Verdi av utførsel av fisk og fiske- produkter jan.- mai . . . 516 fiskerilovgivning . . . 519 Meldinger fra fiskeridirektøren . . 520 Stortingstrykksaker mottatt i juni 520

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. JULI 1973

28

fi~K{T~ GANG

12. JULI 1973 - 59. ÅRGANG

28

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Verdi av utførsel av fisk og fiske- produkter jan.- mai . . . 516 fiskerilovgivning . . . 519 Meldinger fra fiskeridirektøren . . 520 Stortingstrykksaker mottatt i juni 520

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG•s adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (OS) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 691 81, eller på bankgirokonto 8301/08/01 474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

514

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

Fiskerioversikt for uken som endte 7. juli 1973.

Det meldes om gode vær- og driftsforhold, særlig mot slutten av uken som endte 7. juli. Finnmark hadde særlig god tilgang på hyse og sei, ellers er landingen fra Helgeland- Mørekysten også noe høyere i forhold til uken før. Nords;ø- sildfisket ble også ganske produktivt, likeledes brislingfisket.

Makrellfisket ga et noe mindre utbytte i uken.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: I ukens løp ble det landet 3 998,9 tonn fisk, (uken før 3 215 tonn) sammenliknet med 2 216 tonn samme uke i fjor. Det deltok 882 båter, hvorav 18 trålere, 736 motorfarkoster og 128 åpne båter. Det deltok 2 622 mann

ⁱ

fisket. Av ukefangsten ble 922,8 tonn tatt med trål, l 073,9 tonn med garn og not, l 456,3 tonn med line og

^545,9

tonn med håndsnøre. Ukeutbyttet av de enkelte sorter ble: torsk 998,9 tonn, hyse l 748,2 tonn, sei l 131,7 tonn, brosme 6,1 tonn, kveite 2,4 tonn, flyndre 4,2 tonn steinbit 26,1 tonn, uer 21,5 tonn og blåkveite

^59,8

tonn.

Troms: Ifølge oppgave fra fiskeriinspektøren ble det i Troms landet 867 tonn i uken (uken før l 025 tonn). Av torsk ble det landet 286 tonn, sei 242 tonn, lange 22 tonn, brosme 16 tonn, hyse 38 tonn, blåkveite 78 tonn, uer 12 tonn, steinbit 5 tonn og av reke 168 tonn.

Andenes: Det foreligger ingen melding fra Andenes denne uke.

Sør-Helgeland - Sør-Trøndelag hadde i uken til 30.

juni fisketilgang på

^445,5

tonn pluss 11,1 tonn reke. Av torsk ble det landet

⁵⁰

tonn, sei 332,2 tonn, lyr 2,1 tonn, lange 13,7 tonn, blålange 2 tonn, brosme 26,2 tonn, hyse 11,2 tonn, kveite 1,2 tonn, uer 5,2 tonn, steinbit 0,2 tonn, skate 0,4 tonn og div. annen fisk l tonn. I uken til 7. juli ble det låssatt 254 tonn og håvet 134 tonn småsei.

Levende fisk: Trondheim melder om tilførsel av 6,5

tonn levende sei, herav var 4 518 kg over 6, 7 hg og l 932

kg under. Hordaland hadde 15 tonn lev. småsei,

^0,5

tonn

torsk og

0,5

tonn flyndre. Rogaland hadde l O tonn levende

fisk i uken.

llandbrak fiskt i Finnmark i tiden 1. januar- 7. juli 1973.

Anvendt til Fiskesort Meng-~ Ising og

de frysing Sal- Hen-

ting Rund

l

^{Filet ging}

tonn

l

^{tonn tonn tonn j tonn}

Skrei ... ²10 6221 459 6 787 2 617j 759 Loddetorsk . ³18 5771 582 14269 1394,2 332 Annen torsk. 2 556 213 2 071 901 182 Hyse ... 15 9341 696 14 920 14, 304 Sei ... 7 332i 168 4473 1126 l 564

Brosme .... ^·l 334

- - -

³³⁴

Kveite ... 95 95

- - -

Blåkveite ... 1687 1687

- - -

Flyndre .... 15 15 - -

-

Uer ... 498 498

- -- -

Steinbit .... 865 865

- - -

Reke ...

l

_{619 619}

Annen fisk ..

! - - -

196

- - - -

Her- me- tikk tonn

-

-

- - - - - - - - - -

l - ^l

« pr. 8/7-72\65 599j 8 593!39 639jl3 28514 074

l - l

« pr. 10/7-71! 73 397j 7 086j46 942\15 063j4 306

l - l

1 Lever 11873 hl.

2 Rogn l 000 hl, hvorav 214 hl saltet og 786 hl fersk.

3 Damptran 3154 hl. ⁴ Herav 82 tonn rotsjær.

Opp- mal-

ing tonn

- -

- -

l

- - - - - - -

196 197 8

Møre og Romsdal: Nordmøre hadde i uken pr. 30.

juni tilgang på 870 tonn fisk, hvorav 9 tonn torsk, 842,9 tonn sei, 2,8 tonn lyr, 5,8 tonn lange, ^O, 7 tonn blålange, 5,6 tonn brosme, l, l tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 1,3 tonn uer, 0,2 tonn steinbit, 0,3 tonn diverse annen fisk og 300 kg hummer.

I uken til 7. juli ble det landet 7 trålfangster med fra 6-25 tonn, tilsammen 90 tonn, dessuten ble det låssatt 46 notfangster fra 5-45 tonn, tilsammen l 000 tonn og håvet 25 notfangster fra 2-22 tonn, tilsammen 200 tonn, alt i alt

^l

290 tonn sei.

Sunnmøre og Romsdal: Det meldes om helst lite fiske på kysten men godt fiske på bankene. I alt ble det landet l 367,2 tonn fisk og 0,3 tonn hummer. Av torsk ble det landet 18 tonn, sei 168 tonn, lange 7 31 tonn, blålange 8 tonn, brosme 3 7 8 tonn, hyse 9 tonn, kveite 15 tonn, flyndre l ,2 tonn, pigghå l tonn, skate 13 tonn og diverse annen fisk 7 tonn.

Fjerne farvann: Det foreligger Ingen meldinger om innkomne båter denne uken.

Sogn og Fjordane: Det ble i uken landet 100 tonn fisk, hvorav av torsk 8 tonn, sei 120 tonn, lange 20 tonn, brosme 15 tonn, hyse 6 tonn, lyr 4 tonn, pigghå 2 tonn, kveite l tonn og div. annen fisk 4 tonn.

llandbrakt fisk i Troms i tiden 1. janua.r- 7. juli 1973.

l

Anvendt ti]

Fiskesort Meng-,- Ising og l

l

^{Her- l}

de , frys. ing

~al-

^{:s:en- me-l Dyre-}

R

--d~-F---;---1

^{tmg gmg}

l

tikk for , un 1 et ¹

tonn

l

tonn

l

^tonn

^l

^{tonn J tonn} tonn tonn Skrei. ... · · · 116 808 585 4 17 4 11 3621 687 - - Annen torsk. 7 9121' 217 5 2081 2 017 470 - -

S . ^l

et · · · · 2 405 l l 3451 5321 527 __

1 -

Lange... 321 -

sl

^{271 - -}

Brosme.···· 747, - 4¹ 309¹ 434

H

l

^l

l

K~:~t·e·

·.:::: 2

o~~ l~~

^{l 870}

1

_ 1

1

. 50

Blåkveite . . . 1 218 651 567₁ - -

Flyndre . . . . -~ _ -~ _ _ Uer · · · SOl 78 423 - j - Steinbit . . . . 390111 301 l 3601'

-~

^-

Annen... _

Reke ... 13131279

= =l -

³⁴

^l

I alt 133 383j 2 977 113 956¹ 14 248 2168

l

³⁴

l

« pr. 8/7-72:59 854; 4 042 j22 378 31 349:2 063

l

22 j

« pr. 10/7-71\54 670 3 762 i 23 742 24 396 2 725 ] 45

l

1 Tran 8 757 hl. Rogn 8 361 hl, hvorav sukkersaltet 5 014 hl·

fersk 1627 hl og dyrefor I 720 hl.

