UTGm FISKERIDIREKTØREN.

UTGm AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Side

Fiskerilovgivning.

. . . . . . . . . . . . . 387

Stortingstrykksaker mottatt i april 388 Verdi av utferoel av fisk- og fiske-

produkter jan.-mars 1970..

. . . . =

Nye fiskefarteyer

. . . . . . . . ^. . . ^{. . . .}

³⁸⁹

Kalde vintrers innflytelse p& de

hy-

drografiske forhold i Nordsje-

I

Skagerak omradet

. . . . . . . . 394

Utfmrselen av viktige fisk og fiske- prod. fordelt p& land

. . . . . .

⁴⁰¹

I

A d i g utgiver:

RS~ERIDIREKTØREN Redaktmr:

kontorsjef Hlvard A n g e m FISKETS GANG'S adresse:

Fiskeridirektoratet P0rrbok.s 185186

Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegna ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet p i postgirokonto 691 81. eller pl bankgirokonto 83Olj08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pB Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. 4r. Til Danmark. kland og Sverige kr. 25.00 pr.

&r. Øvrige utland kr. 31.00 pr. &r. Pr-btariff for annonser kan f k ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED U ERT RYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KIUIE

382

F. G. nr. 21. 21. mai l970

Fiskerioversikt for uken som endte 16. mai 1970.

Fisket ble noe værhindret i uken som endte 16. mai. idet det blir meldt om kuling både ⁱ Nord-Norge og på Merekysten.

Vårfisket i Finnmark ga således det laveste ukeutbytte hittil i år (bortsett fra i påskeuken). Sunnmere og Romsdal mottok en del bankfangster og utsiktene fremover synes å være gode. Sogn og Fjordane m-k håfangster på ca. 1100 tonn. Det er smått med feit-og småsildfisket, men det blir tatt forholdsvis bra med sild i Nordsinren, og også bra med-nyepål.

Fisk

m

v. utenom sild, eyepål, polartorsk og

lodde.

Utårfisket i F W u r w k : Ukekvantumet ble det laveste hit- til i år (bortsett fra i påskeuken) og utgjorde 3 524 tonn mot 5 026 tonn uken far. Herav utgjorde torsk 3 123 tonn, mot 4 710 tonn forrige uke og 2 525 tonn i samme uke i fjor. Av andre sorter ble det i uken landet 173 tonn sei, 159 tonn hyse, 7 tonn brosme, 7 tonn uer, 18 tonn steinbit, 5 tonn flyndre, 7 tonn blåkveite, l tonn kveite og 24 tonn reker. Det totale torskeutbytte har nådd 37 197 tonn, hvorav 4 494 tonn er hengt, 3 376 tonn saltet, 1 495 tonn brukt fersk og 27 832 tonn filetert. Totalt har vår- fisket

nå

gitt 38 778 t o m mot 31 503 tonn i fjor til samme tid. Med trål er det tatt 10 753 tonn, med garn og not 2 712 tonn, med line 1 336 tonn, med håndsnsre 23 978 tonn. I vårfisket deltok denne uken 1349 båter, hvorav 46 trålere, 1 078 båter med motor og 225 åpne båter, med i alt

4

136 mann. I fjor i samme uke deltok 1 076 båter med 3 477 mann.

Totalutbyttet av skrei og Finnmarkstorsk utgjer nå 138 526 tonn, herav er 28 585 tonn hengt, 39 209 tonn saltet, 13 780 tonn brukt fersk og 56 952 tonn filetert. Av

damptran

er

det produsert

50

935 hl.

Fisket i Troms: I fylkets kystkommuner ble det i uken

I

,

i henhold til underretning fra Fiskeriinspekteren landet

I

968

tonn fisk

og

reker

mot 1 803

tonn uken far. Fangsten innbefattet

578

tonn torsk,

124

tonn sei,

2

tonn lange, 13 1

tonn bfosme, 33 tonn hyse, 17 1 tonn blåkveite, 13 tonn i

uer, 6 tonn steinbit og 25 tonn reker.

I

I

Andenes: Fisket her er helst lite. Det ble i uken landet 24 tonn, hvorav 5,2 tonn torsk og

3 , i

tonn sei tatt på juksa, 1 tonn lange og brosme tatt på line, 7 tonn blå- kveite på garn og ellers 2 tonn hyse og 3 tonn uer.

Ser-Helgeland-Ser-Trendelag: I uken til 9. mai ble

det landet 449 tonn, mot 318 tonn uken far. Av dette var

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- l& mai 1970.

I I

^{Anvendt til}

Her- ^' O p p

F*--

~M--I ^{i sd- i H - 1 1}

^d-

I

^{Rund1 Filet}

^k

^{t* ing}

( tonn

I

tonn

I

^tonn

I

tom

l

^tonn

l

^tonn

I

tom

Annen torsk.

-

HP..

.... .l

^{2 560}

sei

^{...m.... 2025}

Brwmie

....

¹⁵⁴

Kveite

...

⁵⁰

Blakveite

...

⁵⁹

m* ....

²⁴

Uer

...

¹⁴⁶

Steinbit

....

¹⁰⁴

Reke..

...

²³¹

e n k .

- - 1 - 1 - 1 - 1 - 1 -

Hsk brakt I knd i Troms i tiden 1. januar- 16. mai 1970.

T i

l ^{Anvendt til} Her-

me- tikk

Dyre- for

l

tonn tonn Skrei..

...

^{114 746 528}

Annen torsk. 17 289 759 Sei

...

^{1804, 4}

Lange

...

^114'

^-

b e

....

¹²⁵⁹

-

Hyse

...

^{1551 209}

...

Kveite ^{41 41}

B W e i t e

...

^{1598 840}

Flyndrc

.... ^{- -}

Uer

...

^{317 16}

Steinbit

....

^{35 15}

".:::::I L, ^w

tom _{5 786,6}

I

tonn ₇₄₂

758,

-

- ,

-

301

-

19 l

- - -

tonn 1 690 941 187

-

204 9

- -

- -

-

P-

I alt 1'57 6821 4 028

1

^{41 3751 6 634}

1%

645 (

- 1 _-

m. 1715-691 50 8821 3 753 1 35 749: 2 482 ( 8 898 l

- 1 -

I alt

1

^{39 5661 3 215 121 1721 12 139; 3 031}

/

9

1 -

N Di. 1715-691 34 4341 4 566

1

^{17 6401 5 8951 6 305} 1 28

1 -

k.

