Fiskerioversikt for uken som endte 19. januar.

Ufgilf av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 24. januar 1952 Nr. 4

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 19. januar.

Det var forholdsvis bra vær i Nord-Norge i forløpne uke, men dårlig vær i de sydlige distrikter i hele første del av uken. Storsild- fisket slo til med snurping og driving

i

Hellefjorden ved Florø

den

17. januar og tok seg den 18. januar også opp på havet nordvest for Runde. I Nord-Norge foregår det fremdeles et betydelig småsildfiske.

Det var godt fiske i Finnmark i siste uke. Skreifisket er nå kommet igang på strekningen Finnmark-Vesterålen. I Vesterålen drives det fortsatt seifiske, men seifangstene blir etterhvert mere oppblandet med torsk og skrei. Det var forholdsvis god tilgang på levende ruse- torsk. Fisket langs Møre- og vest-kysten er preget av sildefiskets begynnelse. Dette trekker storparten av flåten til seg. Dessuten var der uvær i begynnelsen av uken.

Storsildfisket:

Den 17. januar ikorn snurpere i .l\!ontakt n1ed !Storsild i n1unni.ngen av Hellefj orden utfor FLorØ og .samn1e eite.rmidda.g ,tok og•så drivg.arnfisket til på dette felt.

Det viste ·seg imidlertid at

innsli~get

på ,dette ;sted ikke va'r av ·stØrre omfang, hvorfor !storparten av flåten forlot fc:ltet etter hvert som det ble kjent a:t »G. O.

Sars« l1adde funnet

~store

Js-ildef:nnekomster på havet 45--5 5 k!Vrn. nordvest for R:unde. På dette fdt og elte1r hvert nærmer.e land -inntil l 5 kvartJ:nnl av har 1det Sliden 18. januar :fioregåt:t

tCt

bety.deli'g både snurpe-

og dniv,g.arnfiske. Ennvidere har det io:regåt,t :driv-

garnHs~e

på Ona:feltet og på feltet utfor Grdptaren på NordmØre.

Pr. 18.-19. januar er det oppfi1sket 407 987 hl

(i fjor begynte fisket den 22. januar) hvorav iset for

·eksport 38 984, ·saltet 13 225, til

s~ildolje

339 205, agn 5870 og fer;sk innenlands l O 703 hl.

Fet sild- og S11tåsildjisket:

I Nord-Norge ble det i uken ·oppfisket 63 270 hl fet- . og !småsild. Ukefangsten

i

F:innmark ble på 13 610 hl, hvorav fisket ,på Lal{)sefjord 550, Ryg1ge- fj ord 1150, Kobbefjord 800, Repparrfjord 8300, Gy- fjord 1200, og på fonskjellige ,fjor!der

li

Alta 1610 hl.

I Troms var uk·efmtgsten 36 740 hl, hvoonw på Nord- re.isa 3300, Rotsun,d 1i Lyngen 5390, Kåfjord i Lyn- gen 4000, Storfjord i Lyng.en 2700, Ulsfjord 9200, GrØtsund 5700, Kalfjo.r,d 1500, Er1sfjord 1200, Ma- langen 250, Salangen 400, I(vefjord 3100. I Nord- land .ble det fisket 12 920 hl, hvorav på Eidsfjord

i

Vesterålen 2650 01g på Hdgeland lO 270 hl. På Hel-·

geland .fo:regikk rHsket på Ursfj ord hvor fangstene bes.tod

i

hermetikkmussa ·scumt nneUom DØnna og LØ:kta, hvor det ble fisket 'sild.

I TrØndelag foregikk det en del fiske 1i Onkan.ger.

Ukefang,sten ·ble 254 hl fetsild, hvorav ti.l agn 23 hl,

31

Nr. 4, 24. januar 1Q52

fer~~_-: ~nnenlands

231

hl. Av smås1ld ble det fiisket 3937 hl, hvorav til hermetikk

3818 hl,

agn

119

hl.

Fisket

i

Finnmark:

Det var bra vær og 1bra Hske med 1.1kefan@S1t på

2432

t:onn 1not

1350

tonn uken fØr. Av Hsk,en nevnes

1689

tonn tor;sk,

670

tonn hyse,

12

tonn ~sei,

23

tonn bros,me,

20

tonn kveite,

6

tonn flyndr.e,

l

tonn stein- bit og 9 tonn uer. Av •torsk er det nå i fylket fisket tils. !Sliden nyttår 2873 tonn, hvorav solgt fer:sk og til 1i1s:ing

989,

fi,Letert

124,

1saJltet

14912,

heng.t

268

tonn.

Dampttratnpartiet (.inldus,ive hyse- og sei tran) er på

1394

hlog der er ~:set

250

og ·sa.ltet

84

hl rogn.

Tro111,s:

Om ,skreifisket .meldes :det ¹fra Hille·sØy o.m

4

sjØ- værsdager med linefangster på

500--850-600

kg og g·arnfan;gster på

l 00-1900-500 kg.

B.erg 'og Tons:ken hadde

5 s

jØvær:sdager og har nå totalfangst

på 171

tonn. Fisl<Jeveldene .er henholdsvis

450-500

.og

350-440

kg pr.

100

,stk, leverholdig1heten er l hl lever av

800-900

kg Hs:k, ~t~ranprns,enten i leveren er

50-55.

I fylket ·er det ÆJ.s:ket

232

tnnn skrei, hvorav saJltet

82,

iset

134,

filet

13,

hengt

3

tonn, prro- duser:t

121

hl da:mptran, saLtet

12

og iset

60

hl ro:gn.

Vesterålen:

Sikreifi1sket er k·o~111met i g~ang for AtndØya, N yksund (Øksnes ·og Lan@enes) samt BØ. Di'st,f'iktene hadde i ~s.i,ste uke fra

3

hele og

3

delvise opptil

6

hele sjØ- vær. Ukefangstene er henholdsvis

60, 101

og

47

tonn. Fåskevdden .dreier .mellom

3 50

01g

450,

lever- holdi,g1hetene ,er

700-800

med t~ranprosent på

55.

Der er :i alt ·i Ves,terålen &~istket

253

tonn ·skrei, hvorav

i~s·et

166,

1saltet

59,

hengt

28

tonn, produsert

118

hl tran, iset

94

hl .rogn, ~saltet

4

og hern1etis1

ett·t 4

hl.

Samlet torskekvaniunt

rutjgØr nå i henhold til oven-

·s·tående

3358

tonn, hvorav iset, .f'l."-osset etc.

1289,

.filetert

137,

saltet

1633,

hengt

299

rtonn, produsert clam,pt,ran

1633

hl, iset r·ogn

404

og saltet

100

samt hemneHs1ert

4

hl rogn. Det er iblitt bestemt at LofiOit-

·opsynet .skal ·settes

28.

januar.

S cifz:sket

i

Vesterålen.

Fra Andenes ~melde~S det om fangster på s.e.i1ga:rn på

300

til

2500

k,g. On1 lag tredj epar:ten består må i

t~ors:k. I uken ble ~stedet tilfØrt

56

tonn torsk, l

07

tonn sei.

2j6

tonn b:roSime,

1,5

tonn hyse og

0,9

tonn annen fisle Rognpart1iet var på

40

hl, lev.erpant>i.et på ca.

200

hl. Fra BØ meldes det at seifangstene har vært på jevnt

1800

k1g pr. tr,ekn1ing i .siste uke. Fisket e'r noe avtwkende.

Levendefisk:

R use.fis:ket etter

.tonsk

på strekningen NordmØre- 1-!elgeland er gansk,e br.a nå. I uken ble det tilfØrt Troncl:hein1

40 000

kg levende torsk og Bergen 21

000 tkg.

Iviøre og Romsdal:

Hele fØnste

de1

av uk·en .g.iik:k tbor·t .med værhindring.

Ukefangsten ble derfor bare på

134

to111n, hvorav

47

tonn torsk,

44

tonn 'sei,

15

tonn hys·e,

23

tonn pig,ghå.