Hordaland: Tilgangen i uken ble 51 tonn, hvorav de før omtalte 16 tonn levende og 35 tonn sløyd fisk.

Rogaland: Her ble det landet 10 tonn levende og 80 tonn sløyd fisk.

Skagerakkysten: Det ble landet 50 tonn fisk av de vanlige sorter. Skagerakfisk hadde dessuten 5 tonn ål i kvase.

Oslofjorden: Det ble landet 5 tonn konsumfisk.

Makrellfisket: Nord for Stad ble det landet 32 tonn makrell, hvorav 28 tonn gikk til konsum og 4 tonn til olje om mel. Sør for Stad ble det landet 360 tonn som gikk til hjemmeforbruk.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 1,3 tonn kokte og 11 tonn rå,Skagerakfisk 6 tonn kokte og 3 tonn rå og Rogaland Fiskesalgslag 3 tonn. I Troms ble det landet 168 tonn og på Nordmøre (uken til 30. juni) 11, l tonn. F j ordfisk hadde også 250 tonn kokt kreps, og Sunnmøre 300 kg hummer.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild og småsildfisket: Nord for Stad ble det landet 41 hl feitsild som gikk til agn og 31 hl småsild som gikk til hermetikk. Sør for Stad ble det landet

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

S 15

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland

t.

januar ... 23. juni 1973.¹

tiden Fisk bral<t i land i Sør-Helgeland-... Sør-Trøndelag i tiden

t.

januar .... 30. juni 1973.¹

Uken 23/6 I alt pr. 16/6 I alt pr. 23/6 I alt pr. 24/6 1972

Anvendt til Mengde Fersk Fryst ting

l

^{Sal- Heng-~} ing l ^Her-me-

l tikk

tonn

l

^tonn tonn tonn tonn tonn 1963 119 1428 224 162

-

103 889 7 819 23 362 47 516 24879

-

l

l

'105 85217 938124 790147 740125 0411

-l -1

- Opp- mal-

ing tonn

30

313 343

172

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket tisk:

pr. 16/6- 166 tonn saltfisk, 30 tonn tørrfisk.

pr. 23/6- 166 tonn saltfisk, 42 tonn tørrfisk.

pr. 23/6- 415 tonn reke.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, selfangst- og hvalfangstprodukter januar-mai 1973

Fisk og fiskeprodukter

Jan.-mai 1000 kr.

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . 605 689 172 342 49 337 Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert

Sildolje og annen fiskeolje ... . Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran

og olje) . . . 21 139 Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) . . . 61 637 Mel og pulver av fisk, krepsdyr og bløtdyr . . . 315 266 Tang- og taremjøl . . . 2 030 Andre fiskeprodukter . . . 6 592

- - - - - I alt 1234 032 Mot i alt jan.-mai 1972 1033 137 Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt . . . 163

Hvalolje ... . Sperm- og bottlenoseolje . . . 319

Hvalkjøttekstrakt . . . 268

Kjøttmjøl ... .'... 712

Andre hvalfangstprodukter . . . 406

I alt l 868 Mot i alt jan.-mai 1972 4 026 Selfangstprodukter: Selolje... 2 Rå og beredte pelsskinn av sel, kobbe og klappmyss 19 161

- - - - I alt 19 163 Mot i alt jan.-mai 1972 17 896

- - - -

5.16

F .. G.·nr. 28, 12. juli 1973

l

Anvendt til

Her- Fiske- Ising

l

Fiskesort Mengde

og. fry- Sal- Hen- me- mel og

ging dyre-

l smg

l

^{ting tikk} for tonn tonn

l

^tonn

^l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Torsk ... 1972 12581 333 347

l

^{34 -}

Sei ... 3 524 l 016 l 092 1361 55 -

Lyr ...• 41 40

l

^l

- -

^-

Lange ... 321 9 122 190

-

^-

Blålange

...

21 3 14 4

=l

^-

Brosme ... 545 22 115 408 -

Hyse ... 327 324

-

² l -

Kveite ... 49 49

- -

^{- -}

Rødspette ... 15 15

- -

^- -

Mareflyndre ... 32 32

- -

^- l l

-

Uer -

...

40 40

- -

-

l

^-

Steinbit ... 4 4

- -

^-

-

Skate og rokke . 2 2

- -

^- -

Håbrann ...

- - - -

- -

Pigghå ...

- - -

^- - -

Reke ... 222 222

-

- - -

Annen fisk ... 39 39

- -

^- -

I alt ... 1 2 7 154 13 075 11 677 12 312

l

90

l

« 1/7 1972

l

^{9 735}

Is

s21 12 165 12 oo9

l

40

l

« 3/7 1971

l

9 208 j4 357 12 855 /l 816

l

180

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 91 hl, rogn 100 hl.

80 hl feitsild som ble levert til fersk innenlands for- bruk.

Nordsjøsildfisket: Av Nordsjøsild ble det i alt

i

uken landet 319 003 hl, hvorav nord for Stad 28 271 hl og sør for Stad 290 732 hl. Herav gikk 27 749 hl til konsum, 3

050

hl til salting og resten - 288 204 hl til mel og olje.

Brisling: Nord for Stad ble det tatt opp 14 930 skjepper brisling og sør for Stad

50

000 skjepper.

Alt til hermetikk.

Øyepål: Herav ble det landet i alt 3 7 944 hl, hvor- av nord for Stad l 823 hl og sør for Stad 36 121 hl,

405

hl gikk til dyrefor, resten til mel og olje.

Summary.

Finnmark groundfish landings gave a rather good

result during the week, esfJecially with regard to

saivhe and haddock. The fotJallandings amounted to

3 998,9

tons, compared with the faregoing week' s

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke ⁱ tiden 1. Januar-30. juni 1973.1

Fiskesort

Skrei

...

Annen torsk ....

Sei ... · ...

Lyr ...

Lange

...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse ...

Blåkveite ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Ål ...

Uer

...

Steinbit ...

Skate og rokke . · Håbrann ...

Pigghå .. : ...

Makrellstørje

..

An H R B

nen fisk ...

ummer ...

eke

...

låkveite ... ¹ I alt ... . Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal ....

