Forkjørsregulerte sykkeloverganger

(1)

Forside for bacheloroppgaven Det teknisk‐naturvitenskapelige fakultet

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

BACHELOROPPGAVE

Studieprogram/spesialisering:

Vår...semesteret, 20...

Åpen / Konfidensiell Forfatter:

………

(signatur forfatter) Fagansvarlig:

Veileder(e):

Tittel på bacheloroppgaven:

Engelsk tittel:

Studiepoeng:

Emneord:

Sidetall: ………

+ vedlegg/annet: …………

Stavanger, ………..

dato/år

Ingve Lygre Undheim, Statens Vegvesen Daniela Müller-Eie, Universitetet i Stavanger Daniela Müller-Eie

2019

Kristian Dyrnes 3-årig bachelor bygg Byplanlegging

Forkjørsregulerte sykkeloverganger

Pre-regulated bicycle crossings

20

Sykkel

Sykkelinfrastuktur Trafikksikkerhet Trafikktrygghet Veiplanlegging Forkjørsregulering

60

15/05(2019 13 61

15/05/2019

(2)

Forord

De!e er en avslu!ende oppgave for bachelorprogrammet i byg- gingeniørstudiet med studieretning byplanlegging ved det Tek- nisk – naturvitenskaplige Fakultetet på Universitet i Stavanger.

Gjennom et spennende og lærerikt studie har analyse og planlegging vært spennende å jobbe med. Derfor valgt jeg å lære og forstå mer av hvordan sykkel fungerer i byrommet. Ved Statens Vegvesen fikk jeg muligheten til å skrive en Case – studie der jeg analyserte 5 kryss som er omgjort til forkjørsregulerte sykkeloverganger.

Jeg vil re!e en stor takk til Statens Vegvesen og spesielt Ingve Lygre Undheim som har vært min eksterne veileder. Hos Statens Vegvesen har jeg bli! godt ta! i mot, få! brukt deres lokaler og de har veiledet meg godt gjennom hele vårsemesteret. Jeg vil også re!e en stor takk til Daniela Müller-Eie, førsteamanuensis ved institu! for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universi- tet i Stavanger, som har vært min veileder på Universitet i Stavan- ger. Din veiledning har vært til stor hjelp og det har vært en læ- rerik prosess å skrive bacheloroppgaven med deg som veileder.

Oppgaveskrivingen har vært utfordrende og tidkrevende, men samtidig spennende og en utrolig lærerik prosess.

Stavanger, mai 2019 Kristian Dyrnes

ii

(3)

Oppsummering

Nord – Jæren har få! sine 5 første forkjørsregulerte sykkeloverganger. Disse er etablert i en sammenhengende sykkeltra- sé og er et ledd for å gjøre det mer a!raktivt å sykle i området.

Oppgaven er en Case-studie av disse 5 kryssene. Gjennom 14 videopptak er bruken av sykkelovergangene dokumentert og gjennom en indikatorliste er adferden til syklistene kategorisert.

Hensikten med å gjøre denne studien er å kartlegge bruken ved forkjørsregulerte sykkeloverganger og sammenligne den med bruken i ordinære overgangsfelt. Det er i tillegg gjennomført 67 syklende intervjuer med syklister. Dermed en triangulerings metode av oppgaven gjennomført.

Resultatene fra videoanalysen viser økt bruk av sykkelovergangene blant syklistene og en generell økning i sykkeltrafikkene.

