Norsk kulturindeks 2012
Resultater for Troms
BÅRD KLEPPE
TF-notat nr. 78/2012
Tittel: Norsk kulturindeks Undertittel: Resultater for Troms TF-notat nr: 78/2012
Forfatter(e): Bård Kleppe
Dato: 7. januar 2013
ISBN: 978-82-7401-584-5
ISSN: 1891-053X
Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no)
Framsidefoto: Fra et samarbeidsprosjekt mellom Norges Musikkhøgskole, Borkenes mottak og Festspillene i Nord-Norge. Foto: Inga Helene Juul.
Prosjekt: Norsk kulturindeks 2012, regionrapporter Prosjektnr.: 20120840
Prosjektleder: Bård Kleppe
Oppdragsgiver(e): Troms fylkeskommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no
Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarks- forsking med finansiering fra interne midler.
Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Nor- ge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for departementer, direktorater, fyl- ker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet.
Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag fem forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt tre seniorforske- re i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Tele- marksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand.
Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no.
Forord
Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke
offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Troms og kommunene i fylket.
Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland,
Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland.
Vi takker alle som har vært behjelpelig med å sende oss data.
Bø, 7. januar 2013
Bård Kleppe
Prosjektleder
Innhold
1. Innledning ... 7
Norsk kulturindeks ... 7
2. Plassering i Norsk kulturindeks ... 9
3. Kunstnere ... 11
Kunstnertetthet ... 11
Tildelinger Statens kunstnerstipend (SKS) ... 13
4. Kulturarbeidere ... 14
5. Museum ... 16
Kommunale midler til museum ... 16
Museumsbesøk ... 17
6. Konserter... 18
Antall TONO-registrerte arrangement ... 18
TONO-avregning ... 19
7. Kino ... 20
Antall filmer ... 20
Antall kinobesøk ... 21
8. Bibliotek... 22
Bokbestand... 22
Tilvekst ... 23
Bibliotekbesøk ... 24
Utlån ... 25
9. Scenekunst... 26
Teater-, opera- og danseforestillinger ... 26
Antall teater- og operabesøk ... 27
10. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken ... 28
Elever i kulturskolen ... 28
Årstimer i kulturskolen ... 29
11. Sentrale tildelinger ... 31
Frifond ... 31
Riksantikvaren ... 32
Tildelinger over kulturbudsjettet samt fra tildelinger fra Norsk kulturråd ... 33
12. Frivillighet ... 34
Mva-refusjon ... 34
Korps ... 35
Kor ... 36
Historielag... 37
13. Kommunale utgifter til kultur ... 38
14. Tabeller ... 40
Vedlegg: Fylkesvis fordeling av statlige kulturbevilgninger i 2011 ... 47
Musikk ... 49
Scenekunst... 50
Kulturvern og museum ... 51
Festivaler ... 52
Billedkunst ... 53
Litteratur ... 54
Diverse ... 55
Riksantikvaren (MD) ... 56
Tilskudd fra andre departement ... 57
Totalt ... 58
1. Innledning
Hva er statusen for kulturlivet i Troms sammenlignet med andre fylker, og hvordan er statu- sen for kulturlivet i de enkelte kommunene i fylket I dette notatet presenterer vi resultater og
detaljer fra Norsk kulturindeks 2012 som kan si noe om dette. Vi presenterer tall for Troms sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte referansefylker. Deretter presente-
rer vi detaljer for kommunene i fylket. I rapporten er tallene presentert grafisk; bak i rappor- ten presenterer vi tallene i tabeller. I figurene inkluderer vi kun kommuner som er registrert
med aktivitet i den respektive kategorien. I tabellene bak er alle kommuner inkludert.
Norsk kulturindeks
Norsk kulturindeks er en beskrivelse av kulturtilbudet og kulturaktiviteten i norske kommuner, regioner og fylker med utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken, sentrale tildelinger og frivillighet.
Dataene indeksen er basert på er innhentet fra en rekke ulike kilder som kan belyse nivået på den lokale kultu- ren: KOSTRA1/SSB, medlemslister, offentlige registre og ulike kulturpolitiske ordninger. Kvaliteten på disse dataene er jevnt over god, men det på enkelte områder er datatilfanget ikke tilstrekkelig til å fange opp alle kul- turtiltak rundt om i kommunene. Der dette er tilfellet er det beskrevet i teksten.
Når vi sammenligner kulturtilbud i denne rapporten, tar vi utgangpunkt i gjennomsnittstall. Dette kan være antall kunstnere pr. innbygger eller publikummere pr. innbygger. På denne måten kan man sammenligne kul- turtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulikt innbyggertall. I utvalget av indikatorer har vi primært valgt oversikter der enheten er personer, enten publikummere, medlemmer, deltakere i kulturskole etc. Vi har også etterstrebet indikatorer som ikke favoriserer små eller store kommuner systematisk. Vi presenterer ikke noen fullstendig oversikt over metode i denne rapporten, men henviser til Norsk kulturindeks 2012 (Kleppe 2012) der dette redegjøres for i detalj. Publikasjonen kan lastes ned fra våre hjemmesider2.
I Norsk kulturindeks finnes også en rangering. Kommuner, regioner og fylker er rangert i ti kategorier med en samlet sum til slutt. Rangeringen i kategoriene skal fortelle noe om hvordan kulturnivået er i den gitte kommu- nen eller regionen er på dette området og totalrangeringen skal si noe om det totale kulturnivået. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som spiller positivt inn på kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune.
En oversikt over kilder og vekting finnes på neste side.
Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks.