I alt 1/7 1972

l

(( 3/7 1971

l

Anvendt til

Mengde Ising- Her-

Sal- Hen-

og fry- me-

sing ting ging tikk tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

54 276 1710 1813

-

⁷⁵³

12 827 5 548 7 059

-

²²⁰

14 273 3 266 16

8 592 1975 440

85 75 l

- -

^lO

7 052 l 021 5 357 674

-

345

-

³⁴⁵

- -

3 842 2 3 377 463

-

971 900 51

-

²⁰

- - -

^-

-

115 115

- - -

29 29 - -

-

- - - - -

- - - - -

115 115

- - -

7 7

- - -

55 55

- - -

-

^-

- - -

85 85

- - -

- - - - -

87 87

-

^-

-

- - - - -

605

l

605

-

^-

-

40 40

- - -

• 44 8091'13 660/26 594,3112 1443

9 269 1658/⁸5 809 1802 35 540 12 002 ⁴20 78511 310 1443 56 345

lzz

218l3o oos¹ 2 639 11428

l

47 609

ltz

^{9091 31 1101} 1182 l1 771 l Fiske- mel og

dyre- for tonn

- - - - - -

-·

- - - - - - -

- - - - - - - - -

52 37

l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110%. ² Lever 261 hl. ³ Herav 248 tonn saltfisk::>: 520 tonn råfisk. ⁴ Herav 3150 tonn saltfisk ::>: 6 615 tonn råfisk. ⁵ Tran l 699 hl. Rogn 3 122 hl, herav til hermetikk ^l 236 hl.

• Herav tilvirket 2 509 tonn som ryggsei på Nordmøre.

7 Herav 4185 tonn til filet.

3 215, and 2 216 tons in the same week last year. The landings included 998,9 tons of c od, l 7 48 bons of haddock,

l

132 tons of saithe and 60 tons of Green- land halibut. Troms had landings of 867 tons, com- par ed with

^l

025 tons the week befare. Further south the saithe fisking by pure seine nets gave also good results.The week's landings of Norfl.h Sea herring gave 319 003 hectolitres and of Norway pout 37 944 hecto- litres.

fisk brakt l land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-7. juli 1973.1

Anvendt til

-

Fiskesort Meng- Idng og

Heng-l Her-

l Fis~e-

de frysing Sal-

Rund

l

Filet · ting ing metikkl mel ·

orsk ...

T

s

L L B H

u

Å K F B

s

p

ei

...

yr ...

ange ...

rosme ...

yse ...

er

...

l ...

veite ...

lyndre

....

låkveite ...

ka te

...

igghå ...

ysing

...

olmule ....

L K

s

M H R :E

A

tein bit

....

akrellstørje ummer ...

eke

...

(rabbe

....

nnen fisk ..

tonn ₂₂₂

l

^tonn ₁₇₇

3 556 697 65 65 1616

-

528

-

69 69

- -

- -

18 18

- -

- -

-

^-

6 773 6 773

6 6

- -

-

^-

- -

3 3

-

^-

-

-

149

-

l ' tonn tonn tonn tonn

-

^{45 -}

-

l 585 972 302

-

-

- -

^-

- 1066 550

-

- 528

- -

- -

^{- -}

- - - -

- - -

^-

- - - -

l

- -

^-

-

- -

^{- -}

- - ^-

-

- - - -

·- - -

-

- -

- -

-

^{- -}

-

- -

- -

- -- -

-

- -

^{- -}

- l

^{- -}

^-

-

^-

- -

I

alt ...

113

oosl7 808

It

585

lz

⁶¹¹

l

^{852 l -}

l

«pr. 8/7-7211410211 274 !2 899 13 774 l 657

l - l

«pr. 10/7-71111 8231 9116

lz

⁴⁸⁷

l

181

l - l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalsslag.

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY

•

ALT l SKIPSREPARASJONER

•

VRIPROPELLERE FRA 300-35000 HK

> r~ ~ ' ., ' -~ -

D Jl.M. L lUEN A

ⁱ

. - - . . . -

·a~LESUND

^{i . . ·}

.

^. _.,

.. -·..

^'

^.

^{. .·}

^.

tonn -

-

- -

-

-

-

- - - - -

-

-

-

- - - -

-

149 149 98 39

F. '-G. nr; 28, 12. juli-1973

517

Fisket etter øild og industrifisk samt brisling og makrell uken 1/7-7/7 og pr. 7/7 1973 Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

l

^Frysing

l

Eksport

l

^{Innen!. Konsum}

l

^Agn

l

Feitsil4fiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Harstadkonloret

(Grense Jakobselv- Buholmsråsa)

Feitsild ... - - -

Småsild

... -

- -

Lodde ...

1

- 10855 810

-

Øyepål ... -

-

^-

Polartorsk ... - 28 825

-

Kolmule ... - - -

I alt ... 1 -110884 6351

-l

Føitsil4fiskernes Salgslag,

l ^l

Trondheimskontore1.

(Buholrnsråsa-Stad)

Nordsjøsild ... _{28 2711} 81 418 Feitsild ... 41 41 Småsild

...

31 215 Øyepål ...

·1

^{l 823}

683~1

Tobts ...

Kolmule ...

I alt. ... 1 30 166j 150 0201

-l

Noregs Sildesalslag

l

(Sør for Stad) ^l

Nordsjøsild ... 290 732 565 135 -

Feitsild ... 80 803 -

Småsild '

...

- 452 -

Øyepål ... 36 121 3741 673 -

Lodde ... - 349439 -

To bis

...

- 170 499 -

Kolmule ... - 14 513 -

I alt ... j 326 9331 1942 5141

-l

l

l

Nordsjøsild ... 319 003 646 5531 - Feitsild ... 121 844 -

Småsild

...

31 667 -

Vintersild ...

_,

_{- -}

Islandssild

...

43[

^-

^-

Fjordsild ... 9 465 5 589

Sild i alt ... , 319 1881 657 5291¹

>> » pr. 8/7-72 1007 500 5 5891'

32 799 Lodde ... - 11205 249 - Øyepål ... 37 944 810 019

-

Tobts ... - 170 499 -

Polartorsk

...

- 28 825 -

Kolmule ... - 14 513 -

I

»alt~~.'. åij:_:_j2 .. ·l

37 944112229 1051

113507 700

=l

Makrell (tonn) 1 l

4 6561

⁴⁷²¹

Norges Makrellag S/L,

l

4801 pr. 8/7

321

-l

Feitsil4fiskernes Salgslag 119

Makrell « « « i pr. alt ... , 8/7-72 512. _l _{lO 467} 4 775/ 4721 ₉₆₇ Brisling (skjepper)

l

50 0001'423 0931 6 1601

Sør for Stad ...

Nord for Stad ... , 14 930 41 0301 - Brisling i alt . . . . .

