Kullgroper, middelalder, Rudshøgda E21, Leine Øde, 223/9, Ringsaker kommune, Hedmark

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULLGROPER, MIDDELALDER RUDSHØGDA E21

LEINE ØDE, 223/9 RINGSAKER KOMMUNE,

HEDMARK

LARS SØGAARD SØRENSEN

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

I forbindelse med realiseringen av reguleringsplanen for området, ble der i perioden fra d. 7. juli til den 15. juli 2011, gjennomført en arkeologisk undersøkelse av de registrerte kulturminner i

planområdet. Under Hedmark fylkeskommunes registrering i 2008 ble der påvist kulturminner i form av kullgroper, muligens fangstgroper på lokaliteten.

Den arkeologiske undersøkelse omfattede 10 av de 15 påviste strukturer, der alle kunne dateres til middelalderen. Profilsnitt av de enkelte strukturer viste at der på enkelte groper var foretatt

produksjon av trekull til jernvinne over lengere tid. Øvrige strukturer viste kun kort bruksfase.

Vedartsanalysen av de innsamlede prøver viste, at der utelukkende ble anvendt gran i produksjonen i gropene.

Kommune Fylke

Ringsaker Hedmark

Saksnavn Kulturminnetype

Rudshøgda E21 Kullgroper, middelalder

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

08/21943 280146

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

- Ringsaker kommune

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

7.7. – 15. 7. 2011 -

ØK-kart ØK-koordinater

- -

A-nr. C.nr.

2011/369 58119

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

120124, 120142, 120301, 120302, 120304, 120305, 120308, 120309, 120310, 120312, 120313 120315 & 120324.

Cf.34471

Rapport ved: Dato:

Lars Søgaard Sørensen 27.04. 2012

Saksbehandler: Prosjektleder:

Jostein Bergstøl Jostein Bergstøl

(3)

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 2

2. DELTAKERE, TIDSROM... 2

3. FORMIDLING ... 3

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ... 3

5. UTGRAVNINGEN ... 4

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER ... 4

5.2 Utgravningsmetode ... 4

5.3 Utgravningens forløp ... 5

5.4 Kildekritiske forhold ... 5

5.5 Utgravningen ... 6

5.5.1 Strukturer og kontekster ... 6

5.5.2 Funnmateriale ... 12

5.5.3 Naturvitenskapelige prøver ... 12

5.5.4 Datering ... 13

5.5.5 Analyseresultater ... 13

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. ... 13

6. KONKLUSJON ... 14

7. LITTERATUR ... 14

8. VEDLEGG ... 15

8.1. Strukturliste ... 15

8.2. Funn og prøve ... 15

8.3. Fotoliste. ... 16

8.4. Analyser ... 17

8.5. Arkivert originaldokumentasjon ... 17

(4)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

R

UDSHØGDA

E21, L

EINE ØDE

,

G

.

NR

223/9, R

INGSAKER

K

OMMUNE

, H

EDMARK

L

ARS

S

ØGAARD

S

ØRENSEN

1.BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Reguleringsplanen omfatter et skogsområde vest for Brumunddal, kaldt E21.

Planområdet ligger inn til E6 i nord og øst for Leinskogen. Ringsaker kommune har et ønske om å utvikle området til næringsvirksomhed og der legges opp til

reguleringsformål «industri», samt parkbelte med mer i planen.

Hedmark fylkeskommune gjennomførte registreringen i oktober og november 2008.

Det ble registret i to områder, hhv. E20 og E21. I E20 ble det funnet et

rydningsrøysfelt. I E21, som der søkes dispensasjon for, ble der funnet 15 kullgroper (Schou 2008). Fylkeskommunen anbefalte dispensasjon for samtlige kullgroper, med vilkår om arkeologisk undersøkelse.