Intervjuene viser at syklistene føler seg trygge i trafikken, mens tryggheten hos syklistene er noe lavere i overgangsfelt. Intervju- ene bekre"er også at det er flere som sykler mer i dag enn det de gjorde før.

iii

(4)

iv

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 1.1 Problemstilling

1.2 Sykkel som fremkomstmiddel 1.3 Arealutvikling på Nord - Jæren

1.4 Tiltaket - omregulering av vikeplikt i overgangsfelt for syklister 1.5 Overgangsfelt på Nord - Jæren

1.6 Norge og Nord - Jæren sammenligning med Danmark og København 2. Sykling på Nord - Jæren

2.1 Klimatisk forhold 2.2 Sykkeltilbudet 2.3.1 Utvalg

2.3.2 Reisemiddelfordeling 2.3.3 Reiser

2.3.4 Reisetidspunkt 2.3.5 Reisetid 2.3.6 Reiseformål 2.3.7 Sikkerhet 2.3.8 Ulykker

3. Forkjørtsregulert overgangsfelt for syklister 3.1 Håndbok v122

3.2 omfang i Norge

3.3 Vegvesnet Håndbok v122 – Internasjonal sammenligning

3.4 Forkjørsregulert overgangsfelt for syklister på Nord – Jæren e!er omlegging 4. Analyse av kryssene

4.1 Metode

4.1.1 li!eraturstudie 4.1.2 Situasjonsbeskrivelse 4.1.3 videoanalyse

4.1.4 Sykkelintervju 4.2 Analyse av sykkeltraséen

4.3 Situasjonsbeskrivelse av kryss

4.3.1 Situasjonsbeskrivelse før omlegging

4.3.2 Situasjonsbeskrivelse e!er omlegging ROS – analyse 4.3.3 Situasjonsbeskrivelse e!er bussvei

4.3.8 Situasjonsbeskrivelse e!er omlegging ROS – analyse 4.3.9 Situasjonsbeskrivelse før omlegging

4.3.10 Situasjonsbeskrivelse e!er omlegging ROS – analyse 4.3.11 Situasjonsbeskrivelse før omlegging

4.4 Analyse av videoopptak

4.4.1 Sammenligning av videoanalyse 4.5 Analsye av intervjuene

5. Resultat av video og intervjuundersøkelse 5.1 Sammenlikning av kryssene 2017/2019 5.1.1 Omfang

5.1.2 Hastighet 5.1.3 Orientering

5.1.4 Annen atferd i kryss 5.1.5 vikende biler

5.1.6 Uønskede situasjoner 5.2 Resultat fra 2019

5.2.1 Omfang 5.2.2 Hastighet 5.2.3 Orientering

5.2.4 Annen atferd i kryss 5.2.5 vikende biler

5.2.6 Uønskede situasjoner 12

3 4 5 6 6 78 9 10 10 10 10 10 11 11 11 1213 14 14 14 1617 17 17 17 18 19

21 22 23 24 25 26 27 28 29 31 32 34 35 36 37 38 39 4143 43 44 44 45 46 46 47 47 48 48 49 50 51 Forord

Oppsummering

(5)

v 5. 3 Resultat fra intervju

5.3.1 Utvalg 5.3.2 Omfang 5.3.3 Trafikksikkerhet 5.3.4 Trafikktrygghet

5.4 Oppsummering av resultatene 6. Konklusjon

Referanse Vedlegg

52 52 52 53 53 54 55

57 61

(6)

vi

Figurliste

Figur 1.1 - Viser et bilde av en klassisk damesykkel Figur 1.2 - Viser et bilde av en hybridsykkel Figur 1.3 - Viser et bilde av en landeveissykkel Figur 1.4 - Viser et bilde av en EL - sykkel

Figur 1.5 - Viser utviklingen på Nord - Jæren fra 1960 - 2000 Figur 1.6 - Forkjørsregulert sykkelovergang

Figur 1.7 - Forkjørsregulert sykkelovergang Figur 1.8 - Forkjørsregulert sykkelovergang Figur 1.9 - Forkjørsregulert sykkelovergang Figur 1.10 - Vikepliktskilt for kryssende syklister Figur 2.1 - Døgnormal - årsliste (1961 - 1990) Stanger Figur 2.2 - Vindrose for Sola

