H E L S E - O G O M S O R G S P L A N 2 0 2 5
O P P D A T E R T J A N U A R 2 0 1 4
INNHOLD
0. FORORD... 3
1. INNLEDNING... 3
Formål med planarbeidet... 3
Statlige styringsdokumenter... 3
Kommunale styringsdokumenter... 4
2. MÅL... 5
Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune:... 5
Mål for utvikling innefor folkehelseområdet:... 5
3. STATUS OG UTFORDRINGSBILDER FRAM MOT 2025... 7
Befolkningsprognose mot 2040... 7
”Eldrebølgen”... 8
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg... 9
Folkehelsebarometer Gjøvik 2014... 9
Utvikling innen tjenester i hjemmet... 10
Hovedutfordringer for Helse og omsorg... 13
Yngreomsorg – hovedutfordringer... 13
Eldreomsorg – hovedutfordringer... 13
Dekningsgrader innen tilbud til eldre... 14
Morgendagens omsorg... 15
4. BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDER OG ØNSKET UTVIKLING FRAM MOT 202016 1. Aktivt liv... 17
2. Brukermedvirkning... 19
3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene... 20
4. Bo lengst mulig i eget hjem... 21
5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser... 22
6. Desentral modell – 6 helse- og omsorgssenter... 23
7. Utvikling av tilbud i sykehjem... 24
8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger... 25
9. Spesialisering av demensomsorg... 26
10. Organisering, utvikling og innovasjon... 26
5. ØKONOMISKE KONSEKVENSER - ANSLAG... 28
VEDLEGG 1: Politisk behandling av revidert Helse- og omsorgsplan 2025... 29
VEDLEGG 2: STATUS FOR GJENNOMFØRING AV GJELDENDE HELSE- OG OMSORGSPLAN... 33
VEDLEGG 3: KOSTRA-statistikk 2010-12... 38
0. FORORD
Helse- og omsorgsplan 2025 ble først vedtatt i 2009 og er en overordnet plan som angir retningen for framtidig utvikling av helse- og omsorgstilbudene i Gjøvik. Tiltakene i planen besluttes i forbindelse med årlig behandling av styringsdokument med økonomiplan.
Formål med revidering av planen er å sikre at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler.
Det tas sikte på å revidere planen hvert 4. år.
Leseveiledning:
Kapittel 1 og 2 inneholder vedtatte styringssignaler fra statlig og kommunalt hold.
Kapittel 3 er helse- og omsorgssjefens vurdering av status og utfordringsbilder i 2013.
Kapittel 4 er organisert ut fra de 10 prinsippene fra opprinnelig Helse og omsorgplan, med angivelse av sentrale tiltak og hendelser fra 2009 som fortsatt er aktuelle, og forslag til ønsket utvikling mot 2020. Noen av prinsippene har fått endret ordlyd for å svare bedre til en ønsket utvikling.
Som vedlegg finnes statusrapport for gjennomføring av tiltak i gjeldende Helse- og omsorgsplan, oppdatert pr. januar 2014
1. INNLEDNING
Formål med planarbeidet
Hovedformål med revidering av vedtatt Helse- og omsorgsplan 2025 er å sikre at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med ny kommuneplan, endrede avtaler med Sykehuset Innlandet i forbindelse med samhandlings-reformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler.
Planen skal sikre
• At Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv.
Statlige styringsdokumenter
Gjøvik kommunes helse- og omsorgstjenester ytes etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, gjeldende fra 01.01.12. En rekke forskrifter og andre lover regulerer driften, og tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen (St.meld. 47 (2008-2009)) preger i stor grad utviklingen av tjenestene. Reformens siktemål er å svare på følgende hovedutfordringer:
• Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
• Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
• Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne
Våren 2013 har Regjeringen lagt fram Meld. St. 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg – Omsorgsplan 2020. Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder:
• Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020
• Morgendagens omsorgstjenestebrukere – med et ressursorientert perspektiv
• Morgendagens omsorgsfellesskap – med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører
• Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid
• Morgendagens omsorgsomgivelser – med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger
Kommunale styringsdokumenter
Kommuneplanens samfunnsdel – Langtidsplan 2013 - presenterer følgende mål:
Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune:
Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv.
Revisjonen bygger på evalueringsrapport som ble behandlet høsten 2012.
Det finnes i tillegg flere fagplaner som Helse og omsorg berøres av: Gjeldende Helse- og omsorgsplan 2025, ReHabiliteringsplan 2011-2014, Demensplan 2009-2012 (evalueres 2013), Boligsosial handlingsplan og tiltak i forbindelse med BoSo (boligsosialt
utviklingsprogram).
2. MÅL
Det vises til Kommuneplanens samfunnsdel:
Mål for utvikling av Gjøvik som helse- og omsorgskommune:
Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv!
Strategier:
• Bevisstgjøre innbyggerne i forhold til eget ansvar for tilrettelegging for
egenomsorg, ved å benytte hjelpemidler, teknologiske muligheter og frivillige omsorgsressurser.
• Legge til rette for at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Spille på de muligheter og ressurser brukeren, familien og nærmiljøet rundt har.
• Utvikle omsorgssentrene som en sentral plass i de lokalsamfunn de er en del av – med vekt på å få til enda bedre samspill og godt partnerskap i nærmiljøet.
• Vektlegge rehabilitering slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne
• Legge til rette for et godt samarbeid og dialog med de ulike nivåene for
helsetjenester, og medvirke til interkommunal og offentlig-privat samhandling.
• Sette fokus på flere tiltak for å møte morgendagens utfordringer – som
folkehelsearbeid og forebyggende tiltak, investeringer i universell utforming av boliger og bedre omgivelser.
• Bidra til å sikre kommunens innbyggere gode sykehustjenester.
Kommunal oppfølging:
1. Sikre hjemmetjenestetilbud, sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg i takt med befolkningsutviklingen.
2. Ha desentraliserte tjenestetilbud knyttet til omsorgssentrene, med supplerende spesialiserte tjenester sentralt plassert.
3. Videreutvikle spesialiserte tilbud ved Haugtun i samarbeid med sykehuset og andre aktuelle aktører.
4. Delta i utvikling og bruk av velferdsteknologi i samarbeid med blant andre Høgskolen i Gjøvik og NAV Hjelpemiddelsentralen.
5. Tilrettelegge og bemanne flere bokollektiver og opprette egne tilbud til grupper av omsorgstrengende med særlige behov.
6. Sikre tjenestetilbudet tilstrekkelig tilgang av kompetent helse- og omsorgspersonell.
7. Legge forholdene bedre til rette for frivillig deltakelse og innsats i helse- og omsorgsvirksomhet.
8. Arbeide for å øke arbeids- og aktivitetstilbud til ulike brukergrupper.
Mål for utvikling innefor folkehelseområdet:
(jfr. Langtidsplan 2013)
Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller!
Dette innebærer at helsefremmende og forebyggende arbeid må tydeliggjøres som et prioritert satsingsområde i lokalsamfunnet og kommunen – og det skal legges til rette for samarbeid. Effekten av arbeidet skal kjennetegnes ved en positiv utvikling av de sentrale folkehelseindikatorene.
Strategier for målrettet utvikling innenfor plantemaet folkehelse:
• Stille krav og tilrettelegge for befolkningens helse – med den enkeltes ansvar for egenomsorg og det offentliges ansvar for helseopplysning og ulike velferdstilbud.
• Utarbeide oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer og identifisere utfordringer som krever spesiell innsats.
• Utvikle møteplasser og fora for å fremme samhandling på tvers av sektorer og nivåer.
• Redusere ulykkesrisiko, helseskadelig støy, luftforurensning, stråling og
smittespredning gjennom bl.a. interkommunalt samarbeid mellom planmyndigheter og Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn.
Folkehelsearbeidet er et ansvar for hele kommunen, og det er en målsetting i denne planperioden å få på plass et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
Styringsdokument for 2014 angir følgende prioriteringer for Helse og omsorg 2014-2017:
DRIFT:
1. Helse og omsorg skal ha fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak slik at flest mulig klarer seg selv. Dette iverksettes med tiltak i alle seksjoner.