^18,5-68/ I ^{43 211; 3 476}

i

^{29 8281 3 659}

i

^{6 247}

i ^{- i}

¹

U Lever 28 773 hl. Rogn 762 hl, derav 366 saitet 3% hl fersk.

P P

- n - - - -

Herav 220 tonn rotskjær.

1 I I I

i< pr. 18/569( 29 009,3 337

1

^{10 833i 10 2091 4 551}

1

⁷⁹

I -

Tran 5690 hi. Lever 1547 hl. Rogn 4224 hl, hvorav saltet

Griptarene, og e m videre ble 21 fangster låssatt.

Disse var fra 5-35 tonn, i alt 270 tonn som går til 121 tonn torsk, 166 tonn sei, 1,9 t o m lyr, 43 tonn filet.

lange, 52 t o m brosme, 55 tonn hyse,

2,7

tonn kveite,

3

tonn uer og ca. 1 tonn diverse annen fisk. I uken En iiiebåt kom fra Haltenbanken med 20 tonn til 16. mai ble det låssatt ca. 160 tonn sei og håvet lange og brosme.

'

ca. 60 tonn.

Summere og R m d a l : Det meldes om kuling på kysten i uken. Bankfisket er imidlertid begynt

å

ta h e n d e f i s k : Levendefisklaget melder om 6 tonn seg godt opp og utsiktene her er gode. Det ble i sei tatt på feltet utenfor Freya og 5 tonn sei tatt på uken landet i alt 904 tonn. Herav var

70

tonn torsk, feltet utenfor Smola. I Hordaland hadde en 6 tonn

67

tonil sei, 389,6 tonn lange, 305,6 tonn brosme, 2 levende siilhei og 1 tonn levende torsk mottatt fra tonn blålange, 3,i tonn hyse, 31,5 tonn kveite, 0,7 Hordafisk. Dessuten 2,5 tonn levende fisk fra Sogn. tonn pigghå, 6 tonn skate og av diverse annen fisk Rogaland melder om

5

tonn levende fisk.

28

tonn.

Mere og Ronasdal: I uken som endte 9. mai ble det på Nordmare landet i alt 512 tonn fisk mot 443 tonn uken før. Av dette utgjorde sei alene 433 tonn, og av andre sorter 39 tonn torsk, 1 t o m lyr, 9 tonn lange, 21 tonn brosme, 3 tonn hyse, 3 tonn uer og 3 toan diverse annen fisk. Det ble ellers landet 19 trålfangster fra 9-25 tonn, tilsammen 315 tonn små- sei fra Eggakanten, som hovedsakelig gikk til salting.

Dessuten ble det landet 3 notfangster fra 10-30 tonn, i alt 50 t o m småsei, som var fisket langs

S o p

«g

Fjordaae: Uketilforslene utgjorde 1 186 tonn fisk og

667

kilo hummer. Det stsrste kvantumet utgjorde hå med 1 081 tonn, og ellers ble det landet 8,8 tonn torsk, 14,2 tonn sei, 39 tonn lange, 21 t o m brosme, 1,5 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 3.4 tonn skate,

1,i

tonn lyr, 11,4 tonn kolmule (lysing) og ca. 3 tonn diverse annen fisk.

Hordalmd: Utenom de 8,5 tonn levende fisk hadde Hordaland

60

tonn diverse slayet fisk,

200

tonn hå og 2 tonn reker.

F. G. nr. 21. 21. mai 1970

383

Fisk brakt i Iand i omridet *r-Hdgeiuid

-

Ser-Tnndahg i tiden l. /an&. d 1970.'

Fisk b& i Iand i Vesterilen

-

Nord-Hdgeland i tiden 1. januar

-

2. mai 1970.'

I I

~nvcndt til

Ising Sal-

Skrei

... I

Annen torsk

... ' ^"-I

^{3 984 2}

-

⁸⁰³

1 ^"

³⁴⁴

...

%i ^{1082 419 314}

Lyr ...

. I 48

1

⁴⁷

/ ^-

Lange

...

^{69 8} ' ²²

BMange

...

^{9 9 -}

Brosme.

...

^{121 14 37}

Hyse.

...

^{156 155}

- ...

Kveite 68 68

-

Redspette

...

^{24 24}

-

Mareflyndre..

. l

- - -

Uer

...

stanat ... - I

-

Skate og rokke.

Hfibrann

... - -

Piggil&

...

I

,

Makreilsterjt

..I - - -

Ann enfisk...

/

^{651 171}

-

P

1015 1969 1 ^{5 507 12} 669

1

^{524 12 155}

1

¹³⁷ [ ²² u 1115 1968 i 5 990

1

^{2 799} 1 741 12 254

i

¹⁹⁵

¹

¹

I felgc oppgaver fra Norges Rfiklag, Tmndhcirc.

a Lever 1558 hi. Rogn li08 hl.

Rogaland melder om 150 tonn diverse fisk og 100 tom pigghå.

Skagerakkysten: Her ble det landet

75

tonn f ~ k .

Oslofjorden: Det foreligger ikke melding for denne uken. Eventuelle fangster vil bli tatt med i neste

l

I

Anvendt til

tonn

l

tonn : tonn tonn tonn ^tonn tonn

I ^l i ~ i -

I l l 1

i alt pr. 2514 70 844 5 463 I 22 7521 24 449/ 18 054

- !

¹²¹

I l l i l l i

I a t pr. 2~ 1912 7081 5 626

!

23 9151 24 7371 18 3041

- 1

¹²⁶

I alt pr.

1969

~68419]3958/16301/16021i31797~ - 1

^Y2

*

Ifeige oppgaver fra RNiklaget, Svolvær.

*

^Dessuten av sjeltilvirket fisk: pr. 2514 80 to^ terdisk, 130 tonn saltikk, pr. ^{215 102} tonn tedisk, ¹³⁹ tonn saltfisk.

Sild, eyepil, lodde og polartorsk.

ukens lsp tatt 200 hl gruppe 1 på Sjomen i Ofoten,

25

hl gruppe 1 på Steigen, 380 hl gruppe 1 på Helgeland og 120 hl gruppe 2 på Helgeland.

Rorvikdistriktet: Det ble på fjorder i området tatt 310 M, hvorav 133 hl ble frosset til agn og 177 hl gikk til hermetikk. Det er sild av sterrelsen 10/12 og 10!16 stk. pr. kilo.

Buholmsråra-Stad: Det ble tatt 252 hl feitsild og 270 hl smkild i uken. Herav gikk henholdsvis

84

og 68 hl til agn, 168 og 102 hl til innenlandsbruk og

1 0

hl småsild til hermetikk.

uke.