Figur 2.3 - Nedbørsliste fra Stavanger siste 365 døgn fra 13.05.19 og bakover Figur 2.4 - Sammensa! sykkelkart av alle sykkelrutene på Nord - Jæren Figur 2.5 - Reisemiddelfordelingen

Figur 2.6 - Reisemiddelfordelingen hverdag Figur 2.7 - Reisetid for hvert reiseformål

Figur 2.8 - Fordeling av reiseformål i prosentvis andel Figur 2.9 - Bilde over påbudt utstyr på sykkel

Figur 2.10 - Sykkelulykker i Rogaland Figur 3.1 - Forside av Sykkelhåndboka v122

Figur 3.2 - Faksimile fra Sykkelhåndboka v122, side 64, figur 4.26 Figur 3.3 - Forkjørsregulert sykkelovergang

Figur 4.1 - Illustrasjon over metoden som er brukt i videoanalysen Figur 4.2 - Illustrasjon over metoden som er brukt ved intervjuene

Figur 4.3 - Illustrasjon over sykkeltraséen og hvor systemski"ene befinner seg Figur 4.4 - Oversiktsbilde av systemski"et 1

Figur 4.5 - Oversiktsbilde av systemski"et 2

Figur 4.6 - Nærbilde i systemski"e 1 i sørgående retning Figur 4.7 - Nærbilde i systemski"e 1 i nordgående retning Figur 4.8 - Nærbilde i systemski"e 1 i sørgående retning Figur 4.9 - Nærbilde i systemski"e 1 i nordgående retning Figur 4.10 - Opphøyd veibane

Figur 4.11 - Vikepliktskilt for kryssende syklister Figur 4.12 - Opplysningskilt overgangsfelt Figur 4.13 - Oversiktsbilde av kryss 1

Figur 4.14 - Oversiktsbilde av kryss 1 før omlegging Figur 4.15 - Viser sykkeltrafikken ved Vassbotnen

Figur 4.16 - Dronebilde av ny kryssituasjon med hendelsene fra ROS - analysen i kryss 1 Figur 4.17 - Dronebilde av ny kryssituasjon i kryss 1

Figur 4.18 - Oversiktsbilde av kryss 2

Figur 4.19 - Oversiktsbilde av kryss 2 før omlegging

Figur 4.31 - Oversiktsbilde av kryss 5 før omlegging Figur 4.32 - Viser sykkeltrafikken ved Lura

Figur 4.35 - Bildet viser hvordan kameraet stod under innspilling.

Figur 4.46 - Plasseringen av kameraet i kryss 1 Figur 4.47 - Plasseringen av kameraet i kryss 2 Figur 4.38 - Plasseringen av kameraet i kryss 3 Figur 4.39 - Plasseringen av kameraet i kryss 4 Figur 4.40 - Plasseringen av kameraet i kryss 5

Figur 4.41 - Faksimile fra videoobservasjonene, viser kvaliteten på videoen Figur 4.42 - Faksimile fra videoobservasjonene, viser kvaliteten på videoen Figur 4.43 - Oversiktsbilde over hvor intervjuene ble gjort.

Figur 5.1 - Figur over antall kryssende syklister i kryss 3 og 5 Figur 5.2 - Figur over antall kryssende biler i kryss 3 og 5 Figur 5.3 - Figur over antall kryssende gående i kryss 3 og 5 Figur 5.4 - Oversikt over hastigheten i kryss 3 og 5 i 2017 og 2019

Figur 5.5 - Oversikt over hastigheten i kryss 3 og 5 i 2017 og 2019 fordelt på øst og vest Figur 5.6 -Oversikt over orienteringen i kryss 3 og 5 i 2017 og 2019

Figur 5.7 - Oversikt over orienteringen i kryss 3 og 5 i 2017 og 2019 fordelt på øst og vest Figur 5.8 - Oversikt over hvor mange syklister som foretar systemski"e ut i kjørebanen, kryss 3 og 5

Figur 5.9 - Oversikt over hvor mange syklister som foretar systemski"e inn på gang og sykkelvei, kryss 3 og 5