·j

« « pr. 8j7 -72 , 64 93-0[464- l23-, - 6 1601

- 643 756 870

Hl Hl

- -

-

--

- 249 412

- -

- -

- -

-l

^{249 4121}

l

35 264

-l

^{35 2641}

- 103 605

803 -

352 -

- -

- l 693

- -

- -

l 1551 105 2981 - 138 869

803

-

352 -

- -

-

^-

3 747 43

4 9021 138 9121 13 787i 34 485

-

^{251 105}

- -

- -

-

-

- -

-1

^{2 251 1051}

- 36 887

l 37)

l

l 6171

l

- l 30,

l 3741

l 600 l 6471 2 253

=l =l

=l =l

Hl

-

-

- -- -

-l

2 4991

~l l

2 5401

- -

-

- - - -

-l

2 499 41 -

-

-

- 2 5491 10 292 -

- -

-

-

wl

l 098 85 l 1831 7601

601

~,

1 Herav 199 809 skjepper havbrisling, 223 284 ~kj. kystbrisling. 2 Fryst til eksport.

518

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

Salting

l Herme-l Dyre-

_{tikk fiskefor} ^og

l

^{Mel og} _olje

Hl

- -

-

- -

-

-l

600

6001

Il 298 - - -

- -

-

11 2981 11 898

-

- - - 86 11 984!

21 980i -

-

-

- -

=l

81

-l

55TJ

~~l

1001 824

Hl

-

-

- -

--

-

-l

215

2151

469 - 100

-

-

-

- 5691 469

- 315

-

-

-

-

-

-

- -

='

28 163; 281 298 8381 41 030 339 8681 562 8471 3 Korrigert.

Hl Hl

-

^-

- -

23 018 10583 380

J ^288::

23 018110612 205

43 055 68 346

-l

111"401 - 449 763

- -

- -

l 807 3 739 866 3 336 344 410

=l

^{170 499 14 513}

5 1431 1719 051 - 492 818

- -

- -

- -

-

^-

- -

-l

492 818 - l 893 218 26 354 10927 790 l 807 808 212 - 170 499

=l

^{28 825 14 513}

28 161111949 839 14 888 13455 889

l

d

^{43 4}

161 47

21 4 152

464_!1

^{113 288}

4 647j 113 288 2 020 77 193

selvsagt.

o • • • • • o • • • •

Velg fra fl DUS store utvalg

Regulering av sommer loddefisket i 197 3.

I medhold av lov av §§ l og 4 i lov av 17. juni

1955

om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 3.

juli 197 3 bestemt:

§

l.

Det er forbudt å fange lodde i området øst av O- meridianen i tiden til og med 2. august 1973. Etter 2. august 1973 er det i området øst av O-meridianen tillatt å fange et samlet kvantum sommerlodde på inn til 3 mill. hl.

§ 2.

Det er forbudt å fange, ilandføre, omsette eller anvende loddefangster som inneholder vesentlige mengder smålodde.

Som smålodde regnes etter denne bestemmelse lodde under 14 cm. Fangsten er ulovlig når lodde under denne størrelse utgjør mer enn 25°/o av antall individer i fangsten.

Lodden måles fra snutespissen til enden av halens ytterste stråler.

Fiskeridirektøren kan fastsette bestemmelser for prøvetaking og kontroll av fangstene.

§ 3.

Fiskeridirektøren bemyndiges til:

l. Å stoppe loddefisket i 197 3 når samlet kvantum fanget etter 2. august 1973 kommer opp i 3 mill. hl.

2. Å foreta begrensning i området for fiske etter

§ l annet ledd når hensynet til bestanden gjør det nødvendig.

3. Å dispensere fra forbudet i § 2 i ekstraordinære tilfelle.

§ 4.

Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig opp- heves Fiskeridepartementets forskrifter av 20. de-

sember 1972 om regulering av vinterloddefisket i 1973 med tilleggesforskrifter av 16. mars 1973, 23.

mars 1973 og 30. mars 1973.

Lov av 8. juni 197 3 om endringer i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere.

I.

Følgende bestemmelser i lov av 28. juni 1957 nr.

12 om pensjonstrygd for fiskere skal lyde:

§ 2 nr. l bokstav a.

a. den som hever alderspensjon etter denne lov, eller som har fylt 62 år og har krevd premie tilbake- betalt, jfr. § 21.

§

6

nr. 2.

2. Pensjonsalderen er 62 år.

§ 7 nr. l første ledd.

l.

Årspremien er kr. 3, 70 for hver premieuke.

§ 8 første ledd.

Alderspensjon ytes fra og med den kalendermå- ned hvori pensjonisten fyller 62 år, dog ikke for lenger tid tilbake enn de siste tre år før denne måned hvori krav som nevnt i § 24 er mottatt av trygde- kontoret.

§

21.

Den som ved fylte 62 år ikke har opparbeidet 7

50

premieuker, kan kreve den innbetalte pliktige fri- villige premie tilbakebetalt, dog med fradrag for 7 5 premieuker.

Samme rett til tilbakebetaling av premie har enke og barn etter en trygdet som dør før fylte 62 år.

Il.

l. Denne lov trer i kraft straks og gis virkning fra

l.

januar 1973.

2. Trygdet som er født i et av årene 1909 til 1925 skal godskrives halvparten av det antall premieuker han har opptjent i de seks siste kalenderår før fylte 62 år, likevel slik at trygdet som er født i 1910 eller 1924 ikke kan godskrives mer enn l 04 premieuker og trygdet som er født i 1909 eller 1925 ikke mer enn 52 premieuker.

Dispensasjon fra forbudet mot fangst av atlanto- skandisk sild i 1973. Minstemål 20 cm.

Den 20. juni 1973 utferdiget Fiskeridirektøren for- skrifter om dispensasjon fra forbudet mot fangst av atlanto-skandisk sild for følgende kvanta feitsild og småsild til agn og konsum:

a. I tiden fra og med 2. juli til og med 15. august inntil l 0.000 hl.

b. I tiden fra og med 16. august til og med 15.

oktober inntil 30.000 hl.

c. I tiden fra og med 16. oktober til og med 31.

desember inntil 10.000 hl.

F. G. nr. 28. 12. juli 1973

519

Fiskeridirektøren har den 2. juli 1973 endret disse forskrifter, slik at det er forbudt å fange sild under 20 cm. Dette forbud gjelder ikke fangst innenfor grunnlinjen av sild med faststående garn for eget forbruk til agn. Omsetning av slik sild er forbudt.

Denne endringsforskrift trer i kraft 5. juli 1973 Mottatt

i

juni.

kl. 00.00.

Avbale mellom Island og Norge 01n adgangen for norske fiskere til å fiske innenfor 50-mils grensen.

Mellom Norge og Island er det oppnådd enighet om en avtale hvoretter islandske myndigheter vil gi et begrenset antall norske fiskefartøyer adgang til å fiske med line og snøre i området mellom 12 og

50

n.mil fra den islandske grunnlinje på følgende be- tingelser:

a. Det totale antall fartøyer begrenses til ca.

45

linefartøyer av størrelse opp til 125 fot. Det forut- settes at det ikke vil være flere enn ca. 30 linefar- tøyer som driver fiske samtidig.

b. Norske fartøyer som driver fiske i området skal følge samme regler som islandske fartøyer.

Tillatelsene vil bli gitt for et tidsrom av 2-4 måneder og kan fornyes.

Fiskere som vil delta i dette fisket må snarest sende melding til Fiskeridirektøren med opplysninger om fartøyets navn og registreringsmerke, skipperens navn og adresse samt tidsrom for fisket.

Meldingsskjema fåes ved henvendelse til Fiskeri- direktøren eller Sunnmøre Fiskarlag. Fartøyer som er på vei til feltet må sende telegrafisk melding til Fiskeridirektøren.