Sogn og Fjordane:

Det var ~kke mange drift1Sd(llger, ·men godt pig;g:hå- flsl<ie. UkeJlwantumet for MålØy hle på hele

470

tonn

·pigghå, ·son1 pra;kti>sk talt ble tatt på en enkelt dag.

Fangstene dreiet 'seg 01111

10-14

tonn pr. båt og f:isken ble tatt på dagstur til felt nær land. P~tisen

på håen er

30

Ø~re pr. ;k;g.

Hordaland:

Ukens fi1skekvantum utgj onde ti.Js.

3,8

tonn .sei, torsk og hyse.

Rogaland:

Ukens tiJSkepart1i utgjorde ca.

20

tonn fisk De fleste fartØyer har nå tatt fatt med :sildefisket.

Skageralekysten:

DårLig vær hemmet Hsket o1g des·suten har de fleste stØrre fartØyer forlatt distriktene for

å

ta fatt 1ned

·stor1siklfisket. Ukens 1fisikeparti ut,gjorde derfor bare ca.

5000

kg.

Rekefisket:

SkaJgera:kkyJsten ·melder 01111 ukefangst på

4000

kg kokte rdcer og

3-4000

:kg· rå reker, Rogaland hadde

2000

kg kokte ~eker (pris kr.

4 a 4,50)

og MØre og Romsda:l

300

kg. Av

hummer

hadde Rogaland ca.

5-600

kg, pr·is kr.

8,50 :pr.

kg.

/Ta peiling pa

^o

~=21

^{E G E R S lJ N D}

o

Statens F1·yseri Ålesund

Etablert 1920

Isfabrikk. Kjølelager. Spesielle kjøle- lagre for klippfisk. Sild· og fiskfryseri.

Eksport av frossen sild, fisk og kvalbiff.

Telegramadr.: Frostprodukt Telefon 3144 Betjening døgnet rundt

Islands torskefiske.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands var utbyttet av Islands torskefiske pr. 30. november 1951 tils. 275 277 tonn slØyd fisk med hode mot 240 250 tonn på samme dato i 1950. Av fisken .er det blitt saltet 62 750 tonn (året fØr 98 512 tonn), eksportert iset 47 448 tonn (året fØr 30 113 tonn), anvendt til filet 87 901 tonn (året fØr 52 804 tonn), forbruk fersk innenlands 3030 tonn (året fØr 1867 tonn), anvendt til stokkfisk 6689 tonn (året fØr 475 tonn), til her- metikk 125 tonn (året fØr 64 tonn), til melfabrikker 67 334 tonn (.året fØr 56415 tonn).

Det svenske sildefiske.

Det svenske sildefiske i sesongen fra l. juli til utgangen av 1951 har gitt et samlet utbytte på 39 017 tonn sild iland- brakt i fersk stand, hvorav 4891 tonn er levert i danske havner, resten i svenske. Dessuten er det blitt ilandbrakt 2923 tonn sild, som er blitt sal tet ombord. Av den fersk ilandbrakte sild ble 15 419 tonn saltet etter ilandbringelsen.

I samme tidsrom i sesongen 1950 var fangsten 32 000 tonn, det sj Øsaltede parti 2027 tonn og det etter ilandbringelsen saltede parti 15 101 tonn.

Svensk fiskerioversikt.

I fisl<Jerioversikten i »Svenska Vastkustfiskaren«s ut- gave for 10. januar skrives elet, at de siste ukene av det . gamle år gjorde seg bemerket med et stormfullt vær, som hemmet fisket. Det ble dog et par gode fiskedager like fØr jul med store tilfØrsler, fordi flytetrålerne fant meget sild.

I dag.ene 14.-20. desember ble elet således tilfØrt ca. 54 000 kasser sild hovedsakelig av 1ste sortering. Denne gikk mest til eksport, men eksporten ble noe hemmet av mangel på jernbanevogner og fartØyer, hvorfor en del sild måtte 13altes.

Mellom jul og nyttår var det lite fiske på grunn av været, men i dagene 3.-5. januar ble det på ny tatt bra sildefangster og fangster av makrell og brisling. Det synes 2. være gode silcleforekomster vest for Måseskjær og nord for Skagen. Nesten overalt var silden oppblandet med makrell, men noen båter som fisket med. flytetrål på steder

Nr. 4, 24. januar 1Q52 Fisk brakt i land

til 22. januar 1952.

Finnmark i tiden 1. januar

· · -

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetjHengtl

Fiske~

frosset n1el

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 2 873 989 124 1492 268

-

Hyse ... 1187 845 300 - 1) 42 -

Sei ... 63 23

-

^{39 l} -

Brosme

...

^{41 3 -} 12 26 -

Kveite ... 31 31 -

-

^-

-

Blåkveite .. 1 l -

- - -

Flyndre .... 12 12 -

- - -

Uer ... 14 12 l l

-

^~

Steinbit .... 2 2

- - - -

- - -- -

I alt 4224 1918 425 1544 337

-

..

Utvunnet dan1ptran: 1394 hl, rogn 334 hl, herav saltet 84, iset 250. 1) Herav til rotskjær l tonn.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar- 12. januar 1952.

Fiskesort Mengde

tonn

l

Torsk ... ^{• • l l .} 37 Sei ... 272 Lange ...

·l

Blålange

... . f ^-

Brosme

...

²

Hyse ...

-

Kveite ... ^{_ ,} Svartkveite ... - Uer ...

-

Steinbit ... - Pigghå ...

-

Annen fisk . . . l ² I alt 313 Lever 498 hl, tran 260 hl.

Rogn 81 hl, Iset 81 hl.

Anvendelse Iset

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn tonn

24 5 8

206 61 5

-

^-

-

2 -

-

- - -

-

-

^-

-

^-

-

- -

-

- - -

-

^-

-

l

-

^l

233 66 14.

hvor havdybden var over 200 favner iakttok at makrellfore- komstene der var mindre. Der var også .silden mer .stor- fallen. I noen tilfelle nådde silden .opp i stØrrelsen ca .. 4 stykker pr. kilo.

I dagene 3. januar-S. januar ble det ilanclb1~akt .ca.

75 000 kass.er sild på vestkysten. Den 5. januar alene ble det ilandbrakt 32 000 kasser. Mesteparten ble levert _til eksport og foreningen Vastkustfisk avsendte , i omta.lte 3 dager tils. 17 båtlaster og 75 jernbanevog11er .sild tiL for- skjellige land. En viss mangel på is. og arbeidsfolk .bevir- ket imidlertid en innknapning av eksporten og tilsvarende

~.)kning av saltingen. Mangelen på is har i det hele vært noe besværlig i den senere tid og blant annet bevirket at båtlag som ellers er nØye på kvaliteten har måttet gå til feltene uten is.

33

Nr.4,24.januar1952

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø 12. januar 1952.

tiden l. januar- med bare 50 favner taug på hver arm fØre til land en fangst Anvendelse

--

FisJ:..esort Mengde

/ Filet l SaltetiHengtl

F:_~r

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 60 5 10 23 2 20

Sei ...

.. -

^-

- -

^{- -}

Brosme .... -

- -

^-

- -

Hyse

...

^{49 2 12}

-

^{4 31}

Kveite ... -

-

^{- -}

- -

Gullflyndre

- -

^- - -

--

Smør flyndre

- - ^-

^-

- ^-

Uer ...

- - - - - -

Steinbit ....

-

^- -

- - -

Makr.størje.

- - - - - -

Annen ... 3 l l

- -

¹

Reker ...

- -

^- _{- - -}^-

- - -

^{- - -}

-

I alt 112 8 23 23 6 52

104 hl lever.

Ilandbrakt fisk til Mål ø y og omegn i tiden l. januar 12. jan. 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet!

Iset ^Herme~ IHengtl Fil'ke"

tikk mel

..

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 2 2

-

^-

- -

Sei

...

^-

_- -

^-

-

^-

Lange

...

^{7 7}

-

^- -

-

Brosme .... lO lO

- - - -

Hyse ... 2 2 - -

- --

Kveite ...

-

^-

- -

^-

-

Gullflyndre

- ^{- -}

^-

^- -

Skate ...

- - - - -

^-

Annen fisk.