Figur 5.10 - Oversikt over hvor mange syklister som sykler i kjørebanen, kryss 3 og 5 Figur 5.11 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 3

Figur 5.12 -Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 5 Figur 5.13 - Oversikt over hvor mange bilister som viker for syklister Figur 5.14 - Oversikt over antall farlige situasjoner og nesten ulykker Figur 5.15 - Faksimile fra videoobservasjonene, ved kryss 3

(7)

vii Figur 5.16 -Faksimile fra videoobservasjonene, ved kryss 3

Figur 5.17 - Faksimile fra videoobservasjonene, ved kryss 5 Figur 5.18 -Faksimile fra videoobservasjonene, ved kryss 3

Figur 5.19 - Figur over antall kryssende syklister i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019 Figur 5.20 - Figur over antall kryssende bilister i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019 Figur 5.21 - Figur over antall kryssende gående i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019 Figur 5.22 - Oversikt over hastigheten i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019

Figur 5.23 - Oversikt over hastigheten i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019 fordelt på retning Figur 5.24 - Oversikt over orientering i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019

Figur 5.25 - Oversikt over orientering i kryss 1, 2, 3, 4 og 5 i 2019 fordelt på retning

Figur 5.26 - Oversikt over hvor mange syklister som foretar systemski"e ut i kjørebanen, kryss 1 - 5

Figur 5.27 - Oversikt over hvor mange syklister som foretar systemski"e inn på gang og sykkelvei, kryss 1 - 5

Figur 5.28 - Oversikt over hvor mange syklister som sykler i kjørebanen kryss 1 - 5 Figur 5.29 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 1

Figur 5.30 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 2 Figur 5.31 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 3 Figur 5.32 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 4 Figur 5.33 - Viser en oversikt over hvor systemskfitene er i krysse 5

Figur 5.34 - Oversikt over hvor mange bilister som viker for syklister i kryss 1 - 5 Figur 5.35 - Oversikt over antall farlige situasjoner og nesten ulykker

Figur 5.36 - Faksimile fra videoopptak, nesten ulykke ved krys 1 Figur 5.37 - Faksimile fra videoopptak, nesten ulykke ved krys 1 Figur 5.38 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 1 Figur 5.39 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 1 Figur 5.40 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 1 Figur 5.41 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 1 Figur 5.42 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 4 Figur 5.43 - Faksimile fra videoopptak, farlig situasjon ved krys 1 Figur 5.44 - Viser alderen på intervjuobjektene

Figur 5.45 - Viser kjønnsfordeling på intervjuobjektene Figur 5.46 - Viser hvor o"e intervjuobjektet sykler i uken

Figur 5.47 - Viser hvor mange som sykler på vanlig og EL - sykkel

Figur 5.48 - Viser en oversikt over hvor mange som oppgir om de sykler med nå enn for 10 år siden

Figur 5.49 - Viser en oversikt over hvor mange syklister som bruker hjelm

Figur 5.50 - Viser en sammenligning over hvor trygg syklisten føler seg i trafikken og overgangsfeltet

Figur 5.51 - Viser hvor trygg syklisten føler seg i trafikken basert på hvor o"e han/hun sykler Figur 5.52 - Viser hvor trygg syklisten føler seg i overgangsfeltetbasert på hvor o"e han/hun sykler

Tabelliste

Tabell 4.1 - Tabell over indikatorliste brukt i videoanalysen Tabell 4.2 - Eksempel på ROS - analyse

Tabell 4.3 - ROS - analysen av kryss 1 Tabell 4.4 - ROS - analysen av kryss 2 Tabell 4.5 - ROS - analysen av kryss 3 Tabell 4.6 - ROS - analysen av kryss 4 Tabell 4.7 - ROS - analysen av kryss 5

(8)

viii

(9)

ix

(10)

1

1 ^Innledning

(11)

Har forkjørsregulerte sykkeloverganger bidra! til økt omfang, fremkommelighet og sikkerhet for

syklistene i kryssene på Nord – Jæren, og

i hvilken grad opplever syklisten seg trygg i traﬃkkbildet?

