27. APRIL 1967 - 53. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

27.

APRIL

1967 17

fi~K<T~ GANG

27. APRIL 1967 - 53. ÅRGANG

17

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Verdi av utførsel av fisk og fiske- produkter, hvalfangstprodukter

Side

og produkter av selfangst . . . 263 Fiskeri inspektørenes K vartalsberet-

ninger . . . 263 Fiskerilovgivning . . . 264

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsJef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro·

konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte l Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

258

Fiskerioversikt for uken som endte 22. april 1967.

Værforholdene langs vestkysten var mindre gode i uken som endte 22. april, og i det store og hele ustabile. Vårfisket i Finnmark ble en del bremset av værforholdene, men fore- komstene synes å være gode. Skreifisket i Troms og Lofoten ble avsluttet siste uke, og lofotpartiet ligger bedre an enn i de fire foregående år. Fra Troms merker en seg forøvrig en del landinger av annen torsk, brosme og blåkveite. Not og trål- fisket etter småsei på Nordmøre var en del værhindret. Vår- sesongens første bankfangster ble levert på Sunnmøre og i Måløy- distriktet. Grunnet været ble det ikke landet reke fra Fladen.

l Varanger og Syltefjordområdene i Finnmark fåes det tildels bra med sild, og også noe lodde. l Nordsjøområdet hindret været fisket etter lodde og makrell, men lørdag ble det landet en del fangster.

Fisk m. v. utenom sild, lodde og øyepål.

Finnnwrk: Vårfisket ble delvis hemmet av værforhol- dene, men det er meget fisk til stede og den står nær land. Spesielt er snørefisket betydelig, dernest trål- og garnfisket. Ukefangsten ble 3 893 tonn fisk og 41,9 tonn reke sammenliknet med 4 7 8 7 og 8 7, 7 tonn samme uke i fjor. I ukepartiet inngår blant annet 3 550 tonn torsk, hvorav det i alt er tatt 15 597 tonn mot 13 329 tonn i fjor. Det er av torsk hengt 7 685 tonn, saltet l 772 tonn, iset etc. 590 tonn og filetert 5 550 tonn. Damptranpartiet er på 5 015 hl. I det samlete ukeparti inngår l 078 tonn trålfisk, 510 tonn garnfisk, 59 tonn linefisk og 2 248 tonn snørefisk. Totalfangsten under vårfisket utgjør 17 531 tonn fisk mot 16 197 tonn i fjor. Utenom torsk er det fisket l 286 tonn hyse, 495 tonn sei, 3,3 tonn brosme, 9,2 tonn kveite m.m.

Skreifisket: I Troms ble det i uken fisket 18 tonn skrei i Hillesøy og Øyfjord og 55 tonn i Berg og Torsken, og dermed nådde fylkets parti 6 003 tonn mot 8 181 tonn i fjor, opplyses det av Fiskeriinspektøren. Av skreien er 650 tonn hengt, 3 4 7 5 tonn saltet, 449 tonn iset og l 429 tonn filetert. Oppsynet med skreifisket i Troms er nå blitt hevet.

Yttersiden: Det ble i siste uke for Borgen fisket 10 tonn skrei, som bringer partiet for Vesterålen-Yttersiden opp i 7 580 tonn mot 8 918 tonn i fjor. De omtalte 10 tonn ble hengt.

Også i Lofoten er oppsynet nå blitt hevet. Det skjedde den 22. april etter en uke med utbytte på 2 233 tonn, og

F. G. nr. 17, 27. april 1967

Fisk brakt i land i Fhmmark i tiden 1. januar - 22. april 1967.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og frysing

, l , ^H~m~~

^Opp-

de Rund

l

^Filet Salting Hengmg tikk maling

l

^tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

Skrei. . . ²8 8121 777 4646 l 583 l 806

- -

Loddetorsk .1⁴15 597 590 5 550 l 772 'd7 685 - -

Annen torsk.

- -

^- - - -

-

Hyse l • • l l . 3 056 491 2155 12 398 -

-

Sei ... 2 049 36 1573 18 421 -- l

Brosme

....

212

-

^- - 212 -

-

Kveite ... 119 119 - - -

-

-

Blåkveite ... 37 37 - -

- - -

Flyndre .... 26 26 -

-

^-

- -

Uer ... 265 265 -

-

^{- -}

-

Steinbit .... 88 88

- -

^{- -}

-

Reke ... 379 379

-

^{- - -}

-

Annen fisk 9 9 - -

- - -

I alt 1¹30 64912 817 113 92413 385 !1o 5221 -

l

¹

« pl. 23/4-66,29 60813 091 118 35913 762 14 396 l - l

« pr. 24/4-65126 41513 272 116 26211 971 14 819

l -

^{l 91}

1Lever 13227 hl. ²Tran 1179 hl, rogn 249 hl, herav saltet 122 hl og fersk 127 hl. ³ Herav rotskjær 379 tonn. ⁴ Tran 5015 hl.

Rogn 145 hl. herav saltet 133 hl. fersk 12 hl.

mens det fremdeles var en del linebåter i drift for Øst-Lofoten og Ballstadfeltet. Garndriften var liten og i det hele var få fremmede fiskere igjen i Lofoten.

Totalutbyttet ble 30 951 tonn mot 24 438 tonn, 19 536 tonn, 23 67 4 tonn, 28 302 tonn og 38

850

tonn i henholdsvis 1966, 1965, 1964, 1963 og 1962. Av årets parti er det hengt 22 415 tonn, saltet 6 940 tonn, iset l 368 tonn, filetert 228 tonn, produsert 16 17 5 hl damptran, saltet av rogn 2 096 hl, sukkersaltet 7 000 hl, hermetisert

5

280 hl, iset 2 177 hl og frosset 2 136 hl. I forhold til deltakelsen i årets Lofotfiske ligger utbyttet forholdsvis høyt, og de enkelte fiskere har overveiende gjort det godt.

Landets samlete parti av Finnmarkstorsk og skrei har nådd 7 3 425 tonn, hvorav hengt 35 030 tonn, saltet 18 7 66 tonn, solgt til ising etc. 6 438 tonn og til filetering 13 191 tonn, produsert 29 386 hl damp- tran, saltet av rogn 3 297, sukkersaltet 7 767 hl og annerledes benyttet 15 398 hl mot i fjor henholdsvis:

68 741 - 20

578 -

21 680 - 6 427 - 20

056

25

705 - 5

204 -

5

121 - 16 349.

Det øvrige fiske i Troms: Utenom skrei hadde Troms i siste uke ifølge underretning fra Fiskeri- inspektøren ukeutbytte av annen fisk og reke på

590

tonn mot 860 tonn uken før. Det ble landet

F. G. nr. 17, 27. april 1967

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 22. april 1967.