Dersom det melder seg flere fartøyer enn det antall som er bestemt i avtalen vil tidligere deltakelse i disse fiskerier gi fortrinnsrett.

Endring av forskrift om utførselsavgift

pc'l

fisk og fiskevarerer.

Fastsatt ved kgl. res. av 15. juni 1973 fremmet av Fiskeri- departementet i medhold av lov nr. 26. av 30. juni 1955 om utførselsavgift på fisk og fiskevarer.

Den avgiftssats på 0,4°/o som ved kgl. res. av 5.

mars 1971 ble fastsatt for beregning av utførselsav- gift for så vidt gjelder herdet marint fett, faller bort med virkning fra

l.

juli 1973.

520

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

St. fn·p. m. 135.

(1972-73).

Om endring av vilkårene for de statsgaranterte lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk.

St. fn·p. nr. 166.

(1972-73).

Om avtale mellom Forbruker- og administrasjonsdepartemen- tet og Norges Fiskarlag om støttetiltak for fiskerinæringen i tiden l. juni 1973-31. mai 1974.

St. meld. nr. 3.

(1972-73).

Statsregnskapet for budsjett-terminen 1972. Første del.

St. 1neld. nr. 60.

(1972-73).

Direktoratet for utviklingshjelp. Årsmelding og regnskap for 1972.

St. meld. nr. 70.

(1972-73).

Melding om virksomheten i Prisreguleringsfondet for sild for tiden l. januar-31. desember 1972.

St. meld. nr. 83.

(1972-73).

Om verksemda til Statens Fiskarbank i rekneskapsåret 1972 m.v.

St. meld. nr. 102.

(1972-73).

Om tilvirkerlovens gjennomføring i 1972.

St. meld. nr. 112.

(1972-73).

Om støttetiltak for fiskerinæringen tiden l. juni 1973- 31. mai 1974.

St. meld. nr. 113.

(1972-73).

Om bransjerådenes virksomhet i 1972.

lnnst. S. nr. 218.

(1972-73).

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om regjeringsproto- kollane og om tilsetjingar under Fiskeridepartementet og Han- delsdepartementet for tidsrommet l. juli 1971-30. juni 1972.

(Ot. meld. nr. 1.) Innst. S. nr. 219.

(1972-73).

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om gjennomføringa av støtteavtalane 1969-72. (St. meld. nr. 32.)

Innst. S. nr. 258.

(1972-73).

Innstilling fra finanskomiteen om virksomheten i Prisregule- ringsfondet for sild for tiden l. januar-31. desember 1972.

(St. meld. nr. 70.)

Innst. S. nr. 256.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om den konstitu- sjonelle kontroll for statsbedriften Hovedstasjon for oljevern.

lnnst. S. nr. 257.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om råfisklovens gjennomføring i 1972. (St. meld. nr. 52.)

Innst. S. nr. 295.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Statens Fiskar- banks årsmelding for 1972. (St. meld. nr. 83.)

Innst. S. nr. 296.

(1972-73).

Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om ratifika- sjon av Avtale mellom Norge og Det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Avtale mellom Norge og medlemsstatene i Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap og Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. (St. prp. nr. 126.)

Innst. S. nr. 313.

(1972-73).

Innstilling fra finanskomiteen om endringer av tolltariffens be- stemmelser som følge av Avtale mellom Norge og Det Euro- peiske Økonomiske Fellesskap og Avtale mellom Norge og medlemsstatene i Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap og Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. (St. prp. nr. 160.) Innst. S. nr 323.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om bygging av en fastlandsforbindelse mellom Vardø og Svartnes og om den nye havna for Vardø. (St. meld. nr. 77.)

Innst. S. nr. 324.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om fiskeriforsk- ningens organisasjon og lokalisering. (St. meld. nr. 53.) Forhandlinger i Stortinget nr. 281.

Spm. fra repr. Guttorm Hansen vedr. begrenset trålkonsesjon til Trygve Olsen Fiskebåtrederi AlS.

Redegjørelse av Statsministeren.

Forhandlinger i Stortinget nr. 290.

Sak nr. l.

Innstilling fra finanskomiteen om regnskap for Regulerings- fondene etter prisloven l. januar-31. desember 1972 (innst.

S. nr. 189, jfr. St. meld. nr. 48).

Sak nr. 3.

Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om ratifi- kasjon av en konvensjon om bevaring av antarktiske selarter (innst. S. nr. 186, jfr. St. prp. nr. 72)

Forhandlinger i Stortinget nr. 299.

Spm. 6. Fra repr. Annemarie Lorentzen til kommunalminis- teren om Regjeringens avslag på søknad om trålkonsesjon til Hammerfest Industrifiske AlS som har ført til betydelig reduk- sjon i tallet på arbeidsplasser i det fylke som allerede har størst prosentvis arbeidsledighet. Hva vil bli gjort for å eta- blere nye arbeidsplasser i Hammerfest som kompensasjon for dem som går tapt?

Spm. 14. Fra repr. V. Gabrielsen til fiskeriministeren ang.

den pressemelding om de varslede oppsigelsene ved Findus i Hammerfest sier fiskeriministeren: _«]eg finner derfor å ville gjøre oppmerksom på at om AlS Findus følger det skisserte handlingsprogram med hensyn til oppsigelser av ansatte i et tidsrom med en råstoff-situasjon som foran beskrevet, så kan dette måtte bli gjenstand for meget alvorlige overveielser i Fiskeridept.» Hva slags alvorlige overveielser er det fiskeri- ministeren her sikter til?»

Forhandlinger i Stortinget nr. 311.

Sak nr. 5.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om leie av nye lokaler for Fiskeridirektoratet i Bergen, og om tilleggsbevilg- ning under kap. 1040 (innst. S. nr. 201, jfr. St. prp. nr. 90).

Sak nr. 6.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Reassuranse- instituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 1970 og 1971 (innst. S. nr. 202, jfr. St. meld. nr. 43).

Sak nr. 7.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om Reassuranse- instituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 1970 og 1971 (innst. S. nr. 203, jfr. St. meld. nr. 44).

Forhandlinger i Stortinget nr. 342.

Spm. 14. Fra repr. Bj. Flem til Fiskeriministeren: «l Fiskeri- bladet for 30. mars d.å. blir det m.a. hevda: «flytetrålen i ferd med å ødelegge bestanden helt».

Dersom denne påstanden er rett, vil då fiskeriministeren ta eit initiativ overfor dei nasjonar som fiskar med flytetrål i Barentshavet, for å avgrense skadeverknadene av denne bruks- type og/eller event. setje forbod mot fiske med flytetrål innan- for den norske 12-mils fiskerigrense?»

Forhandlinger i Stortinget nr. 346.

Sak nr. 4.

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om regjeringsproto- kollane og om tilsetjingar under Fiskeridepartementet og Handelsdepartementet for tidsrommet l. juli 1971-30. juni 1972 (innst. S. nr. 218, jfr. Ot. meld. nr. 1).

Forhandlinger i Stortinget nr. 363.