1.1 Problemstilling Sykkel

Nord – Jæren har omregulert 5 ordinære overgangs- felt til forkjørsregulerte sykkeloverganger. Bilisten som krysser overgangsfeltet vil dermed få vikesitua- sjon for både fotgjengeren og syklisten. Løsningen er ny på Nord – Jæren og er et ledd for å gjøre det mer a!raktivt å ta i bruk sykkelen til daglige gjøremål.

Problemstillingen studien kommer til å ta for seg er:

(12)

3

1.2 Sykkel som fremkomstmiddel Sykkel

Sykkel er et kjent og velbrukt fremkomstmiddel for mennes- ker rundt om i verden. Også i Norge er det gode tradisjon for å ta i bruk sykkel som fremkomstmiddel. Mellom første ver- denskrig og 1960 var sykkel et populært fremkomstmiddel i Norge. (Torgersen, 2017) Sykkel øker rekkevidden betrak- telig sammenlignet med gående og gir en friere mobilitet (bevegelighet) enn biler. På den måten er sykkel unik som fremkomstmiddel og brukes av nesten alle aldersgrupper.

En klassisk sykkel, med kurv og heldekkende skjermer. Brukes typisk til kortere distanser som byturer

Hybridsykkel. Jobbsykkelen de fleste job- bpendlerne beny!er seg av. Re! styre og opp- reist si!estilling.

Landeveissykkel. Aerodynamisk sykkel for tre-

ning og lengre distanser. Har bukkestyre. El-sykkel. Sykkel med motor som hjelper deg.

Mer og mer populært de siste årene.

Figur 1.1 Figur 1.2

Figur 1.3 Figur 1.4

(13)

1.3 Arealutvikling på Nord – Jæren Nord - Jæren

Nord-Jæren ( Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) har ha!

en hurtig og spredt arealutvikling gjennom de siste 50 årene.

De!e har resultert i en lineær byform (Byen er utviklet i en line- ær form og har lange utstrekning) der bykjernen ikke har en høy forte!ing. Boligbebyggelsen er omkringliggende rundt byene noe som gir utfordring når en skal satse på gode transportakser for syklister som gir et tilbud til flest mulig. Stavanger, Sand- nes og Sola har nærmest vokst sammen med Forus som felles knutepunkt. Den utbredte arealbruken gjør at veine!et for sykkel strekker seg utover kommunegrensene og må sees på i en større sammenheng når de planlegges og utbygges. Hver kom- mune har forskjellig standard på dri# og vedlikehold. Dermed er det ikke gi! at brukeren av sykkelveiene opplever lik standard når han/hun pendler eksempelvis til Forus og krysser kommu- negrenser på veien. En del av bymiljøpakken har som mål å løse denne problematikken. Gjennom interkommunalt, fylke og na- sjonalt samarbeid har en laget en sykkelstrategi for Nord-Jæren.

Noen av hovedelementene for denne strategien er å øke sykkel- bruken, samt gjøre det enklere å sykle og gi økt kunnskap om sykling. (Fylkeskommunen, 2017).

Foruten utbyggingen rundt bykjernene i Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg sentrum har boligutbyggingen ha! størst ut- vikling langs jernbanen. Store bydeler i kommunene er etablert rundt og tilkny!et jernbanestoppene. Det er nok også noe av grunnen til at by strukturen på Nord – Jæren har en slik lineær strukturutvikling. Samtidig har Nord – Jæren en triangulær land- skapsutforming der Randaberg ligger helt i nord, mens Sandnes og Sola strekker arealet ut i sør og vest.