Ser

for Stad ble det ikke tatt feitsild eller små- sild.

Makrell: Makrellaget melder

om

365 t o m makrell,

som

hovedsakelig

gikk

til innenlands forbruk og litt

til eksport. Nord for Stad ble det landet

488

hl, Fjordsild: Skagerakfisk melder om

4

tonn sild i hvorav P31 hl til agn og 157 hl til fabrikk. uken. Fra Fjordfisks distrikt foreligger ikke melding

denne uke.

I

SKatMyrr SLagerdfisk

Om

tonn kokte Nordsj~en: Nord for Stad ble det landet 3

₅₆₉

hl

06

10 tonn ra rek% Rogalandfisk om 10 tonn

kokte

Nor&jssi,d hvorav

7%

h] til

y.

[heruv

618

og 40 tonn produksjonreker, Hordaland

2

tonn,

Troms

25

tonn og Finnmark 23,S tona hl Shetlandssild),

595

hl til filet, 300 hl saltet og 1933 hl til fabrikk. Sw for St& ble det landet

^q

i

13993 hi Nordsjaild. AV- dette gikk 2332 hl ti1 Av hummer hadde Rogalandfisk 1 tonn og Sogn fersk eksport,

4

580 hl til frysing, 490 hl til agn,

og Fjordane 667 kilo.

⁵⁹⁵

hl til hermetikk og

5

996 hl til mel og olje. I

384

^{F. G. nr. 21.21. mai 1070}

Fisk brakt i Iind 1 M m og Romrdrl i tiden l. januar- 9. d 19701

I I Anvent til

Skrei

...

)\nnmtonL....

Sei ...m

I

...

Kveik

...

m a t e . . .

...

...

...

Krabbe

... - 1 -

I alt..

... I

^{28 530}

I

^{'8 137}

1 Etter oppgaver frsi Norges RafiJlag, S~unnmere og Romk dal FkksaMag. Omfatter o@ fisk frsi fjerne farvann. Saitiisk er omqnet til sleyd hodekappet vekt ved P eke saltfpkvekten m e d 110%. 'Lever 1418 hl. 'Herav 213 tonn saltfisk ^3: 448 tonn

&k. 4 Herav 1785 tonn saldisk, a: 3749 tonn &k. Tran 937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl fersk. Herav 785 tonn til fikt.

Øyepål: I

Nord-Norge ble det landet 200 hl som gikk til fabrikk. Ellers nord for Stad 8 185 hl til fabrikk. Ssr for Stad ble det landet 27 149 hl, hvorav 893 hl gikk til dyrefor og resten, 26256 hl, til fabrikk.

Polartorsk:

Det meldes at det på 73'

N -

40'

0

er tatt

2

525 hl polartorsk. Totalfangsten utgjer nå

15 888 2,

Lodde:

Det blir meldt om at 2

199 hl

lodde ut-

Rdr brakt i hnd i Sogn g FJordm i tiden 1. janmr- 9. mal 19701

i I

^{AV dette til}

Ising og

sal-

Heng- Her-

FLLam

I ₎

tyPog I

^ting

I

^{ing lmetJi}

tonn

-

losset

i

uken, totalfangsten av lodde er dermed kom- met opp

i

9 983

954 hl.

tonn tonn tonn

Td...

11325 1031 294

Finnmark hud landings of 3 524 t o m during the week ending May 16th. O f this

3

123 t o m were cod.

7 h e total gliantity of spawning- and spring cod have now reached 138 526 tons, o f which 28 585 tons are hanged, 59 209 tons are salted, 13 780 tons used for fresh purposes atd 56932 tons filleting. The ligrtres last year at the same time were 118 I49 -

45 713 - ^{23 429} - ^{7 553} - ^{41 454.} In Troms 965 tons were landed, and the main species were 578 tom of cod, 124 tom of saithe and I71 tons of Greenland halibut. Sogn og Fjordane had good dogfkh landings of

1

081 tons. In the pelagic section the fat- and small herring fisheries are fioor, but in the North Sea purse seiners took 17 553 hectolitres of herring and 488 hectolitres of mackerel. T h e capelinfkhery i n North Norway har now reached 9 983 954 hecto- litres.

1

¹²³⁴⁴

1

^{11083 11192}

1 - 1 -

u pr. 1015-691 11 569

1

^{10 086 11 382}

1 - I -

«pr.11/5481 90741 707411872( 1281

-

1 Etta oppgave fra Sogn og Fprdane F i h d d a g . Herav saldisk 171 tonn 3: 294 tonn rHfist.

tonn

- - - - - -

- - - -

I S - - - l o - - -

-

- - d -

2 4 - - -

-

4 - - -

- - - - - - - - - - - - - - - -

F. G. nr. 21, 21. mai 1970

585

tona

- -

- -

- -

- -

-

--

-

317 581

-

-

- -

-

sd

...

^{126.5 1265}

Ialt

...

Lyr

...

Lange..

....

³¹⁷

Brosne

....

⁵⁸¹

Hyse

...

¹¹³

Uer.

...

Kveite

..-...

¹⁸

Flyndre

....

¹⁰

Radspette

. .

Buveite

... -

Skate

...

²⁴

fig&&... 8462

Lysing ...

⁴

Steinbit

....

d

Hummer

... -

R&

... -

Krabbe

.... -

Annenfisk

..

⁶⁹

-

113

8462

-

Rapport nr. 17 om skrei- og vårtorskeCisket pr. 16. mai l970

Virfisket i Finnmark.

Distrikt

F i i k , vArfiske I r h m ~ k , Vintd.

Troms

. . . . . . . . . . .

m o t e n opp.&

. . .

Lofoten for d g

.

v e s t d l e n . .

. . . . .)

Hdgeiand, Salten

.

Nord-Tdeiag

. . .

Ser-Trendelag

. . . .

Mere og Romsdai

.

1970 til 16/6..

l

.

l

-

^{l .}

1 % 7 - . 1966

-

^l'/,.

^.

1%5

- ^"1'. .

1964 -le/6.-

1963

-

^la/,

. .

l

- ' .

1 1

-

^{l /}

.

1 Herav rundfro~~~t 1 470 tonn, hvorav i Finnmark under vintedisket 948 tonn, Lofoten 184 tonn, %r-Tmndeiag 89 tonn og Mare 249 tom.

*

k a e n u benyttet til annen tran, fersk og til hermetikk. ^a Herav sukkersaitet 12 990 hl, _hvorav Lofoten 11 539 hl, Vesteden-Yttersiden 1 451 hl.