2. Styrke brukermedvirkning
3. For personer som får funksjonsfall skal vi sette inn tiltak slik at de blir mest mulig selvhjulpne
4. Fortsatt styrke hjemmebaserte tjenester og tiltak som bidrar til å bo lengst mulig i eget hjem
5. Øke grunnbemanningen i sykehjem UTVIKLING:
1. Etablering av kommunale akuttplasser, planlagt oppstart mars 2014
2. Møte samhandlingsreformen med bredere tjenestetilbud, mer forebyggende aktivitet
3. Styrke tverrfaglig samarbeid i kommunen overfor barn og unge 4. Utvikling av tjenestene til psykisk syke
5. Videreutvikle samarbeidet med fastlegene
3. STATUS OG UTFORDRINGSBILDER FRAM MOT 2025
Kommuneplanens samfunnsdel peker på følgende Kommunale utfordringer
Med de utviklingstrekk og rammebetingelser som foreligger, stilles kommuneorganisasjonen overfor en rekke utfordringer. To sentrale arbeidsgiverutfordringer er evnen til utvikling og nyskaping, samt tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft. Målet er blant annet å yte tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk, ha fornøyde brukere av
tjenester, samt være en attraktiv kommune som klarer å rekruttere, beholde og utvikle sine medarbeidere.
Det er en utfordring å gi og videreutvikle kvaliteten på tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Disse forventes å bli strammere. Gjennom nytenking,
kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid, er det et mål å sikre en god faglig og økonomisk bærekraftig tjenesteproduksjon.
Overfor innbyggere og interessegrupper er det en utfordring å skape realistiske
forventninger til hva kommunen skal løse og hva hver enkelt av oss må ordne og ta ansvar for. Kommunens servicetilbud og bruk av informasjonsteknologi skal utvikles slik at innbyggerne enkelt får kontakt med kommunen.
I forhold til både utvikling av Gjøvik som samfunn og som kommune ligger det flere utfordringer og muligheter på den regionale arena. På flere områder har samhandling, interkommunalt samarbeid og felles regionale prioriteringer og løsninger blitt stadig viktigere og nødvendig.
Befolkningsprognose mot 2040 (Kilde: Nøkkeltallshefte 2013)
(SSB, mellomalternativet, dvs med middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, mobilitet og innvandring)
”Eldrebølgen”
Planlegging av helse- og omsorgstjenester har i flere år hatt fokus på at andelen av eldre i befolkningen vil øke sterkt. Andelen av personer 80 år og over øker særlig etter 2025.
Innenfor eldrebefolkningen vil imidlertid andelen av personer 90 år og over ha en markant økning fram mot 2020.
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg
(Kilde: Nøkkeltallshefte 2013) 2012
Gjøvik Lilleha
mmer Hamar Larvik Vestre
Toten
Ringeri ke
Grupp e 13
Gj.snitt landet uteno m Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og
omsorgtjenesten 14858 18348 18651 15181 14850 15562 13912 15073
Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 13783 16777 16013 13622 13063 14049 14700 14759 0
2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000
Kroner pr. innbygger
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO
Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet
Tabellen viser at det er få kommuner som kan vise til lavere netto drifftsutgifter til pleie og omsorg enn Gjøvik, justert for behov. Tendens de siste årene er at også Gjøvik nærmer seg andre kommuners utgiftsnivå.
Det fremkommer av figuren at Gjøvik sine netto driftsutgifter utgjør kr. 13.783,- pr innbygger justert for behov. Dette er av de laveste i utvalget, omlag kr. 917,- lavere enn snitt for kommunene i gruppe 13. (Dette betyr at Gjøvik ville ha brukt i underkant av 27 mill. kr. mer på pleie- og omsorgstjenester dersom man la seg på snitt for kommunene i gruppe 13).
Folkehelsebarometer Gjøvik 2014 Kilde: Folkehelseinstituttet
(http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0502&sp=1&PDFAar=2014 )
Utfordringer – områder der Gjøvik kommune ligger dårligere an enn gjennomsnittet for Norge:
• Husholdninger med lav inntekt
• Uføretrygdede i alderen 18-44 år
• Barn av enslige forsørgere
• Frafall i videregående skole
• Røyking, kvinner
• Overvekt, inkl fedme, menn
• Psykiske lidelser
• Hjerte- og karsykdommer
• Bruk av kolesterolsenkende legemidler
• Muskel og skjelettrelaterte plager
Utvikling innen tjenester i hjemmet
Vedtakstid helsehjelp i hjemmet og praktisk bistand
4879
856 5537
763 5540
697 5806
817 699 4125
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
Tildelte timer helsehjelp Tildelte timer praktisk bistand
2009 2010 2011 2012 2013 Mottakere av hjemmehjelp og helsehjelp i hjemmet
833
575
916
560 971
509 1033
468 1032
441 400
500 600 700 800 900 1000 1100
Mottakere av helsehjelp Mottakere av praktisk bistand
2009 2010 2011 2012 2013
PSYKISK HELSEARBEID
274
425 293
552 289
547 328
581 345
1008
0 200 400 600 800 1000 1200
Brukere 31.12 Vedtakstid pr. uke 31.12
2009 2010 2011 2012 2013
Mottagere av praktisk bistand opplæring (Miljøarbeidertjeneste)
110
125 126 133 143
0 20 40 60 80 100 120 140 160
Praktisk bistand opplæring 31.12
2009 2010 2011 2012 2013
Praktisk bistand oppl - vedtakstimer pr. uke
2952
3392 3440 3501 3661
1500 2000 2500 3000 3500 4000
Praktisk bistand oppl - vedtakstimer pr. uke 31.12
2009 2010 2011 2012 2013
Antall BPA brukere
13
510 528
20
651
21
687
14
Brukere Timer
2010 2011 2012 2013
Oversiktene over de ulike tjenester som ytes i brukers eget hjem, viser at det har vært en jevn økning i årene etter at Helse og omsorgsplan 2025 ble vedtatt – i tråd med en
målsetting om å være en hjemmetjenestebasert kommune.
Innen tradisjonelle hjemmetjenester (hjemmehjelp og hjemmesykepleie) har det vært en dreining til en større andel helsehjelp i hjemmet og mindre andel av praktisk bistand, dvs at oppgaver som krever faglig kompetanse prioriteres framfor praktiske oppgaver i
hjemmet.
Størst økning har det vært innenfor tjenesten praktisk bistand og opplæring
(miljøarbeidertjenester) som følge av at flere yngre med funksjonsnedsettelser er etablert i egne hjem, samt flere brukere med psykiske helseproblemer.
Innen psykisk helsearbeid har det vært en stor økning i antall innvilgede timer. De siste åra er det økt fokus på rehabilitering slik at tjenester kan avsluttes etter en periode.
Imidlertid er det flere brukere med mer alvorlige tilstander og dermed større bistandsbehov. Fra 2012 økte også antall brukere, som følge av endringer innen spesialisthelsetjenesten; med flere utskrivinger og færre innskrivinger.
Hovedutfordringer for Helse og omsorg
• Samhandlingsreformens krav om enda mer omsorg og behandling på kommunalt nivå vil stille høyere krav til økonomi, kapasitet, kompetanse, utstyr og tidlig innsats
• Forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet vil kreve mer samarbeid med andre tjenesteområder
• Rekruttering av kompetente medarbeidere
• Kompetanse og fagutvikling
• Videreutvikling av tverrfaglig samarbeid
• Interkommunalt samarbeid
• Behov for nye bygg, som medfører store investeringer
• For lite volum og variasjon i tjenestetilbudet innen psykisk helsearbeid overfor alle aldersgrupper
Yngreomsorg – hovedutfordringer
• Avlastningstilbud – stor etterspørsel;
målsetting å ivareta foreldrene og unngå etablering av barneboliger
• Arbeids- og aktivitetstilbud: Behov for alternativ sysselsetting for personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i de ordinære arbeidslivet
• Psykisk helse: Reduksjoner og omlegginger i sykehustilbudet vil kreve mer av kommunen – sannsynlig behov for flere tilbud med heldøgns bemanning
• Kontinuerlig behov for nye, bemannede botilbud
• Rusomsorg: Behov for styrking av boveiledning og sysselsetting PERSONER MED ANTATT BEHOV FOR
BISTAND TIL BOLIG, januar 2013 Fødselsår Antatt behov
for heldøgns omsorgsbolig
f. før 1980 2
f. 1980-89 5
f. 1990-99 14
f. e 2000 11
Det er usikkerhetsfaktorer knyttet til når/ ved hvilken alder den enkelte ønsker å flytte ut fra foreldrehjemmet. Planlegging av botilbud skjer i dialog med brukerne og deres
pårørende.