Kategori Kilde /År Vekting
1 KUNSTNERE
1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2012 5 %
1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 10 kunstnerorganisasjoner 2012 2,5 %
1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 2011 2,5 %
2 KULTURARBEIDERE
2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2011 3,3 %
2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2011 3,3 %
2c Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN2007) 2011 3,3 %
3 MUSEUM
3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 2011 3,3 %
3b Totalt besøkstall for museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer. 2011 3,3 %
3c: Betalende besøk museum Kulturrådet og årsrapporter fra konsoliderte museer. 2011 3,3 %
4 KONSERTER
4a Antall Tono-arrangement TONO 2011 5 %
4b Tono-avregning TONO + Norsk Rockforbund 2011 5 %
5 KINO
5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 2011 2,5 %
5b Antall filmfremvisninger av norske filmer KOSTRA/SSB 2011 2,5 %
5c Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 2011 2,5 %
5d Antall kinobesøk norske filmer KOSTRA/SSB 2011 2,5 %
6 BIBLIOTEK
Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 2011 5 %
Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 2011 5 %
7 SCENEKUNST
7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2011 3,33 %
7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 2011 3,33 %
7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 2011 3,33 %
8 KULTURSKOLE / DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
7a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 2011 1,25 %
7b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 2011 1,25 %
7c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 2011 2,5 %
7d Antall publikum Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 2011 5 %
9 SENTRALE TILDELINGER
9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 2012 2011 3,33 %
9b Tildelinger Frifond Norsk musikkråd og Norsk teaterråd 2011 3,33 %
9c Tildelinger Riksantikvaren Riksantikvaren 2011 3,33 %
10 FRIVILLIGHET
10a MVA refusjon Lotteri- og stiftelsestilsynet 2011 5,00 %
10b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 2012 1,67 %
10c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 2012 1,67 %
10d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 2012 1,67 %
2. Plassering i Norsk kulturindeks
Den totale plasseringen i Norsk kulturindeks er summen av rangeringer i de ti kategoriene kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kulturskole + DKS (Den kulturelle skolesekken), sentrale tildelinger og frivillighet. Kommunen med den la- veste samlede summen blant rangeringene av disse, havner på toppen av Norsk kulturindeks.
Rangering av Troms sammenlignet med utvalgte referansefylker.
FYLKE KUNSTNERE KULTUR-
ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS
SENTR.
TILD.
FRIVILLIG- HET
RANGE RING
Sør-Trøndelag 4 3 3 3 2 3 2 15 2 8 1
Hordaland 3 4 4 2 8 9 5 18 3 6 3
Troms 6 6 7 3 5 5 3 9 7 15 4
Nordland 15 8 4 6 18 18 8 8 8 3 9
Rogaland 11 7 9 12 10 2 4 15 13 17 10
Kommunene i Troms´ rangering i Norsk kulturindeks.
KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR-
ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS
SENTR.
TILD.
FRIVILLIG- HET
RANG ERING
Tromsø 20 45 67 21 23 47 3 282 15 180 6
Harstad 83 58 62 31 64 188 111 272 155 195 32
Kåfjord 333 84 97 88 308 84 57 63 193 175 80
Målselv 227 65 149 167 55 38 176 183 173 347 95
Kvæfjord 140 201 56 291 308 180 251 139 290 134 174
Salangen 328 369 40 124 236 339 214 196 35 141 182
Tranøy 77 227 224 336 308 425 153 123 212 65 218
Skånland 193 202 72 147 240 302 251 245 332 241 238
Lenvik 364 106 169 151 108 301 99 314 250 399 246
Ibestad 269 302 248 250 230 128 251 43 227 386 262
Lavangen 401 223 124 341 308 161 251 42 332 159 263
Karlsøy 293 342 357 76 308 337 192 179 20 325 294
Bardu 286 283 66 394 99 353 251 231 332 140 296
Nordreisa 397 101 202 333 157 193 145 326 232 352 298
Kvænangen 401 211 88 347 193 320 137 35 332 425 314
Storfjord 261 182 272 383 239 346 164 108 132 424 321
Lyngen 336 348 162 361 308 177 154 192 99 418 332
Torsken 184 316 376 175 174 424 251 67 206 425 345
Berg 314 291 191 205 161 426 251 26 332 416 350
Skjervøy 377 315 298 322 198 92 216 76 332 405 358
Bjarkøy 191 294 255 332 153 415 251 373 332 48 360
Gratangen 351 15 376 167 237 423 251 195 332 412 376
Balsfjord 302 363 218 417 274 421 251 161 129 243 381
Sørreisa 137 370 234 314 264 403 222 296 332 239 386
Dyrøy 346 410 226 408 308 394 251 37 332 192 397
Blant alle fylkene i Norge rangerer Troms på en fjerdeplass i Norsk kulturindeks for 2012. Fylket scorer godt i de fleste kategorier, med unntak av frivillighet, der de får en svak score. I kategorien kulturskole/dks scorer de middels, best er de på konserter og scenekunst. Siden Tromsø kommune befolkningsmessig utgjør nesten halv- parten av fylket, påvirkes den totale scoren i stor grad av kulturlivet der. Kulturlivet i Harstad spiller også en vesentlig rolle.
Av kommunene i Troms, rangerer Tromsø høyest med en 6. plass totalt. Dette er også best blant de store bye- ne. Kommunen scorer svært godt på de fleste kategorier med unntak av kulturskole/dks, men sammenlignet med andre kommuner av lignende størrelse, gjør det de godt også i denne kategorien. Scenekunst er den kate-
På den neste plassen finner vi Harstad (32. plass i landet). Harstad scorer høyt i flere kategorier, deriblant kul- turarbeidere, museum, konserter og kino. Lavest scorer Harstad i kulturskole/dks.
På tredjeplass i Troms finner vi Kåfjord. Kåfjord scorer godt på scenekunst og kulturskole/dks, svakest på kino og kunstnere.
Av kommunene i Troms er det fire kommuner som havner blant de 100 beste i landet.