'

Herav til hermetikk 9 423 hl, hvorav Lofoten 5 229 hl, Vesteden-Yttersiden 3 383 hl, Vikna 25 hl og Mere 7% hl.

7,

nytt siste ledd, skal lyde:

Er den skattepliktige avgått ved daden, får be- stemmelsene i denne lov anvendelse for dedsbo, arving og ektefelle i uskiftet bo på tilsvarende måte

som

for arvelateren.

(

^{3 l23}

- I ^- 1

^{1 349}

1

^{4 136 1138 526}

1

^{28 5851 39 2091~13 780}

1

^{56 952}

1

^{50 935 ('10 619 1'20 045 1'17 014}

Lov

av 10.

april

1970

om endringer i b av

11.

mars

1966

nr.

4

om avsetning ti1 driftsreguleringsfond

for

I1

fiskere. Denne lov trer i kraft straks og gjelder ferste gang

ved likningen for inntektsåret 1969.

I

I midlertidig lov av 11; mars 1966 om avsetning til driftsreguleringsfond for fiskere gjeres fmrlgende endringer:

9 7, farste ledd, skal lyde: Forskriftef

B e k som det er gitt fradrag for etter bestemmel- av 11. mars 1970 om endringer i Prisdirektoratets sene foran, skal tillegges den skattepliktiges inntekt kunngjering nr. 4 av 4. mars 1968 om prisbestem- ved l i e n for det eller de

år

midlene tas ut av melser for fiskeredskap, fastsatt av Prisdirektoratet den vedkommende bankkonto, men senest far det femte 11. mars 1970. Forskriftene trer i kraft fra samme

år

etter opptjeningsåret. dato og tas inn i Pristidende.

Total- fanet tonn

37 197 15 132 14746 52 709 14509 602 690 355 2 586 Uke

f,,,

tonn

10629 3 630 3 183 2 454 2 976 2056 2063 4460 4437 2450 50 935 41 730 36 538 33450 30 168 24609 Kg fisk pr.

hl lever

56 952 41 454 33 O20 17 367 ' 26 503 22883 Autall

mann

4 136

- -

-

- -

- -

I

^{A n t d}

Tran-

20 045 19 510 16018 11 095 10666

9 208 11205 14914 20 793 P835 13 780

7 553 7 239 6863 6 933 8 887

3 123 1

-

^{28 585 39 209}

2525

-

^{45 713}

1

^{23 429}

Anvendebe prosent

3123

1

^lUO0

11744 23273 16597 26128 19 888 29789 14658 49 961

17 014 16 093 13905 15 400 16 l59 13 306 15588 20335 22 177 20 319 3 101

5637 3 701 3 987

]tever i.g hl

tonn fark.

-

- -

6173 7172 10 128 9 569 1434

2 876

-

- -

-

35 189

-

⁴⁶⁶⁸⁴

- 27 687

-

25 032

4494 551

Rogn

1 349

- 1 -

30545 19 165 22 513 12692

-

²³⁶⁹⁸

-

⁴²⁴⁵⁷

F$ete

ring tonn

Sal- hl

123 366 2458 14704 2010 61 U6

-

167 Sating

tonn

- - - - - -

17508 9788

2 125

-

^{31 188}

3 a 7

1 ^-

⁶²⁸⁸³

F&

mm.

hl

37 3%

1766 8 392 4409 178 119 99 1618

~ m k

to^

-

- - - -

20602 24902,

3 376 3'004

1495 1554

27 832 8421 10023 1515 528

6 125 1155 323 209 321 2070

- -

1690; 6 742 19479 19 217

1547 2 180 6203 488

23 188

-

i

2018 140 203 9

5 786 7 888 5214 19 190

-

-

6122 120 88 25

5 690 26 496

7684

-

192

-

937 1' 515

Verdi av utismel av fisk og fiskeprodukter,

sei-

[hngst- og hvalhngstprodukter

jan.-mur

1970

Jan-Maff lo00 kr.

Pi

y fwkk$maWm:

...

F i i h p d y r og bletdyr l233 M3

] r i krepsdyr og bletdyr, tilberedt

ella

Lonsavat ^a 56 823

...

S W j e 30884

Trui @aimda haitran og heyvitamkb~Idig tran

o l j e )

...

^10ssS

...

Hadet fett

(ta

fisk og sjepattedyr) 37 408

...

S b j e l 103470

Anmtmjelavhk,krqsdyrogbletdyr

...

¹⁰²⁷¹

Tang- ^og taremje1

...

^{1 421}

Andrt ~ U k t c r

...

^{3 534}

Ialt 4 4 3 G M o t i alt jan.-mars 1969 414 570

Mf--:

Hdkjm ...

¹⁹⁷

Hvalolje

... -

S p -

og b o t t l ~ l j e

...

⁴⁸¹

...

E I

-

1 081

Kjettm*

...

^I69

Andm hvabnpQduktcr

... _-

³⁹³

Ialt 2321 Mot i alt jan.-mars 1989 3 378

Sddje

...

²

R& og baedte ^pc?mkim av sei, kobbe og

Ltpp

mye

...

¹²²¹⁹

Ialt 12221 Mot i alt jan.-mars I969 14 850

1 Taliet for januar-februar er rettet til 160 446 Tdct f o r januar-februar er rettet til 36 736

Fersk inncniands.

...

F a a eksport..

...

Frysing, n i d

...

Frysing, filetert.. ...m...

Frysing, tleyd..

...

Sdting

...

Hametikk

...

Agn

...

Dyre- og firLcf6r

...

Reking

...

Mel og dje..

...

Dimme

...

A n d e l s e

tonn 540 359 1 430 102 3 509 1 925 194 1 554

67

-

100 617 17

mottatt

i april.

St.meld. nr. 38.

(1969-70).

I. Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1970.

11. Beretning for prismyndighetenes virksomhet i 1968-69.

1970 i

tiden

i alt

2314-915

(

^{pi. 915}

St.meld. nr. 51.

(1969-70).

Takster for lospenger og for spesielle tjenester som ytes av statslos.

1 x 9

ialt

pr. ¹⁰¹⁵

I

St.meld. nr. 55.

(1969-70).

Regnskap for reguleringsfondene etter prisloven 1. januar- 31. desember 1969.

I alt

1

³¹

(

31 1110 314

Etta oppgave fm Norgcr Malrrcllag SIL.

Innst. S. nr. 147.

(1969-70).

-Sdfmdcts- niidkr.- (St-meld ar. 34).

Innst. S. nr. 163.