Eldreomsorg – hovedutfordringer
• Store forventninger i befolkningen
• Lav grunnbemanning
• Høyere levealder
• Endret bosettingsmønster
• Tid og kapasitet til samhandling
• Investeringsbehov pga utdatert bygningsmasse ved Nordbyen, Biri og Snertingdal
Dekningsgrader innen tilbud til eldre
PLASSER OG DEKNINGSGRADER I SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER FOR ELDRE 2013 A B C D Dekningsgrader
Antall innbyggere 80+ 01.01.13 Andel av innbyggere 80+ Antall pl i sykehjem Antall pl i bokollektiv Antall pl i boliger med fast tilkn bemanning hele døgnet Antall pl i boliger med fast tilkn bemanning deler av døgnet A/innb 80+ A+B/innb80+ A+B+C/innb80+ A+B+C+D/innb80+
Totalt GK 1497 100 % 173 64 60 72 11,6 % 15,8 % 19,8 % 24,6 % Gjøvik/Vard 1157 77,3 % 112 48 60 62 9,7 % 13,8 % 19,0 % 24,4 % Biri 205 13,7 % 27 16 0 10 13,2 % 21,0 % 21,0 % 25,9 % Snertingdal 136 9,1 % 34 0 0 0 25,0 % 25,0 % 25,0 % 25,0 % Kolonne A: Plasser i sykehjem
Kolonne B: Plasser i bokollektiv, dvs omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning hele døgnet og stor grad av felles aktiviteter.
Kolonne C: Plasser i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning hele døgnet, men liten grad av felles aktiviteter
Kolonne D: Plasser i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning deler av døgnet.
Utvalg for helse, omsorg og velferd vedtok april 2013:
”Planlegging for tilbud på høyeste omsorgsnivå tar utgangspunkt i en dekningsgrad på 17 % for innbyggere 80 år og over.
Alle kommunens inntaksområder skal ha differensierte og likeverdige omsorgstilbud.”
Med ”høyeste omsorgsnivå” menes plasser i sykehjem og bokollektiv med heldøgns omsorg
= A+B i tabellen.
Omsorgstrappa viser et stort mangfold i tjenestetilbudet, og at det er mange ulike hjelpetiltak som kan settes sammen på ulike måter for å nå målet om at
”Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv!”
Morgendagens omsorg
Stortingsmeldingen som ble framlagt våren 2013 peker på nye muligheter for omsorgsfeltet:
”Den skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller
funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige
arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som daglig trenger assistanse gjennom et helt liv. Den skal også skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse på de fellesskapsløsninger vi har bygd opp i vårt land. Vi skal ikke bare forsvare, men også utvikle velferdsstaten.”
4. BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDER OG ØNSKET UTVIKLING FRAM MOT 2020
De 10 prinsippene som Helse- og omsorgplan 2025 tar utgangspunkt i, anses fortsatt som relevante og aktuelle. Prinsippene danner en helhet og virker sammen.
Helse og omsorgsplanen bygger på prinsippet om en hjemmetjenestebasert organisering i en desentral modell med Helse og omsorgssenter på seks steder. Samtidig tar planen høyde for de krav som stilles til økt kompetanse og spesialisering i samspill med
spesialisthelsetjenestene. Dette medfører behov for en viss sentralisering av tjenestetilbudet.
Nye og yngre brukergrupper med mer sammensatte behov vil føre til økt press på den tradisjonelle eldreomsorgen. Samtidig vil også gruppen eldre få mer sammensatte behov med bruk for tilsvarende tjenester. Inndeling av tiltakene er forsøkt satt opp slik at en først fokuserer på det forebyggende helseperspektivet og enkeltindividets ansvar for egen helse og alderdom. Innretning av det fremtidige kommunale tjenestetilbudet tar høyde for de utfordringer en vil møte i planperiodens siste år fram mot 2025.
På noen områder er utviklingen i ferd med å dreie, slik at det er nødvendig med noen justeringer. Tiltak vil måtte utvikles kontinuerlig og med ulik tidshorisont.
Prinsippene er:
1. Aktivt liv
2. Brukermedvirkning
3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene 4. Bo lengst mulig i eget hjem
5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser 6. Desentral modell – 6 helse- og omsorgssenter
7. Utvikling av tilbud i sykehjem 8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger 9. Spesialisering av demensomsorg 10. Organisering, utvikling og innovasjon
Modell som beskriver sammenhengen i tjenestetilbudene
1. Aktivt liv
Helse og omsorg skal være pådriver for at innbyggerne i Gjøvik tar ansvar for egen helse gjennom fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og tilrettelegging av egen livssituasjon. For brukere av tjenester skal det legges vekt på selvstendighet og mestring gjennom et variert dag- og aktivitetstilbud i samarbeid med frivillig sektor.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av
faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. I 2012 kom ny lov om folkehelsearbeid, hvor det heter at kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og utjevner sosiale helseforskjeller.
Aktiv omsorg
Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dagaktivitetstilbud blir ofte kalt det manglende mellomleddet i omsorgstjenestene.
(Morgendagens omsorg, 2013)
Brukere under 67 år: Arbeid og aktivitet – kultur og fritid
Prognosene viser at det vil bli en økning i brukergruppene innen yrkesaktiv alder (18-67 år).
Dette gjelder personer som ikke er i stand til å konkurrere i det ordinære arbeidsmarkedet.
Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet (St. melding 40, 2002-2003: Nedbygging av funksjonshemmende barrierer)
Gjøvik kommune har et variert tilbud om arbeid og aktivitet for personer med ulike
bistandsbehov, både på ordinær dagtid og på fritid, og tilbudene er under stadig utvikling.
En antatt økning i brukergruppene innen yrkesaktiv alder (18-67 år) medfører behov for økt volum av meningsfylt arbeid og aktiviteter. Det må være en målsetting å få til økt
samarbeid med NAV og få flere personer med funksjonsnedsettelser over i varig arbeid, og å få opprettet flere tilrettelagte arbeidsplasser innen både arbeidsmarkedsbedrifter og ordinære bedrifter.
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Rådgivningstjenesten 65+ som ble etablert i 2011 henvender seg til innbyggerne med tilbud om hjemmebesøk og rådgivning, arrangerer kurs i tilrettelegging for egen alderdom og deltar i ulike helsefremmende aktiviteter med sikte på at å sette folk i stand til å klare seg selv lengst mulig. De bidrar også til stimulere folk til å benytte seg av det allsidige tilbudet som finnes i regi av Frivilligsentralen og ulike lag og foreninger og andre kulturtilbud.
Frisklivssentralen gir tilbud til ca 150 personer i året som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk, gjennom individuelle samtaler og gruppebasert tilbud. Tilbudet ble i sin tid satt i gang med prosjektmidler, men er nå etablert som et fast, helsefremmende tiltak i forbindelse med Samhandlingsreformen.
Aktivitetskoordinator kom på plass i 2009. En ansatt har som oppgave å sette opp aktivitetskalender hver måned for hvert omsorgssenter med bred involvering av frivillige, lag og foreninger.
Dagtilbud for eldre ble utvidet med 8 plasser daglig i Åslundmarka fra 2012, for personer med demens. Målsetting er å utsette behov for plass med heldøgns omsorg.