Kulturhistorisk Museum anbefalte Riksantikvaren å gi dispensasjon fra loven om kulturminner av 9. juni 1978, § 8, første ledd, for automatisk fredete kulturminner i planområdet E21, (Id 120124-1 og 2, Id 120301, 120302, 120315, 120142-1 og -2, 120304, 120305, 120308, 120309, 120310, 120312, 120313 og 120324) med vilkår om arkeologisk undersøkelse.

2.DELTAKERE, TIDSROM

Det ble brukt 19 dagsverk på undersøkelsen, i tillegg ble det brukt gravemaskin i 2 dager. Følgende personer deltok på undersøkelsen:

Navn Stilling Institusjon Periode Dagsverk

Lars S. Sørensen Feltleder KHM 07.07-15.07 2011 7

Martin Baar-Dahl Feltassistent KHM 07.07-15.07 2011 7

John C. Sharpe Feltassistent KHM 11.07-15.07 2011 5

Bjørn Norrøne Gravemaskinsjåfør Lierhagens Skogsdrift AS 11.07-12.07 2011 2

Tabell 1. Deltakere.

(5)

3.FORMIDLING

I forbindelse med undersøkelsen ble der ikke fortatt noen offentlig annonsering av de arkeologiske utgravninger eller resultatene av disse. Planområdets isolerte plassering gjorde at der ikke var besøkende eller interesserte på besøk.

4.LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER

Planområdet lå i et kupert skogsområde, ca. 7 km nordvest for Brumunddal, i den vestlige del av Hedmark. Området lå rett sør for E6 og øst for Leinskogen. På fig. 1 ses området geografiske plassering.

Fig. 1.

Oversiktskart over planområdets geografiske plassering.

Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 10.01.2012 MS

(6)

Der er tidligere kjent kulturminner i området. I forbindelse med registreringen av området ble der funnet flere kullgroper og et rydningsrøysfelt nord for planområdet. I Ringsaker kommune er det hittil registrert 169 lokaliteter med kullgroper i

Riksantikvarens database over kulturminner, Askeladden. Dog er der bare gjennomført arkeologiske undersøkelser av en enkelt kullgrop på Hallset i 2000.

Ca. 1 km SV for området er det registrert flere kulturminner, her i blant et gravfelt fra jernalderen.

5.UTGRAVNINGEN

5.1PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

I henhold til prosjektplanen var den overordnede problemstilling for undersøkelsen, at dokumentere og datere de ulike fornminnene som ble registrert av Hedmark

fylkeskommune. Som det fremgikk av registreringsrapporten var alle fornminner i området tolket som kullgroper. Følgende problemstillinger var derfor aktuelle for utgravningen:

• Hvilke treslag er benyttet?

• Når har produksjonen av kull funnet sted?

• Hvilken form og dimensjon har gropene?

• Kan groper av visse former knyttes til bestemte perioder eller bestemte type av jernframstillingsanlegg?

• Er det mulig å kaste lys over stablingen av trevirket i gropene?

Kullgroper er et forskningstema ved Kulturhistorisk Museum, og det legges vekt på å samle mest mulig enhetlig informasjon om dette tema. Kullgroper har således vært et viktig kulturhistorisk tema i tre store prosjekter innenfor museets ansvarsområde, hhv.

Dokka-prosjektet i Oppland, Rødsmo-prosjektet og Gråfjellprosjektet i Hedmark.

Kullgropene er her knyttet til både jernutvinning og smiing (Larsen 1991, Narmo 1996; 1997, Rundberget 2007).

Undersøkelsen skulle derfor fokusere på å typebestemme og datere kullgropene i henhold til de nevnte kriterier. Ved denne undersøkelse ble de tre første av de overnevnte problemstillinger prioritert.

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Fem av gropene ble undersøkt ved hjelp av gravemaskin. Disse ble valgt ut i felt.

Undersøkelsen foregikk ved at den ene halvdelen av gropa ble avdekket ned til kullet for å kunne dokumentere formen av gropen i plan. Underveis måtte man være

oppmerksom på muligheten av å få informasjon om vedens stabling. Deretter ble gropa gravet til bunns, og profilen ble renset og dokumentert.

