsammen vel 300 havert, hvorav ca. 100 kjønnsmodne hunner, ble avlivet i Froanområdet.

Ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Bergen, er det utviklet en pro- sedyre for analyse av lipider (fettsyrer) ved gasskromatografi og mul- tivariat data-analyse (0. Grahl-Nielsen og E. Tvedt). I forelgpige

l

1 analyser av fettsyrer i beinvev og øyelinserfra grønlandssel er det

^*

påvist klare forskjeller mellom prøver fra Vesterisen og prøver fra

I Østisen. Parallelle analyser av beinvev viser at prøver av grønlands- sel fanget i fiskegarn i Sunnmøre vinteren 1987 var klart forskjellige fra prøvene av gr~nlandssel fra Vesterien, mens de stort sett over- lappet prøvene av grønlandssel fra Østisen. Det antas at lipider i

konklusjon er derfo

Rapporter og publikasjoner

Bergfl~dt, B. 1987. Rapport om selfangsten og selunders~kelsene med

"Veslekari" i Vesterisen 1987. Rapport Fiskeridirektoratets hav- forskningsinstitutt, SPS 8707, 5 ^s.

Bergflødt, B. 1987. Rapport om de norsk-sovjetiske unders~kelsene av gronlandssel i Vesterisen, mai-juni 1987. Rapport Fiskeridirekto- ratets havforskningsinstitutt, SPS 8711, 6 s.

Bergflgdt, B., Fagerheim, K.A., Sæverud, S., og Wiig, 0. 1987. Kyst- selundersØkelser i Troms og Vesterålen 19. juni - 10. juli 1987.

Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8712, 7 ^s.

Fagerheim, K.A. 1987. Selfangsten og selunders~kelser med "KvitbjØrn"

i Vesterisen i 1987. Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsin- stitutt, SPS 8708, 6 s.

Fagerheim, K.A. 1987. Selfangst og selundersØkelser i Østisen i 1987.

Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8710, 6 s.

I Griffiths, D.J., Øritsland, N.A., and Øritsland, T. 1987. Marine mammals and petroleum activities in Norwegian waters (Sj~pattedyr og petroleumsvirksomhet i norske farvann) . Fisken Hav. Ser .B, 1987

(1): 1-179.

Tellnes, K., og Wiig, 0. 1987. Selfangst og selunders~kelser i Vest- erisen i 1987 med "Harmoni". Rapport Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, SPS 8709, 3 s.

Ugland, K. I. 1987. Selinvas jonen 1987. Håndskr. manuskr. Biol.

Inst. , Universitetet i Oslo, 23. februar 1987, 26 s.

Wiig, 0. 1987. The grey seal, Halichoerus grypus (Fabricius) , ⁱⁿ

Finnmark, Norw

Wiig, Ø.

1987.

Undersøkelse av g r ø n l a n d s s e l e n s næringsopptak i d e t n o r d l i g e Barentshav,

14.

^august

-

10. september 1987. Rapport F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s h a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t , SPS 8713,

4

s .

Wiig,

0.

1987. Vurdering av b e s t a n d s u t v i k l i n g av h a v e r t i Froan n a t u r r e s e r v a t . Rapport F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s h a v f o r s k n i n g s i n s t i - t u t t , SPS 8715,

8

s.

Wiig, Ø., and Ø r i t s l a n d , T.

1987.

The g r e y s e a 1 H a l i c h o e r u s grypus ( F a b r i c i u s ) and t h e common s e a 1 Phoca v i t u l i n a L . i n Sogn og F j o r d a n e , western Norway. Fauna n o r v . , S e r A, ( i n p r e s s ) .

Øien, N.

1987.

Age compositions i n 1982 t o

1984

samples from b r e e d i n g and moulting h a r p s e a l s i n t h e West I c e , w i t h an e v a l u a t i o n of t h e age d e t e r m i n a t i o n s . Work.Pap. ICES Working Group on Harp and Hooded S e a l s i n t h e Greenland Sea, Copenhagen, 12-16 October 1987, SGS 1 2 ,

7

p.

Øien, N . , a n d ' Ø r i t s l a n d , T.

1987.

Markings and r e c a p t u r e s of h a r p and hooded s e a l s i n t h e West I c e . Work.Pap. ICES Working Group on Harp and Hooded S e a l s i n t h e Greenland S e a , Coperihagen, 12-16 O c t o b ~ 1987, SGS 1 2 ,

7

p.

FORELØPIGE PLANER FOR SELUNDERSGKELSENE

1988

1

^Ved H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t v i l a n a l y s e r av a l d e r s m a t e r i a l e og be-

l

s t a n d s b e r e g n i n g e r f o r g r ø n l a n d s s e l i V e s t e r i s e n , s å v e l som opparbei-

1

d e l s e n av b i o l o g i s k m a t e r i a l e f r a k y s t s e l , b l i f o r e l ø p i g a v s l u t t e t . t l ^- Opparbeidelsen av a l d e r s m a t e r i a l e f r a g r ø n l a n d s s e l i Ø s t i s e n er på-

begynt og d e t t e a r b e i d e t v i l b l i f ~ r t v i d e r e i

198

!

_l

l

l l

1

2) Fortsatte fangstforsøk og prøvetaking for næringsundersøkelse av grønlandssel i Barentshavet med leiefartøy i seks uker i juli- september .

3) Registrering og prøvetaking av grønlandssel ved en eventuell ny invasjon

på

norskekysten.

4) Registrering, prøvetaking og merking av kystsel i Vesterålen- Lofoten og på Skagerrakkysten i juli-august og flytelling av sel på kysten fra Vestfinnmark til Vesterålen i oktober.

Gjennomføringen av dette programmet er avhengig av at ekstraordinære,

midler blir stillet til disposisjon; dessuten av at det blir gitt dis-

pensasjon for fangst av hunner i kastelegrene

i

Vesterisen og av grøn-

landssel i Barentshavet utenom den ordinære fangstsesong i Østisen.

Figur 1. Isgrenser og forekomster av sel i Vesterisen 13. mars

-

6. april 1987: 1) kastende klappmyss, 2 ) kastende grønlandssel,

3 ) spredte klappmyssunge

5 ) observerte is

Figur 2. Isgrenser og forekomster av hårfellende gr~nlandssel i Vester- isen, 26. april

-

9. juni 1987: 1) hårfellingslegre registrert av

ASH-2018 "Mezen", 2) hårfellingslegre registrert av

M/S

"Arnt Angel",