Anvendt til Fiskesort Meng-

bing og fry•ing

l _s

₁

l

^H

l Her-~

de a- en- Dyre-

ting ging cl~k for Rund

l

^Filet

/tonn tonn tonn tonn l tonn tonn Skrei. ... ¹6 003 449 1429 3 475 650 - Annen torsk. 2190 96 649 1129 316 - Sei ... 1118 37 692 145 244 -

Lange ... 121

-

44 66 11

-

Brosme l . l . l 305

-

- 86 1219 - Hyse • l . l l l 726 142 483

=l

^{101 -}

Kveite ... 36 36

- -

^-

Blåkveite ... 510 296 214 - -

-

Flyndre .... l l - -

-

^-

Uer ... 228 50 178

-

^-

-

Steinbit .... 15 8 7

- - -

Størje • . • l . -

-

l

-

^-

-

Annen ... 14 4 - -

-

Reke ... l 027 892 - - 135

I alt ... 113 29412 011 13 696 14 901 l2 541 1135

«pr. 23/4-66jl7 38211 972 16178 16104 l2 941 1187

<<pr. 24/4-65/11 85911 887 14 013 l2 986 l2 718 l 255

tonn

- -

- - - - - - - - - -

lO - lO

1 Damptran 1889 hl, lever 773 hl. Rogn 1683 hl. Herav saltet 152 hl og fersk 1531 hl.

187,7 tonn annen torsk, 23,7 tonn sei, 5 tonn hyse, 78,2 tonn brosme, 0,3 toiui kveite, 190,5 tonn blå- kveite, 8,4 tonn uer, 2,9 tonn steinbit, 12,4 tonn lange og 81,2 tonn reke.

Andenes: Herfra meldes det om ukefangst på 116,3 tonn, hvorav l trålfangst fra Finnmark på 70 tonn.

I fangsten inngår 21 tonn uer, 32 tonn sei, 41 tonn torsk, 18,2 tonn hyse, 3,2 tonn brosme, l tonn lange.

Det meldes at en på slutten av uken hadde gode seifangster på garn, l 800 til 3 000 kg av fisk, som veier l ,2 kg sløyd og kappet.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 15. april landet 4 71 tonn fisk, hvorav 266,8 tonn torsk, l

05,4

tonn sei, 2, 7 tonn lyr, 12,5 tonn lange,

65

tonn brosme, 8 tonn hyse,

7,5

tonn kveite, 3 tonn uer og noen mindre mengder av andre fiskesorter.

Levendefisk: Sesongen for levendetorsk i Levende- fisklagets distrikt er nå forbi. Trondheim fikk ingen torsk fra distriktet og Bergen mottok sine siste laster på 15 tonn. For øvrig mottok Bergen 2 tonn levende torsk fra Sogn og Fjordane og 5 tonn levende småsei fra Rogaland. I Hordaland var ukens levendefisk- utbytte på 2 tonn torsk og 19 tonn småsei. Rogaland

259'

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland· tiden 1. januar-S. april 1967.1

Uken til 8/4 1967 I alt pr.

1/4 1967 I altpr.

8/4 ·1967

Meng- de tonn

l

^{4 735}

Fersk tonn

164

Anvendt til Fryst Salt- Heng-

ing ing tonn tonn tonn

654 581 3 324

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn tonn

-

¹³

2 Dessmen av sjøltilvirketfisk: pr. 1/4 51 tonn pr. 8/4 53 tonn.

hadde på sin side levendefiskutbytte på tilsammen 30 tonn.

Møre og Romsdal:

Nordmøre hadde i uken som endte 15. april fisketilgang på 826 tonn, hvorav 83 tonn torsk, 660 tonn sei, 2 tonn lyr, 22 tonn lange, l tonn blålange, 32 tonn brosme, 8 tonn hyse, 2 tonn kveite, l O tonn hå og mindre mengder av andre sorter. I forløpne uke var værforholdene dårlige og småseifisket ble betraktelig redusert. Det meldes om 14 trålfangster fra Eggakanten på 3 til 20 tonn, tilsammen på l 7 O tonn samt om to notf angster på 5 og l O tonn ved Grip. Sunnmøre og Romsdal melder at de første bankfangster ble tilført fra farvann vest av Irland og fra Hebridene. De var på opptil 60 tonn, men bare få båter kom inn. Ukefangsten ble på 349,5 tonn, hvorav 81 tonn torsk, 30 tonn sei,

^3,5

tonn lyr, 182,4 tonn lange, 17 tonn brosme, 24 tonn hyse, 3,3 tonn kveite, 7,3 tonn hå, 4 tonn skate og

0,5

tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane:

Tre båter er kommet fra Shet- land med blant annet 109,5 tonn pigghå. Uke- fangsten ble på i alt 367,4 tonn, hvorav 165,2 tonn torsk, 20,4 tonn hyse,

^4,5

tonn sei, 11,3 tonn lyr, 19,5 tonn lange, 15,5 tonn brosme, 0,6 tonn kveite, 2,3 tonn skate, 18,6 tonn diverse fisk og omtalte 109,5 tonn hå.

Hordaland:

Ukefangsten innbefattet de allerede omtalte 21 tonn levende fisk ble på

⁴⁵

tonn. Av sløyd fisk ble det landet 8 tonn sei og lyr, l tonn torsk, 3 tonn hå, 6 tonn lange og brosme, 5 tonn diverse fisk og dessuten hadde l tonn reke.

Rogaland:

Av fisk ble det her landet 80 tonn, hvorav

50

tonn sløyd og 30 tonn levende.

260

Fisk brakt i land i området Sør•Helgeland-Sør·Trøndelag i tiden 1. januar-15. april 1967.1

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

Sal- Hen- Her-

Fiskemel

me- og

og fry"

ting ging

sing tikk ^dyrefor

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn}

-

Skrei • • • • • • l • •

-

^{- - -}

-

Annen torsk

...

2 269 1428 177 625 37 2

Sei • • • • • l . l • • • 1222 280 47 885 8 2

Lyr • • • • l • • l . l 43 43

-

^-

-

^-

Lange ^l • • • • • l . 50 5 22 23 - - Blålange ^{• • l l l .} 16 12 - 4 - -

Brosme ... 148 l 9 137 l

-

Hyse ... 208 201 - 3 4

-

Kveite ... 56 56

- -

- -

Rødspette ... 31 31

-

^-

- -

Mareflyndre ... l l -

-

^{- -}

Al ^{• l l} • • • • • • l l

-

^-

- -

^-

-

Uer • • • • • • • • • l 45 44 l - - -

Steinbit ... 2 2

-

^{- - -}

Skate og rokke. - - - -

-

^-

Håbrann • • • • l

-

^{- - - - -}

Pigghå ^{• l . l l . l} 24 24 - -

- -

Makrellstørje

.. - -

^{- - - -}

Annen fisk

....

^{29 28 l -}

-

^-

Hummer

... -

^-

-

^{- - -}

Reke • • • • • l • • •

-

^-

-

^-

-

^-

Krabbe ^{• l} • • • • •

-

^{- - - - -}

I alt ...

·l

² 4 144 12 156 : 257

Il

⁶⁷⁷

l

⁵⁰

l

⁴

« 16/4 1966

l

4 853 13 322

i

⁴⁶⁴

l

⁹³⁹

l

¹²³

l

5

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 894 hl. Tran 51 hl. Rogn 451 hl.

Skagerakkysten:

Det ble ilandbrakt 80 tonn fisk.

Oslofjorden:

Distriktet hadde 9 tonn fisk.

Makrell:

I løpet av 2 fiskedager med fangster på Siraholet og i sektorene sør av Egersund ble det landet

53

000 hl snurpemakrell. Av dette ble 138 tonn benyttet til bedre anvendelser, det øvrige til mel og olje. Noe garnfiske foregikk det ikke, men 25. april kom det inn noen garnbåter med ca. 3 tonn, opptil 400 kg på båten.