De øvrige groper blev sjaktet ved hand. Der blev gravet en ca. 50 cm bredt profilsjakt igjennom den sentrale del av gropen. Denne sjakten blev i første omgang gravet ned til kullet. Hvor det var mulig ble disse sjakter gravet til bunn av gropen. Profilen ble også renset og dokumentert på disse groper.

(7)

Ut fra de ulike profiler var det mulig å påvise om kullgropa har flere bruksfaser. Det ble tatt ut kullprøver for vedartsbestemmelse og et utvalg av kullgropene 14C-dateres.

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

Utgravningen foregikk uten store problemer over 7 arbeidsdager mellom torsdag d.

07. juli og fredag d. 15. juli 2011.

De første dagene ble brukt på å lokalisere strukturene og avgjøre hvilke av disse som skulle graves ut med maskin. Da der ikke var maskin på feltet før mandag, ble der begynt med sjakting for hand. Mandag d. 11. juli og tirsdag d. 12. juli ble fem kullgroper sjaktet med maskin. Samtidig med dette, fortsatte sjaktningen for hand på andre groper. Resten av perioden gikk med utgravning, dokumentering og prøveuttak av gropene. Undersøkelsene i felt ble avsluttet fredag d. 15. juli 2011.

Cf34471_019. Arbeidsfoto, sjaktning på kullgrop A-11.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

Før og mens utgravningen fant sted ble der fortatt skogning av området. Dette hadde gjort en del skade på noen av de registrerte kullgroper. Skadene var forårsaket av skogshogstmaskinens hjul, som var kjørt opp i gropene. En enkelt grop, Id 120313, var nesten overkjørt av maskinen samt fylt med grener og kvister.

(8)

5.5UTGRAVNINGEN

Ved utgravningen ble der undersøkt 10 av de 15 registrerte kullgroper. Av disse kunne 9 bekreftes som sikre kullgroper. 5 av disse ble utgravd med maskin, mens de øvrige ble sjaktet for hand. En antatt grop viste seg ved sjaktning, bare å være en naturlig forsenkning i terrenget.

5.5.1STRUKTURER OG KONTEKSTER

Ved utgravingen ble der undersøkt 10 strukturer, der ble registrert som kullgroper ved registreringen, foretatt av Hedmark fylkeskommune. Denne tolkning kunne

understøttes på 9 av strukturene. På fig. 2. kan de enkelte gropers plassering i landskapet ses.

Fig. 2.

Oversiktskart over kullgroper.

Kartgrunnlag:Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE12000-150408SAS. Produsert 10.01.2012 MS

(9)

Ved utgravningen ble følgende strukturer undersøkt:

A-03, Id 120124-1

Oval-formet kullgrop. På overflaten hadde gropen en ytre diameter på mellom 8,90 m.

og 10,30 m. Anlegget ble utgravet med maskin. Den indre gropen var sirkulær med en diameter på 3,40 m. Gropen hadde en dybde på 1,0 m.

Profilsnittet viste at der var tale om en kullgrop og ikke som antatt, en gjenanvendt fangstgrop. Gropen besto av 5 ulike lag og profilen viste at nedgravningen til gropen er kollapset inn i gropen. Gropen hadde et kulllag med en tykkelse på mellom 14 og 6 cm. Største dybde av kulllaget var bevart under kollapset av nedgravningen.

Cf34471_033. Profilfoto av kollaps av nedgravning til kullgrop A-03.

A-04, Id 120124-2

Oval-formet kullgrop med delvis bevart voll omkring 2/3-deler av gropen. Ytre diameter på ca. 9 x 6,5 m. og en indre diameter på 3,5 x 2,6 m. Gropen ble gravet til en dybde av 0,7 m. Gropen ble sjaktet ved hand.

Profilsnittet viste, at den ytre vollen var oppbygget av trekull og omrotet undergrunn.