Dersom vi ser på de enkelte kategoriene, finner vi at Tromsø (20) er scorer høyest i kategorien kunstnere, Grat- angen (15) i kulturarbeidere, Salangen (40) i museum, Tromsø (21) i konserter, Tromsø (23) i kino, Målselv (38) i bibliotek, Tromsø (3) i scenekunst, Berg (26) i kulturskole/dks, Tromsø (15) i sentrale tildelinger og Bjarkøy (48) i frivillighet.
3. Kunstnere
Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og kvalitet vil kunne påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunst- nere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunst-
neriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen.
Kunstnertetthet
Tallene vi her viser til er medlemskap i de ti største kunstnerorganisasjonene i Norge. Dette utgjør om lag 78 % av alle norske kunstnere med medlem- skap i en eller flere kunstnerorganisasjoner. Vi har ikke oversikt over kunstnere uten medlemskap.
Totalt er det, i følge vår oversikt, 486 kunstnere bosatt i Troms. Dette tilsvarer 3,1 kunstnere pr.
tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 22 % under landsgjennomsnittet. Antallet kunstnere i Troms har gått noe ned det siste året. På landsbasis har det vært en liten økning i kunstnertettheten.
Av de 486 kunstnerne er 365 musikere eller kom- ponister, 54 scenekunstnere, 52 visuelle kunstnere og 15 forfattere. Sett i forhold til den totale kunst- nerbefolkningen er musikere og komponister over- representert i Troms, mens scenekunstnere og visu- elle kunstnere er underrepresentert.
Tromsø er den kommunen der kunstnertettheten er størst. Det er også den eneste kommunen der kunstnertettheten er høyere enn landsgjennomsnit- tet (23 % høyere). Siden kunstnertettheten i de sto- re byene trekker opp landsgjennomsnittet, har imidlertid de fleste kommuner en kunstnertetthet under landsgjennomsnittet. Harstad og Tranøy har også en høy kunstnertetthet
Som vi ser av figur fire, er det musikere som domi- nerer blant kunstnerne.
Figur 1: Antall kunstnere pr. tusen innbyggere i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011.
4,2 3,9 3,6 3,1 2,6 2,1
0 1 2 3 4 5
Sør-Trøndelag Hele landet Hordaland Troms Rogaland Nordland
4,8 3,3
3,0 2,7 2,2 2,2 2,0 2,0 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,1 1,1 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,4
0 1 2 3 4 5 6
Tromsø Tranøy Harstad Sørreisa Torsken Bjarkøy Skånland Kvæfjord Målselv Storfjord Ibestad Bardu Karlsøy Berg Balsfjord Lyngen Kåfjord Salangen Gratangen Dyrøy Lenvik Skjervøy Nordreisa
Figur 3: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Samlet for Troms. Musikere og kompo- nister (blå), scenekunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød).
Figur 4: Antall medlemskap i ulike organisasjoner fordelt på kunstformer. Musikere og komponister (blå), scene- kunstnere (grønn), visuelle kunstnere (grå) og forfattere (rød) i kommuner i Troms.
Figur 5: Prosentvis endring i kunstnertetthet fra 2011 til 2012 for utvalgte fylker og hele landet..
Figur 6: Prosentvis endring i antall kunstnere fra 2011 til 2012 for kommunene i Troms.
365 54
52 15
0 5 10 15
Målselv Sørreisa Lenvik Kvæfjord Skånland Balsfjord Bardu Tranøy Karlsøy Lyngen Storfjord Ibestad Salangen Torsken Kåfjord Skjervøy Nordreisa Bjarkøy Gratangen Dyrøy Berg
0 100 200 300 400
Tromsø Harstad
-1,3 % -0,7 %
-0,6 % -0,5 %
0,0 % 0,4 %
Troms Sør-Trøndelag Nordland Rogaland Hordaland Hele landet
-50%
-33%
-25%
-19%
-10%
-3%
-2%
-2%
-1%
-1%
-1%
0%
0%
0%
0%
1%
1%
1%
1%
2%
2%
2%
5%
9%
27%
-60% -40% -20% 0% 20% 40%
Skjervøy Nordreisa Karlsøy Lenvik Sørreisa Skånland Gratangen Salangen Tromsø Kåfjord Storfjord Lavangen Dyrøy Kvænangen Balsfjord Harstad Ibestad Kvæfjord Tranøy Lyngen Torsken Berg Bjarkøy Målselv Bardu
Tildelinger Statens kunstnersti- pend (SKS)
Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av den kunstneriske virksomheten.
Kunstnere i Troms fikk i 2011 tildelt i overkant av 3 millioner i tilskudd fra Statens kunstnerstipend.
Dette utgjør 19,5 kroner pr. tusen innbyggere og er omlag halvparten av landsgjennomsnittet.
26 kunstnere i Troms fikk ett eller flerårig støtte fra Statens kunstnerstipend. 21 av disse var bosatt i Trondheim, to i Harstad, to i Kvæfjord og en i Målselv.
Figur 7: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunst- nere i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011. Kr.
pr. innbygger.
38,0 37,3 20,4 19,5 11,6 7,6
0 10 20 30 40
Hele landet Hordaland Sør-Trøndelag Troms Nordland Rogaland
4. Kulturarbeidere
Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kul- turyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselset- tingsstatistikk og inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og
offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse.
I Troms jobber 1255 personer innenfor ulike kul- turyrker. 481 av disse jobber innen media, 242 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 532 personer jobber med kulturformidling, f.eks. muse- ums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m.
Andelen kulturarbeidere i Troms er 7,9 ansatte pr.
tusen innbyggere. Dette er 25 % lavere enn lands- gjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen disse yrkene i de større byene, særlig i Oslo.