Skalldyr:

Av reke hadde Fjordfisk

8,5

tonn kokte og 9 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 4 tonn, Rogaland Fiskesalslag 6 tonn kokte, ingen rå. Enn videre mel- der Hordaland om l tonn reke, Troms om 81 ,2 tonn og Finnmark om 41,9 tonn.

Sild, lodde og øyepål.

Feitsild- og småsild fisket:

Det er ganske gode fore-

komster av feitsild i størrelse 13/19 stk. pr. kg i

Varangerfarvann. I uken ble det av denne vare fisket

F: G. nr. 17, 27, april 1967

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 15. april 1967.1

Anvendt til Fiskesort M d Ising ,

1

1 l Her-~.

eng e Sal- Hen-~ Ftskemel

og_ fry-~ me- og

l smg ting ging tikk dyrefor

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... , Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. .

Al ... .

Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ... . Hummer .... . Reke ._ ... . Krabbe ... .

tonn

32910 3 418 12 395 46 407 l 343 277 20 5

6 2 2 691 155

I alt ... 12 20 678 l

Herav:

Nordmøre 6 199

Sunnmøre og

Romsdal . . . . 14 479 I alt 16/4 1966

l

17 780

« 17/4 19651 18 206

tonn ¹ tonn

l

^tonn

1441 613 12

tonn

l

^tonn

844 - 843 2 481

l

24 70 2 186 7 7 34

l

^{2 441}

42 4 l

30 4

- l 4071

212

t z:~ ^l

⁴⁹

2~ =l

6 2 2 661

_, l

144 l

30 11

5 564 11 64012 5261 944

409 ⁴3 026 2 466

l

294 5 155 ⁵8 6141 60

l

⁶⁵⁰

17 127 l 9 5131 608 l 957 l 4

4

1

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 399 hl. ³ Damptran 1012 hl. Rogn 1807 hl, herav saltet 577 hl, fersk 1230 hl. ⁴Herav 812 tonn saltfisk::>:

1397 tonn råfisk. ⁵ Herav 630 tonn saltfisk ::>: 1084 tonn råfisk.

3 700 hl på Varangerfjord og 117 800 hl på Sylte- fjord. Flåten, som nå er utstyrt med de kortere og grunnere loddenøter, har visse vansker med silde- fisket.

.Fjordsild: Skagerakfisk og Fjordfisk hadde 7 og 2 tonn av denne vare. Silden ble solgt fersk til konsum.

;Pisket i Nordsjøen: Det ble omtrent to brukbare fangstdager med fangster hovedsakelig av makrell på Siraholet og på havet sør av Egersund. Utbyttet l 400-1

500

hl sild og 53 000 hl makrell.

F. G. nr, 17, 27. april 1967

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 15. april 1967.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og frysmg .

l . l

saltm g mg metikk malmg ^heng-~ . ^her-.

l

^opp-.

- - - ·

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk l • • • • 1130 940 190

- - -

Sei

...

2 001 532 1267 202

- -

Lyr • l • • l • • 91 91

-

^-

- -

Lange ... 128 - 128

- - -

Brosme ^{l • • •} 154

-

¹⁵⁴

- - -

Hyse ^{l l • • • •} 71 71

- - - -

Uer ... -

- -

^-

- -

Kveite ... 4 4

- - - -

Rødspette

..

11 11

-

^- -

-

Skate • l • • • 8 8

- -

^-

-

Pigghå ^{l l • •} 2 319 2 319

- - -

^-

Makrellstørje -

- - - - -

AI

• • • • • l • •

- - - - - -

Hummer ... 1 l

-

^-

- -

Reke ...

-

^-

- - - -

Krabbe l . l . -

- - - - -

Annen fisk .. 107 107

- - - -

I alt ... -l ² 6 025 4 os4 l1 739 l 202l - 1

« pr. 16/4-66 l 6 146 4 715 11431 l

-1 -1

«pr. 17/4-65 l 5 923 5 292 l 631 l

-1 -1

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 27 4 hl. Rogn 96 hl.

Loddefisket: Det ble i uken tatt loddefangster på 28 380 hl i Varangrefjord og 72 220 hl på Sylte- fjord. Til fabrikkene er det nå blitt leveret 3 905 680 hl lodde.

Øyepål: Herav hadde en i distriktet Buholmsråsa- Stad 457 hl, og sør for Stad l 321 hl, hvorav 7 57 hl til dyrefor.

Summary.

During the week ending April 22nd the fishing operations were partly hampered by adverse weather.

The reports from Finnmark tell of good fish

occurences, mainly of cod close to the shores. During

the week 3 893 tons of groundfish, including 3 550

tons of cod, were landed. So far 15 597 tons of young

cod have been landed in the district, compared with

13 329 tons last year at the same time. Landings

of spawning c od took als o place in Troms, Lofoten

and Vesterålen, but the spawning cod fishery was

considered ended per April 22nd. The total Lofoten

landings reached 30 951 tons and are the highest

landings since 1962 with 38 850 tons. The total

landings of spawning cod and Finnmark cod amount

261

·fisket etter ;sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 17/4-22/4 og pr. 22/4 1967.

"''- Brukt til

--

L I uken I alt Fersk, ising

l

^Frysing

l

^{S It'}

l ^Herme-~

^{Dyre- og}

l

^{Mel og}

l Eksport

l

Innenl. Konsum

l

^{Agn a mg tikk fiskef6r olje}

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Harstadkontoret ^l (GrenseJakobselv - Buholmsråsa) l

112 3621 164 207

li;;_ ,Feitsild ... : Småsild ... - 104

-

^{2 163 14 57 - 161 869}

1

- 513 835 - - - 3 905 - 509 930

Lodde· ... t74 989 3 905 680 - - - -,3 905 680

r Øyepål og annet ... - 37 - - - 37

I alt ... 1 287 35114 583 7591

-l -l

^{2 1631} -14 577 516

Feitsildjiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild - - - -

Feitsild· ... ₁ • • • • • • • • - l 951 - 3 - l 182 750 - - 16

Småsild ... - 14 282 - - - 5 831 57 8 394

Øyepål .... , ... 457

18~1

^{- - - - -}

=l

^{546 l 295}

To bis

-·-· ...

^- - - - -

I alt . ;· ... 1 • • • • • • • •

l sl _-l

^{l 1821 5 8311} 6031 9 705

Noregs Sildesalslag

14091

(Sør for Stad) ~

--

Nordsjøsild 35 422 23 027 - 453 2 960 - 430 - 8 552

Feitsild . , ...

13~1

^{2 - - - 2 - -}

^{- -}

Småsild

...

648

=l

- - - - 648 - -

To bis- .... · .. ;· ...

27 8541

- - -

-

_Øyepål ... - - - 17 552 10 302

I alt

~

.... ' ...

l

^{2 7301 63 9261} 23 0271

-l

^{2 9621}

-l

^{l 0781 17 5521 18 854}

I alt:

35 4221

Nordsjøsild

...

l 4091 23 027 - 453 2 960 - ₄₃₀₁ - 8 552

Feitsild ... 112 362 166 160 - 107 - 3 347 764 57 - 161 885

Småsild

...

^- 528 765 - - - 10 384 57 518 324

Vintersild

...

^- 3 985 060 163 124 21 260 345 757 16 532 ²217 712 87 350

=13133 3~

Islandssild ... - - - -

'Fjordsild

...