Aktivitetstilbud for yngre med funksjonsnedsettelser flyttet inn i nye lokaler ved
• Øke antall arbeids- og aktivitetsplasser for yrkeshemmede
• Få på plass ressurser og struktur for et systematisk folkehelsearbeid for hele kommunen
• Stimulere til mer frivillighet og samhandling med lokalsamfunnet
2. Brukermedvirkning
Tjenesten skal preges av økt brukermedvirkning og bedre informasjon og opplysning om tjenestetilbudet for i større grad å avklare innbyggernes og brukerens forventninger til hjelpeapparatet. Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser der fremkomne data brukes aktivt til å videreutvikle tjenestene.
Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester.
Brukermedvirkning er lovpålagt og skal være etterspørbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøverens plikter er ivaretatt. Brukermedvirkning handler om at tjenesteapparatet benytter brukerens erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp.
Målet er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenesten og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet.
Brukermedvirkning foregår på flere nivå:
Individnivå: Den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse på dette tilbudet ved at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige, noe som innebærer større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.
Systemnivå: Innebærer at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med
tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m.
er også brukermedvirkning på systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.
Politisk nivå: Brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i prosesser før politiske beslutninger fattes. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en
kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller tiltak.
(Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Sosial- og helsedirektoratet Rapport IS-1315, 2006)
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Individnivå: Mål- og utviklingssamtaler mellom primærkontakt og bruker/ pårørende ved oppstart av tjenester gjennomføres i alle seksjoner. Alle brukere får tildelt primærkontakt som har spesielt ansvar for å tilrettelegge tjenestene i tråd med brukers ønsker og behov.
Individuell plan er et sentralt verktøy i brukermedvirkning og benyttes til flere enn tidligere, men det er fortsatt utviklingspotensial på dette området.
Tjenestenivå: Innen tilrettelagte tjenester har man i lengre tid arbeidet med et system for brukerråd på tjenestestedene, etter modell fra Bærum kommune. Legges fram for beslutning i løpet av 2013.
Systemnivå: Brukerrepresentanter oppnevnes i aktuelle prosjekter og prosesser, og Eldreråd og Råd for funksjonshemmede får jevnlig orientering om drift og får aktuelle
saker til behandling. Brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år, og resultatene benyttes til forbedringsarbeid.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Videreutvikle individuell plan som verktøy i brukermedvirkning
• Beslutte og iverksette system for brukermedvirkning på systemnivå
• Gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som grunnlag for forbedring av tjenestetilbudet
• Prøve ut system med brukerråd
• Framtidas brukere har andre ressurser å møte sykdom og funksjonsnedsettelse med – dette vil åpne andre perspektiver og utfordre tjenesteapparatet til kommunikasjon, omsorg og tjenester på nye måter.
• Utvikle mer personorientert praksis
3. ReHabiliteringsfokus i tjenestene
Habilitering og rehabilitering er et prioritert satsingsområde innen alle tjenester i helse og omsorg og i samarbeid med andre aktuelle sektorer.
RO-rapporten (nov 2007) beskriver et inntrykk av at daglig tjenestepraksis i sum har et overveiende fokus på hvordan tjenesten kan kompensere for oppståtte
funksjonsnedsettelser, resultat av ”uhelse” og sykdom hos den enkelte innbygger som melder behov for tjenester. Tall tyder på at Gjøvik har en lavere terskel for tildeling av praktisk bistand enn gjennomsnittlig for andre kommuner.
Det vil være viktig at tjenestene i større grad orienterer seg mot hvordan den kan støtte opp under brukerens egenmestring og hvordan den enkelte kan tilrettelegge sin hverdag for å gjøre seg minst mulig avhenging av kommunale tjenester.
RO påpeker at kommunen har ubenyttet potensial når det gjelder tverrfaglig fokus. Ergo- og fysioterapikompetansen kan i større grad benyttes i vurdering av tjenestebehov, og kompetanse, arbeidsformer og metoder innen seksjon tilrettelagte tjenester kan med fordel benyttes også overfor andre tjenestemottakere.
Dette kan innebære at flere brukere bør få tidsavgrensede vedtak der det legges opp til målrettede prosesser som har som formål at bruker får opplæring og veiledning til i størst mulig grad å tilpasse seg sin nye situasjon og gjøre seg uavhengig av kommunale tjenester.
En slik praksis kan innebære større ressursinnsats over en kortere tidsperiode, framfor å gi lite bistand over lang tid.
KOSTRA-statistikk 2012 viser at Gjøvik fortsatt har en større andel av brukere med noe/
avgrenset bistandsbehov enn sammenliknbare kommuner.
Innsatsteam for hjemmerehabilitering ble opprettet i 2012 og har som målsetting å gi personer med funksjonsfall intensiv oppfølging i en periode for at de igjen kan bli mest mulig selvhjulpne.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering gjennomføres i 2013 og har som formål å dyktiggjøre alle tjenesteytere i å stimulere brukermedvirkning og brukernes egen innsats for
egenmestring. ”Trening i stedet for pleie, selvhjelp i stedet for hjemmehjelp”.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Utvikle mer ressursorienterte arbeidsmetoder
• Øke grad av forebygging og tidlig intervensjon ved funksjonsfall
• Hverdagsrehabilitering skal være en innarbeidet metode i tjenestene
• Kompetanseheving
• Etablere lærings- og mestringstilbud
• Øke stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi
• Øke antall rehabiliteringsplasser i sykehjem
• Etablere dagtilbud innen rehabilitering
4. Bo lengst mulig i eget hjem
I Gjøvik kommune skal det legges tilrette for at innbyggerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Dette betyr at hjemmetjenestetilbudet utvikles i takt med økende behov
I dette begrepet ligger det at en ønsker å satse på egen bolig – opprinnelig bolig eller omsorgsbolig – som boform framfor institusjon. Når bruker bor i egen bolig, bruker
kommunen kun ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen. Institusjon er ikke lenger en naturlig boform, og flere spørreundersøkelser slår fast at sykehjem ikke er et ønsket alternativ for nye generasjoner av eldre.
Sykehjemmene må oppgraderes til å drive mer aktiv behandling, mens mer langvarige behov for trygghet og omsorg ivaretas i egen bolig, da gjerne i bokollektive løsninger for de med størst omsorgsbehov. En slik satsing medfører behov for økt volum av heldøgns bemanning i omsorgsboliger.
For øvrig er strategiene som er beskrevet under aktivt liv, brukermedvirkning og rehabiliteringsfokus viktige faktorer i forhold til å kunne bo lengst mulig i eget hjem.
Universell utforming legger vekt på å utforme omgivelsene slik at de fungerer for alle, også personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ved bygging, ombygging og restaurering av private boliger må det stilles krav til livsløpsstandard.
For barnefamilier med krevende omsorgsoppgaver, er støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid etterspurte tjenester som gjør det mulig for unge med funksjonsnedsettelser å bli boende i familiehjemmet fram til voksen alder.
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Utvikling av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten: Det er gjort en systematisk
gjennomgang av arbeidsoperasjoner og ansvar innen hjemmetjenesten, der blant annet
primærkontaktenes oppgaver er tydeliggjort, med økt fokus på avklarings- og målsamtaler med bruker, pårørende og nettverk.
Ansatte er skolert i bruk av nytt medisinsk-teknisk utstyr, legemiddelhåndtering er omlagt til multidose gjennom apotek, og dokumentasjon skjer ved hjelp av bærbart, elektronisk utstyr. Kommunens hjelpemiddellager er sentralisert og oppgradert.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Økt bruk av velferdsteknologi for å styrke brukernes egenomsorg
• I større grad støtte opp under og utløse ressurser hos brukerne selv, nettverk og nærmiljø
• Vurdere modernisering og oppgradering av eksisterende omsorgs- og utleieboliger i samarbeid med Gjøvik boligstiftelse
• Økt satsing på tiltak som utsetter behov for heldøgns omsorg, som for eksempel dagtilbud og avlastning
• Bedre informasjon til brukere om Husbankens muligheter for ombygging av bolig
• Øke bruken av omsorgslønn
5. Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser
For yngre funksjonshemmede utarbeides det en fortløpende plan for etablering i egne boliger. Det utarbeides prinsipper for boligetablering og prosedyrer for samhandling med brukerne.