(1969-70)-

Innstilling f r a sjefarts- og fiskcrUomitCen om R å f i i o ~ a d gjennomfering i 1969.

(SLmeld. nr. 35).

St-prp. nr. 87.

(1969-70).

Statsgaranti for lån i Norges Bank til tilvirking og omset- ning a v fisk.

Forhandlinger i Stortinget nr. 242.

Rasjonaliseringstilt& i Fiskeridircktoratcts Havforsknings- institutt

Forhandlinger i Stortinget nr. 246.

Spersmål 7.

Fra representanten Bj. Merk Eidem til kommuoalministeren:

~ I f e l g e pressemeldinger har Regjeringen godkjent et lån i Distriktenes utbyggingsfond på over 19 mill. kroner i for- bindelse med finansiering av et fabrikkskip som fonitsettes å drive sin virksomhet i det serlige Atlantcrhav.

Mener Regjeringen at et I b til slik virksomhet er i sam- svar med Stortingets forutsetninger for disponeringen av mid- ler til distriktsutbyggingen?.

Spersmål 9.

Fra representanten H. J. Lisæth til fiskeriministeren:

*Når vil departementet fremme forslag til oppmyknimg av den gjeldende låneordning for sildetilvirkemæringen?~

Spelxmål 10.

Fra representanten T. Westermoen til Fiskeriministeren:

=Angående den statlige administrerte isbrytertjeneste som

m

^{F. G. nr.} 21. 21. mai 1970

a

. .. ^d6 --w

-

^{a&, =}

N Y E F I S K E F A R T Ø Y E R

l

ikke leser sin oppgave slik den forventes utfert. Hva akter departementet å foreta seg for å rette på dette forhold?,

Sak nr. 2.

Grunngitt spersmål fra representanten Bj. Flem til land- bruksministeren om Landbruksdepartementet vil ta opp arbei- det med å f å til internasjonal regulering av laksefisket på havet med tidsavgrensa perioder slik som det e r gjort fram- legg om frå to Sunnmars-skipparar, og som har fått tilsIutnad frå Sunnmere Fiskarlag?,

Forhandlinger i Stortinget nr. 260.

Sak nr. 6.

Grunngitt spersmål fra representanten A. Aune til fiskeri- ministeren:

*Vil Fiskeridepartementet, i betraktning av dobbeltfrysings- metoden i fiskeforedlingen nå synes teknisk lest, t a initiativ til å få metoden prevd i praktisk produksjon i rimelig om- fang?.

Forhandlinger i Stortinget nr. 276.

Spersmål 10.

Fra representanten M. Andersen til handelsministeren om departementet vil ta opp til ny vurdering Sjefartsdirektora- tets påbud om isolasjon av maskinrom i etsisterende trefar- teyer som brukes til fiske, for om mulig å frafalle påbudet.,

S p e r s d I I.

Fra representanten M. Andersen til handelsministeren om Sjefartsdirektoratets påbud om å skifte ut ikke godkjente olje- fyrte ovner om bord i mindre fiskebåter. Vil departementet foranledige a t påbudet blir frafalt, og a t saken på ny blir tatt opp til drefting med Norges Fiskarlag.,

Spersmål 14.

Fra representanten A. Lillås til forsvarsministeren om skytetid og antall skytedager ved Rakke Strandplass, Stavern, d a distriktets yrkesfiskere påferes store tap og ulemper. Vil de- partementet medvirke til en minnelig ordning?,

Forhandlinger i Stortinget nr. 280, 281 og 282.

Sak nr. 3.

Interpellasjon fra representanten H. Jakobsen til fiskeri- ministeren om undersekelser som tyder på en faretmende reduksjon av sild- og torskeforekomstene. og om departementet av den grunn vil i samråd med fiskernes organisasjoner gå inn for nasjonale og internasjonale tiltak med sikte på å bevare havets rikdommer for etterslekten.*

Forhnndlingrr i Stortinget nr. 28.5.

Sak nr. 5.

Innstilling fra sjefarts- og fiskerikomiteen om bruken av

Selfondets midler (innst. S. nr. 147. jfr. St.meld. nr. 34).

Forhandlinger i Stortinget nr. 291.

Spersmål 9.

*Fra representanten V. Gabrielsen til sosialministeren om når det vil bli fremmet forslag om kompensasjon for pris- stigning og velstandseking for fiskerpensjonen ut fra

-

samme prinsipp som e r gjort gjeldende for folketrygden.,

forsettes n. s.

F. G. nr. 21, 21. mai 1970

A l s STORVIK MEK. VERKSTED, Kristiansund N overleverte den 13. april d.

å.

sitt bygg nr. 3 7

M/TR OKSFJORD til Loppa Havfiskeselskap Als,

_i ^l

aksfjord. Skipet er bygget som ren hekktråler av

verkstedets type R-155 A til Det Norske Veritas klasse + ^1.A.1. Hekktråler *C*, og etter Skipskon- trollens regler for fiske på fjerne farvann.

Lengde overalt er 46,45 m, lengde mellom p.p.

40,OO

m

og bredde på spant 9,00 m. Dybde i riss til

h.dekk e r 4 3 5 m. og til tråldekk 6,50 m. Brutto-

_I

tonnasjen er 297,15 og skipets nettotonnasje 89.

Skipet har gjennomgående dekk, åpen bakk, for-

overhellende usoftnosew forstevn spesielt konstruert

^I

under vannlinjen og plattgatt, hekk med trålslipp i

1

I

senter, maskinrom akter dekkshus og styrehus forut.

Skipet er helsveiset med tverrskipsspant over hele -

lengden i forskipet.

Akterpeak er ferskvannstank. Lasterom for fisk er midtskips under hoveddekk, og de 280

mS

netto er isolert for

i

25OC. Aktenfor innredningen på hoved- dekk er innrettet arbeidsrom for behandling av fisk.

For arbeid med trål og trålutstyr er det montert

1

stk. bidopmast av verkstedets eget fabrikat, samt en bompost i akterkant av dekkshus med bom

1,5

tonn på

7.5

m lang arm.

Dekksrnaskineriet er hydraulisk drevne trålvinsjer med hovedtromniel for

1 O00

f.

3 ^O,'o

wire.

2

stk.

hjelpetromler og 2 stk. nokker anbrakt aktenfor dekkshus.

1

stk. anker og sveipevinsj er plassert un- der bakk. 2 stk. hydraulisk drevne 3 tonns kapstan er plassert på akterdekk. Styremaskinen er elektro- draulisk av Tennfjord fabrikat.