'9 2 848 934 814 668 12 420 -

Sild i alt_{» »} ¹ . . • . . .

·l

pr. 23/4-66 113 78014 718 2551 187 0851

5 106 245 219 0221 22 1811 346 8781

34 278 75 116 22 8511 218 8961 98 2211

19 118 166 118 104 855 5713 822 086 - 4 023 440

l

174 91l_!ll3 905 ^6(!()

l 3 905 680

Lod~e ...

·1

^{- - - --} - - -

- Tob1s ... - - - -

~yepål og annet ... l 778 ., 29 732 - - - 18 098 11 634 I alt ... , 176 7671 3 935 412\

» pr. 23/4-66

l

3 300 307

=l =l =l =l =l =l

18 09813 917 314

5 208 3 295 099

Brisling, skjepper

..

- l 942 - - - l 944 - -

» pr. 23/4-66 2 776 l 400 - - - - l 376 - -

Makrell, tonnpr.15J4 - 82 581 57 3 432 833 200 81 2 80 973

» pr. 15/4-66 6 062 110 120 9 96 201 52 - 5 474

· 1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Herav 64 835 hl til røking.

to

7 3 425

tons, of which

35 030

tons have be en sold for drying,

18 7 66

tons for salting,

6 438

tons for icing and

13191

tons for filleting. Last year's C01Tesponding figures were these:

68 741 - 20 578

-

21 680 - 6 427 - 20 056.

N ordnwre reported of some lacol catches of saithe by trawl and ring net. At Ålesund a small number of deep sea longline catches of up to

60

tons were landed. Most of the catches consisted of ling, and were tahen west of Ireland and the Hebrides. In the Måløy district three longliners arrived from Shetland with

109

tons and sonte ling, cush and shate.

161~

In East Finnmarh waters ringnet seiners and mid- water trawlers are engaged in fisking for herring and capelin. The herrings are of the fat size, and

121 500

hectolitres were landed during the weeh.

The same fleet als o caught about

l 00 000

hectolitres of capelin, of which a total catch of

3,9

million hectolitres were landed for fishmeal production.

The ringnet seiners operating in the North Sea had two fisking days during the weeh. The landings consisted mostly of macherel, of which

53 000

hecto- litres were landed. The herring landings amounted to less than

2 000

hectolitres.

F. G. nr. 17, 27. april 1967

Makrellfisket.

¹

1967 1966

Anvendelse

i tiden

l

^{I alt I alt}

11/2-15/4 15/2 pr.l6/4

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 6 9 3

Fersk eksport ... lO 67 110 Frysing, rund ... 120 552 118

Frysing, filetert ...

- - -

Frysing, sløyd ...

- - -

Salting ... 126 326 201

Hermetikk ...•

-

^{81 50}

Agn ... 171 902 96

Formel o o • • • • • o . o • • • • • • • • •

-

^{2 5 462}

Røking .... o • • • • • • • o . o . o • • j

- - -

Diverse ...

·l - -

⁹

I alt

l

⁴³³

l

^{2 l 939}

l

^{6 049}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Dessuten levert til sildemelindustrien 79 832 tonn makrell.

Nordland, 4. kvartal 1966.

Fiskeriinspektør Nils Gjerde, Bodø.

Værforholdene i kvartalet har vært som vanlig for årstiden.

Det rike seinotfiske tok slutt i oktober, men seigarn- fisket fortsatte med bra fangster gjennom resten av året, og det regnes med at årets seiparti blir større enn noen gang tidligere. Medvirkende årsaker til dette er snurpeflåtens økete fangstkapasitet og fryseri- industriens økete muligheter for å bruke sei som råstoff, også på en tid av sommeren da seifisket tidligere ble hindret av produksjons- og avtaks- vansker.

Trålerne på Troms- og V esterålsbankene fisket vesentlig sei. Den største fangsten var på 120 000 kg fra Fugløybanken. De av trålerne som drev fiske på Finnmarkskysten kom inn med fangster opptil 90 000 kg, mest torsk. Stort sett betegnes trålernes drifts- resultater i år som bra.

Båter som drev med snurrevad hadde fangster opptil 3.500 kg torsk og hyse, men gjennomgående ble utbyttet for denne bruksklasse mindre bra i kvar- talet.

Også i dette kvartal har sildefisket i fylket vært heller smått og med liten deltakelse, da mesteparten av sildeflåten først i kvartalet fortsatte i det gode sild- og makrellfiske i Nordsjøen og Skagerak. Her oppsto imidlertid store avsetningsvansker og det måtte iverksettes fiskestopp fra begynnelsen av no-

F. G. nr. 17,1_27. april 1967

vember og året ut. Fiskestoppen medførte selvsagt vansker for enkelte bruk, men det forhindret ikke at årets utbytte for fylkets sildeflåte jevn over må kunne betegnes som meget godt.

Rekefisket har vært ganske bra, med dagsfangster opptil 300 kg på båten på enkelte felter, men kveite- garnfisket har vært ytterst dårlig i høst.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hval- fangstprodukter og produkter av selfangst.

1967 1967 1966 Februar Jan.-febr.Jan.-febr.

Fisk ogjiskeprodukter: 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt fisk, krepsdyr og bløtdyr . . 71 740 Rå sildolje ... . Tran ... ,, . . . l 774 Raffinert og annerledes bearbeidd sjødyrolje . . . l 871 Hermetikk og halvkonserver av

fisk, krepsdyr og bløtdyr . . . 15 666 Sildemel. . . 43 783 Annet mel av fisk, krepsdyr og

bløtdyr . . . 906 Tangmel . . . 249 Andre fiskeprodukter . . . 965

143 242 123 913 13 846 12 917 3 522 3 447 l 378 1277 30 202 28 981 96 717 54420 2 230 2 880 621 536 l 739 2 274 --- I alt ² 135 954 293 507 230 655 Hvalfangstprodukter:" ,

Hval- og kobbekjøtt ... 8 14 68

Rå hvalolje ... 106

Rå sperm- og bottlenoseolje .... l 076 1342 l 098

Degras ... 9 16

Herdet fett ... 11276 19 626 30 609 Kjøttmel ... ', ... 44 705 Andre hvalfangstprodukter ... 596 1199 1650 I alt 12 956 22 234 34 252 Selfangstprodukter:

Rå selolje ... 19 56 47 Rå og tilberedte pelsskinn av sel,

kobbe, klappmyss, isbjørn ... 2 325 3 751 1415 Andre selfangstprodukter ... 31 37 112 I alt 2 375 3 844 1574

1 Tallet for januar rettet til 507.

2 Tallet for januar rettet til 157 554.

CLEMENT JOHNSEN ^A l ^s

med datterselskaper Bergen Telegramadresse: Clement Telefonsentral : 19 760 Telex nr. : 2264 Produksjon og eksport

Frossen filet. Frosen laks. Tørrfisk.

Saltfisk. Klippfisk Tran og Rogn.

263

Rapport

nr. 13 om skrei- og vårtorskefisket pr. 22. april 1967.