Dette indikerer, at gropen er tømt gjentatte gange. Laget med kull i gropen hadde en tykkelse på 2-12 cm. Gropen var delvis destruert av hjulspor fra skogshogsten.

(10)

Cf 34471_035. Oversiktsfoto av kullgrop A-04.

A-05, Id 120301-1

Oval-formet kullgrop med en ytre diameter mellom 11,70 m. og 10,50 m. og en indre diameter på mellom 3 og 4 m. Anlegget ble utgravet med maskin.

Profilsnittet viste at gropen hadde en dybde på 0,9 m. Gropen var oppbygget av 3 lag, hvor av kulllaget kun var mellom 4 cm og 10 cm tykt.

Cf34471_031. Oversiktsfoto av kullgrop A-05.

(11)

A-06, Id 120315-1

Sirkulær-formet kullgrop med en ytre diameter på ca. 6 m. og en indre diameter på 3,60 m. Der var ingen voll bevart rundt gropen. Anlegget ble utgravet med maskin.

Profilsnittet viste, at det var tale om en kraftig opfylt kullgrop med to ulike kulllag under et stort oppfyllingslag. Kulllaget hadde en tykkelse på ca. 10 cm. Mot den S- lige nedgravningen til gropen hadde det dog en tykkelse på ca. 40 cm. Gropen hadde to ulike kullfaser.

Cf34471_017. Profilfoto av kullgrop A-06.

A-08, Id 120302-1

Sirkulær-formet kullgrop med en ytre diameter på 6,90 m. og en indre diameter på 2,80 m. Gropen var omgitt av en tydelig voll. Strukturen ble utgravet med maskin.

Gropen hadde en dybde på 1,20 m. Profilsnittet viste et kullag i bunden av gropen.

Dette laget hadde en dybde på ca. 8-10 cm.

(12)

A-11, Id 120312-1

Oval-formet kullgrop med en ytre omkreds på mellom 7 m. og 9 m. Gropen ble sjaktet for hånd. Profilsnittet viste at der ikke blot var tale om en enkelt kullgrop, men flere.

En større, registrert som A11a, mens både A11b og A11c blev snittet samtidigt med A11a. Der blev registret 3 ytterligere små groper rundt A11a. Disse hadde en diameter på mellom 1,5 og 2,0 m.

Laget med kull i den største av strukturene, A11a, hadde en tykkelse på 12-24 cm. I de mindre groper, A11b og A11c, hadde kull-lagene en tykkelse på hhv. 8-10 cm og 10-12 cm.

Cf34471_021. Profilfoto av kullgrop A-11a.

A-14, Id120305-1

Oval-formet kullgrop. Gropen hadde en ytre diameter på mellom 11,40 m og 10,90 m.

og en indre diameter på 4,8-5,0 m. Kullgropen hadde en dybde på 1,20 m. Anlegget ble utgravet ved hand.

Gropen var delvis ødelagt av et hjulspor, som hadde forstyrret ca. 25 % av gropens overflate. En maurtue i gropen, gjorde at kun halvdelen av gropen kunne sjaktes.

Dette profilsnittet viste at gropen hadde et enkelt lag bestående av kull, med en tykkelse på ca. 46-48 cm.

(13)

Cf34471_37. Oversiktsfoto av profilsnitt på kullgrop A-14.

A-15, Id 120304-1

Oval-formet kullgrop. Ingen voll kunne registreres. Gropen hadde en diameter på mellom 8,80 m. og 9,50 m. Gropen hadde en dybde på 1,50 m. Strukturen ble utgravet med maskin.

Profilsnittet viste at der var flere kulllag i gropen. Det største av disse hadde en tykkelse mellom 20-32 cm, mens de mindre blot hadde en tykkelse på 2-6 cm. De mange kulllag peker mot at det har været flere bruksfaser av gropen.

(14)

A-18, Id 120324-1

Oval-formet kullgrop. Gropen hadde en ytre diameter på mellom 12,5 og 13 m. og en indre diameter på ca. 5,80 m. Gropen hadde en dybde på 1,05 m.

