• No results found

CPX-målinger på E6 Melhus og Rv715

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "CPX-målinger på E6 Melhus og Rv715"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

CPX-målinger på E6 Melhus og Rv715

BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE

GÅR TIL

SINTEF IKT

Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C

7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39

Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

ARKIVKODE GRADERING

90-NO060056 Åpen

ELEKTRONISK ARKIVKODE 90-NO060056_CPX_ måling.doc

Jostein Aksnes, Vegdir Odd Durban Hansen, Vegdir Ingunn Milford, Vegdir Svein Å. Storeheier, SINTEF

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

90E238.05 2006-03-08 Truls Berge 6

1 Bakgrunn

Det er gjennomført CPX-målinger på forsøksstrekningene på E6 ved Melhus og på Rv715, Trolla- Flakk.

På E6 er dette de første målingene på de to nye dekkene siden disse ble lagt høsten 2005. På Rv715 er dette andre serie med målinger.

Målingene ble gjennomført 8.12.2005, dvs. ca. 6 uker etter første snøfall. Vi kan derfor anta at en relativ stor andel av bilistene har kjørt med vinterdekk/piggdekk i mesteparten av denne perioden.

Andel med piggdekk på Rv715 er registrert til ca 59 % (5-9 januar, 2006), dvs. at

piggdekkandelen på denne strekningen nok er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for Trondheim ellers (30-35 %?).

Figur 1 viser resultater fra piggdekktellingen (hele perioden slått sammen).

Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport.

SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

(2)

Kl: 0t

Felt andel MED piggdekk UTEN piggdekk av antall kjøretøy

- - - - - -

2 FRA TROLLA 1661 58.6 % 1174 41.4 % 2835

- - - - - -

- - - - - -

TOTALT 1661 58.6 % 1174 41.4 % 2835

Figur 1. Rv715 ved Trolla.Trafikk mot Flakk. Fra torsdag 5 til mandag 9 januar Felt 2 fra 5/1 13:40 til 9/1 13:21.

Totalt 41.4% uten piggdekk av 2835 kjøretøy 3<L<6m, dT>0 s

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Fra klokketime

Andel uten piggdekk

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Antall registrerte kjøretøy

Andel UTEN piggdekk Antall registrerte kjøretøy

På E6 Melhus er det foreløpig ikke gjort telling, men planlegges gjennomført så snart vær- og føreforhold tilsier det.

CPX-målingene er kun gjennomført med dekk A.

2 Måleresultater

2.1 E6 Melhus

Det er målt i begge felt i nordgående retning.

Følgende dekker er målt:

Felt 1: Ska11, 1 % gummi Felt 2: Ska11, 3 % gummi

I felt 1 er det målt både ved 50 og 80 km/t.

I felt 2 er det bare målt ved 80 km/t.

Lufttemperatur: + 3 °C Vegdekketemperatur: - 3 °C

Tabell 1 viser resultatene med og uten temperaturkorreksjon, dvs. alle resultater er korrigert til + 20 °C, med korreksjonsformel -0.06 dB/°C.

(3)

Tabell 1. Måleresultater E6 Melhus

Uten temp.korreksjon Med temp.korreksjon

Hastighet

Felt 1 Ska11,1 % dB(A)

Felt 2

Ska11, 3 % dB(A)

Felt 1 Ska11,1 % dB(A)

Felt 2

Ska11, 3 % dB(A) 50 km/t 94.1 - 93.1 - 80 km/t 101.2 97.2 100.2 96.2

I figur 2 og 3 har vi sammenlignet disse måleresultatene med andre forsøksfelt, der vi har målinger i samme hastighet. Alle målresultater er temperaturkorrigerte.

Figur 2. CPX-målinger i 50 km/t.

CPX, Dekk A, 50 km/t

80 82 84 86 88 90 92 94

LA, dB(A)

Hønefoss

Rv715/Trolla

E6 Melhus

Ab6 Ab8 Ab8 Ska8 Ab11 Ska11 Ab6 Ska6 Ska11 1% gummi

(4)

Figur 3. CPX-målinger i 80 km/t.

CPX, Dekk A, 80 km/t

88 90 92 94 96 98 100 102

LA, dB(A) Stange

Hønefoss

Oslo/Mastemyr

E6 Melhus

Ab6 Tg8

Wa8 Da11

Ab6

Ab8 Ska11 Ska8

Ska6 Ska11

Ska11 1% gum.

Ska16 Ska11

3% gum.