- -

^{- - - -}

Størje

...

^{' . - - -}

- - -

Håbrand ... -

-

^{- - - -}

Pigghå ... 263 263

- - - -

Hummer ... -

- - - - ^-

Reker ... 1 l

- - - -

Krabbe .... -

- - - -

_{- - -}

-

I alt 285 285 -

-- - -

Som foregående vinter fås det store mengder makrell sammen med silden. I flere tilfelle har tilfØrslene nådd opp i 4-5000 kasser på en dag.· Det har vær,t god etterspØrsel til eksport og makrellen har vært av fin kvalitet.

Flytetrålerne har også drevet brislingfiske, men fØrst og fremst har bunntnålerne drevet dette fiske. TilfØrslene av brisling har derfor vært ganske jevne og betegnes som normale. N otfiskerne kunne like fØr jul glede seg over ganske gode brislingfangs,ter innenskjærs, men senere har fisket vært mer sporadisk. Et uvanlig brislingfiske forekom inne i Marstrandfj orden og ved RØnning, hvor brislingen ved ukeskiftet omkring 6. januar stod så tett at den kunne tas i nesten alle slags redskaper. Sildetrål, reketrål og land- nØter kom til anvendelse. I ett tilfelle kunne en sildetrål

på over 100 kasser

a

45 kg hver.

EtterspØrseLen etter brisling har vært forholdsvis god fra hermetikkfabrikkenes side, liksom noe har funnet veien til eksportmarkedene. Svensk Andelsfisk har frosset noen mindre partier for å unngå leveranse til mel og olje.

Dansk - svensk fiskeavtale.

I dagene 13. og 14. desebmer 1951 ble det i Stockholm n:vholdt en konferanse mellom representanter for den danske og svenske fiskerinæring angående en tilleggsavtale mellom Danmark og Sverige gjeldende fisket. Den någjeldende avtale utlØper 31. januar 1952. Hovedavtalen gjelder 4 mill. d. kroner, men da det foregår en livlig gjensidig han~

del med fiskevarer kan det i avtaletiden gjØres tilleggsav- taler. Under konferans.en ble pa_rtene enig om en Økning i avtalen på 3 mill. d. kroner, slik at en nå er komme·t opp i et belØp av 10 mill. d. kroner. Avtalen er gjensidig og gir svenske fiskere anledning å levere fisk i Danmark og om- vendt. (Fra Svenska Vastkustfiskaren 10. januar 1952).

Blir rasjoneringen av fisk opphevet

i

den tyske østsone.

Den fungerende ministerpresident i den tyske sovjet- sone Heinrich Rau har opplyst at rasjoneringen av fisk i elet av Sovjetsamveldet besatte onrår-L, vil bli opphevet i lØpet av 1952. Rau mente at dette

or

.lå måtte kunne opp~

fattes som en forhØyelse av kjØttrasjonene, idet det frem- tidig på kj Øttmerkene hovedsakdig ville bli levert kjØtt og ikke som fØr også bli levert fisk som erstatning. (Allge~

meine F ischwirtschaftszeitung l. januar).

Minnesmerke over Willem Beukelszoon.

Hollenderen \iVi11em Beukelszoon regnes som den mo- derne saltsildnærings far. Han var oppfinneren av ganings~

teknikken.

Beukelszoons dåd henskriv,es til året 1386, altså til for omtrent 550 år siden. Hans hollandske hjemby Biervliet vil nå hedre ham gjennom reisingen av et minnesmerke på byens torv.

Hans verk dannet grunnlaget for en stor næringsgrens tilblivelse. (IfØlge Allgemeine Fischwirtschaftszeitung).

Vest-Berlins fisketilførsler.

Dersom en regner med at den samlede tilgang på fisk og fiskevarer i desember ikke var mindre enn i november, skriver Allgemeine Fisch\virtschaftszeitung, kan en regne med at den vestberlinske f.iskerinær.ing i det forlØpne år har avtatt tilsammen 37 800 tonn fisk og fiskevarer. Det måned- lige gjennomsnitt blir dermed 3150 tonn.

På fØrsteplassen står terskfisk med nærmere 60 pst. av elet samlede kvantum. Rund ferskfisk og f1ersksild er det til- fØrt omtrent like store mengder av. Saltsild står på annen- plass med 17 pst., dernest fØlger rØkede fiskevarer med 13 pst. Rest.en fordeler seg på marinader og forskjellig med marinader på fØrsteplass. Fiskehermetikk er overhode ikke medregnet i tallene.

Hvor imponerende mengdetallet enn kan synes å være lar det seg dog ikke nekte at det ligger hele 17 000 tonn lav.ere enn i 1950. En av årsakene var uj,evnhet i prisene og dessuten forskjellige forhold i forbindelse med Østsonens fiskehandel og prisnivå for fisk

Nr. 4, 24. januar 1952

fetsild- og småsildfisket 1/1-19/1 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ...

- - -

Saltet ...

-

^-

-

Hermetikk ...

.. -

^{l 340 -}

Fabrikksild ... ^{3 422 33 544} -

Agn ... ^{71 209 23}

Fersk innenlands ...

-

^{- 231}

I alt 3493 35 093 254

Nyfundlandsk fordømmelse av parejafisket.

Utstrakt fiskeri fra utenlandske fiskefartØyer, fortrins- vis spanske, holder på å uttØnm1e forekomstene av hyse på Grand Banks utfor Nyfundlancl fremholdt direktØren for Newfoundland Fisheries Research Station Dr.

Vv.

Temple- man for kort tid siden.

Han opply.ste på årsmØte i Canada's Fisheries Research Boarcl at et stort antall spanske trålere, som drev parfiske for fØrste gang viste seg på bankene i 1950. Nevnte år del- tok 128 slike.

Disse fartØyene samlet seg på den syclØstlige del av ban- ken og fortsatte med hysdisket selv etter at storfisken hadde forlatt banken og saltet ned små hyse og fisket til og med etter umoden hyse. (The Fishing News 12. januar 1952).

Økende antall av britiske linefartøyer.

I »The Fishing News« for 12. januar heter elet seg, at elet foregår en markant utvikling henimot linefiske. Mens elet like etter krigen bare var et fåtall fartØyer som drev linefiske har antallet senere vokset enormt. Den siste rekrutt er av spesiell interesse.

Fleetwood-tråleren »Reel Archer« tilhØrende Iago Steam Trawling Co., Ltd., har forlatt sin hjemmehavn bestemt for Aberdeen, hvorfra den skal drive linefiske.

Vinsjen er blitt fjernet og fartØyet skal med mannskap fra Aberdeen drive linefiske hoyedsakelig etter kveite ^ptt

islandske og grØnlandske banker.

Ytterligere britiske saltsildskipninger til Sovjetsamveldet.

Det ble i uken til 12. januar sendt ennå mer av den sild som ble saltet under siste East-Angliasesong til den russisk- kontrolerte havn Windau i Latvia, skriver »The Fishing News<<. Ved utgangen av inneværende måned antas hoved-- tyngden av saltingen å være avhendet til Sovjetsamveldet.,

En talsmann for Associated Herring Merchants Ltd., som hadde formidlet salget kunne ikke bekrefte at Sovjet- samveldet allerede hadde kjØpt hele sesongens salting, men medga at elet meste av den var solgt dertil, og tilla at han håpet at alt skulle være skipet tidlig i februar. Videre opp- lyste han at handelen hadde vært en direkte forretning og ikke noen bytteavtale.

Ca. 23 000 tØnner var allerede blitt avsendt fra Yar- mouth og 8000 tnr. skulle skipes fra Lowestoft de fØrste

l

l

^{Småsild Fetsild}

l

Småsild Fetsild

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

-

^-

- -

^-

- - - ^{- -}

6 637 - - - 7 977

208

-

^{- 3 422 33 752}

259

-

^{- 94 468}

- -

-

²³¹

-

7104 - -

l

^{3 747 42197}

dager. De russiske kjØP har veH::et stor interesse og min- ner om den tid fØr fØrste verdenskrig, da russerne var av- takere av l million tØnner saltsild pr. år fra Storbritannia.