Anvendelse

Uke-

l

Antall Damp_! Rogn

Kg fisk pr. Total-

Tran-

~eng-l

^Salting

fangst fiske- Antall fangst File te- tran Lever

Distrikt prosent fark. Fersk ring Salting Fersk

hl lever mann mg m.m.

tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark, vinterf. -

- -

^{- - 8 812 777 1179 - 139 151}

- vårfiske 3 550 1000 45 1_{1 308} 3 945 15 597

18061

7 685 15831

1772 590 46461

5 550 5 015 - 133 12

Troms ... 73 1 000 40

-

^{- 6 003} 650 3 475 449 1429 1 889 773 152 1531

Lofoten opps.d .. , . 2 233 1000-1430 50 728 2 273 30 951 22 415 6 940 1368 228 16175 465 9 096 9 593

Lofoten for øvrig . } _{10 -}

-

^-

-

^{7 580} 1624 4288 436 1232 3754 562 543 2 439

V ester ålen ... ,

Helgeland, Salten . - -

-

^{- - 878 593 23 231 31 160 534 171 236}

Nord-Trøndelag ... - - - -

-

^{470 237 65 98 70 149 106 253 132}

Sør. Trøndelag .... -

- -

^{- - 224 8 7 209 - 53 14 - 74}

Møre og Romsdal . - -

- -

^{- 2 910 12 613 22280 5 1 012 - l 577 1230}

l

^{5 866}

l -l -l ^{- l}

73 4251 35 030118 76616 438 113 191 129 386 1³ 2 454 1⁴11 064 1⁵15 398 1967 til22/4 .. 5 866 - ^l -

- -

73 425 35 030 18 766 6 438 13191 29 386 2454 11064 15 398 1966 - 23/4 .. 5677

- -

^{1791 5 579} 68 741 20 578 21 680 6 427 20 056 25 705 2 976 10 325 16 349 1965 - 24/4 .. 5 296 - - l 322 3 661 55 064 18 378 11970 8 103 16 613 20 639 2 056 9 210 13 303 1964 - 25 /4 .. 1197 - - l 019 3 504 54694 21957 17 098 5 929 9 710 22 895 2 063 10 987 15 648 1963 - 2°/4 .. 4 436 - - 743 2 907 61113 33 399 9 517 6 919 11278 24062 4460 13 091 20 302 1962 - 21h .. 2106 - - 788 3 078 73 625 27 802 20127 9 723 15 973 28 360 4418 20 667 22155 1961 - 22/4 .. 9420 - - l 759 6 841 97 212 51513 24686 8 737 12 276 43 524 2 363 22 789 20 309 1960 - 23/4 .. 4 393 - - 1352 6 030 87 839 41155 29 810 16 874 40 099 500 18 330 23 205 1959 - 25/4 . 8

sos

- - 1411 6152 109 056 70 895 15 877 22 284 45 799 l 535 23 779 20 088 1958 - 26/4 .. 7 899 - - l 760 7 566 97 754 53147 28 603 16 004 43 957 612 23 936 13 753

Vårfisket i Finnmark.

1967 til²²

l

^{4 .. 3 550} l 000 45 1308 3 945 15 597 7 685 l 772 590 5 550 5 015 - 133 12 1966 - 23/4 .. 3 657 l 200 45 l 260 3 957 13 329 2 818 2 365 517 7 629 2 528 - - 205 1965 - 24/4 .. 4 855 l 200 45 l 322 3 661 13 744 3 642 1574 912 7 616 2 984 - 312 168 1964 - 25/4 .. 1173 1500 45 l 019 3 504 7 510 2 703 998 270 3 539 908 - 150 255 1963 - 20/4 .. l 562 l 300 45 667 2 664 5 160 2 078 326 397 2 359 577 - 268 123 1962 - 21/4 .. ¹¹⁷² l 800 45 674 2 639 7 779 1413 l 018 592 4 756 1175 - 835 716 1961 - 22/4 .. 7 062 900 48 l 759 6 841 23 423 18 410 l 299 665 3 049 9 522 - 591 127 1960 - 23/4 .. _{3 2321} l 000 45 l 352 6 030 16 696 11314 2 732 2 659 6 834 - 599 63 1959 - 25/4 .. 5 369 950 44 1227 5 748 22 350 17 419 l 780 3 151 8 357 - 275 108 1958 - 26/4 .. 7 899 930 47 l 760 l 7 566 30112 21 300 5 628 3 184 13 334 - 469 63 1) Herav 40 trålere, 1040 dekkete motorfarkoster og 228 åpne båter, av kjøpere stasjonert på land er antallet 104, av kjøpefartøyer ~ og av trandampere 25. 2) Herav 844 tonn til hermetikk og 260 tonn til frysing. 3) Leverpartiene er blitt solgt fersk eller blitt brukt på andre måter. 4)Herav sukkersaltet 7767 hl, hvorav i Lofoten 7000 hl og i Vesterålen 436 hl samt Møre 331 hl. 5) Herav til hermetild 6942 hl. hvorav i Lofoten 5280 hl, Vesterålen 1319 hl, Nord-Trøndelag 16 hl og Møre 327 hl.

Forbud mot bruk av snurrevad i Ullsfjord i Tr01ns.

I medhold av § 4 i lov av l 7. juni 1955 og kgl.

resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskerideparte- mentet den 11. april 1967 bestemt:

I

I tiden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å bruke snurrevad i Ullsfjord i Troms innenfor en linje trukket fra Bakkeby på fjordens østside 69° 42.5' N og 19° 48.2' O i rettvisende ret- ning 286° til Kavelberget på fjordens vestside 69° 43.1' N og 19° 41.8' O.

264

Il

Denne bestemmelse trer i kraft straks og gjelder til

l.

mai 1968.

Lokale reguleringer i Troms. Forbud mot bruk av kunstig lys ved snurpenotfiske etter sild, brisling og fisk.

I medhold av §§

l

og 37 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene, og § 4 i lov av 17.

juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolu- sjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 11. april 1967 bestemt:

I

Det er forbudt å bruke kunstig lys ved snurpe- notfiske etter sild, brisling og fisk i følgende fjorder i Troms:

F. G. nr. 17, 27. april 1967

l. N ordreisafjorden, Nordreisa kommune. Kart nr.

94.

Innenfor en linje trukket fra Stornes lykt på fjordens østside til Torskeneset på fjordens vest- side.

2. Storfjord, Lyngen lwnunune. Kart nr.

90.

Innenfor en linje trukket fra Kvalvikneset på fjordens vestside til Klakkeberg på fjordens øst- side.

3. Ullsfjord, Lyngen lwnunune. Kart nr.

90.

Innenfor en linje trukket fra Kavelberget på fjordens vestside til Bakkeby på fjordens østside.

4. Fahsfjorden i Dyrøy lwmmune. Kart nr.

80.

Innenfor en linje trukket fra Kvalnes på fjordens sørside til Laukneset på fjordens nord- side.

Il

Disse bestemmelser trer i kraft straks og gjelder til l. mai 1969.

Kontroll og vraking av selskinn 1n. v.

I medhold av kgl. resolusjon av 8. april 1960 om kvaliteskontroll med fisk og fiskevarer m. v. har Fiskeridepartementet 11. april 1967 fastsatt følgende bestemmelser for kontroll og vraking av selskinn m. v.

Kap.

l.

Alminnelige bestemmelser.

§

l.

Disse bestemmelser gjelder førstehåndsomsetning, herunder redernes overtakelse av selskinn ved iland- bringelse av fangsten i Norge.

§ 2.