Etablering av nye botilbud:
Som det framgår i kap 4, har Tjenesteenheten utarbeidet en oversikt over kjente brukere med funksjonsnedsettelser og omfattende bistandsbehov. Det anslås å være behov for etablering av nye samlokaliserte boliger med 4-6 enheter hvert 4. år i fram mot 2025. I denne beregningen inngår ikke boliger til personer med alvorlige psykiske helseproblemer og stort bistandsbehov. Sistnevnte gruppe antas ikke å ha behov for samme grad av
tilrettelegging i boligen, så for disse kan det vurderes om noen av eksisterende boliganlegg kan omdisponeres.
Ved etablering og tilrettelegging av boliger er utfordringen å optimalisere
skjæringspunktet mellom individuelle behov, godt fagmiljø og effektive tjenester:
• Fleksible løsninger med vekt på individuell mulighet til å velge balanse mellom privatliv og fellesskap
• Vektlegge grundige prosesser sammen med brukere og pårørende for å komme fram til god beboersammensetning i hvert boliganlegg
• Universell utforming skal vektlegges
• Boliganleggene må være store nok til å gi et attraktivt fagmiljø/ arbeidsmiljø
Samhandling med Divisjon psykisk helsevern er i stadig utvikling både på individ- og systemnivå.
Planlegging og bygging av nye boliger pågår i en kontinuerlig prosess sammen med Gjøvik boligstiftelse, brukerorganisasjon og brukere/ pårørende. Bygging av et nytt boliganlegg gjennomføres i 2013.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Øke kapasitet ved avlastningsenheten
• Tilrettelegge for at yngre med funksjonsnedsettelser får et individuelt tilpasset bolig- og tjenestetilbud. For personer med behov for heldøgns bistand etableres samlokaliserte boliger i aktiv dialog med brukere og pårørende.
• Nye boliganlegg skal ha maksimalt 6 boenheter
• Bygging av nye omsorgsboliger i 2014
• Planlegge nye boliganlegg med bygging ca 2016 og 2018
• Utvikle tiltak og tjenester innen psykisk helse og rusarbeid for å møte endringer i samfunnsutviklingen generelt og pågående endringer innen spesialisthelsetjenesten
6. Desentral modell – 6 helse- og omsorgssenter
Helse og omsorgssentrene videreutvikles som en sentral plass i de lokalsamfunn de er en del av, med fokus på å få til enda bedre samspill og godt partnerskap i nærmiljøet.
Modellen bygger på gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers av steder.
Geografisk tilhørighet er viktig ved ivaretakelse av langvarige bistandsbehov, men vektlegges ikke ved behov for korttidsplass og behov for spesialiserte tjenester som for eksempel rehabilitering og lindrende behandling. Det forutsettes at antallet plasser og boliger til pleie og omsorgsformål og fordeling på ulike typer må være gjenstand for kontinuerlig vurdering.
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Sammensetning av tjenestetilbud ved omsorgssentrene: I vedtak for Helse og
omsorgsplan 2025 ble det forutsatt at antall og typer plasser til pleie- og omsorgsformål skulle være gjenstand for kontinuerlig vurdering. I 2013 er det gjort vedtak om
dekningsgrad for tilbud på høyeste omsorgsnivå. I 2010 ble det gjort en forstudie ”Modell for framtidige helse- og omsorgssenter” som legges til grunn for planlegging av nye bygg.
Følgende rekkefølge for bygging ble vedtatt: Nordbyen, Biri og Snertingdal. Sykeavdeling A ved Nordbyen ble nedlagt 2010.
Antall og typer avdelinger som har base ved omsorgssentrene varierer, og samarbeid i lokale lederteam er derfor utviklet på hvert sted utfra ulike behov.
Omsorgssentrene fungerer i økende grad som møteplass i nærmiljøet, blant annet som resultat av organiserte aktiviteter og tilbud ved kafeene.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Bygging av nytt omsorgssenter i Nordbyen 2014-15
• Felles forstudie Biri og Snertingdal 2013
• Forprosjekt Biri 2014 -15
• Bygging av nytt omsorgssenter i Biri etter Nordbyen
• Forprosjekt Snertingdal ca 2016
• Bygging av nytt omsorgssenter i Snertingdal etter Biri
• Dekningsgrad på nivå A+B og behov for plasser i Sentrum må vurderes i perioden
• Stimulere til mer frivillighet og samhandling med lokalsamfunnet
7. Utvikling av tilbud i sykehjem
Sykehjemmenes korttidsfunksjoner sentraliseres med vekt på et helhetlig
rehabiliteringstilbud, medisinsk og lindrende behandling i nært samarbeid med sykehus og øvrige omsorgssentre. De øvrige sykehjemsfunksjonene gjennomgås, tydeliggjøres og fordeles.
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Lindrende enhet åpnet ved Haugtun i 2010, og med det var Gjøvik i forkant av samhandlingsreformen med å bygge opp tilbud som tidligere ble gitt i sykehus.
Flere korttidsplasser er en viktig forutsetning for at kommunen skal klare å ta ut pasienter fra sykehuset når de blir meldt utskrivingsklare. Fra 2011 har alle plasser i 3.
etasje ved Haugtun vært benyttet til korttidsopphold, og kompetansen er styrket med flere spesialutdannede sykepleiere, fysioterapeuter og leger.
Endringer i pasientsammensetningen: Det har vært en økning i andel sykehjemsbeboere med mer komplekse helsetilstander. Som resultat av kortere liggetid i sykehus og at flere brukere betjenes lenger i eget hjem (opprinnelig bolig eller omsorgsbolig) har
sykehjemsavdelingene fått nye og utvidede oppgaver. En større andel av plassene benyttes til korttidsplasser hvor det er flere medisinskfaglige oppgaver knyttet til smerte- og
symptomlindring, rehabilitering og oppfølging/ viderebehandling etter sykehusopphold, noe som krever en oppgradering av kompetanse, medisinsk teknisk utstyr og ressurser.
Planlegging av tjenester til disse pasientene krever en helhetlig tenkning som omfatter både omsorg i hjemmet og sykehjem.
Kvalitetsutvikling: Sykehjem har hatt fokus på flere kvalitetsprosjekter, blant andre:
• Gjennomgang av medikamentbruk hos beboerne i samarbeid mellom lege, farmasøyt og sykepleier
• Bedret ernæring, i samarbeid med forpleiningstjenesten
• Tiltak for å forebygge fall
• Miljøbehandlingsprosjekt – aktivisering i hverdagen av pasienter med demens
• SAM-AKS: Et samhandlingsprosjekt mellom alderpsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet og flere sykehjem i Oppland for å utvikle en modell for oppfølging av pasienter som bor i sykehjem
• I fellesskap med Utviklingssenter for sykehjem se på nyskapende løsninger for framtidige sykehjemstilbud
FIGUR: Kommunehelseperspektivet
8. Heldøgns tjenester i omsorgsboliger
Den hjemmetjenesteorienterte strategien, med stadig flere av tilbudene som heldøgns trygge tjenester i ulike typer boformer utenfor institusjon, videreføres.
”Det foregår en spennende utvikling i kommunene, der sykehjemsrommene begynner å ligne fullverdige boliger og dagens omsorgsboliger bygges sammen og blir benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Snart ser vi ikke lenger forskjell på moderne små sykehjemsenheter med høy bostandard og lokale bo- og servicesentra med egne boliger....Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene..”
(Morgendagens omsorg, 2013, s. 26)
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Omsorgsboligbegrepet ble gjennomgått og presisert i egen sak i 2010, og siden da brukes omsorgsbolig om boliger som har fast tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet.
Bokollektiv er den typen omsorgsboliger som har størst grad av fellesskap og -aktiviteter, blant annet felles måltider.