Den nåværende eksport er liten i sammenligning hermed, men er likevel oppmuntrende.

Den irske laksesesong begynt.

I Irland er laksesesongen 1952 allerede begynt. Sligo- laksefisket i munningen av Caravogue River begynte i stormfullt vær med regn og sne nyttårsmorgen med fangst på 5 stykker laks i stØrrelsen 11 til 14~ pund. Den fØrste Sligo-laksen oppnådde fra 12 sh. 6 el. til 12 sh. 9 el. pr.

pund i Dublin og falt senere til 11 sh. (Fish Tracles Ga- zette 12. januar 1952).

Islands fiskeeksport januar/nov. 1951 og 1950.

I jan.jnov. 1951 og 1950 er det blitt eksportert følgende mengder:

Mengde Verdi (f.o.b.) i 100 kilo 1000 isl. kr.

Januar/nov. Jan u ar /nov.

1951

l

^{1950 1951}

l

¹⁹⁵⁰

tonn tonn

Klippfisk ... ^{11192.3 3 259.1 64 337 17164} Saltfisk, vasket og

presset ... 595.7 56.1 1624 161 Saltfisk, uvirket .. 24 052.0 23 484.2 63 939 54 067 Ferskfisk, iset ... 46 906.7 26 718.0 63 082 21698

- ( ( - fros8et. 31 675.8 l'l 102.4 157 716 72 546

Tørrfisk ... l 017.9 92.5 7 454 469 Hermetikk ... 327.2 382.7 2 237 2 O(ll

Saltsild ...

..

^{12 982.3 12 164.7 45 488 35 266}

Frossen sild ... 1100.8 903.2 2 361 1864 Damptran ... ^{5 154 2 11658.1 36 750 42 776} Rødfiskolje

...

^{2 013.4 477.9 11136 2 016}

Sildolje ... 9 428.2 5 193.0 57 862 18 664 Sildemel ... , . 4 046.2 949.0 8 655 1182 Rødfiskmel ^{• l • • • •} 16 404.0 5 006.3 31 892 11147 Fiskemel ... 12 289.1 7 837.0 24472 17 703 Hvalkjøtt ... 318.4 388.9 559 590 Saltet rogn ... 2 099.7 2 430.0 4 930 5 184

Utlandet. Forts. s. 40.

35

Nr~ 4, 24. januar 1952

Forekomst av egg og yngel av fisk i nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1950-51.

Foreløpig beretning 11.

Av fiskerikonsulent

Kr.

Fr. Wiborg.

UndersØkelsene etter egg og yngel av fisk kom i gang for alvor i nordnorske farvann våren 1948 og har siden vært foretatt hvert år med m/k »Johan Hjort<<. - I en tid- ligere beretning1 ) har jeg gjort rede for resultatene for 1948 og 1949 og skal her berette om forholdene i 1950 og 1951.

Ett av målene for undersØkelsene er å studere mengden og utbredelsen av egg og yngel av fisk, særlig de matnyt- tige sortene, for å se om der .er noen variasjoner fra år til år. Vi forsØker å finne ut om der er noen sammenheng mellom mengden av yngel i et år og stØrrelsen av samme årsklasse senere, når fisken er blitt så stor at den begynner å bli matnyttig og beskattet. Et annet mål ,er å finne ut hvordan egg og yngel driver med havstrØmmene til yngelen er blitt så stor at den kan bevege seg uavhengig av van- nets bevegelser.

De områder som er blitt undersØkt er Vestfjorden, And- fjorden og bankene langs kysten fra Lofoten til Nordkapp.

I 1951 ble det dessuten foretatt mer detaljerte undersØkelser langs Lofotveggen, i området ved VærØy og RØst, og i Hadselfjorden, Eidfjorden og Gavlfjorden. Tiden for un- dersØkelsene var begge år fra slutten av april til begynnel- sen av juni. I 1951 foretok vi også en del håvtrekk i Vest- fjorden i begynnelsen av april. Det redskap som har vært nyttet, Clarke-Bumpus planktonapparat, ble beskr,evet i for- rige beretning. Fordelen med dette apparatet er at en har

l) »Fiskets Gang<< nr. 7 og 8 1950, samt Fiskeridirek- toratets småskrifter nr. l, 1950.

Fig. l. Antall torskeegg under l m² sjØoverflate i Lofoten, Vesterålen og Andfjorden 3.-8. mai 1950

13.

68 14

+

15.

+

11

J

sa

3

Fig. 2. Antall torskelarver under l m² sjØov.erflate i Lofo- ten, Vesterålen og Andfjorden 3.-8. mai 1950.

god kontroll over dypet det slepes i, og dessuten får regi- strert hvor meget vann som blir filtrert. Vi hadde ,som regel tre apparater i sving på en gang og fikk undersØkt hele vannlaget fra 75 meters dyp til overflaten. På hver stasjon ble 6-12 kubikkmeter vann silt gjennom hvert apparat. Egg og yngel er tellet i alle prØver, og antallet senere regnet ut for hver kvadratmeter av sjySoverflaten.

Vi skal så se litt på forekomsten av egg og yngel av ymse fiskeslag .i 1950 og 1951.

Torsk. Som vi vet har skreien sitt viktigste gY'tefelt i Vestfjorden og på kystbankene nordover til SØr Øya. Gy- tingen foregår fra januar til ut i april, med hovedtyngden i siste halvdel av mars og begynnelsen av april, og klekkin- gen tar ca. 3 uker. I 1950 ble Vestfjorden og bankene utenfor undersØkt fØrste gang i slutten av april og begyu- nelsen av mai. De fleste av torskeeggene var da sannsyn- ligvis klekket, men enda finner vi opptil 100 egg pr. m2,

innerst i Vestfjorden 180 egg pr. m2 ( f,ig. ] ) . Av torskelar- ver var der mellom O og 30, maksimum 110 stk. pr. m² i Vestfjorden (fig. 2). På utsiden av Lofoten og i Andfjor- clen var der gjennomgående få larver, unntatt en enkelt stasjon utenfor Vesterålen, med over 1600 larver pr. m²•

Svendsgrunnen hadde 58 larver pr. m2, men lengre nord

Tabell 1.

Antall eg,a fjg larver av to1'sk tatt i vertilwltrekk fra b'll'll·- nen til overflaten med Nansens lukluhåv i 1949-1950.

Skrova Eggum

Dato

l

Dato

l

^Lar-

Egg Lar- Egg

ver ver

26/2 1949 ... 13

o

26/2 1949 ..

o o

15/3 ^l)

. . .

²⁰⁹

^o

^{15/3 ))}

..

⁷

^o

19/3 ^l)

...

³⁴⁹

^o

9/4 ^l)

...

^{666 8} 8/4 ^l} 43 2

25/4 ^l)

. . . ^o

^{82 23/4 l)}

..

^{52 12}

30/4 ^l)

...

^{31 68}

2/5 ^l)

. . .

^{50 150 2/5 l)}

..

^{21 22}

16/5 ^l)

... o

4 -

24/5 ^l)

. . . ^o

^{1 21/5 ))}

..

^{7 3}

13/3 1950 ... 20

-

14/3 1950 ..

o o

20/3 >l

. ^. .

²

^o

^{31/3 l)}

..

³

^o

11/4 ^l)

. . .

⁶⁷

^o

^{11/4 l}}

..

⁹

^o

15/4

• ^{. . .}

^{78 1}

25/4 ^l)

. . .

^{32 1 28/4 l)}

..

^{22 1}

2/5 ⁾⁾

...

¹³

l

^l

6/5 ^l)

. . .

^{21 3 8/5 ))}

^..

¹⁹

^o

16/5 ^l)

. . .

^l

l ^o

^{22/5 t}

^..

^{2 1}

var eler få eller ingen torskelarver. Det er påfallende hvor få torskelarver eler var i 1950 i forhold til 1949, da der i '/ estfj orden på samme tid var opptil flere tusen larver under hver m², mange egg i sene utviklingsstadier og ellers

13' 15'

Fig. 3. Antall torskelarver under l m² sjØoverflate i Lofo- foten, Ves.terålen og Andfjorclen 31. mai-3. juni 1950.