Figurene viser at det er en forskjell på ca. 4 dB(A) mellom de to dekkene på E6 Melhus. Dette kan skyldes ulike støyegenskaper, men det kan også ha sammenheng med at felt 1 (1 % gummi) har 90 % av trafikkmengden i forhold til felt 2 (3 % gummi). Dermed har felt 2 sannsynligvis hatt vesentlig mindre "slitasje" i forhold til felt 1, også mht piggdekkbruk. Nye målinger etter piggdekksesongen, sammen med tekstur, vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere disse dekkenes egenskaper mht støy.

2.2 Rv715, Trolla- Flakk

Det ble gjort nye målinger på forsøksdekkene her den 8.12.2005.

Resultatene, sammenlignet med de første målingene gjort 1.9.2005, er vist i tabell 2.

Dekkene 1-6 er forsøksdekker, 8-9 er referansedekker. Verdiene i tabellen er ikke temperaturkorrigerte.

(5)

Tabell 2. CPX-målinger Rv715, Trolla – Flakk, 50 km/t Vegdekke

Måling 1.9.

Lufttemp. +10-11 °C dB(A)

Måling 8.12.

Lufttemp. 0°C dB(A)

1 Ab8 88.0 93.0 2 Ska8 89.0 93.0 3 Ab11 89.5 93.4 4 Ska11 91.3 94.3 5 Ab6 85.9 92.6 6 Ska6 88.4 92.7 7 Ska11 89.8 93.7 8 Ab16 93.2 93.8

I figur 4 sammenligner vi resultatene, der vi har temperaturkorrigert alle resultater til + 20 °C.

Denne temperaturkorreksjonen gir som resultat at dekke 8 (Ab16) får likt nivå for begge

måleseriene. Dette er rimelig sannsynlig, da dette dekket ble lagt i 2001, og dermed skulle ha "satt seg" støymessig, i forhold til normal slitasje.

Figur 4. CPX-målinger, sammenligning september 05 og desember 05.

TROLLA, Rv715,CPX, Dekk A, 50 km/t Sept05 vs Des05

80 82 84 86 88 90 92 94

Lamaks, dB(A),ved 20 gr C

Ab8 des Ska8 des

Ab11 des

Ska11 des

Ab6 des

Ska6

des Ska11 des

Ab16 des

Målingene i desember ble gjort med en lufttemperatur på ca. 0 °C, og med en bakketemperatur på – 7 °C.

Tilsynelatende var vegdekkene tørre, men det er alltids en viss mulighet for frostpartikler i overflaten som kan ha påvirket støynivået.

Tilsynelatende ser det ut som om det i desember er liten støymessig forskjell på vegdekkene, og at enkelte dekk har økt støynivået med opptil 5 dB(A). Det er svært mye, særlig hvis det alene

(6)

skyldes noen uker med piggdekkbruk. Pga de relativt lave temperaturene det ble målt ved, og med en påfølgende relativ stor temperaturkorreksjon, (som reelt innebærer at nivåene i figur 4 blir lavere enn de målte), velger vi ikke å trekke noen som helst konklusjoner foreløpig pga usikkerheten omkring måleforholdene.

Nye målinger er planlagt etter denne vinteren, og disse vil forhåpentligvis kunne fastslå om vi har hatt en så negativ utvikling for testdekkene, som figur 4 antyder.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Feil tilslag var også en antakelse, men etter å ha undersøkt ekstrahert og brent materiale, er det klart at det er brukt de tilslag som er angitt i reseptene. Det er variasjoner i

I perioden desember 2004 – mai 2005 blei det utført måling av saltvassinntrenging på Bryggen, samt måling av vannstand i målebrønn i Fiskebutikken.. Målsettinga var å

Turbiditet (rådata) over tid i periode 6 (02.10-06.10), med fargede punkter i forhold til strømretning (negative tall betyr at strømmen går utover fjorden, dvs. fra utslippsrør

2 og sot var konsentrasjonene om sommeren vesentlig lavere enn om vinteren, særlig på Strømsø og Assiden skole.. Biltrafikken er hovedkilden til CO. Målinger er

Beregnede konsentrasjoner av formaldehyd fra vedfyring stemte brukbart overens med målinger vinteren 1984 i et småhusområde med mye vedfyring i Aurskog, Akershus..

Tabell 4 viser månedsmiddelverdier for kontinuerlige og døgnrnidlete målinger på stasjon Dronningparken.. Tabell 4: Månedsmiddelverdier av NO, stasjon

Døgnmålinger av S02 startet på Rådhuset i Kirkenes og i Svanvik allerede i 1974, mens Holmfoss har hatt målinger siden 1978 og Karpdalen siden 1986. Figur 11 og 12 viser hvordan

Man har sluttet å lete etter målinger for å forsøke å falsifisere den, fordi man ikke tror at slike målinger finnes... ”Brevet”