Innredning for offiserer og mannskap er

1-

og 2- mannslugarer på tanktopp, hoveddekk, tråldekk og i dekkshus.

Skipet har de mest moderne navigasjonsinstru-

menter som radiotelefoni, vaktmottaker, 2 stk. radar,

elektrisk logg, 2 st. ekkolodd, gyrokompass, selv-

styring, fiskelupe, VHF Decca Navigator, komman-

doanlegg, radiomottaker og livbåtsender.

Hovedmotoren er av MAK type 8M451 AK. 8 sylindret ikke omkastbar dieselmotor på 1500 B HK ved

375

olmin. Motoren er direkte tilkoblet Hjelset vripropellanlegg type 4 RKTIGO. For elektrisk kraft er installert

2

stk. Mercedes Benz type OM 360.

Fryseaggregat er Freon

12

Fullautomatisert fra Kuerner Bruk. For produksjon av varmt vann er in- stallert en Nordic fullautomatisert sentralvarmekjel.

Samtlige pumper i maskinrom er elektrisk drevet.

stolh@ry* forta fra & 289.

Ot.prp. nr. 70.

(1969-70).

Om lov om endring i iov av 3. desember 1948 m. 3 om, registrering og merking av småfarteyer.

Forhandlinger i Logiinget nr. 6.

Sak nr. 5.

Odelstingets vedtak til lov om vern mot oljeskader. (Besl.

O. nr. 33, jfr. innst. nr. 14 og Ot.prp. nr. 2).

Forhandlinger i iagtinget nr. 7 . Sak nr* 5.

Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov av 11. mars' 1966 nr. 4 om avsetning til driftsreguleringsfond for fiskere.

(Besl. O. nr. 37, jfr. innst. 0. nr. 18 og Ot.prp. nr. 41).

Forhandlinger i Lagtinget nr. 9.

Sak nr. 4.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 90. Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov av 11. mars Sak nr. 4. 1966 nr. 4 om avsetning tii driftsregaleringsfond for fiskere.

a ~ n n s t i l l i n ~ fra p r O t ~ ~ l ~ m i t e m Om Ribrevisjonuis (Besl- 0. nr. 42, jfr. 0. nr. 24 og Ot.prp. m. 41).

stitusjoneile antegnelser vedkommende statsregnskapet for 1967 ( i . O. nr. IS, jfr. Dok. nr. 1 for 1968-69).

0t.prp. nr. 47.

(1969-70).

Om lov om endring i lov av 24. mars 1961 om Norga fiskerigrense.

0t.prp. nr. 59.

(1969-70).

Lov om prisutjevning i siidenæringen.

FAO's fiskerikomite behandler viktige

s p s r s d .

Felgende gjengis fra ~Fishing Newsa fra 1. mai d. å.:

Internasjonale forholdsregler for vur- dering og kontroll av forurensinger i sjeen. en foreslått konferanse om *lov om det frie hav*, behandlingen av fiskefore- komstene på regional basis og skolering og opplæring av fiskere, var blant de saker som ble diskutert på FAO's fiskeri- konferanse i Rom i lepet av den uke den femte sesjon varte i april i år.

Dette mete ble av deltakerne ansett som det mest konstruktive og mest r m b fulle av de årlige samlinger som finner sted av venlena fiskeriadministratorer.

COFI, som komitku blir kait i inter- nasjonalt spdkbroL, har siden den ble opprettet i 1965 nådd

H

Lomme opp pS et ha]rt nivå

På mange måter er k o m i t k en ene- staende enhet, som gjer tjeneste både som et ekspert-panel av sdoradmbktra- t o m som kommer sammen for å onder- sake forholdene i figkri-industrien, og som kritisk rådgiver og rettleder for FAOI fiskeriavdeling

-

.kommentarer fra FAO's klientel*, som ai av dele- gatene uttrykte det.

I 1970-&et deltok delegerte fra 29 av de 34 land som er valgt til COFI for en to-års periode, dessuten deltok observaterer fra 22 andre land og 12 repre- sentanter fra internasjonale organisasjo- ner. Da dette var en sincomirqp-komitC.

valgt av FAO-konferansen i fjor, måtte det oppnevnes en formann etter Dr.

Babicar Diop, fra Senegal. Valget falt på en av Europas mest fremtredende fiskeri- direktirer, herr Klaus Sunnanå. fra Norge.

Ressursene.

En av de feinte poster på dagsordenen M r kapiflet om fkkeriene i den ahdi-

cative World Plan* rom vil bli preæntcrt på Den 4. verdens rmtlorrgrss i Haag i juni. Dette var en bedre versjon av det utkastet mm ble pzmentert p& det

fjerde mete i COFI i 1969 og som ble omtiiulert *The Prospects for World Fihery Development in 1975 og 1985r.

Det er det hittil beste forsel som er gjort for å f& vurdert det potensielle utbytte av verdens fiskeressurser og på % få satt dette i forhold til etterspersela Det siste forslag, ble COFI fortalt, er basert på kommentarer mottatt fra over 100 viten- skapsmenn Men det ble også advart mot å legge alt for stor betydning i uttalel- sene. den viktigste del av IWP's arbeid vil bli å felge opp og å revidere disse uttalelser.

Fra de tall som cr gitt. går det frem at det totale potensielle utbytte i 1965 av kjente fiskesorter, fanget ved kjente metoder, var 118.2 mill. tom, sammen- liknet med en fangst p% 43 mill. to^ i samme år.

Det er på dette gnmnlag industrien ventes å ville utvikle seg i årene frem til 1985, med tilleggs-suppleringer fra ferskvannsfiske og fra sje- og femhanus- oppdrett, og kan hende også fra utnyttek av luill og andre arter som hittil ikke er ntforsgt og som er klassifisert soml aukonvensjonelle*.

Ettersfiersel i 1985.

Planleggingen for etterspersel i 1985 peker på at vi må ha 69 mill. tonn f i til menneskefede og 373 mill. tonn til dyref6r. Tilfemlene vil kan hende over- stige kvantumsbehovet for menneskefede med 4-7 miii. tonn, men kan bli 9-5 mill.

tonn for lite for ettemperselen av mel.

Dette siste aspekt vil kunne stimukre jakten på de .rhvensjonelleæ ressurser, som antakelig vil bli foretatt av de mer utvikiete fikerinasjoner. FAO ble derfor av lederen for U-K's delegerte, Mr. John Aglen, anbefalt ikke å ofre for meget oppmerksomhet på arter som krill. Et medlem av den franske delegasjon ad- varte mot ovubesaltning av de aukon- vensjonellew sorter, idet dette kan på- virke emringsmensteret til de mer al;

minnclige fiskesorter.