Understr.eket: 8.-9. juni. ~

Nr. 4, 24. januar 1952

70° ^13" 638 16'

22 12

Fig. 4. Antall torskeegg under l m² sjØoverflate i Vest- fjorden 4.-5. april 1951. Med kursiv: Antall egg pr. lO minutters slepetrekk med meterhåv i ov.erflaten på bankene

fra RØst til Malangsgrunnen 3 .-11. april.

Kryss : l 000-6000 egg pr. m² Streker: 100-1000 » » »

NB. For bankene på utsiden er skraveringen gjort etter skjØnn (se teksten).

relativt mange larver på bankene utenfor Lofoten helt nord til SØrØysund. Vi kan få .en ytterligere bekreftelse på dette forholdet. V.ecl Skrova i Vestfjorden .og ved Eggum på yttersiden har Havforskningsinstituttet faste stasjon er, hvor eler tas hydrografiske observasjoner, og dessuten verti- kaltrekk med Nansens planktonhåv med regelmessige mel- lomrom året rundt. I tabell l har jeg satt opp antall .egg og larver av .torsk i tiden 26. februar-24. mai 1949 og 13. mars-22. mai 1950. Vi ser at i 1949 var eler mange egg og larver ved Skrova og også en del ved Eggum, mens der i 1950 begge steder var få egg gjennom hele sesongen, og bare enkelte torskelarver i april-mai.

I begynnelsen av juni 1950 ble det ikke fanget noen torskelarver i den ytre del av Vestfjorden, og bare enkelte lenger inne i fjorden (fig. 3) unntatt i Austnesfjorclen, hvor eler er hele 67 larver pr. m2 • Torskelarvene er nå at- skillig stØrre enn i mai, og en må regne med at nokså mange slipper unna håven, men forholdet skulle bli elet samme for Austnesfj orden som for resten av Vestfjorden. I· Andfj or- den var eler nå 2-9 larver pr. m2, omtrent som i 1949, på Svendsgrunnen en enkelt stasjon med 25 larver pr; m2,

men lengre nord bare enkelte larver.

I 1951 ble elet tatt en del planktontrekk med Clarkeappa- ratene i Vestfjorden i begynnelsen av april, og fig. 4 :viser antall tor.skeegg under hver 1112 •

Eggene er konsentrert i to områder, rundt Skrova i den indre del av fjorden (opptil 1150 egg/m^{2 ),} og innenfor

·værØy i den ytre del av fjorden (maksimum 6000 egg/m2 ).

Innerst i fjorden var- der mest av nygytte .egg, men--også

-37

Nr. 4, 24. januar 1952

13" 15'

69''

+ +

Fig. 5. Antall .torskeegg under l m² sjØoverflate i Lofoten, Vesterålen .og Andfj orden 30. april- 10. mai 1951.

Str,eker: 100-500 egg pr. m2 •

en del egg som var kommet lengre i utviklingen, mens der ytterst i fjorden var mest av eldre egg. I den mellomlig- gende del av fjorden var eler lite egg, mellom 4 og 100 egg pr. m2 • Sammenlikner vi medl949, ela observasjonene ble tatt på samme tid, var der den gang mange flere egg, over 5000 pr. m², i stØrstedelen av Vestfjorden.

Under et tokt med m/s »G. O. Sars« i begynnelsen av april 1951 ble der på bankene utenfor Lofoten tatt en del trekk i overflaten med egghåv, l meter i diameter. Disse håvtrekkene kan ikke umiddelbart sammenliknes med de trekk som tas med Clarke-apparatene, ela vi for det fØrste ikke vet hvor meget vann som er silt, og for elet annet bare slepe håven i .sjØoverflaten1 mens Clarke-apparatene arbei- der helt fra 75 meters dyp og til overflaten. Tallene som er satt opp med kursiv på fig 4, angir antall egg pr. 10 minut- ters Ueld<:. Etter ,sainmenlikning med tidligere observasjoner kan v( cljyidere tallene med 10 for å få et tilnærmet begrep om eggtallet pr. m² overflate. Vi sei: at eler er ganske mange egg på bankene fra RØst til Malangsgrunnen, flest iime ved land, og -avtakende utover mot egga. Utenfor egga er der få egg, men nordvest for Andenes var der merkelig nok en del egg på den ytterste stasjonen, og de fleste av eggene var nygytte. Muligens er eggene fØrt ut fra banken av· en :S1:rØmhvirvel, for elet er lite trolig at der har vært gyting ute i åpne havet.

Sammenliknet med Vestfjorden var eler l i te egg på ban- kene utenfor, unntatt nær land på utsiden av Lofoten.

-Noen av eggene på bankene var nygytte, og ved Eggum og RØst var 60-70 pst. av eggene i tidlige stadier, men på de andre stasjoner var de fleste egg (50-90 pst.) i senere utviklingsstadier, gytt ca. 14 dager tidligere. De må derfor l1a drevet -et- godt--stykke m€d strØmmenr

Vestfjorden ble undersØkt for annen gang i begynnelsen av mai. I den sentrale og indre del av fjorden var eler .enda ei1 god del torskeegg, særlig på bankene langs Lofot- veggen (fig. 5). I 1948 var eler på samme tid omtrent like mange egg, mens tallene i 1949 lå hØyere, og i 1950 noe lavere. - Klekningen av eggene har nå foregå-tt i noen tid, og vi finner en god del torskelarver (fig. 6). StØrstedelen av larvene er samlet i den indre del av Vestfjorden innen- for Ballstad. I den sydlige del av fjorden er der få eller ingen larver. Dette stemmer overens med tidligere obser- vasjoner, og kan for en del fØres tilbake til strØmforholdene, idet kyststrØmmen kommer inn langs sydsiden av V estfj or- den og går et stykke innover, men svinger ,så tvers over fjorden og ut igjen ved VærØy og RØst (se forrige be- retning).

Innerst i Andfjorden, Eidsfjorden og særlig i Hadsel- fjorden fant vi mange larver, mens bankene utenfor Lofo- ten og Vesterålen ellers var temmelig fattige. StrØmfor- holdene har vel en del av skylden, idet den . nordgående strØmmen på bankene tar egg og larver med seg. Hva Vest- fj orden angår, kan det imidlertid være tvil om der fØres ut noe stØrre antall .egg og larver med strØmmen. Fordelingen av torskeeggene i begynnelsen av april kan tyde på en viss opphopning av egg i området ved VærØy, men lengere ute, rundt RØst, er eler få egg. Der foregår imidlertid gyting i hele Vestfjorden, særlig langs nordsiden, samt på ban- kene utenfor Lofoten. Derfor er det vanskelig å trekke noen sikre slutninger om transporten. Ser vi så på forde··

lingen av torskelarvene i begynneLsen av mai, er eler ikk<;

noe som tyder på en stØrre transport av larver ut av fjor-

13' 15'

Fig. 6. Antall torskelarver under l m² sjØoverflate i Lofo- ten, Vesterålen og Andfjorden 30. april-lO. mai 1951.

Stjerner: Over 500 larv.er pr. m²•

Kryss: 100-500 » » ^>>

Streker: 10-100 » » »

den. Tallene avtar meget brått når vi passerer Lofot- odden og går nordover langs utsiden av Lofoten. Den store mengde torskelarver som fins i Hadselfjorden kom- mer muligens fra egg som er gytt på bankene utenfor Lofo- ten (jfr. fig. 4) og siden er drevet inn i fjorden, men kan også .skyldes lokale gytinger.

Fra Fugl,Øybanken og nordover til SØrØysund var der i midten av mai noen få torskelarver på stasjonene nær- mest land.

Den siste serie av observasjoner i 1951 ble tatt i slut- ten av mai (fig. 7). Enkelte torskelarver ble nå funnet på bankene fra S,Ør,Øya og sydover. I Andfjorden, Hadselfjor- den og utenfor Vesterålen var der meget få larver. På ut- siden av Lofoten var der enkelte steder noen flere torske- larver, opptil 38 pr. m2 • I Vestfjorden som helhet var der f.å larver, men på bankene langs Lofotveggen fant vi opptil 55 larver pr. m2, i Austnesfjorden 159 larver pr. m^2• Det kan se ut som om torskelarvene s,Øker inn mot land når de blir en måned gamle eller mer. Kanskje er de begynt å samle seg i små stim. Men det kan også være str,Ømmen som har f,Ørt egg og larver inn mot land.