Heldøgns bemanning ble etablert i omsorgsboligene ved Haugtun i 2010.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Oppgradering av bemanning til heldøgns omsorg ved eksisterende boliger i Sørbyen, Nordbyen og Furubakken
• Ta i bruk flere velferdsteknologiske løsninger
9. Spesialisering av demensomsorg
Spesialisering av demensomsorg består i å ha egne dagtilbud og døgnenheter for personer med demens, og spesialiserte arbeidslag innen hjemmetjenesten.
Sentrale tiltak og hendelser siden 2009:
Demensplan 2009-12 ble utarbeidet i 2009 for å konkretisere et viktig satsingsområde, og legges til grunn for planlegging av tiltak i årlige styringsdokumenter. Denne revideres i 2013.
Demenskoordinator, stilling kom på plass i 2010. Demensteam er opprettet ved hvert omsorgssenter og rutiner for diagnostisering av demenssykdom er utarbeidet.
Spesialisering av demensomsorg har dreid til å bestå i egne arbeidslag i hvert distrikt i hjemmetjenesten, kompetanseheving gjennom ”Demensomsorgens ABC”, egne dagtilbud, pårørendeskole, bokollektiver og spesialiserte avdelinger innen sykehjem.
Demensomsorg Åslundmarka består nå av opprinnelige tre bokollektiv med 17 plasser, dagtilbud med 8 plasser daglig og ytterligere 7 plasser i bokollektiv åpnet i 2013.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Flere dagplasser
• Ytterligere kompetanseheving
• Tilrettelegging av tilbud ift demens og psykiske lidelser
10. Organisering, utvikling og innovasjon
Dagens organisasjonsmodell videreføres som hovedstruktur, med faglig inndeling i seksjoner/ funksjonsmodell. Morgendagens omsorg utfordrer til ytterligere utvikling og innovasjon.
Personalfasiliteter: Krav til nødvendige fasiliteter for personalet har hatt fokus gjennom samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, og lokaler er oppgradert ved flere boliganlegg.
Fagutvikling: Stilling som leder av utviklingsenheten ble fjernet i forbindelse med budsjettsaldering i 2011, likevel ivaretas fagutvikling kontinuerlig i seksjonene.
Utviklingsenhet for hele tjenesteområdet er bemannet med 1,5 faste og 1,4 prosjekt- årsverk, og har ansvar for utvikling og drift av elektroniske pasient- og
personaladministrative systemer, samt kvalitetssystem.
Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, Haugtun, har ansvar for og deltar i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter og har ansvar for spredningsarbeid til hele fylket.
Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen har pågått siden 2010 med betydelig innsats av ansatte fra Gjøvik kommune. Regionalt samarbeid har ikke hatt stor utbredelse i denne regionen og det byr stadig på utfordringer å finne fram til felles tiltak som det kan oppnås enighet om i fem kommuner. Samhandlingsavtaler med Sykehuset Innlandet, kommunale akutte døgnplasser, interkommunal forsterket skjermet enhet for personer med demens, felles kompetanseplan, felles kursprogram og strategi for folkehelsearbeid er noen områder prosjektet har tatt for seg.
Etisk kompetanseheving ble igangsatt som prosjekt i 2009 og etisk refleksjon er innført som system i alle avdelinger. For dette mottok Gjøvik kommune KS og Helse- og
omsorgsdepartementets Etikkpris i 2011.
Velferdsteknologi kan defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre
tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. (NOU 2011:11)
Helse og omsorg i Gjøvik benytter mange typer av hjelpemidler og teknologi i tjenestene, og deltar også i utvikling av nye produkter og tjenester. Her kan nevnes elektronisk
meldingsutveksling mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og fastleger og sykehus;
utprøving av spillteknologi i samarbeid med høgskolen; økt bruk av medisinsk-teknisk utstyr i sykehjem og hjemmetjenester; planlegging av nye omsorgssenter med utstrakt bruk av teknologi.
Ønsket utvikling mot 2020:
• Skape kultur for ytterligere utvikling og iverksetting av nye ideer og kreative løsninger
• Felles kompetanseplan for Gjøvikregionen
• Felles kompetanseenhet for Gjøvikregionen
• Forhold mellom lederressurser og antall ansatte og brukere – antall avdelinger vurderes kontinuerlig i takt med utvidet tjenestetilbud
• Faglig omstillingsarbeid som både foredler omsorgstjenestens pleiefaglige arbeid og tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse på rehabilitering og sosialt
nettverksarbeid
• Styrke og utvikle samhandling mellom fastlegene og øvrige helse- og omsorgstjenester
• Øke samhandling på tvers av sektorer
• Legge til rette for inntak av flere lærlinger og styrke oppfølging av lærlingene
5. ØKONOMISKE KONSEKVENSER - ANSLAG
Oversikten gir anslag på mulige kostnader, uten at det er gjort konkret planlegging/
dimensjonering av tjenester.
Lista er ikke komplett, og tiltak er ikke satt opp i prioritert rekkefølge.
(alle beløp oppgitt i tusen kroner, 2013-tall)
Mulige tiltak med kostnadsoverslag Invest. Drift pr år
Dagtilbud, 2 åv + drift 200 1800
Øke kapasitet ved avlastningsenheten for unge, 2 åv 1300
Økt grunnbemanning i sykehjem, 5 åv. 3250
Stillingsressurser innen fysio- og ergoterapi, 2 åv 1200
Tiltak innen rus og psykiske lidelser, 2 åv 1300
Styrke psykisk helsearbeid, 3 åv 1950
Heldøgns bemanning i omsorgsboliger, f eks Sørbyen 3 åv 1950 Anleggsbidrag og bemanning i samlokaliserte boliger, 10åv 2500 6500
Økte legeressurser 1000
Økte ressurser til internt kursprogram 100
Nytt omsorgssenter Nordbyen 135900*
Nye omsorgssentra Biri og Snertingdal 62500*
Anleggsbidrag boliger for yngre 11900*
Har beregnet 650’ pr årsverk i turnus
• Investeringer er brutto beløp for planperioden 2014-17, hentet fra rådmannens forslag til Styringsdokument 2014.
VEDLEGG 1: Politisk behandling av revidert Helse- og omsorgsplan 2025
Løpenr..: 35832/13 Arkivsaksnr.: 12/423 Emnekode: 420 Kommunestyret
Møtedato:12.12.13 Saksbehandler: Eli Linnerud
Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak
13/39 Utvalg for Helse, Omsorg og Velferd 09.12.13 Vedtatt
13/156 Formannskapet 12.12.13 Vedtatt
13/103 Kommunestyret 12.12.13 Vedtatt
Sak 103/13
REVIDERING AV HELSE- OG OMSORGSPLAN 2025
Vedtak:
Kommunestyret vedtar Helse og omsorgsplan 2025 – revisjon 2013. Det forutsettes at tiltak fra planen besluttes i forbindelse med den årlige behandling av styringsdokument og økonomiplan med følgende tilleggsforslag:
Hovedutfordringer for helse og omsorg:
Interkommunalt samarbeid
Rekruttering av kompetente medarbeidere Legge til rette for inntak av flere lærlinger
Utvikling av tjenestetilbudet i hjemmetjenesten, ønsket utvikling
Bedre informasjon til brukere om Husbankens muligheter for ombygging av egen bolig
Øke bruken av omsorgslønn
Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser, ønsket utvikling Nye boliganlegg skal ha maksimalt 6 boenheter
Utvikling av tilbud i sykehjem, ønsket utvikling
I fellesskap med Utviklingssenter for sykehjem se på nyskapende løsninger for Framtidige sykehjemstilbud
Organisering, utvikling og innovasjon, ønsket utvikling
Bedre oppfølging av lærlinger og etablere flere læreplasser i helse og omsorgssektoren
Dekningsgraden på nivå A+B i sentrum og behovet for plasser må vurderes i perioden.
I avsnittet om Folkehelsebarometeret på side 14 tas punktet om ”laveste mestringsnivå, lesing, 5kl ”ut.