Av kommunene i Troms har kun to kommuner flere kulturarbeidere ansatte pr. 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet (10,5). Dette er Gratangen (21,1) og Tromsø (10,6). Tromsø har et stort mangfold av kulturarbeidere med mange kulturar- beidere ansatt i de ulike kategoriene. I Gratangen er det ansatte innenfor kulturformidling som utgjør hovedvekten av de sysselsatte innen kultur, nærme- re bestemt museumsansatte. De ansatte ved Nord- norsk fartøyvernsenter utgjør nok mange av disse.
Tromsø har flest kunstnerisk ansatte, Gratangen har flest ansatte innen kulturformidling, mens Har- stad har flest ansatte innen media.
Figur 8 og 9: Kulturarbeidere pr. 1000 innbyggere i Troms, hele landet, utvalgte fylker og kommunene i Troms i 2011.
2,3 2,6 2,3 1,5 0,7
1,8
3,7 3,4 4,1 3,4 3,6
3,2
4,5 3,9
3,3 3,0 3,0
2,2
0 2 4 6 8 10 12
Hele landet Hordaland Sør-Trøndelag Troms Nordland Rogaland
Kunstnerisk arbeid Kulturformidling Media
0 5 10 15 20
Gratangen Tromsø Harstad Målselv Kåfjord Nordreisa Lenvik Storfjord Tranøy Bjarkøy Lavangen Skånland Kvæfjord Ibestad Kvænangen Bardu Berg Torsken Skjervøy Balsfjord Lyngen Sørreisa Karlsøy Dyrøy Salangen
Antall sysselsatte i kulturyrkene har økt med 4 % i Troms de siste to årene. Det har vært økning in- nenfor både media og kulturformidling, men en liten nedgang i personer som jobber med kunstne- risk produksjon.
Ser man på landet i sin helhet finner vi en tilsva- rende tendens, altså en svak nedgang innen kunst- nerisk produksjon og en svak oppgang innen kul- turformidling og media. Dette er interessant i seg selv, tatt i betraktning den kraftige satsningen man har hatt i statlig politikk på dette de senere årene.
Av fylkene vi har sammenlignet Troms med, er det Nordland som har opplevd sterkest vekst det siste året. Buskerud er det fylket i landet der økningen er størst, med 6,8 %.
Ser vi på de ulike kommunene, finner vi at Bjarkøy, Karlsøy, Kvænangen og Ibestad er de kommunene som har hatt størst prosentvis økning i antall sys- selsatte innen disse yrkene. I alle disse kommunene har økningen vært over 20 % Dette er alle små kommuner der endringene for hver kommune ikke har utgjort mer enn to nye sysselsatte.
Nedgangen har vært størst i Salangen med 41 %, men også i Kåfjord og Sørreisa har det vært en nedgang.
Av de større kommunene finner vi en oppgang på 8
% i Lenvik, en oppgang på 5 % i Tromsø, mens Harstad ikke har hatt noe endring.
Figur 10: Prosentvis endring i antall sysselsatte i kultur- yrker fra 2011 til 2012 for utvalgte fylker og hele landet.
Figur 11: Prosentvis endring i antall sysselsatte i kultur- yrker fra 2011 til 2012 for kommunene i Troms.
-0,2 % 0,2 %
1,6 % 3,3 %
4,0 % 6,1 %
-1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7%
Hele landet Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Troms Nordland
-41%
-17%
-15%
-13%
-12%
-8%
-8%
-6%
-2%
-1%
-1%
0%
0%
0%
1%
1%
2%
5%
6%
7%
8%
26%
34%
100%
109%
-50% 0% 50% 100% 150%
Salangen Kåfjord Sørreisa Lyngen Tranøy Bardu Balsfjord Målselv Gratangen Lavangen Storfjord Harstad Torsken Skjervøy Kvæfjord Dyrøy Berg Tromsø Nordreisa Skånland Lenvik Ibestad Kvænangen Karlsøy Bjarkøy
5. Museum
Museene er en viktig del av kulturaktiviteten rundt i kommunene. De er ressurssentre for kul- turvern, de produserer kunnskap og opplevelser og de kan fungere som møtesteder for inn- byggerne. Vi presenterer her kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalen-
de besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall til Norsk kulturråd.
Kommunale midler til museum
Totalt brukte kommunene i Troms i overkant av 14,3 millioner på museumsformål (netto driftsut- gifter til muséer, funksjon 375). Dette tilsvarer 90 kroner pr. innbygger og er 27 % over landsgjen- nomsnittet.
Samlet for fylket har de kommunale tilskuddene til museer økt med 24 %. På landsbasis har den til- svarende økningen vært på 11 %.
Ser man på de enkelte kommunene, finner vi at Målselv er den kommunen som desidert bruker mest penger på museumsformål. Her utgjør de kommunale tilskuddene nær 600 kroner pr. inn- bygger. Kåfjord, Bardu, Kvænangen, Berg og Kvæ- fjord bruker alle over 100 kroner pr. innbygger.
Tromsø, som er registrert med flest besøkende på museene, bruker godt under landsgjennomsnittet.
Figur 12: Netto driftsutgifter til muséer i utvalgte fylker og hele landet. i 2011. Kr. pr.innbygger.
Figur 13: Netto driftsutgifter til muséer i kommunene i Troms i 2011. Kr. pr. innbygger.
Figur 14: Endring i kommunale driftsutgifter til muséer fra 2010 til 2011 for utvalgte fylker og hele landet.