Også for 1951 kan vi sammenlikne forekomsten av tor- skeegg og -larver i Lofoten med observasjonene fra de faste stasjon er ved Skrova og Eggum (se tabell 2).

Vi ser at der ved Skrova ;er noen flere egg og larve1~

enn i 1950, men færre enn i 1949. Ved Eggum er elet deri- mot enda flere egg og larver enn i 1949, og larvene viser seg allerede i midten av mars.

Vert-il~alfordelingen av egg og la1'Ver av torsk.

Som i tidligere år ble nesten alle egg og larver funnet mellom 50 m og overflaten, og både egg og larver var som regel konsentrert .i de ,Øverste 25 m. I begynnelsen av mai

13 15 5

l

⁴

+

^{2 8}

6

68.

Fig. 7. Antall torskelarver under l m² sj,Øov.erflate i Lofo- ten, Vesterålen og Andfjorden 22.-30 .. mai 1951.

·Nr. 4, 24. januar 1952

13 ^15~

l ⁺

s

69

68

s s

Fig. 8. Forekomst av sildelarver ( S) i Lofoten, Vesterålen og Anclfjorclen 30. april-lO. mai 1951. Innsirklete tall:

22.-30. mai.

1951 var forholdstallene for de to vannlag 25-5 m og 50- 30 m i Vestfjorden i gjennomsnitt 4: 1 for larvene og 6 : l for eggene. I enkelte tilfelle, f. eks. i nærheten av Lofot- odden, var eler flest egg og larver i 50-30 m-trekket.

Egg og yngel av andre fisk.

H')lse. I slutten av mai 1948 ble det tatt en del yngel av hyse utfor Andenes, på Vesterålsbankene og Malangs- grunnen. I årene 1949-51 er der ikke funnet noen hyse-

Tabell 2.

Forekomst av egg og lar7.Jer av torsk tatt i vertikaltrekk m-ed Nansens lu./?kehåv vMen 1951.

l

Skrova Eggum

Dato

l

Dato

l

^Lar-

Egg Lar- Egg

ver ver

19/3 ^{l f . . . .• •}

o o

13/3 . l ' ' . 6 3

27/3

...

³⁴

^o

^-

- ^-

31/3 • • • • • • l 5

o

31/3

. '.l.

^{85 2}

7/4 ... l. ⁵⁴

o

11/4 ^{l • • • •} 303 10 17/4 • • • • • • l 260 3 26/4 ^{l • • • t} 144 14 28/4 ^l • • • • • • 35 9 8/5 'l.·-· 5 ² 5/5

...

^{11 7 23/5 • • l • •}

^o

¹

21/5

...

^'.

^{o o - - -}

26/5

...

¹

^{o - -} -

9/6 . . l . ' 4 .

- - - - -

16/6 • • • • l • •

- - - ^{- -}

3.9

Nr. 4,

24.

januar 1952

unger under toktene i april-mai, og bare enkelte egg her og der. Enten er gytingen av hyse på bankene her nord helt ubetydelig, og da var 1948 et unnntaksår, eller gytnigen må foregå senere i sesongen. I slutten av april 1951 ble der også gjort en del undesØkelser på Helgelandsbankene av forskningssl{Jipet »G. O. Sars<<, men resultatet var magert.

Der ble bare funnet enkelte hyseegg ytterst på Trenabanken.

Det er mulig at en vil finne gytepl9-sser for hyse lengre sØr på Helgelandsbankene. Russiske forskere fant imidlertid en del egg og larver av hyse på banken fra Vesterålen og nordover i april-mai 1934-35.

Sild. Som kjent foregår der en del gyting av sild på Helgelandsbankene og utenfor Lofoten og Ves·terålen. I 1950 ble observasjonene på utsiden fØrst tatt i begynnelsen av mai. En hadde derfor ikke sjanse til å få tak i de silde- larvene som klekkes i begynnelsen av april. Der ble i det hele tatt funnet meget få sildelarver i 1950, bare enkelte ytterst i Vestfjorden og på bankene utenfor Lofoten og nord-- over til Malangsgrunnen. I slutten av mai og begynnelsen av juni var eler ingen larver. Ingen sildelarver ble funnet på utsiden av Lofoten under »G. O. Sars<<s tokt i april 1951, men i begynnelsen av mai fant vi larver ytterst i Vest- fjorden og på utsiden av Lofoten og Vesterålen, slik som vist på fig. 8. Med unntak av tre stasjoner, på sydsiden av Vestfjorden, ytterst på egga og i Andfj orden (understreket på fig. 8), henholdsvis 32, 17 og 20 larver pr. m2, ble eler ellers i hØyden funnet 4-5 larver pr. m2, oftest mindre.

Silclelarver ble også tatt ytterst på Malangsgrunnen og innerst på FuglØybanken. I slutten av mai forekom der sildelarver lengre inne i V esHj orden, og dessuten på ut- siden av Lofoten og i Anclfjorclen. Forholdene stemmer godt med observasjonene .i 1948-49.

13' 15'

Fig. 9. Antall uerlarver under l m~ sjØoverflate i Lofo- ten, Vesterålen og Anclfjorclen 3.-8. mai 1950. Innsirklete tall: 31. mai-9. juni. Understrekete stasjoner bare tatt

__________ 3.9~_,a.QrU:::-JO~_}n~i.. _____________ ---··---·

40

13·.

rs·

'+

+

69'

± ±

±

Fig. 10. Antall uerlarver under l m² sjØoverflate i Lofo- ten, Vesterålen og Andfjorclen 30. april-lO. mai 1951. Inn- sirklete tall: 22.-30. mai. Understrekete stasjoner bare

tatt 30. april-lO. mai.

Uer. På fig. 9 er satt opp antall uerlarv,er pr. m^2, i 1950 fra Lofoten til Andfjorden. Der er få larver i begyn- nelsen av mai, og de forekommer spredt, men i begynnelsen av juni er utbr,edelsen mer jevn. Antallet varierer fra 0-61 pr. m2 . Uerlarvene forekommer også på bankene nordover til Norclkyn, men spredt. I 1951 var antallet av uerlarver mindre enn i 1950 (fig. 10). Det er mulig at gytingen har vært forsinket på grunn av lavere sj Øtemperatur. Normalt foregår uerens gyting i slutten av mai.

Lodden har sitt viktigste gytefelt utfor Finnmarkskysten

Fig.

i

^l.. Gyteområde for lodde og antall loddelarver under l m² sjØoverflate fra. FuglØybanken (F) til Varangerfjorden

-- - - ---- .16.-,-31. mai 1950.- :-

og Østover til FiskerhalvØya. I de senere år har der også foregått gyting lengre sØr. I 1948 lå syclgrensen ved SØrØya, mens eler i 1949 og 1950 var gyting innerst på FuglØyban- ken. Fig. 11 viser antall locldelarver pr. m² fra FuglØyban- ken til Varangerfjorden i slutten av mai 1950. De hØyeste t<tll lå på noen hundre larver pr. m2, men like nord for SØrØya var tallet oppe i 8-10 000 pr. m2 • Tiden for ]dek- kingen er vel ikke alltid E~tt truff.et like godt. (Som silclen gyter lodden eggene på 0unnen). I 1951 var forholdene helt avvikende. Allerede tidlig på våren fikk vi melding om at der var sett loddestimer helt nede i Lofoten, og lodde ble også tatt med not i V ester ålen. Vi var derfor .spente på om der hadde foregått gyting i disse områder, noe som ble bekreftet. I fØrste halvdel av mai fant vi en del lodde- larver utfor Andenes og ytterst i Andfj orden. Lengre nord var loddelarvene tallrike og jevnt utbredt fra Malangsgrun- nen og nordover til Nordkapp (fig. 12). UndersØkelsene strakte seg ikke lengre Øst, men en kan vel gå ut fra at det hadde foregått gyting langs hele Finnmarkskysten. I siste

17' +

30

Fig. 12. Gyteområde for lodde og antall loddelarver under, l m² sj Øoverflate fra Malangsgrunnen (M) til Nordkapp

18.-23. mai 1951.