Behandling i Kommunestyret :
Even Solhaug, Ap fremmet innstillingen fra HOV på nytt.
Formannskapets innstilling ble satt opp mot innstillingen fra HOV.
24 stemmer for innstillingen fra HOV (Pp, Sv , Ap, R) som ble vedtatt.
Anne Bjertnæs, Høyre fremmet følgende endringsforslag:
Endre prinsipp 6 til: En modell for mangfold og fleksibilitet.
Under prinsipp 6: nytt punkt 3
Ved tildeling av langtidsplass i institusjon eller bokollektiv skal brukerens ønsker og geografiske tilhørighet vektlegges.
Forslaget fikk 18 stemmer (H, Frp, V, Krf, Pp) og falt.
Stig Sægrov, AP fremmet forslag om:
I avsnittet om Folkehelsebarometeret på side 14 tas punktet om ”laveste mestringsnivå, lesing, 5kl ”ut.
Forslaget fikk 27 stemmer og ble vedtatt.
Behandling i Formannskapet : Enstemmig vedtatt
Endringsforslag 1 fra Høyre og KRF :
Endre prinsipp 6 til : En modell for mangfold og fleksibilitet.
Forslaget fikk 4 stemmer (3 H, 1 Krf) og falt.
Endringsforslag 2 fra Høyre og KRF : Nytt kulepunkt s. 32
Økt samhandling med ideelle og private aktører.
Forslaget fikk 5 stemmer og ble vedtatt (1 SP, 3H, 1 Krf)
Behandling i Utvalg for Helse, Omsorg og Velferd :
Helse og omsorgsplanen er enstemmig vedtatt med alle tilleggsforslag fra AP, SV, SP samt forslaget fra H, KRF,V om: dekningsgraden på nivå A+B i sentrum og behovet for plasser må vurderes i perioden
Tilrettelagte tjenester til yngre med funksjonsnedsettelser, ønsket utvikling Nye boliganlegg skal ha maksimalt 6 boenheter
Utvikling av tilbud i sykehjem, ønsket utvikling
I fellesskap med Utviklingssenter for sykehjem se på nyskapende løsninger for Framtidige sykehjemstilbud
Organisering, utvikling og innovasjon, ønsket utvikling
Bedre oppfølging av lærlinger og etablere flere læreplasser i helse og omsorgssektoren
Alle punkter enstemmig vedtatt Forslag fra Høyre, KRF, V Endre prinsipp 6 til:
En modell for mangfold og fleksibilitet Falt mot 6 stemmer
Under prinsipp 6: Nytt punkt 3
Ved tildeling av langtidsplass i institusjon eller bokollektiv skal brukerens ønsker og geografiske tilhørighet vektlegges
Begge punkt nedstemt, 4 for 6 mot
Dekningsgraden på nivå A+B i sentrum og behovet for plasser må vurderes i perioden Enstemmig vedtatt
Nytt kulepunkt s.32
Økt samhandling med ideelle og private aktører Nedstemt, med dobbelstemme fra AP
Rådmannens forslag til vedtak:
Kommunestyret vedtar Helse og omsorgsplan 2025 – revisjon 2013. Det forutsettes at tiltak fra planen besluttes i forbindelse med den årlige behandling av styringsdokument og økonomiplan.
Fakta:
Vedlegg: Helse- og omsorgsplan 2025 – revisjon 2013. Revidert utgave november 2013.
Utrykte vedlegg:
Helse- og omsorgsplan 2025. Opprinnelig plan, vedtatt 2009.
Notat. Oppsummering av høringsinnspill, datert 23.09.13 Notat fra temamøte i utvalg for helse, omsorg og velferd
Helse- og omsorgsplan 2025 ble først vedtatt i 2009 og er en overordnet plan som angir retningen for framtidig utvikling av helse- og omsorgstilbudene i Gjøvik. Tiltakene i planen besluttes i forbindelse med årlig behandling av styringsdokument med økonomiplan.
Formål med revidering av planen har vært å sikre at mål og vedtatte prinsipper og innsatsområder er i tråd med ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med
samhandlingsreformen, politiske vedtak og nye statlige målsettinger og styringssignaler.
Det tas sikte på å revidere planen hvert 4. år.
Revisjonsprosess:
I 2012 ble det vedtatt at Revisjon av Helse og omsorgsplan 2025 behandles som sektorplan for Helse og omsorg. Det ble gjennomført en evaluering av helse- og omsorgsplan 2025 som resulterte i en evalueringsrapport og et vedtak om å jobbe videre med sikte på revisjon i 2013. Saken skal, i følge vedtaket, fremmes til kommunestyret når den foreligger.
På bakgrunn av evalueringsrapporten fra 2012 og øvrige styringsdokumenter som nevnt ovenfor, ble høringsutkast utarbeidet av administrasjonen. Dette ble sendt ut på høring til politiske partier, fagorganisasjoner, eldreråd, råd for funksjonshemmede, internasjonalt råd, seksjoner og tjenesteområder med høringsfrist i september. Det kom inn 6
høringsinnspill.
Høringsutkastet med innspill ble tatt opp som tema i utvalg for helse, omsorg og velferd sitt møte 14.10.13, for videre bearbeiding før endelig behandling.
Plandokumentet:
Administrasjonen hadde opprinnelig planlagt at revidert plandokument skulle være et supplement til opprinnelig plan, men etter innspill fra utvalget, er dokumentet oppdatert med tanke på å skulle fungere som selvstendig plandokument. Det vil si at etter vedtak, er dette gjeldende Helse- og omsorgsplan 2025. Leseveiledning er lagt inn under ”forord” til bruk under behandlingen. I endelig versjon vil det bli lagt inn grafer til og med 2013 under punktet ”Utvikling innen tjenester i hjemmet”.
Kapittel 1 og 2 inneholder vedtatte styringssignaler fra statlig og kommunalt hold Kapittel 3 er statusrapport som ble laget i 2012, oppdatert 2013
Kapittel 4 er helse- og omsorgssjefens vurdering av status og utfordringsbilder.
Kapittel 5 er organisert utfra de 10 prinsippene fra opprinnelig Helse og omsorgplan, med angivelse av sentrale tiltak og hendelser fra 2009 som fortsatt er aktuelle, og forslag til ønsket utvikling mot 2020. Noen av prinsippene har fått endret ordlyd for å svare bedre til en ønsket utvikling. Det er dette kapittelet som i hovedsak har vært gjenstand for innspill til revisjon.
Egenvurdering:
Evalueringsprosessen som ble gjennomført 2012 viste at det er bred oppslutning om
prinsippene i Helse og omsorgsplan 2025 og at utvikling av tjenestene skjer i riktig retning.
Foreliggende plandokument bygger på evalueringen og har tatt opp i seg nye styringssignaler og bidrar til å sette kursen mot 2020.
Revidert plandokument er ment å kunne fungere som selvstendig plandokument, men er
VEDLEGG 2: STATUS FOR GJENNOMFØRING AV GJELDENDE HELSE- OG OMSORGSPLAN
Helse- og omsorgsplan 2025 – statusrapport pr. januar 2014
Status for tiltak i planen
Prinsipp og tiltak Hva er utført?
Prinsipp 1: Aktivt liv Tiltak:
1. Etablere oppsøkende rådgivningstjeneste for eldre 2. Utarbeide tverrfaglig strategi for Folkehelsearbeid 3. Økt satsing på aktivitetstilbud ved helse- og
omsorgssentrene, både i egen regi og i partnerskap med lokalsamfunnet
4. Aktivitetskoordinatorer på tjenestestedene
5. Dagsentertilbud variert tilbud til både kvinner og menn bør etableres etter en desentralisert modell
6. Videreutvikle og vurdere samordning av arbeids- og dagtilbud til yrkeshemmede
1. Etablert primo 2011
2. Ny Lov om folkehelsearbeid fra 2012. Prosess i gang for bred forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.
Statusdokument utarbeidet 2012.