90 90 89 71 60 55
0 20 40 60 80 100
Troms Nordland Rogaland Hele landet Hordaland Sør-Trøndelag
599 241 235 158 135 115 94 91 84 83 82 80 78 76 75 75 71 68 48 4
0 100 200 300 400 500 600 700 Målselv
Kåfjord Bardu Kvænangen Berg Kvæfjord Lavangen Lenvik Tranøy Dyrøy Salangen Balsfjord Harstad Sørreisa Skånland Lyngen Ibestad Nordreisa Tromsø Karlsøy
-5%
-2%
5%
7%
11%
24%
-10% 0% 10% 20% 30%
Nordland Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Hele landet Troms
Museumsbesøk
Museene i Troms hadde i 2011 et samlet besøk på 265 767. Av disse var om lag 151 000 betalende.
Dette gir et totalbesøk på 1,68 personer pr. inn- bygger og et betalende besøk på 0,95 personer pr.
innbygger. Det totale besøket er 15 % under lands- gjennomsnittet, det betalende besøket er om lag 18
% under landsgjennomsnittet. Vi har her kun ink- ludert tall for museer som rapporterer til Norsk kulturråd.
Totalt har vi registret besøkstall for syv museer:
Sør-Troms museum, Tromsø museum, Perspektivet museum, Nordnorsk kunstmuseum, Nordnorsk vitensenter, Midt-Troms museum og Nord-Troms museum. For sistnevnte museum har vi ikke eksak- te besøkstall for de ulike avdelingene. Her er det foretatt en beregning. Til sammen har vi besøkstall for 16 kommuner.
Tromsø har det største besøk pr. innbygger med et samlet besøk på 213 558. Av disse var 102 500 betalende.
I tillegg til Tromsø, er det kun Salangen som har et muesumsbesøk pr. innbygger som ligger over landsgjennomsnittet. I Salangen var besøket totalt på 5138, 2,32 besøk pr. innbygger.
Kvæfjord er imidlertid den kommunen som scorer høyest i museumskategorien i Troms i Norsk kul- turindeks. Dette skyldes kombinasjonen av kom- munale tilskudd og besøk og at det betalende besø- ket var høyt.
Figur 15: Museumsbesøk for Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011. (blå=ikke-betalende/ukjent, grønn=betalende).
Figur 16: Museumsbesøk for kommunene i Troms i 2011. (blå=ikke-betalende/ukjent, grønn=betalende).
1,9 1,5 1,2
1,5 1,0 0,6
2,2 0,6 0,8 0,2 0,7 0,6
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0
Sør-Trøndelag Hordaland Hele landet Nordland Troms Rogaland
0 1 2 3 4
Tromsø Salangen Harstad Skånland Kvæfjord Bardu Kvænangen Bjarkøy Storfjord Kåfjord Lavangen Skjervøy Lyngen Nordreisa Lenvik Balsfjord
6. Konserter
Kategorien konserter tar utgangpunkt i konserttall fra Tono. Tono er et organ som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO samler inn informasjon om de fleste konserter i Norge
og deres database inneholdt omtrent 22000 konserter for 2011.
Antall TONO-registrerte ar- rangement
Totalt har Tono registrert 972 konserter i Troms i 2011. Dette utgjør 6,1 konsert pr. 1000 innbyggere og er 40 % over landsgjennomsnittet.
Ser vi på de enkelte kommunene i Troms, er det noen kommuner som skiller seg ut som bedre enn de andre. Berg er den kommunen som har flest re- gistrerte konserter pr. innbygger. Her er det regist- rert 9 konserter i løpet av 2011, 10,2 konserter pr, 1000 innbygger. Tromsø, på annen plass, hadde 9,5 konserter pr. 1000 innbyggere, et totalt antall på 661 konserter. Blant de store byene er Tromsø på topp. Gjennomsnittet for storbykommunene (ASSS) er 6,6 konserter pr. innbygger.
TONOs oversikt over antall konserter er den mest komplette oversikten på landsbasis. Rapportering- en inn til TONO er imidlertid varierende, slik at f.eks. en pubsanger som spiller fem dager i uken, og som er flink til å rapportere inn sine spillinger vil gi høy uttelling på disse tallene.
Figur 17: Antall TONO-registrerte arrangement pr. 1000 innbygger i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011.
Figur 18: Antall TONO-registrerte arrangement pr. 1000 innbygger i kommunene i Troms i 2011.
6,4 6,1 4,3 4,3 3,9 3,6
0 1 2 3 4 5 6 7
Hordaland Troms Sør-Trøndelag Hele landet Nordland Rogaland
10,1 9,6 6,3 5,9 4,5 4,0 3,4 3,2 2,8 2,6 2,4 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 1,8 1,6 1,3 1,1 1,0 0,8 0,6
0 2 4 6 8 10 12
Berg Tromsø Harstad Målselv Salangen Skånland Karlsøy Kåfjord Ibestad Lenvik Skjervøy Bjarkøy Nordreisa Kvæfjord Lavangen Tranøy Gratangen Kvænangen Lyngen Torsken Bardu Dyrøy Sørreisa
TONO-avregning
Konsertene som rapporteres inn til TONO kan være av svært ulik størrelse. I oversikten over antall konserter har vi ikke mulighet til å skille store fra små konserter. Dermed vil f.eks. større steder som kan trekke flere publikum pr. konsert, ikke få uttel- ling for dette.
TONO-avregningen sier noe om hvor stor konser- ten er. Avregningen er basert på totale inngangs- penger eller antall publikum. Dette er en kompli- sert utregning som gjøres av TONO, men det vik- tigste er at avregningen gir informasjon om størrel- sen på de konsertene som har vært i de ulike kom- munene.
Totalt er avregningen for Troms på om lag 1,4 mil- lioner kroner. Dette er 8,9 kroner pr. innbygger, 3
% under landsgjennomsnittet. Det faktum av Tono-avregningen ligger under landsgjennomsnit- tet, mens antall konserter ligger godt over lands- gjennomsnittet indikerer at det har vært mange mindre konserter i Troms i 2011
Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Tors- ken, Karlsøy, Kåfjord, Harstad, Tromsø og Grat- angen alle har hatt en Tono-avregning over lands- gjennomsnittet.