Den hurtige arealutviklingen har ført til lav te!het i boligbebyggelsen. Noe som fører til at avstandene mellom hjem og daglige gjøremål som skole, jobb, handel strekker seg ut. Det gjør det utfordrende å finne gode transportakser som dekker transport- behovene til innbyggerne på Nord-Jæren.

Nord-Jæren har en befolkning på 249 000 i 2019 (SSB, 2019),

med en forventet vekst på 55 000 de neste 20 årene. Befolk- ningste!heten er størst i Stavanger og Sandnes og dermed er antall personreiser størst mellom og rundt disse byene. (Fylkes- kommunen, 2017). Figur 1.5 viser arealutviklingen på Nord - Jæ- ren fra 1960 - 2000.

Figur 1.5 - Nord - Jæren fra 1960 - 2000

(14)

5

Til høyre kan en se hvordan vikepliktskiltet bilistene og andre som ferdes i kjørebanen møter når de

krysser overgangfelt som er forkjørsregulert.

Skiltet er o#e sa! opp med tilhørende undertekst.

Vikeskilt Vikeplikt for syklister

1.4 Tiltaket – omregulering av vikeplikt i overgangsfelt for

syklister Tiltak

Tiltaket dreier seg om en omregulering av fem ordinære overgangsfelt i kryss. Disse er omregulert til forkjørsregulerte overgangsfelt for gående og syklende. Tiltaket gir bilistene vikeplikt for gående og syklende som krysser overgangsfeltene. Det gir dermed syklistene en klarere prioritet i trafikken, samt det sender signaler om at myndighetene ønsker å tilre!elegge for syklister i større grad. Tiltaket er ikke skiltet med forkjørsskilt for syklister.

Det er kun kjørende i kjørebanen som får skilting om vikeplikt for syklister samt opplysningsskilt om gangfelt i kjørebanen i for- kant av krysset.

Det stadig økte fokuset på prioritet av sykkel i trafikken er en direkte konsekvens av regjeringens byvekstavtaler («Avta- len skal bidra til å nå målet om null vekst i persontrafikk i byene (Regjeringen, 2018)) (Regjeringen, 2018) som er en avtale mellom regjeringen og de fem største byutviklingsområdene i Norge. Nord-Jæren er et av disse fem områdene. Avtalen har som et av hovedmålene å nå nullvekst for personbiltransport i

byområdene samtidig som en forventet markant byvekst. For å nå disse målene er en dermed nødt til å tilre!elegge for syklister blant annet. Statens Vegvesen innehar regjeringens interesser og har bli! gi! mandat til å forhandle frem byvekstavtaler med de respektive lokale fylkene og kommunene som omfa!er by- utviklingsområdene (Regjeringen, 2018).

Tiltakbeskrivelse Tiltak 0

Trafikanter som ferdes på gang og sykkelveien viker for trafikanter på sekundærvei.

Tiltak 1 -

Tafikanter på sekundærvei har vikeplikt for både syklende og gående som ferdes på gang og sykkelveien veien i krysset.

Tiltak 2

Tafikanter på sekundærvei har vikeplikt for syklende som ferdes på sykkelvei uten midtstripe.

Tiltak 3

Tafikanter på sekundærvei har vikeplikt for syklende og gående som ferdes på gangvei og sykkelvei med midtstripe.

Nedenfor er kryssituasjonen illustrert i figur 1.6 - 1.9, gjennom 4 forkskjellige måter å løse kryssituasjonen på. Tiltaket som er im- plementert på Nord - Jæren vises i figur 1.7.