Spm. 2. Fra repr. O. Vigrestad til fiskeriministeren om Regjeringa snarast vil ta opp forhandlinger med Island om at norske fiskarar får dei same rettar som fiskarane frå Færøyane i samsvar med kravet frå Sunnmøre Fiskarlag? Særlig gjeld dete fiske med liner og garn, såkalla «passive reiskap».

Forhandlinger i Stortinget nr. 395.

Sak nr. 14.

Innstilling fra finanskomiteen om virksomheten i Prisregu- leringsfondet for sild for tiden l. januar-31. desember 1972 (innst. S. nr. 253, jfr. St. meld. nr. 70).

Forhandlinger i Stortinget nr. 396.

Sak nr. 9.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om råfisklovens gjennomforing i 1972 (innst. S. 257, jfr. St. meld. nr. 52).

Ot. prp. nr. 46.

(1972-73).

Om midlertidig lov om bygging, innredning, etablering og utvidelse av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk.

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

521

Ot.

prp.

nr. 64.

(1972-73).

Innst. O. nr. 69.

Lov om endring i lov av 28. april 1972 om Statens Fiskarb.ank.

(1972-73).

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om ikke-behand- ling av Ot. prp. nr. 43 for 1972-73 om endring i lov om Statens Fiskeredskapsimport.

lnnst. O. nr. 49.

(1972-73).

Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere. (Ot. prp.

nr. 42.)

Besl. O. nr. 59.

(Jfr. innst. O. nr. 49.)

Vedtak om lov om endringer lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere.

Innst. O. nr. 56.

(1972-73).

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endring i

lov av 28. april 1972 om Statens Fiskarbank. (Ot. prp. nr. 64.) Besl. O. nr. 67.

(Jfr. innst. O. nr. 56.) lnnst. O. nr. 57.

(1972-73).

Vedtak til lov om endring i lov av 28. april 1972 om Statens Fiskarbank.

Tilråding fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om midlertidig lov om bygging, innredning, etablering og utvidelse av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisle (Ot. prp. nr. 46.)

Besl. O. nr. 68.

(Jfr. innst.

O.

nr. 57.) Forhandlinger i Odelstinget nr. 33.

Sak nr. 2.

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om endring i lov av 5. juni 1953 om avgift på klippfisk til fordel for felles- reklame og propaganda for klippfisknæringen (innst. O. nr. 34, jfr. Ot. prp. nr. 33).

Vedtak til midlertidig lov om bygging, innredning, etable- ring og utvidelse av anlegg for klekking av rogn og for opp- drett av fisle

Publikasjonslister fra Storting og Regjering nr. 14, 15, 16 og 17 1972-73.

Bonn vil forhandle videre med Island.

Fra «AFZ» (28. mai) hitsettes:

Tilspissingen av fiskerikonflilcten mel- lom Island og Storbritannia blir iakttatt med bekymring i Bonn. Forbundsregjer- ingen tar imidlertid ikke stilling til ut- sendelsen av tre enheter fra den britiske marine for beskyttelse av britiske trålere i islandske farvann. I informerte kretser forlyder det at liknende skritt fra tysk side ikke er å vente.

Fra Bundesernåhrungsministerium blir det erklært at forbundsregjeringen er inn- stillet på en fortsettelse av forhandlin- gene på regjeringsplan med Island. Da redaksjonen av denne utgave av AFZ ble avsluttet ble det mellom Reykjavik og Bonn. samtalt om en ny forhandlingster- min i annen halvdel av juni. Det syntes sannsynlig at parlamentarisk statssekre- tær Dr. Hans Apel fra Utenriksdeparte- mentet og Fritz Logemann fra Bundeser- nåhrungsministerium ville fly til Island.

For øvrig opplyses det i en annen ar- tikkel i samme tidsskrift at det er bevilget midler til forsterkning av tysk «Fischerei- schutz» omkring Island. Et hjelpeskip skal innsettes og man vil leie en tråler, som ombygges for samme formål. Dess-

522

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

uten blir fartøyet «Meerkatze», som egent- lig skulle vært tatt ut av tjeneste som overårig, bli holdt i fart fremdeles og bli satt inn ved Island.

fiskeimporten

i

Vest-Tyskland 1972.

I 1972 ble det i Forbundsrepublikken innført 287 054 tonn fisk og fiskeproduk- ter. Dette er 5 118 tonn eller 1,8 prosent mere enn i 1971, opplyser «AFZ» (28.

mai).

Danmark er overlegent som før den viktigste leverandør, men leverte mindre enn året før. Fra 1971 til 1972 gikk inn- førselen fra dette land merkbart tilbake - fra 101 938 til 91 695 tonn. I forhold til totalinnførselen gilde importen fra Da.nmark tilbake fra 36,2 prosent i 1971 til 31,9 prosent i 1972.

En viss økning skjedde i importen fra Ned erland, som er det nest største leve- randørland - fra 51 924 til 52 834 tonn.

Dertil kunne Frankrike og Italia øke sine leveranser til Forbundsrepublikken i fis- kevaresektoren. Frankrike utvidet sine le- veranser fra 6 7 54 til 8 513 tonn og Italia sine fra 2 818 til 5 579 tonn. Importen fra Belgia-Luxemburg sank fra 5 188 til 5 060 tonn.

Økninger skjedde også med importen fra Storbritannia, Island og Japan. Fra førstnevnte ble det importert Il 623 tonn i 1971 og 13 833 tonn i 1972, fra Island

henholdsvis 13 794 og 14 477 tonn og Japan 14601 og 16265 tonn.

Mindre fisk og fiskeprodukter ble inn- ført fra Norge og Polen. Importen fra Norge minket fra 20 632 til 18 084 tonn og for Polens vedkommende fra 6 650 til 6 642 tonn.

Alt i alt hadde importen av fisk og fiskeprodukter en verdi av 615 mill. DM i 1971 og lå dermed 53,5 mill. DM eller 9,5 prosent over fjorårets resultat. Med 1.,57,4 mill. DM falt 25,7 prosent av inn- førselsverdien på import fra Danmark.

De motsvarende tall for 1971 var 171,4 mill. DM eller 30,5 prosent.

Tyske gjester krysstokt med norsk kjøkken.

Over 300 medlemmer fra Deutschen Hotel- und Gaststattenverbandes (DEHO- GA) foretok på initiativ av Norsk Mat- centrum et kulinarisk interessant kryss- tokt til Oslo, beretter «AFZ» i sin utgave for 28. mai. Om bord i Jahre-Lines

«Kronprins Harald» hadde om lag to du- sin norske spesialitetsfremstillere lagt sine tilbud frem til skue.

Selv om Kong Laks ble tilbudt på de forskjelligste måter under dette tokt og i en slik fylde, at man neppe ville tro.

det - den ble servert i Norge med til- behør - så blir denne fisk, uansett om røkt eller i form av gravlaks, en eksklu- siv og kostbar delikatesse. De reisende

A/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor : TROMSØ - Sentralbord 8108-t Telex 6-t110

Fryselager for agn

VADSØ- VARDØ- BÅTSFJORD- BERLEVÅG MEHAMN- KJØLLEFJORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST- HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMJELE MYRE- STØ-SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST VÆRØY ØRNES SANDNESSjØEN

BRØNNØYSUND- ABELVÆR Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene Spuialbygde båter for transport

av froane varer,

Telegr.: samtlige steder Agn forsyn i n ,.

overbeviste seg imidlertid om at også bil- lige sild, skjell eller makreller er erhol- dige i så fremragende tilberedninger, at de hva smak angår ikke gir de koste- ligste blant fiskene noe etter. Nettopp ved den slags snacks lar det seg fremdeles gjøres meget i Tyskland - for eks. ser- vert til øl.