I Torsken kommune var det kun en Tono-regisert konsert i 2011. Størrelsen på konserten i kombina- sjon med antall innbyggere i kommunen medførte at de toppet denne lista.
Figur 19: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011.
Figur 20: Summen av TONO-avregninger pr. innbygger til arrangører i kommunene i Troms i 2011.
16,7 12,2
9,5 9,2 8,9 6,3
0 5 10 15
Hordaland Sør-Trøndelag Nordland Hele landet Troms Rogaland
18,6 17,3 14,4 13,4 12,2 10,1 7,6 4,7 4,1 4,1 2,2 1,8 1,8 1,7 0,6 0,4 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2
0 5 10 15 20
Torsken Karlsøy Kåfjord Harstad Tromsø Gratangen Lenvik Salangen Skånland Sørreisa Ibestad Kvæfjord Målselv Storfjord Lyngen Kvænangen Bardu Balsfjord Tranøy Nordreisa Skjervøy
7. Kino
Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kul- turbarometer, er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøko-
nomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra KOSTRA .
Antall filmer
Totalt var det 11683 kinoforestillinger i Troms i 2011. 2466 av disse var norske filmer. Dette utgjør 7,4 forestillinger pr. 100 innbygger og er 7 % over landsgjennomsnittet. For norske filmer er tallet 1,55 forestillinger pr. 100 innbyggere, 2 % over landsgjennomsnittet.
Sammenligner man med fjoråret, finner vi at antall forestillinger totalt har gått opp med 5 %.
Av kommunene er det byene Tromsø og Harstad som har det viktigste kinotilbudet. Det er kun disse kommunene som har en forestillingsfrekvens over landsgjennomsnittet.
I Tromsø var det i fjor 18387 forestillinger, noe som tilsvarer 12 forestillinger pr. 100 innbyggere.
1781 (2,6 pr. 100 innb.) av disse var norske. I Har- stad var det 2038 forestillinger, 8,6 filmer pr. inn- bygger. Av disse var 431 (1,8 pr. 100 innbyggere) norske.
Flere kommuner har hatt en sterk økning i antall forestillinger siste året: Torsken (117 %), Skånland (62 %), Storfjord (53 %) og Nordreisa (53 %).
Dette er alle små kommuner der filmfremvisningen har vært sporadisk. I Harstad har det vært en vekst på 9 %. I Tromsø har det også vært en liten vekst, men denne er lavere enn for landsgjennomsnittet.
Figur 21: Antall kinoforestillinger norske filmer (blå) og andre filmer (grønn) pr. 100 innbyggere i 2011 for ut- valgte fylker og hele landet.
Figur 22: Antall kinoforestillinger norske filmer (blå) og andre filmer (grønn) pr. 100 innbyggere i 2011 for kommunene i Troms.
1,8 1,6 1,5 1,3 1,2 1,2
6,3 5,8 5,4 5,0 4,5 4,2
0 2 4 6 8 10
Sør-Trøndelag Troms Hele landet Rogaland Hordaland Nordland
0 5 10 15
Tromsø Harstad Målselv Bjarkøy Berg Torsken Lenvik Bardu Kvænangen Nordreisa Gratangen Ibestad Skjervøy Storfjord Skånland Salangen Sørreisa Balsfjord
Norske filmer Andre filmer
-2%
-1%
1%
5%
7%
18%
-100%
-32%
-27%
-21%
-21%
-9%
-8%
-3%
2%
3%
9%
9%
29%
34%
53%
53%
62%
117%
-150% -50% 50% 150%
Hordaland Rogaland Nordland Troms Hele landet Sør-Trøndelag Lyngen Balsfjord Sørreisa Bjarkøy Ibestad Kvænangen Gratangen Skjervøy Tromsø Målselv Lenvik Harstad Bardu Berg Nordreisa Storfjord Skånland Torsken
Antall kinobesøk
Totalt ble kinoene i Troms besøkt 387 622 ganger i 2011. 86 978 av disse var besøkende på norske filmer. Dette gir et besøk på 2,44 pr. innbygger (0,55 for norske filmer). Det totale besøket er 5 % høyere enn landsgjennomsnittet på 2,34 besøk pr.
innbygger. For norske filmer er besøket på linje med landsgjennomsnittet.
Sammenlignet med 2010 har kinobesøket vært uendret siden. For landet i sin helhet har det imid- lertid vært en økning på 4 %. På norske filmer har økningen vært på 2 % i Troms. Samlet for alle norske filmer har økningen vært 10 %. Kun Oslo og Vest-Agder har hatt en svakere vekst i antall kinobesøk.
Ser man på de enkelte kommunene, finner man at Målselv og Tromsø har hatt det største kinobesø- ket. I Målselv var besøket 27 214 i 2011, 4,12 be- søk pr. innbygger. I Tromsø var det totale besøket 265 765, 3,85 besøk pr. innbygger.
Det har vært kraftig vekst i flere mindre kommu- ner, men også i både Målselv og Lenvik. I Harstad har besøkstallet vært stabilt, mens det i Tromsø har sunket med 5 %. I Lyngen ble det ikke registret kinobesøk i 2011.
Figur 24: Antall kinobesøk norske filmer (blå) og andre filmer (grønn) pr. innbyggere i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011.
Figur 25: Antall kinobesøk norske filmer (blå) og andre filmer (grønn) pr. innbygger i kommunene i Troms i 2011.