Kullgropen blev utgravet ved hand og profilsnittet viste at både bunn og sider var ujevne. Der blev påvist et ca. 25-30 cm. dypt kull-lag. Dog var det ikke mulig at utgrave gropen til bunn.

Cf34471_023. Oversiktsfoto av profilsnitt på kullgrop A-18.

5.5.2FUNNMATERIALE

Der ble ikke funnet gjenstander av arkeologisk herkomst ved utgravningen.

5.5.3NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

Der ble uttatt prøver til vedartsbestemmelse og etterfølgende AMS C-14 datering fra samtlige undersøkte anlegg. I alt ble der innsamlet 15 prøver, hvorav 10 ble sendt inn til Laboratoriet for Radiologisk datering ved NTNU Trondheim, til videre analyse.

(15)

5.5.4D^ATERING

Der ble innsendt 10 prøver til AMS C-14 datering ved Laboratoriet for Radiologisk datering ved NTNU, Trondheim. Resultatet av dette ses herunder:

5.5.5ANALYSERESULTATER

Der ble sendt inn 10 prøver til vedartsbestemmelse, der ble foretatt av statsstipendiat Helge Høeg, Oslo. Resultatet av denne analyse er vedlagt denne rapporten og viser at der ved samtlige undersøkte groper utelukkende har været anvendt picea (gran).

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Der ble undersøkt i alt 10 kullgroper, hvorav 9 av disse viste sig at være kullgroper.

Ingen av de utgravede strukturer viste sig at være gjenanvendte fangstgroper.

Vedartbestemmelse viste at der på samtlige 9 groper, utelukkende har været anvendt picea (gran).

Dateringen av gropene viste, at der i området har været fortløpende aktiviteter i forbindelse med jernvinna fra 900-tallet og frem til slutten av 1300-tallet.

Størsteparten av gropene dateres dog til 1100- og 1200-tallet, hvor aktiviteten må siges at have været størst og mest omfattende.

(16)

6.KONKLUSJON

I forbindelse med reguleringsplanen for lokaliteten ble 10 av 15 registrerte

kulturminner i området, (Id 120124-1 og 2, Id 120301, 120302, 120315, 120142-1 og -2, 120304, 120305, 120308, 120309, 120310, 120312, 120313 og 120324)

arkeologisk undersøkt i perioden mellom d. 7.7 til d. 15.7. 2011.

Undersøkelsen viste at 9 av disse var kullgroper, anvendt til fremstilling av trekull til jernvinne i nærområdet. Et enkelt anlegg viste seg å være en naturlig fordypning i terrenget, muligens et mindre dødishull.

Utgravninger viste at produksjonen av trekull på lokaliteten er konsentrert i perioden fra 1100- til 1200-tallet, med oppstart i slutting av 900-tallet og avslutting i

begynnelsen av 1400-tallet. Gropene stammer således fra middelalderen.

Vedartsanalysen viste, at man ved produksjonen av trekull utelukkende har anvendt picea (gran) i hele produksjonsperioden.

7.LITTERATUR

Berg-Hansen, I. 2009: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (15 kullgroper). Forslag til reguleringsplan for Rudshøgda E21. Kinnli lille og Leine øde 223/9, og Enger, 221/1, Ringsaker kommune, Hedmark. Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo.

Bergstøl, J. 1997: Fangstfolk og bønder i Østerdalen. Rapport fra Rødsmoprosjektets delprosjekt Marginal Bosetning, Varia 42, Universitetets Oldsakssamling, Oslo.

Larsen, J. H. 1991: Jernvinna ved Dokkfløy. Varia 23. Universitetets Oldsakssamling.

Oslo.

Larsen, J. H. 2004: Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder - noen kronologiske problemer. Viking. Bind LXVII, s. 139-170.