Likefrem som sensasjon ble det på rei- sen inntatt flere sorter fiskesupper, som i Forbundsrepublikken tilbys i poseform.

Den i Bergen fremstillete spesialitet hol- der stand i konkurransen med enhver en- kelttilberedning i et luksushotell.

Med interesse spiste man til måltidene også hvalstek, rensdyrbryst- og kaker, de forskjellige sorter flatbrød og knekke- brød, tillike med fremragende rognebær-, nype-, tyttebær eller blåbærkompotter og konfityrer. For mange var blant dette multebærenes uvanlig aromatiske smak en nyhet.

Amerikansk fryseritråler

«Seafreeze Pacific» påny i arbeide.

For en del år siden lot det amerikanske rederi American Stern Trawlers Inc., med støtte fra det daværende Bureau of Commercial Fishries, bygge to 286 fots fryseri-fabrikktrålere «Seefreeze Pacific»

og «Seafreeze Atlantic» mot sterke pro- tester fra den øvrige fiskeriindustri. De to skip ble langt fra noen suksess, betalte seg på ingen måte og har tilbrakt meste- parten av sin tid i opplag.

FINNMARKFISK A/L

9601 HAMMERFEST Telegramadresse

FINNMARKFISK

Nå meldes det i «National Fisherman's»

juniutgave at «Seafreeze Pacific» er blitt solgt etter tre års opplag til Pan Alaska Fisheries Inc., Monroe, Wash., som vil benytte skipet til produksjon av Alaska pollack, annen dypvannsfisk og «tanner crab» fra Beringssjøen. Skipet skal ha base ved eiernes, Dutch Harbor, tilvirk- ningsanlegg, og det er gjendøpt «Royal Sea».

Det er tvilsomt om det kommer til å bli benyttet som fiskefartøy med det før- ste, men det er godt utstyrt med tilvirk- ingsmaskineri og skal på tilvirkingens om- råde settes inn i konkurransen om utnyt- telsen av de bunnfiskressurser som sov- jetiske og japanske flåter nå høster i Beringsjøen. Tre trålere skal levere til skipet, som er i stand til å behandle 100 tonn råfisk pr. døgn i to ti-timers skift.

Et melanlegg om bord har kapasitet for 25 tonn råstoff (avfall) pr. døgn.

«Royal Sea» er utstyrt med ti Baader maskiner og Pan Alaska tilføyer en el- lefte. Det kan lagres 1,2 mill. pund fros- sen vare om bord.

Pan Alaska kan for øvrig også kjøpe

«Seafreeze Atlantic» på opsjon, hvilket kan bli aktuelt dersom det nå foretatte kjøp viser seg tilstrekkelig inntektsbrin- gende.

Ryktet vet å fortelle at kjøpesummen for «Seafreeze Pacific» var l mill. dollar.

Som nytt kostet skipet 5,3 mill. dollar.

Digre mulkter for tunafiske innenfor Perus 200-mils grense.

Det blir langt mer kostbart å bli tatt i å fiske innenfor Perus 200 mils grense for amerikanske tunasnurpere. Et nytt de- kret sørger for dette.

De nye mulktsatser innebærer at det må betales fire ganger registreringsavgif- ten og lisensavgiften for første gangs for- seelse med fordobling for hver påfølgende forseelse. Den nåværende avgift ved regi- strering beløper seg til

$

500 pluss

$

20 for hvert netto-registertonn. Således må

Telefon nr. 08-f/ 11 811 Telex nr. 64159 f f f n

en 400-tonns snurper betale

$

500 pluss

$ 8 500 ($ 20 x 400) for å fiske innenfor Perus 200 mils grense.

Et like stort fartøy som pågripes i å fiske uten registrering og lissens må så- ledes første gang betale

$

34 000 i mulkt, neste gang

$

68 000 og tredje gang

$

136 000 o.s.v. Mulktbestemmelsen kom- mer dessuten til anvendelse for alle far- tøyer «som opererer for samme skipsre- deri eller samme skipper selv om han fis- ker for en annen reder». Hvis således flere fartøyer tilhørende samme reder ble på- grepet samtidig, vil det først pågrepne fartøy betale fire gangers raten, det neste dobbelt så meget o.s.v. Hvis fire eller fem skip som opererer for samme rederi kommer til å bli pågrepet samtidig, vil det bli så kostbart å utløse dem fra peru- anske myndigheter at det ville forby seg selv.

Hittil i 1973 har fisket utfor Perus kyst vært så dårlig at få amerikanske fartøyer har forsøkt seg der, og ingen er blitt på- grepet innenfor 200-mils grensen. (Kilde:

National Fisherman, juniutg.).

Det hollandske sildefiske.

Landingene av saltet Nordsjøsild i hollandske havner utgjorde i uken som endte 23. juni 6 275 tønner, mot 7 250 tønner i samme uke i fjor. De totale lan- dinger pr. 23. juni utgjør 29 180 tønner, hvorav 28 411 tønner matjes og 769 tøn- ner fullsild. Totaltallet i fjor på samme tid var 17 589 tønner.

Engelsk White Paper om torskekrigen skal utgis.

Den britiske regjering skal utgi et White Paper, som trekker frem de om- stridte spørsmål i fiskerigrensetvisten med Island, hvilket ble bekreftet av Mr.

Anthony Royle, secretary of State for Commonwealth and Parlamentary Affairs, som svar på spørsmål fra Mr. J arnes Johnson (Hull West).

F. G. nr. 28, 12. juli 1973

523

Tidligere forrige uke (den som endte 26. mai) uttalte utenriksministeren, Sir Alec Douglas Home, under en U~derhus­

debatt, at h~ti ville overveie å utgi et White Paper1 dersom Underhuset mente den ville bli nyttig. Dette skjed.<:ie etter at utenriksministeren var blitt øvet press på av Mr. Cledwyn Hughes (Anglesey), som sa: «David og Goliat argumenta- sjonen fra Islands side har ikke gyldig- het, fordi det er David som opptrer ulov- lig».

«Fishing News» (1. juni), som refe- rerer ovenstående, bebreider regjeringen at den har overlatt British Trawlers' Federation alene å bekjempe den massive islandske publisitetskampanje mens man har savnet den britiske regjerings stand- punkter og syn på saken. Bedre sent enn aldri, sier «Fishing News>> om utgivelsen av et White Paper.

De danske havfiskere ikke for- nøyd med landingsavtalen mel- lom Danmark og Island.