Figur 26: Antall kinobesøk, prosentvis endring fra 2010 til 2011 for utvalgte fylker, hele landet og kommunene i
0,6 0,7 0,5 0,5 0,6 0,3
2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,1
0 1 1 2 2 3 3
Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Troms Hele landet Nordland
0 1 2 3 4 5
Målselv Tromsø Harstad Bardu Lenvik Bjarkøy Berg Nordreisa Skjervøy Torsken Kvænangen Ibestad Salangen Skånland Storfjord Sørreisa Gratangen Balsfjord
Norske filmer
Andre filmer
0%
2%
2%
4%
4%
5%
-100%
-37%
-36%
-28%
-6%
-5%
2%
24%
28%
34%
43%
52%
74%
77%
87%
102%
126%
-100% -50% 0% 50% 100% 150%
Troms Sør-Trøndelag Rogaland Nordland Hele landet Hordaland Lyngen Sørreisa Gratangen Bjarkøy Balsfjord Tromsø Kvænangen Lenvik Målselv Berg Nordreisa Bardu Skjervøy Storfjord Ibestad Torsken Skånland
8. Bibliotek
Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskaps- og kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og
fungerer som en viktig møteplass. Vi skal her presentere data om folkebibliotekene i Troms.
Alle data er hentet fra KOSTRA.
Bokbestand
Bøkene og mediene er kjernen i bibliotekets tilbud.
Bokbestanden vil derfor være en viktig indikator på bibliotekets tilbud. Tidligere analyser* har vist at det er en tydelig sammenheng mellom bokbestand og utlån. En tilsvarende, kanskje enda sterkere sammenheng, finner man mellom tilvekst og utlån.
Bokbestand er derfor en viktig indikator på tilbu- det. Utfordringen med bokbestanden som indikator er at den ikke kan deles på antall innbyggere for sammenligning på tvers av kommuner med ulik befolkningsstørrelse. Bokbestand er derfor ikke inkludert som en indikator i Norsk kulturindeks.
Bokbestand vil likevel være et relevant mål når man sammenligner kommuner med omtrent likt antall innbyggere.
I denne oversikten presenterer vi derfor kommune- ne gruppert etter innbyggertall: Småkommuner (0- 3000 innb.), mellomstore kommuner (3000-7000) og store kommuner (over 7000).
Folkebibliotekene i Troms har pr. 1.1.2011 en samlet bokbestand på 734 249 bøker. Hvor mange titler, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 4,6 bøker pr. innbygger.
Dette er 23 % over landsgjennomsnittet på 3,73.
Bokbestanden har en klar sammenheng med be- folkningsstrukturen ved at store bykommuner ge- nerelt trenger færre bøker pr. innbygger for å opp- rettholde et godt tilbud.
* Løyland, Knut og Vidar Ringstad (2008): Determinants of Borrowing Demand from Norwegian Local Public Libraries.
Journal of the American Society for Information Science and Technology-Vol.59, No.8-2008.
Figur 27: Bokbestand pr. innbygger i Troms, hele landet og utvalgte fylker pr. 1.1.2011.
Figur 28: Total bokbestand for kommunene i Troms pr.
1.1.2011. Kommunene er sortert etter innbyggertall: Små
5,9 4,6 3,8 3,6 3,2 3,0
0 1 2 3 4 5 6 7
Nordland Troms Hele landet Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
14,0 13,1 12,3 9,5 9,1 8,3 8,0 7,9 7,9 7,8 7,2 6,6 5,3
0 5 10 15
Ibestad Bjarkøy Dyrøy Lavangen Skånland Kåfjord Storfjord Tranøy Salangen Skjervøy Kvænangen Karlsøy Gratangen
9,0 5,7 5,4 5,0 4,3 3,8 3,2
0 2 4 6 8 10
Målselv Lyngen Sørreisa Kvæfjord Nordreisa Bardu Balsfjord
3,8 3,7 3,2
0 1 2 3 4
Tromsø Lenvik Harstad
Tilvekst
Tilveksten i bibliotekene forteller mye om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Alle biblioteker får hvert år nye medier gjennom innkjøpsordningen fra Norsk kulturråd. Utover disse kan bibliotekene med egne, kommunale midler, kjøpe inn ytterligere bøker og medier. Som allerede nevnt, viser tidligere studier at tilvekst er en svært vesentlig faktor som påvirker etterspørselen på bibliotekene.
I likhet med bokbestand er det også her problema- tisk å studere tilvekst på tvers av kommuner av ulik størrelse. Tilvekst er derfor ikke inkludert som in- dikator i Norsk kulturindeks, men er et relevant mål for tilbud dersom man sammenligner kommu- ner av omtrent samme størrelse.
I denne oversikten presenterer vi også kommunene gruppert etter innbyggertall.
Den samlede tilveksten av alle medier ved folkebib- lioteker i Troms, var i 2011 53 135. Dette utgjør 0,33 medier pr. innbygger og er 29 % over. Til- veksten utgjorde 7,2 % av samlet bokbestand. Det- te er høyere enn tallet for hele landet (6,9 %).
Generelt ser vi at de store kommunene hadde en lavere tilvekst pr. innbygger enn de små. Det er likevel relativt store variasjoner innen kommuner med omtrent likt folketall.
Figur 29: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle medier i Troms, hele landet og utvalgte fylker.
Figur 30: Tilvekst siste år pr. innbygger for alle kommu- nene i Troms. Kommunene er sortert etter innbyggertall:
Små (0-3000 innb.), mellomstore (3000-7000) og store (over 7000).