Mr. C. G. Setter, Australia, foreslo da han åpnet diskusjonen om FAO's &ide når det gjaldt fisleriene, at tilstrekkelig mobilisering av de menneskelige raunir-

ser krevde spesiell oppmerksomhet. Vi burde, sa han, se nærmere på det &de som blir gjort i utvikhgdandene når det gjelder å heve standarden for de alminnelige fiskere som utgjer ca. 80°/o av alle verdens fiskere.

Bare i Indonesia er der omkring 800 000 dike fikere, og et tidligere program gikk ut på opplæring av bare 200. Det er ikke nok bare å få eket d e m effek- t ~ t e t , 4 ber ogsS se på deres ressurser og på deres markedsforhold=. sa hm.

Kommisjoner.

På metet understreket COFI igjen ned- vendigheten av internasjonal ledelse av ressursene, gjennom regionale fiskerikom- misjoner, og ga sin tilslutning til det a r h r i d r ) P A n h r t s ; n r t Y r r l ~ _ s t t t c o p ~ k

kommisjoner for Syd- og Sentrai-AtIan- teren og for Det Indiske Osean. Fikeri- problemene burde behandles i to avdelin- ger, mente man

-

det alminnelige og teoretiske studium, og enighet om valg a v e i f i k k e mål og gjennomferingen av disse. Mens det sist nevnte var de na- sjonale regjeringem, eller de regionale enheters ansvar, kunne FAO yte hjelp ved å få utarbeidet m alminnelig frem- stilling om administmrjonspdlemer.

Mr. Aglen advarte imidlertid og sa at -teorien synes å gå ut av vinduet*. når forhandlingene finner sted.

Delegatene fra de forskjellige utvik- lingsland understreket at de var blitt ekskludert fra mange av de mest pro- duktive fiskerier på grunn av mangel på kapital og ekspertise til å kunne be- nytte seg av dem. De var redde for at spredning av ledelsen kunne bety at de ikke ville få adgang til uhigh-seas*- ressursene når de en gang ble i stand til det.

Fiskeohhdrett.

På grunn av dette fremholdt noen av de delegerte at disse land måtte bli hjulpet i sine anstrengelser med å ut- vikle oppdrett av sje- og ferslwannsfisk.

Betydniien av fiskeoppdrett ble nevnt i flere av diskusjonene, og sammen med oppfordring til å vise sterre hensyn d r det gjaldt de asmå* fikeres eksistens, sto disse to saker fremst når det gjaldt COFI$ 1970--te.

Dr. Diop fra Senegal sa at til tross for bestrebelsene med å hjelpc fiskerne i utvikiingdandcne, var resultatene ikke særlig påtakeligc, svi bmker fremdeies kanoer med små motom mens andre na- sjoner sender sin heyt utvikletq fikefiate til *re farvann*.

Store f&tt kunne vises, og i Polen, i mai, vUe det bli et symposium om hav- fonurensuing og innflytelsen av dette

+

Europas kystfarvann. Ailerede i begyn- nelsen av -årene viste det seg at for- urensnbgstmselen u m e t seg i m ai- vorlig retning på enkelte steder, og FAO

bestemte da å holde eynene åpne for dette problem. SaLen ble oversendt til ACC Sub-committee on Marine Science, og i 1965 ble det understreket at under- sekelsene av problemet d t t e intensiveres.

FAO begynte også å se på hoved- problemet; hvorledes forbedre samarbei- det landene imellom, og tok initiativet til koordinering av fo-tudiene.

Rddgivende ulvalg.

Et e e i i g Adgivende utvalg ble opprettet for å ta seg av &n viten- h p e i i g e effekt av forurensingen, og alle United Nations organisasjoner som u opptatt av dette problem, inkiudert Intergovemmental Oceanographic Com-

M& ikke definert. mission (IOC). lntergove&&tal Mari-

Den delegat var time Coosultative Organisation (IMCO),

&

- , - a r

- UNESCO og World Meteorologica1 Or-

beide i& synes & være ,,'+-k

&,,

ganisation (WMO) dettar i dette- -e anerkjente den store hjelp som var blitt utvalg ble kjent som the Joint Group of ytet fikeriinduatrien i hans land, ved to

Ex@

on the Scientific

Aspeds

of FAO/UNDP spesial fond prosjekter, og Marine Pollution

(GESAMP).

un-w at hovedfornilet til FAO Et av de prosjekter som GESAMP vil burde være å hjelpe ritpilliqdandene hjelpe til med, er å få bygget opp et

å komme =g Uf av P v for en verddatblde

sjonm d fort som mulig. varsel mot havfonuknsing, hvillet Mr.

-Men, ved å lese forslagene til arbeids- Ruivo besluev som et av de viktigste oppgavene frem til slutten av 1973, f* skritt i denne kampen

han det inntrykk at FAO fonekte å KOIIferaRIe.

Ove* for me@ og

~~

dermed sin FAO forbereder også en teknisk kon- energi ved % spre oPPgaVQ1e for meget feranse om havforurensing og dens effekt Det Va å være enighd P& om på alt levende, også på fisk Konferansen at omorganiseringen av Fiskeriavdeiingen vi1 bli holdt i Rom i tiden 9.-18. de-

-

godkjent av COFI og FAO-bnferan- sember og spesialister fra hele verden sen i fjor, til tre sterke avdelinger

-

,,il delta.

skulle bli gitt tid til å vise sme for- D, b e s k v denne konferansen deler. *Vi ensker å legge litt muskler til ,m den ferste i sitt slag. Den vil bli det rammearbeide vi nå h a m Mr. ROY ledet av Dr. A. W. H. Needler, Federal 1. Jackmn. sjef for fiskeriavdelingen. og Deputy Minister of Fisheries, Canada, og han la til at han emer enn noensinne var antakelig gi en bred ovenrih over overbevist om kompetansen til Fiskeri- sitaosjonen og av hva som kan gjeres avdelingen med å overta jobben., på vitenskapelig grunnlag n i det gjelder

kampen om fornrensing.