Alle fangster skal av vedkommende fartøys skip- per - uansett hvor fangsten leveres - anmeldes til overvrakerkontoret i Ålesund eller til Statens Ferskfiskkontrolls kontor i Tromsø.

Fartøyets skipper, dets reder, mannskapets tillits- mann eller kjøper av fangsten kan begjære offent- lig vraking.

Dersom det begjæres offentlig vraking, påser vra- læren at der er kyndige sorterere til å utføre sor- teringen. Vrakeren påser at sorteringen er i overens- stemmelse med instruksen og i tvilstilfelle avgjør vrakeren tvisten med endelig virkning. Vrakeren har rett til å forlange fjernet de sorterere som. ikke etterkommer vrakerens pålegg om sortering.

Kap. 2.

Forskrifter for behandling av ishavsskinn.

§ 3.

I. Avliving av selen.

Avliving må utføres hurtig og effektivt.

Il. Flåing av selen.

Ved flåing må der utvises stor forsiktighet så

F. G. nr. 17, 27. april 1967

der ikke blir blåsnitt eller hull, liksom skinnene må utflåes helt bak til halerot og frem mot snuten så intet av pelsen går tapt. Der skal skjæres i rak linje langs midten av buken.

Sveivene må avskjæres slik at hullene blir minst mulig.

Ill. Transport av sel eller skinn til slutten.

Hvis selen dras på isen rund, må det utvises den største forsiktighet. Dette er av særlig· vik- tighet når det gjelder pelsdyr, da pelsen ellers lett tar skade. Draghull bør om nødvendig settGs så nær snuten som mulig og på småskinn helst unngås.

IV. Spekking av selskinn.

Under spekking må det utvises den største forsiktighet. For øvrig vises til bestemmelser un- der flåing av selen.

V. Vasking av selskinn.

Skinnene skal straks de er brakt inn til skuten og etter at de er avspekket, enten skylles i sjøen eller spyles på dekk, slik at alt blod blir fjernet.

Deretter legges skinnene i ranker så vann (blod- vann) får renne av.

Rengjøringen må gjøres omhyggelig så det ikke blir blodflekker på skinnene.

VI. Salting av selskinn.

Hvis skinnene innsaltes i rommet, må det nyt- tes rent salt. Brukt salt eller sildesalt er for- budt. Det må påses at skinnene brettes godt ut og innstrøs rikelig med salt også i kantene.

Hvis skinnene legges på tankene, må disse være godt rengjort og sementstrøkne så det ikke kommer rust på skinnene.

Kap. 3.

Sortering i

l.

sort (prima) og undersorter.

§ 4.

l.

sort (prima).

Skinn må for å kunne betegnes som l. sort være friske, fri for snitt og hull nedenfor en linje trukket mellom forreste kant av sveivhullene.

Mindre kulehull foran denne linje tillates, men derimot ikke store hull eller større snitt. Skinnet må ikke være avskåret (eller innskåret) hverken ved hode eller hale, slik at nevneverdig av brukbart skinn går tapt, og det må være riktig oppskåret.

2. sort {sekunda).

Til 2. sort regnes skinn som har feil smn er nevnt i avsnittet foran, det vil si hull eller snitt bak sveivene, skinn som er lett sure i selve skinnet eller i kantene, feilaktig oppskårne eller innskårne, større hull eller snitt foran sveivene eller draghuller inn på skinnet. Til 2. sort regnes også skinn som synlig bærer preg av å ha lus og skinn som har sterke merker etter klor.

3. sort (tertia).

Som 3. sort skinn regnes skinn som har større feil enn anført foran under l. og 2. sort.

26S

Vrak.

Som vrak regnes skinn som har så store feil at de nærmest er verdiløse. Under denne betegnelse går skinn som er isbrent og sterkt sure.

§

5.

V ed bedømmelsen må vrakeren nytte sitt beste skjønn. Eksempelvis vil snitt som går på tvers av et selskinn alltid gjøre mer skade enn et snitt som går i skinnets lengderetning. Et hull eller snitt midt i skinnet er verre enn et som står nærmere kanten.

Det er summen av feil som teller i forhold til skin- nes øvrige mer eller mindre gode egenskaper.

Kap. 4.

Sortering

i

arter, pels og garvervare.

§ 6.

Kvitunger (whitecoats).

A. Som hårfaste regnes skinn av nyfødte dyr, hvor de nye hår ikke er begynt å vokse frem. V ed å benytte geithorn skilles hårene litt ovenfor hale- rot. Lugging av skinn for å prøve hårfastheten må unngås.

B. Undermåls er skinn som ikke holder 100 cm lengde (fra halerot til øynene)

^-7--

største bredde.

Overgang kvitunger,

er nylig fødte dyr hvor de nye underhår er begynt å vokse frem. Det konstateres ved hjelp av geithorn.

Skinn på hvilke underhårene er kommet lenger frem går i neste klasse: Garver. Det samme gjelder skinn hvis pels er særlig tynn eller særlig ullen, eller som er begynt å felle hår ved hale og/eller hode.

Garver.

Som garver regnes de kvitungeskinn som ikke kan tas i de to foran nevnte sorter, her under skinn på hvilke underhårene er kommet så langt frem at skinnene ikke kan brukes til pels, og likeledes skinn hvis pels er særlig tynn eller særlig ullen eller er begynt å felle hår ved hale og/ eller hode og skinn som er lettere sure.

Svartunger,

er skinn som har store mørke flekker eller åpent ryggstykke. Den oppdeles i pels og garver. For å kunne passere som pels må skinnene være hårfaste.

Det konstateres ved lugging rundt sveiven. Dernest må hårene være fullt utvokset. Skinn med gjenstå- enede hvite flekker er ikke utvokset og går ikke som pels, heller ikke manuelt avhårete. Svartunger skal være årsunger. De sorteres i naturelle og gule.

Brunsel,

er fjorsunger og sorteres på samme måte som svart- unger. Kan også sorteres i naturelle og gule.

Saddlers,

er voksne dyr og sorteres på samme måte som svart- unger og brunsel. Kan også sorteres i naturelle og gule og i hanner og hunner.

266

§ 7.

Blårygg (Blueback),

er nyfødte unger av klappmyss.

Vårblårygg

gir den beste pels.

Sommerblårygg

holdes i egen klasse.

Blårygg med gj ens tåen de dunhår går i vrak.

Gris,

av skinn av eldre dyr som ikke kan henregnes til klappmyss. Hvis pelsgris skal utskilles fra garver, tas til pels kun hårfaste skinn med utvokste hår. Kort- hårete går ikke til pels.

Klappmyss,

er voksne dyr og sorteres på samme måte som svart- unger. Det er også adgang til sortering i naturelle og gule.

Det er også adgang til sortering etter vekt. Det må da tas hensyn til at skinnene letner fra rå til saltmoden stand, og til kvaliteten slik at lette skinn bare inneholder pels.

§ 8.

Storkobber og hvalross,

omsettes etter vekt og deles rå, lettsaltet og full- saltet.

§ 9.

Alle ishavsskinn nevnt under dette kapittel sor- teres etter bestemmelsene i kap. ³ i l. sort og under- sorter.

§ 10.

Naturelle skinn.

Alle skinn som skal vrakes naturell, bør være renset og tromlet før vrakingen.

A. Skinnene må være helt klare. Det vil si uten gult skjær av oksyd, flekker av rust, blod, galde eller liknende, dog ser en bort fra ubetydelige flekker i kantene.