3. og
4. Aktivitetskoordinator på plass fra 2009. Aktivitetskalender for hvert omsorgssenter med bred involvering av lag og
foreninger
5. Nytt dagtilbud med 8 plasser åpnet i Åslundmarka 2012 6. Aktiviteskoordinator innen tilrettelagte tjenester på plass fra
2011. Dag- og aktivitetstilbud er samordnet under en leder.
Prinsipp 2: Brukermedvirkning Tiltak:
1. Bevisstgjøre brukere, tjenesteytere og pårørende om betydningen av brukermedvirkning
2. Øke bevissthet og kompetanse om temaet ”Selvbestemmelse”
hos brukere, tjenesteytere og pårørende 3. Videreutvikle individuell plan som verktøy i
brukermedvirkning
4. Beslutte og iverksette system for brukermedvirkning på systemnivå
5. Opprette brukerråd innen tjenesteområdene
6. Gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som grunnlag for forbedring av tjenestetilbudet
1. Økende grad av brukermedvirkning, både individuelt og i ulike prosesser
2. Tema Selvbestemmelse har fokus i tilrettelagte tjenester 3. Habiliteringskoordinator har videreutviklet IP som verktøy,
oppfølging av koordinatorer 4. og
5. Ikke gjennomført, men økende grad av uformell brukermedvirkning
6. Gjennomføres i økende grad, se styringsdokument Prinsipp 3: Rehabiliteringsfokus i tjenestetildelingen
Tiltak:
1. Sette fokus på en mer tverrfaglig tilnærming i tjenestetildelingen
Beskrive brukers egne ressurser og frivillig innsats i enkeltvedtak om tjenester
2. Opprette team for hjemmerehabilitering
3. Styrke tildelingskontorets rolle som koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
1. Lege og fysioterapeut deltar i tjenestetildeling, i større grad enn tidligere
2. Igangsatt 2012
3. Satsingsområde i 2012
Prinsipp 4: Bo lengst mulig i eget hjem Tiltak:
1. Stimulere til at innbyggerne tilrettelegger sine boliger med tanke på god funksjonalitet
2. Foreta en gjennomgang av eksisterende omsorgsboliger med tanke på funksjonalitet og framtidig bruk
3. Vurdere alternative eierformer på omsorgsboliger/
tilrettelagte boliger
4. Etablere heldøgns bemanning i flere omsorgsboliger 5. Delta i utprøving av ny teknologi som et ledd i å gjøre
brukerne mest mulig selvhjulpne og minst mulig avhengige av kommunale tjenester
1. Temaet er i fokus hos rådgivningstj for eldre, hjemmetjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten 2. Prosess som vil pågå over tid, bl.a. knyttet til BoSo
3. Yngre funksjonshemmede gis informasjon om muligheter for alternative boformer.
4. Heldøgns bemanning i 4. et. Haugtun fra 2010.
5. Ulike prosjekter i regi av HiG, Tryggere hjem m fl
Prinsipp 5: Tilrettelagte tjenester til yngre funksjonshemmede
i Niels Ødegaards gate i større grad kan benyttes til yngre med ulike funksjonsnedsettelser
8. Bygge og ta i bruk nye lokaler for dagaktivitetssenter og avlastning for barn og unge på Kopperud
9. Planlegge og etablere bo- og tjenestetilbud til aldrende utviklingshemmede
10. Planlegge og etablere forsterket heldøgns omsorgstilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og stort
bistandsbehov
11. Utrede helhetlig tjenestemodell for barn og unge med omfattende bistandsbehov
12. Heve kompetansen om helseoppfølging av personer med utviklingshemming
8. Gjennomført, tatt i bruk oktober 2011
9. Individuelle vurderinger opp mot andre omsorgstilbud 10. Botiltak etablert 2013
11. Individuell tilrettelegging
12. ”Helsesjekken” – rutiner er innført
Prinsipp 6: Desentral modell – 6 helse- og omsorgssenter
1. De fremtidige Helse og omsorgssentrene beskrives jfr 3.2.7 og 3.2.8. Følgende fordeling legges til grunn for fremtidig innretning av tjenestene:
- Total økning av heldøgnsbemannede plasser fra 248 til 285 - Redusert antall sykehjemsplasser fra 191 til 112
- Økning av heldøgnsbemannede plasser for demente fra 57 til 72 - Etablering av 101 døgnbemannede omsorgsboliger for øvrige brukere.
2. Det forutsettes at antallet pleie- og omsorgsplasser og fordeling på ulike typer må være gjenstand for kontinuerlig vurdering.
(Vedtak ifm godkjenning av HOplan 2025)
1. Gjennomført Forprosjekt Modell for framtidige Helse- og omsorgssenter. Behandlet i kommunestyret 17.06.10.
Gjennomført gjennomgang av begreper og prinsipper for boliger til pleie- og omsorgsformål. Behandlet i kommunestyret
17.06.10.
Etter dette er antall omsorgsboliger med bemanning hele døgnet justert fra 57 til 175.
Antall sykehjemsplasser er redusert fra 191 til 173 etter at en avdeling ved Nordbyen ble nedlagt 2010.
Totalt antall plasser med bemanning hele døgnet er nå 354.
Prinsipp 7: Utvikling av helsehusfunksjoner på Haugtun Tiltak:
1. Haugtun Helse og omsorgssenter tilpasses Helsehusmodellen.
2. Det etableres egen lindrende enhet i tredje etasje.
3. Kompetanse og kapasitet tilpasses nye oppgaver basert på tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
4. Det sikres tilstrekkelig lege- og sykepleiedekning og annen spisskompetanse.
1. Innebærer at alle institusjonsplasser ved Haugtun skal benyttes til korttidsopphold eller spesialiserte tilbud på sikt.
2. Lindrende enhet åpnet høsten 2010.
3. og
4. Opprettet og besatt flere stillinger for leger, spesialsykepleiere, fysio- og ergoterapeuter.
5. Alle plasser i 3. etasje er omdisponert til korttidsopphold fra
5. Endringene gjennomføres først i tredje etasje.
6. Aktivitet i andre etasje tilpasses avhengig av tempo i oppbygging av demenstilbudet i kommunen forøvrig.
2011.
6. Andre etasje benyttes fortsatt til demensomsorg.
Prinsipp 8: Heldøgns tjenester i omsorgsboliger
1. Planlegge og gjennomføre bygging av omsorgsboliger med døgnbemanning ved Biri, Snertingdal og Nordbyen Helse og omsorgssenter innenfor en helhetlig løsning med fellesarealer og tilstrekkelige arealer for ansatte og brukere. (Jfr. pkt 2.4.6.)
2. Planlegging av Biri, Snertingdal og Nordbyen bygger på like prinsipper for etablering og drift av bokollektive løsninger og bør gjennomføres som et felles prosjekt.
3. Det legges tilrette for fast tilsynslegeordning ved de døgnbemannede omsorgsboligene
1. Rekkefølge for bygging av nye omsorgssenter besluttet 2010.
Forstudie for Nordbyen gjennomført 2010/11, forprosjekt godkjent 2013, og forventet byggestart sommeren 2014.
2. Felles forstudie for fordeling av plasser og funksjoner ved Biri og Snertingdal gjennomført 2013.
Prinsipp 9: Spesialisering av demensomsorg
3. Sørbyen og Nordbyen Helse og omsorgssenter dedikeres til kompetansesenter for demensomsorg.
4. Sykehjemsavdelingene tilrettelegges for personer med demens 5. Nye omsorgsboliger i Nordbyen bygges tilsvarende dagens
løsning i Sørbyen med spesiell tilrettelegging for personer med demens
Stilling for demenskoordinator etablert 2010. Demensteam opprettet ved hvert omsorgssenter. Rutiner for diagnostisering av demens er på plass.
Forprosjekt for spesialisering av demensomsorg ble gjennomført 2011. Modell med spesialisering ved to omsorgssentra ble ikke anbefalt, men består i å ha egne dagtilbud og døgnenheter for personer med demens, og spesialiserte arbeidslag innen