F o r u ~ m s i n g av havet. Flere av delegatene og observaterene Et av de oppdrag Avdelingen har ut- uttalte at konferansen hadde full stette i fert hurtig og godt er å hjelpe til med deres land. og at den ville bli godt å bringe samherighet inn i internasjonale besekt av de menn som beskjeftiget seg anstrengelser for å koordinere kampen med problemene.

mot spredning av forurensing av havet. Mr. P. M Roedel, d i k t e r for Bureau Et kort overslag over dette arbeid ble of Commercial Fisheries, USA, uttalte gitt COFI av Dr. M. Ruivo, dllelder for at hans land var meget vel oppmerksom Marine Resources Division. I noen år på risikoen for forurensing av kystene.

nå, sa han, hadde FAO konsentrert seg Emnet var et av de alvorligste, og det om forurensningsfarni i kystfarvaun. var p h e t at hele verden forberedte

F. G. nr. 21, 21. mai 1970

391

seg på å mete den fare som dette ^re- presentcrer.

h

japauke delegat uttalte at d e verdens hav blir mer og mer forurenset fra dag til dag. Kystfiskeriene var meget sårbare og der var spesielt fare når det gjaldt u t v i l l i av marin knltnr- industrien. I likhet med delegaten fra U.S. stettet han konferansen, og han ba også FAO og GESAMP om i% samle in- formanjoner om virlmingen av havfom- rensingene på verdensomfattende ^grum-

b.

Sovjst m r .

Obsendaren fra Sovjetunionen ~Ltalte at vit- i hans land satte -stor pris, på det arbeide som FAO og andre internasjonale organisasjoner hadde utfart når det gjaldt taklingen av pro- blem& Sovjetiske spesialister, tiifeyet han. ville delta i konferaa~n.

Dr. G. Mod;linghoff, fra Vest-Tysk- land, uttalte -Vi ba FAO for mange år siden om å ta seg av problemene og vi a glade for det arbeide som u blitt utfert., Konfemmm har vekket betyde- lig interesse blant havforshre i Tysk- land.

Mr. Setter fra Australia sa at hans land var blitt meget opptatt av h a v f o ~ - raisnmgcnc eg ^at en Senat-komit& under- sekte problemene.

Mr. M e n uttalte at Storbritannia var et av de-land som har oppmerbomheten rettet mot d e ^typer av forurensing.

*Almenhetens samvittighet er blitt vek- k e t ~ , M hillL Storbritannia var lykkelig over den &te internasjonal ko-operasjon utviklet seg p% gjenaom GESAMP. Han ga også sin stette til FAO-konferansen.

I sin rapport understreket COFI sterkt nedvcndigheten av at FAO intensiverte arbeidet med forurensningene både når det gjaldt ferskvann og sjevann. Dette

kan bli gjort ved at de regulære program- akiivitetcr styrkes og ved tekniske hjelpe- prosjekter som har til ^mål og hjelpe utvikiingslandene med å eke sin egen kompetanse på disse o d e r . Den m- derstreket også nedvdghetem av opp- læring og spesialister d r det gjaldt sjef omrensing.

L o u o m d e t f r i s h *

Som e~ komit& av rrgjrringsrepresen- tanter, som rådgivere for en intermasjonal virksomhet, bevegcr COFI seg varsomt nindt slike kontrovtrsie11e emner som ut- strelmingm av territoriale farrrami. Mm i en a j o n om en United Nation wui-

lusjon fra d-r i fjor, var det ikke lett å glemme at U.S. og Pem-delega- sjonene bare var 5 plasser fra hverandre rundt konfcramebordet, eller at B d , t t annet m e d l d a a d . nettopp hadde gått sammen med andre Syd-Amerikanske na- sjoner i h v e t om m 200-mils fisken-

gteiurc-

UN-redusjmen oppfordret General- sekrekren til H bringe på det rene e m k t fra medlemslandene om i% fa sammenkalt, på et tidlig tidqwmkt, en konferanse om lov om det frie hav, for å f i m m- sikt over eiendon%srttten til oseanene, konthmbhkkelen, territorialfarvamene og de naprliggende farvanu, til fiske og til bevariugcn av de levende reammer i verdemhavene.

Teksten i resolusjoneo ble sendt til medlemslandene i slutten av januar og de var blitt bedt om å sende inn sine betraltnuiger til i slutten av juni.

COFI ble minmt om a t den femte UN-konferamm om &e Law of the Sea. i 1958 var blitt etterfulgt av en teknisk konferanse. Denne var blitt bedt om i% gi sine uttalelser om hvilke tekniske forberedelser som Lunne komme på tale i forbindelse med den tredje konferan-

sen, dersom majoriteten av mediesmian- dene i

UN

skulle bestemme stg for kon- feransen

Formannen, herr S u m a d , oppsummerte metets oppfatning da han foreslo at COFI skulk ta resolusjonen til ettemt- ning. Dersom konferansen ble av, og der- som fiikerijtuisdiksjonen ble inkiudert i opplegget, skulie COFI og FAO's fikeri- avdeling være rette vedkommende til i legge frem informasjon i f i s k e r i c l p e d Dr. Diop fra Senegai uttalte seg imidler- tid om et syaspunkt som var felles for mange av uhrikiin@landene, nemlig de ekte operasjoner utenfor dem3 lands kyster. Farteyer kom Iangveisfra for å fiske i midtatlantiske farvann.

Utvikiingslandene var bare i cin be- gynnelse når det gjaldt forskning ,av remmene i de nærmest liggende far- vann, og noen av landene var begynt med restriksjoner d r det gjaldt å verne om disse ressurser. Men å sette disse i k d t var vanskelig nilr fiskerne på var oppmerksomme p& at uttnlaadrlre farbyer som f i i like utenfor grensene ikke v a r underkastet dkse restriksjonu.

Iktte var et problem av stor betydnuig

F

og United

ati ion

burde ta *g av det.

En I2-mils- ved Bornholm.

I 1

De bornholmsle f i i r e ensker at

pet

må bli innfert en 14-mils grense i &er- sjeai. Dette en& ble sterkt fremsatt pB generaifomdingen til Bornholm og Christianses fiskeriforehg den 25. april i Renne. Henry Serensen som deltok i generalfomamhgen u t e at han fant en dansk 12-milagrense naturlig etter at polakkene besluttet i% innfere en 12-mils- grense fra 1. januar 1971. Der har for evrig vært fert uforpliktende samtaler med de svenske fiskenorganisasjoner.

(*Dansk Fiskentidender, 1. mai 1970).

HVORFOR IKKE

REPARERE I TRONDHJEM?

I ^VI HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, ^UTFØRER: OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC.

3

DOKKER

INNTIL 8000 T.D.W. - ^{DYKTIGE F A G W} - ^KORT LEVWINGSTID

OPERERE VANNTETTE LUKER FOR KONSUMTANKER

392

F. G. nr. 21. 21. mai 1970