Figur 1.6 - Tiltak 0 Figur 1.7 - Tiltak 1 Figur 1.8 - Tiltak 2 Figur 1.9 - Tiltak 3

Figur 1.10 - Vikeplikt for kryssende syklister

(15)

1.5 Overgangsfelt på Nord-Jæren Tiltak

Statens vegvesen har lagt om fem ordinære overgangsfelt til forkjørsregulert sykkelovergangsfelt der bilen har vikeplikt for kryssende syklister i overgangsfeltet. Denne typen løsning av overgangsfelt er lite utbre! i Norge (Bruland, 2018), men løsnin- gen har lenge vært et tilgjengelig overgangsalternativ hos Sta- tens Vegvesen (Statens Vegvesen, 2013). Løsningen var med i den første sykkelhåndbok utgi! av Statens Vegvesen i mai 2002, sykkelhåndboka 233. De nevnte sykkelovergangene er strate- gisk plassert av Statens Vegvesen langs hovedruten for syklister på Nord – Jæren. Sykkeltraséen som de fem overgangsfeltene er lokalisert i strekker seg fra Luraruta til Forusruta. Det er be- skrevet i sykkelhåndboka 233 at:

«Denne reguleringen bør kun brukes på overordnede ruter med stor sykkeltrafikk hvor flere kryss på strekningen

har samme regulering».

Formålet med omleggingen er å gi bedre fremkommelighet gjennom forkjørsregulering for syklistene og det er et virkemiddel for å gjøre det mer a!raktivt å ta i bruk sykkelen. Tiltaket er et mindre virkemiddel for å nå et av de store hovedmålet for re- gionplanen som er nullprosent økning i personbiltrafikken på Nord-Jæren. (Fylkeskommunen (Prosjektleder), 2017).

Nylig gikk Vegdirektoratet ut (les sent mars 2019) og innførte en midlertitid stopp av ny regulering av denne type kryssløsning.

Bakgrunnen for det midlertidige forbudet er følgende «Skilt og oppmerkingsnormalene (N300 og N302) gir ikke tilstrekkelig god veiledning for bruk av forkjørsregulering av gang og syk- kelanlegg». Se vedlegg 1. Danske Rambøll er gi! i oppdrag fra Vegdirektoratet til å undersøke mer rundt denne kryssløsningen.

Det er bred interesse fra forskjellige interesseorganiasasjoner for denne kryssløsningen. Syklingens landsforbund har også et- terspurt erfaringsdata over kryssløsning. For Statens Vegvesen er de!e også viktig. Derfor ble det filmet i to av de aktuelle krys-

1.6 Norge og Nord – Jæren sammenlignet med Danmark og

København Sammenligning

Verdenssamfunnet har gjennom sterke globale initiativ bli! eni- ge (gjennom blant annet Paris-avtalen, 2015) om å re!e fokuset over på et mer bærekra#ig samfunn og de!e er i bunn og grunn det bakenforliggende for at en inngår disse nasjonale planene som til slu! skal øke tilre!eleggingen for syklistene og fly!e en større andel av reisemiddelandelen over fra personbiltrafikk til kollektiv/myke trafikant grupper.

I verdenstoppen over de beste sykkelbyer finner vi mange byer fra hovedsakelig Nederland og Danmark. København har over lang tid vært i verdenstoppen som er en av verdens beste sykkelbyer. Hele 41 % bruker sykkelen i det daglige til arbeid og

skole i denne byen (Jensen, 2017). Gjennom en kåring som av- holdes annenhvert år, kåres verdens beste sykkelby. København vant denne kåringen i 2017. (Copenhagenize Design Company, 2017). Kåringen er noe begrenset i form av at det var 136 byer som ble analysert. Indeksen i kåringen inneholder interessant punkter, der en blant annet scorer på hvor godt byen inneholder tiltak og elementer som tilre!elegging for syklistene. Kultur er en viktig brikke for hvordan byene blir rangert.

Norge har i perioder ha! gode tradisjoner for bruk av sykkel som fremkomstmiddel, men sykkel er ikke en stor andel av reisemiddelandelen i dag. Kun 5 % av reisende i nasjonal sammenheng

i 2013/2014 er på sykkel (Transportøkonomisk institu!, 2014).