B. Skinn som har større feil enn i punkt A med så store flekker i kantene at de ville ha blitt se- kunda om disse var blitt bortskåret, eller med ubetydelig skjær av gult på enkelte steder av skinnet.

N atzt1·ell kvitunger (whitecoat).

Sortement som under A og B, dog slik at det ved bedømmelsen tas hensyn til at kvitungeskinn alltid har mer og mindre gulskjær i naturlig tilstand uten at dette har noe med harskhet å gjøre.

Kap.

5.

Instruks for vrakerne.

§ 11.

Statens Selskinnsvraking ledes av Fiskeridirek- tøren. Det er to vrakerdistrikter, Ålesund med nær- meste omegn, som sorterer under overvrakerkontoret

F. G. nr. 17, 27. april 1967

lfffKTIV TRANSPORT

Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen leveres fra leverandørens lager til den kommer inn på mottakerens lager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omlastninger, har nærmeste anløp til det endelige bestemmelsessted - og som kan demonstrere dette over et lengre tidsrom - byr den korteste effektive

transporttid. Ved en slik nøktern vurdering viser det seg som oftest at lasten kommer fortest frem med skip.

Også på grunn

av

hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk

av

elektriske trucks, paller og kontainere i varebehandlingen ombord.

Til KONTININTIT

Til Hamburg fra Trondheim - ukentlig. Kjølerom, fryserom, bomløft 20-30 tonn. Til . Rotterdam fra Bergen - ukentlig ekspressrute (2 døgn).

Kjølerom. Til Rotterdam og Amsterdam fra Trond- heim - ukentlig. Kjølerom, fryserom, bomløft 20 tonn. Til Antwerpen fra Trondheim - ukentlig.

Kjølerom, fryserom, bomløft 25 tonn. 10 skip i stadig fart direkte mellom Vest-Norge og alle viktige knutepunkt på Kontinentet's nordkyst -:

en meget effektiv transportdekning frem til hjer·

tet· av Kontinentet's eget vel utbygde kommunika·

sjonsnett.

MED BERGENSKE

1

Ålesund, og Tromsø med nærmeste omegn, som

sorterer under Statens F erskfiskkontrolls kontor i Tromsø.

§ 12.

Vrakerne får beskjed fra et av de i § Il nevnte kontorer om når vraking skal finne sted. Det er den ansatte vraker av klasse I i hvert distrikt som i alle spørsmål vedrørende vraking av selskinn har den endelige avgjørelse. Vrakerne skal

ette~

beste over- bevisning sørge for at bestemmelsene bhr nøye over- holdt. De må ikke være tilknyttet eller stå i av- hengighentsforhold til firmaer som

omsett~r

selskinn.

De må ikke motta noen som helst godtgJørelse for sitt arbeid i vrakervesenets tjeneste utenom hva de blir utbetalt av Statens Selskinnsvraking.

§ 13.

Vrakerne kan av Fiskeridirektøren innenfor den ordinære arbeidstid pålegges annet arbeid for fiskeri- administrasjon en uten ekstra godtgjørelse. For ar- beid utført utenfor ordinær arbeidstid tilkommer det vrakeren godtgjørelse etter en av Fiskeridirektøren fastsatt tariff.

§ 14.

Vrakerne har taushetsplikt for så vidt angår for- hold av privat forretningsmessig natur som de måtte bli kjent med under utøvelsen av sitt

a~bei?-,

og som de ikke plikter å avgi rapport om hl sine over- ordnete eller til påtalemyndighetene.

Kap. 6.

Straffebestemmelser, dispensasjon og ikrafttreden.

§ 15.

Den som overtrer disse bestemmelser straffes med bøter.

§ 16.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra disse bestem- melser.

§ 17.

Disse bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves kongelig resolusjon av 18. april 1952 om vraking av selskinn og forskrifter for

k~ntro~l

og vraking av selskinn m. v. fastsatt av Fisken- departementet 18. april 1952.

Norges Makrellag ⁵ /t

Kristiansand S

Makrellfiskernes salgsorganisasjon

Sentralbord 24160 - Telegramadresse: Norges mak re l

E.ksport av fersk, frossen og saltet makrell Dypfrossen makrellfilet i protangele

Formel- og oljefabrikk

Islands silde- og loddefiske.

Fra Fiskifj elag Islands foreligger opp- gave for januar i år over utbyttet av sild og lodde. Dette ble 36 687 tonn mot 17 449 tonn i fjor i samme måned. Det opplyses å være frosset 5 272 tonn (i fjor 2 986), iset 4 549 tonn (i fjor 936), brukt til mel og olje 26 866 tonn (i fjor 12 133).

I fjor ble det dessuten saltet l 379 tonn og hermetisert 14 tonn.

Den 13. april opplyser dernest Fiski- fjelag at årets loddefislw er avsluttet.

Fangsten kom opp i 95 841 tonn, som er et svakere utbytte enn i 1966, da det ble tatt 124 933 tonn. Det har bare deltatt 50 båter i sesongens loddefiske mot 70 båter forrige sesong.

En merkedag på den danske vestkyst.

Den 30. mars var en merkedag på den danske vestkyst, skriver «Vestjysk Fiskeri- tidende» (10. april). Det var nemlig 50 år siden at Ladstinget vedtok lovene om vestkysthavneanleggene. Lovforslaget om- fattet bygging av en havn ved Hanstholm til 11,4 mill. kroner, og en mindre havn ved Hirtshals til 4,2 mill. kroner og en molo ved Løkken.

Havnen ved Hirtshals ble bygget først, idet en betraktet den som en prøveklut for Hanstholm. Hirtshals havn var ferdig i 1930, og trass i at det gikk smått med utviklingen de første årene, ble det al- likevel til en eksplosjonsartet utvikling. I dag har Hirtshals en fiskeflåte på 50 stålkuttere opptil 200 tonn og 150 trekut- tere opp til 50 tonn. Hele flåten er verd 7 5 mill. kroner. Dessuten har byen en velutviklet fiskeindustri, som er reist på privat basis og har kostet mange mil- lioner. Fiskeauksjonens omsetning er nådd opp til ca. 130 mill. kroner om året. Da en i sin tid agiterte for å få loven vedtatt var hele fiskefangsten i Nordsjøen verd 200 mill. kroner og Dan- marks andel var 8 mill. kroner.

Hirtshals har for øvrig nå 7 000 inn- byggere mot noen få hundre da havnen var ferdig i 1930. Med havnen har det gått slik at den har måttet utvides gang på gang, og det har gått og går som dens første byggmester, ingeniør Fibiger sa i sin tid: «Hirtshals havn blir aldri ferdig.»

Hanstholm fikk en ganske annen

268

skjebne. Her kom d.et først 1 gang med.

bygging for få år siden. I sommer skulle den første del av havnen være ferdig til å bli tatt i bruk. Investeringene i denne havn later til å skulle bli 10 ganger så store som beløpet det ble regnet med i det første lovutkast.

Mexicos fiskerier i 1966.

I en meksikansk avis for 22. mars 1967 nevnes det at fiskeproduksjonen i 1966 øket med 10,1 Ofo til tross for en betrak- telig minskning i fangsten av østers, sar- diner og abalone. Mengden anses ikke for å være særlig stor, tatt i betraktning at Mexico har 10 000 kilometer kyst og at havet utenfor den er rik på forskjellig slags spiselig fisk.