I sin årsberetning 1972 for Danmarks Havfiskeforening sa formannen, Henry Sørensen, på generalforsamlingen i År- hus, følgende når det gjelder landings- avtalen mellom Danmark og Island:

«Vi har i de senere år beredvillig gått med på at islandske fiskere fikk en lan- dingsavtale med de nordjyske havner som base. Det skal sies at denne bered- villighet i høy grad henger sammen med de meget kraftige henstillinger som silde- filetfabrikkene i Nord-Jylland har rettet til oss med motiveringen: mangel på rå- varer. Dette har vi selvfølgelig megen forståelse for, men da mangelen på sild har vært meget merkbar i Skagerrakom- rådet, anbefalte vi på et møte i fiskeri- ministeriet, da en ny avtale skulle inn- gåes, at de islandske fiskere ikke måtte lande sild i de nordjyske havner der- som denne var fisket øst for linjen Hanstholm-Lindesnes, og etter de opp- lysninger vi fikk var vårt krav juridisk holdbart. Nå ville de mer uvitende kan- skje kunne oppfatte vårt krav som en hevnakt overfor islendingene, men det er det ikke. Våre fiskeres betenkeligheter er lette å forstå når man vet at de islandske fiskere utelukkende benytter notfiske på våre breddegrader. F.eks. kan fartøyene, etter å ha landet sine fangster, gå ut fra Hirtshals og Skagen og med de meget fine instrumenter som er i dag finne en sildestim og i løpet av få timer suge den til seg og pånytt vende tilbake til ut- gangshavnen for å losse sin fangst.

524

^{F; G. nr. 28, 12. juli 1973}

Det skjer meget ofte det, at for det første har de fisket silden opp, hvilket i seg selv selvfølgelig er til skade for våre fiskere, og for det annet, at markedet blir overfylt så prisene går i bunn. Det er ikke vanskelig, selv for de mer uvit- ende, å se hvem som må betale gildet.

Og med disse betenkeligheter som bak- grunn fremførte vi fra vår side, og på det tidspunkt i full forståelse med såvel Dansk fiskeriforening som ministeriets embetsmenn, det krav at skulle vi kunne imøtekomme den islandske henvendelse om en ny ettårig landingsavtale i de nordjyske havner, måtte islendingene ikke lande sild som før nevnt var fanget øst for linjen Hanstholm-Lindesnes.

I en henvendelse fra fiskeriministeriet datert den 8. mai d.å., hvor man fra ministeriets side ikke la skjul på at uten- riksministeriet la megen vekt på at vi - altså fiskeriorganisasjonene - imøtekom det nye islandske forslag som nå forelå, og og som gikk ut på at de islandske fiskere skulle unnlate landing av sild fanget øst for linjen Hanstholm- Lin- desnes kun i tidsrommet 15. juni - 31.

juli, samt at utenriksministeriet pekte på at man fra islandsk side la megen vekt på å få avtalen forlenget, og at man ved å imøtekomme ønsket unngår å belaste de gode dansk/islandske forbindelser.

Tross denne nesten rørende henstilling fra utenriksministeriet fastholdt vi i Dan- marks Havfiskeforenings hovedstyre vårt krav, og ifølge avtale med departement- sjef Nørgaard meddelte vi vårt stand- punkt telefonisk straks etter at dette punkt var ferdigbehandlet på vårt hoved- styremøte den 22. mai i år.

Ja, jeg skal ikke si meget om dette, men bare hevde at Danmarks Havfiskeri- forenings hovedstyre stadig tror at hadde man fra dansk side holdt fast på sitt første standpunkt, hadde islendingene nok inngått avtalen med de fra dansk side stillete betingelser. Og risikoen for en belastning av de gode dansk/islandske forbindelser hadde nok ikke vært vesent- lig større av den grunn». (Fra Dansk Fiskeri Tidende 21. juni).

Sovjettiske undersøkelser

i

norske- og Nordsjøfarvann i forbindelse med forurensnings-

problemer.

llfølge en TASS-melding 19. juni går det frem at det sovjetiske fartøyet «An- dromeda» vil foreta større undersøkelser i norske og Nordsjøfarvann i forbindelse

med forurensning som følge av utslipp av industriavfall.

Mange europeiske land har gjennom flere år bidratt til oljeforurensninger av Nordsjøen. Dette kan lede til forurens- ning også . av de store havområder, idet den nord-atlantiske strøm kan føre med seg forurensninger tusenvis, av kilometer inn i Norskehavet og Barentshavet, hvor det som kjent drives et intensivt fiske.

Undersøkelsene som vitenskapsmennene ombord i «Andromeda» skal utføre vil hjelpe til med å løse spørsmål som gjel-:

der effektiv beskyttelse mot f-orurens- ning av miljøet, sies det fra Scientific Research Institute for Oseanografi og Fiskeri, Moskva.

Tyve tusen små fiskebåter til de meksikanske fiskerier.

Lederen for det meksikanske fiskeri- instituttet (Instituto Nacional de Pesca), herr Luis Kasuga opplyste nylig ifølge pressereferater at Mexico i tillegg til de 500 rekebåttrålere til fiskekooperativene i tillegg ville bygge 20 000 mindre fiske- båter. Disse mindre fartøyene vil bli an- vendt til innlandsfiske, lagunefiske samt fiske ved elvemunningene.

Det er beregnet at ca. 30 000 meksi- kanske fiskere ernærer seg av slikt fiske.

Båtene skal utstyres med dieselmotor og for enkelte farvann med påhengsmotor.

Kostnadsprisen for hver båt - inklu- sive motor - er beregnet til 20 000 pesos.

Britiske tilførsler av fisk.

Totalimporten av fisk og fiskeproduk- ter til konsum ( elcskl. fiskehermetikk) ut- gjorde i 1971 og 1972 henholdsvis 150 000 tonn (140/o) og 155 000 (140/o) av total- forsyningene, hvorav fra EF (6) hen- holdsvis 16 000 tonn (10/o) og 24 000 tonn (20/o).

Totalforsyningene av fiskehermetikk var 72 000 tonn i 1971 og 83 000 tonn i 1972, hvorav importen utgjorde henholds- vis 62 000 tonn (860/o) og 74 000 tonn (900/o). Norges andel utgjorde 3 000 tonn (50/o) i 1971 og 2 000 tonn (3°/o) i 1972.

Importen fra EF (6) var i 1971 l 000 tonn, tilsvarende 1,6°/o av totalimporten og 1,40/o av totalforsyningene. (I 1972 var importen fra EF under 500 tonn).

Norges andeler i fiskeimporten totalt og for de enkelte produktsektorer kan det ikke sies noe om før statistikken foreligger en gang ut på sommeren.

F-7302-N

l ^{:J~I!II) i ~l}

viser tydelig det høye filetutbyttet på fileteringsmaskinene BAADER 187 og 189 for fisk fra 40-85 cm.

Ryggbenet styrer selv knivene bedre enn enhver automatisk . styring. Nye kniver skraper bukbenene fra bukkjøttet. Benet beviser det høye utbyttet.

Baader 187 for fisk fra 30-55 cm og Baader 189 fra 40-85 cm.

Begge maskiner kan leveres med automatisk ørebenskutter.

BAADER BYGGER MASKINER FOR MORGENDAGEN!

Enerepresentant:

BRAMASKIN A/S Storgaten 12, Oslo 1 Telefon 3318 66 Telex 16032

NORDISCHER MASCHINENBAU RUD. BAADER

D-24 Lubeck 1 · Postfach 1102 · Telex 2 6 839 · Tel. 0451

l

5 30 21