Danmark har til sammenligning en andel syklende på 26 % av alle reiser under 5 km. Totalt er andel syklende 16 % av alle reiser (cycling-embassy). Norske byer havner utenfor topp 20 på kå- ringen av verdens beste sykkelbyer. Det gjøres oppmerksom på at det kun er Oslo fra Norge som er en del av denne kåringen på grunn av bystørrelse må være rundt 600.000 innbyggere eller mer.

sene (2017) før omleggingen.

Denne oppgaven dreier seg om en før/e!er analyse av kryssituasjonen. Videoanalyse ved kryssene er datagrunnlaget for å sammenligne før og e!er situasjonen i tillegg er det gjennomført intervju med tilfeldig valgte syklister. Analysen av før/e!er situasjonen av overgangsfeltene er særdeles relevant for Statens Vegvesen. Kryssløsningene er nye på Nord-Jæren og derfor er det interessant å se virkningen av denne type kryssløsningen sammenlignet med eksisterende kryssløsning. Hvordan er sik- kerheten for syklistene, har fremkommeligheten og antall syklister økt, føler syklistene seg trygg i trafikken, hvordan orienterer syklistene seg inn mot krysset og treﬀer tiltaket formålet som kryssløsningen har? Disse spørsmålene er sentrale i sammen- ligningen av før/e!er analysen i omleggingen av overgangsfeltet og spørsmålene vil være sentrale spørsmål gjennom hele denne analysen.

(16)

7

2 Sykling på Nord - Jæren

(17)

2.1 Klimatiske forhold Klima

Forholdene for sykling gjennom hele året er gode på Nord-Jæ- ren. Geografisk ligger Nord-Jæren ypperlig lokalisert langs vest- kysten av Norge der Golfstrømmen gir milde vintre. Det gjør at det sjelden legger seg snødekke over lengre tid i området. Snø- en som legger seg i vinterstid regner o#e vekk e!er kort tid. Fi- gur 2.1 viser middeltemperaturen i døgnnormalen for Stavanger.

Topografien i området gir også gode forhold for sykling, med få høydemetre å forsere for syklistene. Det åpne kystlandskapet gjør at det o#e er vind i området. På åpne strekninger kan vinden gi sterk med/mot vind for syklisten. Figur 2.2 viser vindrose for Sola og en ser at det kommer mest vind mellom sør/øst retning.

Det er en del nedbør i området med et gjennomsni! på mellom 1000 – 1200 mm for hele fylket (Wikipedia, 2018). Det gir et typisk vestlandsklima for Nord – Jæren. Figur 2.3 viser nedbørslis- te fra Stavanger de siste 365 døgnene frem til 13.05.2019.

Figur 2.1 - Døgnnormal - årsliste ( 1961 - 1990) Stavanger Kilde eklima.no Figur 2.2 - Vindrose for Sola, Kilde eklima.no Figur 2.3 - Nedbørsliste fra Stavanger siste 365 døgn fra 13.05.19 og bakover, Kilde eklima.no

Forkjørsregulerte sykkeloverganger

BACHELOROPPGAVE

Forord

Oppsummering

Innholdsfortegnelse

Figurliste

Tabelliste

1 Innledning

Har forkjørsregulerte sykkeloverganger bidra! til økt omfang, fremkommelighet og sikkerhet for

syklistene i kryssene på Nord – Jæren, og

i hvilken grad opplever syklisten seg trygg i traﬃkkbildet?

1.1 Problemstilling Sykkel

Problemstillingen studien kommer til å ta for seg er:

1.2 Sykkel som fremkomstmiddel Sykkel

1.3 Arealutvikling på Nord – Jæren Nord - Jæren

Vikeskilt Vikeplikt for syklister

1.4 Tiltaket – omregulering av vikeplikt i overgangsfelt for

syklister Tiltak

1.5 Overgangsfelt på Nord-Jæren Tiltak

1.6 Norge og Nord – Jæren sammenlignet med Danmark og

København Sammenligning

2 Sykling på Nord - Jæren

2.1 Klimatiske forhold Klima

1 ^Innledning