Fiskeproduksjonen i 1966 beløp seg i henhold til den av avisen gjengitte offi- sielle statistikk til 206 963 tonn, sammen- liknet med 187 922 tonn i 1965 og 185 763 tonn i 1964.

Rekefisket er fortsatt størst. 39 743 tonn reke ble fanget i 1966, en økning på 11,7 Ofo fra 1965. Størstedelen av fangsten eksporteres til USA.

Ansjovisfisket økte kraftig: fra 9 624 tonn til 13 7 48 tonn, altså hele 42,9 Ofo.

Mexico vil for øvrig i henhold til en kunngjøring fra regjeringen nedsette en komite med den oppgave å kartlegge landets fiskeressurser.

Nye britiske bidragsregler.

«Fish Trades Gazette» (1. april) opp- lyser at White Fish Authority har be- kjentgjort nye regler for bidragsytelser til nye fiskefartøyer og til forbedringer.

En nye plan er nylig blitt godkjent av Parlamentet.

Den nye bidragsrater enten det er til nybygging eller til forbedringer inklusive utskifting av maskin er 40 Ofo ^{for skip} under 80 fot og 35 Ofo for større fartøyer.

Disse rater vil få tilbakevirkende kraft til 17. januar i fjor. Under den nå- værende plan er det ingen øvre grense for størrelsen av bidragsbeløpet, som WFA har adgang til å innrømme.

WF A skal ved vurdering av søknader ta hensyn til behovene i næringen sett som et hele, og behøver ikke å godkjenne noen del av eller post i utleggene, som etter WFA's mening er unødvendig eller u påkrevet.

Opphuggingsbestemmelsene med hen- syn til bygging av fartøyer på 80 fot og mer forblir uendret. Det vil si at for- holdet blir 2 til for fryseritrålere P/2 til l for konvensjonelle trålere. Under

visse omstendigheter kan eiet gjøres unn- tak fra disse bestemmelser.

Med hensyn til kystfartøyer skal det opphugges eller tas ut av fiskeriene et fartøy for hvert nytt. Denne fremgangs- måte skal gjelde inntil senere i år, idet saken skal gj enoverveies.

Som forbedringer innbefattes ervervelse, installasjon, modifikasjon, fornyelse, rem- plassering av en hvilken som helst del av fartøyet og maskinen.

Bidrag til nye fartøyer eller forbedrin- ger gjelder bare for fartøyer som re- gistreres i Storbritannia. Hvis fartøyet er bygget utenfor UK kan bidragsraten reduseres til 20 Ofo med mindre det kan godtgjøres at kostnaden s:ammenlikner seg «fairt» med tilsvarende kostnad i UK.

Det forutsettes at det i de enkelte til- feller innhentes anbud.

Hvis søkeren ønsker utenlandsk anbud, må vedkommende allikevel innhente kon- kurrerende anbud fra tre britiske verft.

Engelske landinger ned, men skotsl<e opp

i

1966.

Skjønt britiske fartøyers fangster i fjor var de høyeste siden 1956 og verdien nådde et rekordbeløp av :€. 61,8 mill.

viser MAFF's oppgaver at billedet på fremgang domineres helt av skalldyr og av Skottland, beretter «Fishing News»

(7. april).

I England og Wales falt totalfangsten av bunnfisk og pelagisk fisk fra 10 165 554 cwt. til verdi :€. 40 328 546 i 1965 til 9 921 066 cwt. og :€. 39 214 007 i 1966. Landingene var mindre enn 1961 og en må gå flere år tilbake for å finne et lavere totalutbytte.

Til dette dårlige resultat kunne Skott- land tilplusse et fremragende utbytte på over åtte millioner cwt. og brakte der- med det britiske totalutbytte opp 17 925 402 cwt. til verdi :€. 57 979 688 mot 17 516 979 cwt. og :€. 57 837 075 i 1965.

På bunnfisk falt det i fjor 9 427 636 cwt., verdi :€. 38 487 489 på havner i England og Wales, mens tallene i 1965 var 9 606 068 cwt., verdi f 39 445 211.

Det var en viss økning i landingene av torsk og rødspette, men nedgang for hyse, lysing, kveite, uer, sei, hvitting, og en del andre sorter. Sildelandingene gikk ned fra 301 133 cwt. i 1965 til 256 225 cwt. Totalutbyttet av pelagisk fisk ble dermed 493 430 cwt., verdi f 726 588 mot 559 486 cwt. og f 884 335 i 1965.

Som i Skottland økte landingene av skalldyr. De nådde 418 251 cwt., verdi :€. l 551 000 mot 324 858 og :€. 185 530 i 1965.

F. G. nr. 17, 27. april 1967

Utførsel av viktige fisk og fiskeprodukter januar 1967 fordelt på land Etter Statistisk Sentralbørå månedsoppgaver

Vare og land Fersk sild og brisling.

Danmark ... . Sverige ... . Storbritannia, N.Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frakrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst sild og brisling,

unntatt fileter.

Finland ... . Belgia, Luxembourg ..

Bulgaria ... . Frankrike ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N. Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers, unntatt

fileter.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N. Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av sild og

fisk

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N. Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling.

Sverige ... . Nederland ... . Sovjetunionen

Vest-Tyskland ... .

l _l

_Tonn ^Jan.

l

483 14 136 649 16

78

44

96 82 37 272 31 75 o 715

18 32 470 29

586 46

l

182

46 17 lO 37

Il

483 159 200 255 73

l

291

773

814

119

71 2 467 47 588 531 72 261 552 361 56 6 712 135

l

87

Vare og land Israel ... . Canada ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers.

Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Kongo-Leopoldville .. . Jamica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt

Tørrfisk.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Nigeria ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Klippfisk.

Danmark ... . Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika Port. Øst-Afrika ... . Domingo-republikken Mexico ... . Trinidag og Tobago U.S.A ... . Argentina ... . Bolivia ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Røykt sild og fisk.

Sverige ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kongo-Leopoldville ..

Liberia ... . Britisk Vestindia .... . Domingo-republikken Franske Antiller ... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsd,yr og bløtdyr,

ikke hermetiske.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

l

_Tonn ^Jan.

l

4

2 104 34 367 29 100 26 180 97 35 467

5

30

6

217 31 19

4 10

l 291

2

29

l

644

49 128 310 23

44

42 299 53

3

395 22 3 314 84 5 179 413

20

5

38 o

64

8

28 18 16 38 54 318 29

lO 37

2

68

11 11

141

2

Vare og land lvfedisimran.

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Fisk, tilberedt eller kon- servert, herunder kaviar og kaviaretterlikn. i lzift- tett lukte kar.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Irland ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Sør-Afrika ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-sambandet .. . New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtd.Jw, tilbe-

redt eller konservert.

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . U.S.A ... . Austral-sambandet .. . Andre land ... . I alt ... . Sildemel.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Østerrike ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Annet mel av kjøtt og fisk.

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... .

Jan.

Tonn

lO

3

15 14

l

23 66

31 239 20 52 lO

5

363 62 68 54 963 184 34 106 2 191

12

l

27 o

l 2 l 3

47

247

2 647

l

483

4

216

456

930

l

520

12 769

3 271

578

13

778 l

478

43 373

198

152

254 543

170 15

l

332