Utlandet (fo.rts. fra side 35).

Nue amerikanske fiskefartøuer med europeiske dieselmaskiner og vridbare propeller.

Amerikanske fiskebåt-motorer har for det meste stort turtall, hvor kraften overfØres på propelakslingen gjennom reduksjonsgir, som også manØvrerer propellen. Europeiske motorer til fiskJebruk har gjennomgående et lavt turtall, er direkte virkende, men har vridbare propeller. IfØlge >-'Fishing Gazette« synes amerikanerne å være begynt å interessere seg for europeiske dieselmotorer. Således har to Østkyst- fiskefartØyer fått installert B & W Alpha dieselmaskiner, nemlig m/s »Yankee« en 180 hk 4 cyl. Alpha med 450 om- dreit1inger og vriclbar propell samt »Monte Carlo« en 180

\1k 3 cyl. Alpha med 375 omdreininger samt likeledes vrid-

Nr. 4, 24. januar 1952

13, 15

Fig. 13. Antall loddelarver under l m² sjØoverflate i Lofo- ten, Vesterålen og Andfjorden 23.-30. mai 1951.

halvdel av mai fant vi loddelarv.er helt ned til den ytterste del av Vestfjorden (fig. 13). Tallene var .riktignok meget lav,ere enn lengre nord, men ytterst i Andfjorden var der 1814 larver pr. m² og ved Lofotodden 42 larver pr. m2 •

En av grunnene til at lodden i 1951 sØkte så langt syd, ligger sikkert i den lave sjØtemperatur. Etter opplysning fra dr. Eggvin ved Havforskningsinstiuttets oseanografiske avdeling var temperaturen ved Eggum i de Øverste 50 meter av sjØen mellom 4,5 og 5,5° C i mars-april 1950, mens den på samme tid i 1951 lå mellom 3,5 og 4,5° C, ca. en grad lavere.

Egg og larver av rØdspette, brosme, sild og andre fiske- slag ble også funnet, men var fåtallig i forhold til de arter vi har behandlet.

bar propell. De to fartØyers stØrrelse er henholdsvis 69 fot og 71 fot. »Fishing Gazette<< fremholder at det er fØrste gang at maskiner av denne type er blitt importert til USA.

Bladet gir også en inngående beskrivelse av elet vridbare propell system.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Lov o1n OJJZsetning av råfisle av 14. desem.ber 1951.

§ l. Begrepet råfisk omfatter i denne lov fisk (herunder sild, brisling og skalldyr) samt elder og biprodukter av fisk.

§ 2. Kongen kan bestemme at det skal være forbudt å

41

Nr. 4, 24. januar 1952

tilvirke, omsette eller utfØre råfisk som nevnt i § l eller pro- dukter derav - uansett hvor fisken er fanget - dersom rå- fisken ikke. i fØrste hånd er omsatt gjennom eller med god- kjenning av en salgsorganisasjon av fiskere, hvis vedtekter er godkjent av vedkommende departement.

Et slikt forbud kan gjØres gjeldende også for innfØrt levende eller annen fersk råfisk, herunder slik råfisk som er brakt i land fra utenlandske HskefartØy. Det kan også gjØres gjeldende for tilvirket råfisk som er brakt i land fra utenlandsk fiskefartØy.

Bestemmelser etter denne lov kan begrenses til å gjelde visse sorter råfisk samt råfisk fanget, ilandbrakt eller brakt i havn i visse områder. Slike bestemmelser kan også be- grenses til bestemte tidsrom eller til bestemte markeder.

Denne lov er ikke til hinder for tilvirking av egen fangst, men omsetning og utfØrs.el av slik råfisk og produkter derav kommer inn under samme bestemmelser som råfisk omsatt gjennom eller med godkjenning av vedkommende salgsorga- nisasjon.

§ 3. Vedkommende departement kan i henhold til § 2 i denne lov godkjenne vedtekter for salgsorganisasjoner av fisk:ere når fiskerne eller eiere av båt eller redskaper kan bli medlemmer ved direkte medlemskap eller ved medlem- skap gjennom båtlag, lokale salgslag eller gjennom den faglige fiskerorganisasjon og salgsorganisasjonen er dan- net med begrenset ansvar og med vekslende kapital og medlemstall.

Salgsorganisasjonenes vedtekter skal ha bestemmelser om fØlgende :

l. At den forretningsmessige leder skal godkjennes av vedkommende departement.

2. At salgsorganisasjonen skal ha en kontrollnemnd. . 3. At vedkommende departement skal ha adgang til å opp~

nevne en offentlig kontrollØr som skal lØnnes av salgs- organisasjonen. KontrollØrens lØnn fastsettes av de- partementet.

4. At bestemmelser som treffes om anvendelse av formuen ved opplØsning av salgsorganisasjonen, trenger god- kjenning av departementet.

5. At tvister mellom .salgsorganisasjonen og dens medlem- mer skal lØses på nærmere bestemt måte.

§ 4. En salgsorganisasjon som godkjennes i medhold av § 2, skal ha forretningsregler som inneholder organisa- sjon ens alminnelige salgsvilkår. I disse kan det bestemmes at enhver som vil kjØpe råfisk av organisasjonen eller med godkjennig av organisasjonen, skal sØke om godkjenning som kjØper og forplikter seg til å overholde salgsorganisa- sjonens bestemmelser. Salgsorganisasjonen kan som vilkår for godkjenning kreve at det blir stillet nærmere bestemt sikkerhet for oppfyllelse av kjØperens forpliktels:e overfor organisasjonen. Godkjenningen kan begrenses til å gjelde kjØp av bestemte fiskesorter, kjØp til bestemt produksj oas- anlegg eller kjØp til bestemt anvendelse. Gitt godkjenning kan trekkes tilbake.

Nektelse eller tilbaketrekking av godkjenning kan bl. a.

begrunnes med at kjØperen ikke har anlegg som tilfredsstil- ler de minstekrav som må stilles til anlegg for behandling av fisken, eller at kjØperen ikke vil kunne oppfylle eller har oppfylt sine for pliktelser overfor laget, ikke kan stille eller har stillet sikkerhet for dette, ikke overholder vanlige salgs··

betingelser og lignende.

Den som nektets godkjenning som kjØper eller hvis godkjenn ing blir trukket tilbake, kan innen 2 uker etter at han har fått skriftlig og begrunnet melding om avgjØrelsen,

innanke denne for vedkommende departement eller den de- partementet bemyndiger. Anl<ier over tilbaketr.ekking av godkjenning har oppsettende virkning.

§ 5. Når hensynet til avtaket krever elet, kan en salgs- organisasjon som er godkjent i medhold av § 2, nedlegge midlertidig forbud mot fangst elLer påby innskrenkninger i fisket. Forbudet og innskrenkningene kan begrenses til enkelte distrikter, enkelte .reclskapsklasser og andre del- takende lag eller enkelte fiskesorter. Fangstforbud og inn- skrenkninger som rammer fiske v.ed GrØnland, Island, Jan Mayen, FærØyane, BjØrnØya, Svalbard elLer på andre fjerne farvann, eller som rammer fartØy som har konsesjon i hen- hold til lovgivningen om fiske med trål, kan bare settes i verk med godkjenning av Kongen.

§ 6. En salgsorganisasjon som er godkjent i medhold av

§ 2, kan dirigere fangs.ter som omfattes av organisasjonens virksomhet, til bestemte kjØpere og til bestemt anvendelse, når dette anses nØdvendig for ·å få fangstene omsatt på den mest fordelaktige måte for fiskerne, eller for en heldig gjen- nomfØring av fisket, avtaket, produksjonen og videreomset- ningen, derunder den innenlandske ferskfiskforsyning.