0,42 0,33 0,26 0,26 0,26 0,22
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Nordland
Troms Hele landet Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland
1,7 1,3 1,1 1,1 1,0 0,7 0,5 0,5 0,5 0,4 0,3 0,3 0,3
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
Bjarkøy Ibestad Dyrøy Lavangen Kåfjord Skånland Karlsøy Kvænangen Gratangen Skjervøy Salangen Storfjord Tranøy
0,55 0,48 0,41 0,40 0,34 0,32 0,31
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Målselv
Lyngen Nordreisa Kvæfjord Balsfjord Sørreisa Bardu
0,30 0,25 0,19
0,0 0,1 0,2 0,3 0,4
Harstad Tromsø Lenvik
Bibliotekbesøk
Samlet besøk ved folkebibliotekene i Troms var i 2011 895 851. Dette tilsvarer 5,7 besøk pr. inn- bygger og er om lag 30 % høyere enn landsgjen- nomsnittet. Kun Vest-Agder har et høyere biblio- tekbesøk enn Troms. Besøket har vært steget 3 % siden 2010. På landsbasis har besøket pr. innbyg- ger vært uendret.
Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Måls- elv, Tromsø og Kåfjord hadde det høyeste besøket sett i forhold til befolkningen. Det totale besøket i Målselv var 61593, noe som tilsvarer 9,4 besøk pr.
innbygger. Dette er 120 % over landsgjennomsnit- tet. Tromsø hadde et samlet besøk på 585 379.
Dette er 8,5 besøk pr. innbygger, dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Kåfjord hadde et samlet besøk på 17 130. Dette er 7,8 besøk pr. innbygger, 77 % over landsgjennomsnittet. I tillegg til disse kommunene, var det bare Skjervøy og Harstad som hadde et besøk over landsgjennomsnittet.
Kåfjord (104 %) Ibestad (42 %), Målselv (31 %) og Nordreisa (11 %) er de kommunene som har hatt størst vekst fra fjoråret. Gratangen og Skjerv- øy var de kommunene som hadde en størst ned- gang i besøket.
Figur 31: Bibliotekbesøk pr. innbygger i kommunene i Troms i 2011.
Figur 32: Bibliotekbesøk pr. innbygger i Troms, hele landet og utvalgte fylker i 2011.
Figur 33: Bibliotekbesøk, prosentvis endring fra 2010 til 2011 for utvalgte fylker og hele landet.
9,4 8,5 7,8 5,3 4,3 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 2,7 2,6 2,6 2,0 1,9 1,7 1,6 0,8 0,7 0,4
0 5 10
Målselv Tromsø Kåfjord Skjervøy Harstad Nordreisa Lavangen Ibestad Lenvik Lyngen Salangen Bardu Kvæfjord Skånland Karlsøy Storfjord Dyrøy Sørreisa Balsfjord Gratangen
5,6 5,3 5,3 4,4 4,4 3,6
0 2 4 6
Troms Sør- Trøndelag
Rogaland Hordaland Hele landet Nordland
-60%
-24%
-12%
-7%
-5%
-3%
-2%
-1%
0%
0%
0%
1%
2%
4%
11%
31%
42%
104%
-100% -50% 0% 50% 100%
Gratangen Skjervøy Bardu Lavangen Harstad Lyngen Lenvik Skånland Sørreisa Salangen Storfjord Karlsøy Halden Kvæfjord Nordreisa Målselv Ibestad Kåfjord
Utlån
Det totale utlånet for alle medier i Troms var i 771 617 i 2011. Av disse var 516 583 bøker. Voksenlit- teratur utgjorde 239 723 utlån, mens barnelittera- tur utgjorde 276 860 utlån. De resterende 255 034 utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv.
Deler man dette på antall innbyggere, finner man at det ble lånt ut 4,9 eksemplarer pr. innbygger.
Dette er 3 % mindre enn landsgjennomsnittet (5,01). Det samlede utlånet i Troms har sunket med 5 %. For landet i sin helhet har det vært en nedgang på 1 % i utlånet.
Ser vi på tallene for de enkelte kommunene, finner vi at Ibestad hadde det største utlånet. Her var ut- lånet over syv pr. innbygger. Ni kommuner hadde et utlån over landsgjennomsnittet.
Størst endring i utlån finner vi i Ibestad (64 %), Storfjord (36 %), Bjarkøy (-44 %), Gratangen (-60
%) og Berg (-100 %). For Berg var det ikke regist- rert utlånstall for 2011.
Figur 35: Utlån av barnelitteratur (blå), voksenlitteratur (grønn) og andre medier (grå) pr. innbygger i folkebiblio- tekene i 2011 for utvalgte fylker og hele landet. Totalt utlån pr. innbygger til venstre.
0 2 4 6 8
Ibestad Kvæfjord Målselv Lavangen Tromsø Skjervøy Lyngen Kåfjord Nordreisa Kvænangen Harstad Skånland Storfjord Karlsøy Lenvik Salangen Sørreisa Bardu Dyrøy Bjarkøy Balsfjord Gratangen Tranøy Torsken
2,1 1,7 1,6 1,5 1,7 1,3
2,0 1,9 1,8 1,8
1,5 1,6
2,0 2,0 1,6 1,7 1,6 1,2
0 2 4 6 8
Rogaland Sør-Trøndelag Hele landet Hordaland Troms Nordland
6,15,65,05,04,94,1
-4%
-2%
-2%
-1%
1%
5%
-100%
-60%
-44%
-18%
-15%
-14%
-10%
-9%
-5%
-4%
-4%
-3%
-3%
0%
0%
0%
1%
2%
3%
3%
5%
8%
10%
36%
64%
-150% -100% -50% 0% 50% 100%
Troms Nordland Hordaland Hele landet Rogaland Sør-Trøndelag Berg Gratangen Bjarkøy Lenvik Sørreisa Harstad Skånland Skjervøy Kåfjord Målselv Kvæfjord Lyngen Tromsø Dyrøy Tranøy Torsken Nordreisa Bardu Balsfjord Lavangen Karlsøy Salangen Kvænangen Storfjord Ibestad