Kongen kan gi vedkommende departement bemyndigelse til å pålegge en salgsorganisasjon som er godkjent i medhold av § 2, å dirigere fangster til bestemt anvendelse.

§ 7. En salgsorganisasjon som er godkjent i medhold av

§ 2, har adgang til selv eller gj,ennom datterselskaper å opp- rette og drive produksjonsanlegg eller innr.etninger for til- virkning, omsetning eller eksport. Laget selv eller dets datterselskaper er underkastet de til enhver tid gjeldende bestemmelser om slik virksomhet hvis .ikke vedkommende departement i medhold av lov gir laget eller dets dattersel- skaper dispensasjon fra en eller flere av disse bestemmelser.

Kongen kan samtykke i at de salgsorganisasjoner som er godkjent i medhold av § 2, kan overta all omsetning innenlands eller for enkelte distrikter innenlands fram til detaljist av fersk eller nedkjØlt råfisk, når denne for det vesentlige forbrukes innen organisasjonens omsetningsom- råde eller i bestemte distrikter, eller når kvalitetshensyn eller forsyningshensyn taler for det. Slikt samtykke kan trekkes tilbake.

§ 8. Treffes slik bestemmelse som omhandlet i § 2, kan vedkommende departement utferdige de supplerende bestem- melser som krev.es for gjennomfØringen og kontrollen med at deri blir overholdt. V eclkommende departement kan også gi de bestemmelser om revisjon av salgsorganisasjonens regnskaper og kreve de statistiske opplysninger som det fin-- ner nØdvendig.

Treffes bestemmelse som omhandlet i § 2, 2. ledd eller

~ 7, 2. ledd, kan elet setles særskilte vilkår, bl. a. gis bestem- melser om kontrollutvalg med representanter for myndig- hetene og de forskjellige omsetnings- og forbrukerinter- esser.

§ 9. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, straffes med bØter. På samme måte straffes medvirkning og forsØk.

§ 10. Vedkommende departement skal hvert år legge fram for Kongen en melding om gj ennomfØrir:J,gen av denne lov. Meldingen sendes Stortinget.

§ 11. Denne lov trer i kraft l. januar 1952.

Bestemmelser gitt i henhold av midlertidig lov av 18.

juni 1938 om omsetning av råfisk med senere endringslover gjelder fortsatt, så langt de· ikke er i strid med bestemmel- ser i denne lov, inntil de oppheves eller avlØses av bestem- melser gitt med hjemmel i denne lov.

Dødsfall.

Sekretær Einar Jakobsen ve:d Fiskeridirektoratet av- gikK: plutselig ved ClØderi tor::>dag- aften, vel 70 år gammel.

Sekretær Jakobsen, sc,m var fØdt i Steinkjer, arbeidet i - sine unge år i ferskfi'"E!Jransjen både her i landet og i Eng- land hvor han i noen tid også drev egen importforretning i

ferskfisk. · .

Han b1e i 1921 knyttet til Fiskeridirektoratet hvor han særlig har arbeidet med spØrsmål vedkommende eksport av ferskfisk og sild. I flere vintersesonger fØr krigen opp- holdt han seg i Newcastle og Hull for å ivareta de norske fersksildeksportØrers interesser. Han har etter oppdrag foretatt rdser til Nord-Sverige, Holland og Belgia for å undersØke mulighetene for en Øket eksport av norsk fersk- fisk til disse markeder.

Den blant bransjens folk kjente brosjyre om ferskfiskens behandling, pakking og forsendelse som er utarbeidet av sekretær Jakobsen, har vært til stor nytte for våre fersk- fiskeksportØr,er opp gjennom årene. Den har medvirket til en hØyere standard for vår ferskfisk ute på markedene.

Sekretær Jakobsen var også i flere år sekretær for Reklamefondet for norsk medisintran.

Ved .siste årsskifte tok han avskjed ved Fiskeridirekto- ratet etter oppnådd aldersgrense.

Ny styrar for Statens Fiskarfagskole, Aukra.

Herr Klaus N Økleby er ansatt som styrer ved oven- nevnte skole og har tiltrådt stillingen fra nyttår 1952.

Vintersildfisket pr. 20. jan. 1952.

Anvendelse 17

fl

20

fl

Eksportert fersk . . . 38 984 Saltet . . . 13 225 Hermetikk ... .

Fabrikksild ... . Agn ... . Fersk innenlands ... . I alt Fangstredskap:

Snurpenot ... . Garn ... . Landnot ... .

Litteratur.

339 205 5 870 10 703 407 987

369 530 38 457

Maskin for oppskjær,ing av fiskefileter og lignende i bitel".

Patent nr. 79 513. N. tid.ind .. rettsv. 1951, 662.

Meschkat, Arna: Der Entwicklungsstand des schreibenden Fischerei-Echolotes. Fischereiwelt 1951, 191-193.

1\.Iolin, Gasta: Fiskeredskapsimpregnering. Sv. fiskeriticl- skrift. 1951, 178-180.

Olsen, Johs.: Lottfordelingsreglene. Me'a 1951, nr. 11, s. 6.

Otterbrett zum spreizen von Fischnetzen. Patent 813 469, Deutschland. Fischerehvelt 1951, 196.

Nr. 4, 24. januar 1952 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-12. januar 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

H~~e-IHengtl

-~ Iset ^Fiske-mel

tonn tonn tonn ton.n tonn tonn

Torsk ... 47 46 l - - -

Sei, ... 52 43

-

^{4 2 3}

Lyr ... l l

- - - -

Lange ... 9 9

- - - ^-

Blålange • • • • • l - -

- - -

^-

Brosme ... 12 12

- - - -

Hyse ... 46 46

- - - -

Kveite ...

- -

^-

- - -

Gullfl., rødsp ...

- - -

^-

- -

Smørflyndre ...

-

^-

^{- -}

^{- --}

^-

Uer ...

- ^-

^{- -}

^- -

Skate og rokke 1 l

- - - -

Annen fisk .... 5 5

- - - ^-

Håbrand ... 10 lO

-

^-

- -

Pigghå ... 28 28 -

- - -

Makrel1størj e ..

-

^-

-

^-

- -

Hummer ...

- - - - - -

Reker ... ^{2 2} -

- ^{- -}

Krabbe • • l • • • •

- - -

- - - -

- -

^--~

-

I alt 213 203 l 4 2 3

Herav til:

Ålesund ... 118 118

- - - -

Kristiansund N. 30 27 -

- -

³

Smøla ... 4 l l

-

²

-

Bud-Hustad 2 2

- ^- - ^-

Ona- Bj ørnsund 5 5

- - - -

Bremsnes

...

^{35 31}

-

4

- -

Haram ... 7 7

- ^{- - -}

Søre Sunnmøre -

- - - ^{- -}

Grip ...

- -

^-

- ^- -

Kornstad ... 12 12 -

- - -

Leverkvantum 80 hl.

Preparing a haddock for the customer. Fish Tr. Gaz. 3577 (1951), 33.

Prevention of occupational skin diseases among fishermen.

Can. Fisherman 1951, nr. 12, s. 24-26.

Rokstad, Georg: ForsØk med levende sild som lokkemat under stØrjesesongen 1950. Årsb. ved. Norges fisk.

1950, nr. 5, s. 101-109.

Rokstad, Georg: ForsØk med »parej a« slepenot (par trål) i Finnmark 1950. Årb. vedk. Norges fisk. 1950, nr. 5, s. 60-66.

Stolting, vValter H. : Social security for self-employed ^per~

sans in fishery industries. Comm.fish.rev. 1951, no. 10, s. 6-9.

Svensson, Sven: Den nye råfiskloven vil gjØre forbrukerne rettslØse. (Etter »Arbeiderbladet<< 4. desember 1951).

Handelsst. månedsskr. 1951, 211-212.

Ulrich, Bodo: Taucherbeobachtung1en an Fanggaraten.

Rischereiwelt 1951, 195-196.

Vedtekt av 19. mars 1950 for forsØksfiske med notredska- per samt utsetting av garn og nattliner under lofotfisket 1950. Årsb. vedk. Norges fisk. 1950, nr. 5, s. 21--23.

43