Narmo, L. E. 1996: Jernvinna i Valdres og Gausdal – et fragment av middelalderens økonomi. Varia 38. Universitetets Oldsakssamling Oslo.

Narmo, L. E. 1997: Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Varia 43.

Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Rundberget, B. (red.) 2007: Jernvinna i Gråfjellområdet. Varia 63. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Universitetet i Oslo. Oslo

Schou, T. P. 2008: Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for Rudshøgda område E20 og E21. Hedmark fylkeskommune.

(17)

8.VEDLEGG

8.1.STRUKTURLISTE Kullgrop

(A-nr.)

Før utgravning Etter

utgravning

Kullag Ytre

dia.

(m)

Indre dia.

(m)

Dybde (m)

Form i flate

Form på gropa (bunn)

Ytre dia.

(m)

Indre dia.

(m)

Faser Form, plan i bunn

Bred- de (m)

Tykk- else (cm)

Botn

A-03 11 m 4,0 m 1,0 m Sirkulær Sirkulær 10,3 x 8,9 m

3,4 m 1 Sirkulær 3,3 6-14 Flat

A-04 7,5 x

6,5 m 4,0 x 2,5 m

0,7 m Oval Oval 9,0 x

6,5 m.

3,5 x 2,6 m

1 Oval 0,7 2-12 Ujevn

A-05 9,0 x

8,5 m 4,0 x 3,0 m

0,9 m Sirkulær Oval 11,7 x 10,5 m.

5,5 x 6,0 m.

1 Oval 3,6 4-10 Flat

A-06 7,0 x

6,0 m 3,5 x 3,0 m

0,9 m Oval Sirkulær 6,0 m. 3,6 m. 2 Oval 2,5 10-40 Flat

A-08 6,5 x

5,0 m

2,5 m 0,7 m Oval Sirkulær 6,9 m 2,8 m. 1 Sirkulær 2,1 8-10 Ujevn

A-11 10 x

9,0 m 5,0 x 4,0 m

1,1 m Oval Oval 7,0 x

9,0 m

4,1 m. 1 Sirkulær 3,3 12-24 Flat

A-14 9,0 m 4,5 m 1,2 m Sirkulær Sirkulær 4,8 x 5,0 m.

3,6 m. 1 Sirkulær 3,4 46-48 Flat

A-15 8,0 x

7,5 m 4,0 x 3,5 m

1,5 m Sirkulær Sirkulær 9,5 x 8,8 m.

3,8 m. 3 Sirkulær 3,2 2-32 Ujevn

A-18 11,0

m

5,0 m 1,05 m Sirkulær Sirkulær 13 x 12,5 m.

5,3 m 1 Oval - 20-32 Ujevn

8.2.FUNN OG PRØVE

Liste over kullprøver:

Prøve- nr.

Kontekst C-nr. NTNU Lab.nr.

Type Gram Treslag C-14 datering Kalibrert datering KP02 A11a, lag 4 C.58119 TRa-3746 Trekull 13,3 Picea 1050 +/- 30 AD985-1015 KP04 A11c, lag 7 C.58119 TRa-3747 Trekull 4,3 Picea 815 +/- 25 AD1220-1275 KP05 A06, lag 5 C.58119 TRa-3748 Trekull 14,3 Picea 870 +/- 25 AD1165-1220 KP06 A08, lag 7 C.58119 TRa-3749 Trekull 15,6 Picea 830 +/- 35 AD1210-1260 KP09 A15, lag 7 C.58119 TRa-3750 Trekull 17,2 Picea 585 +/- 25 AD1320-1405 KP11 A05, lag 4 C.58119 TRa-3751 Trekull 13,9 Picea 820 +/- 30 AD1220-1265 KP12 A03, lag 3 C.58119 TRa-3752 Trekull 19,3 Picea 890 +/- 30 AD1065-1215 KP13 A04, lag 5 C.58119 TRa-3753 Trekull 8,1 Picea 925 +/- 25 AD1040-1165 KP14 A18, lag 2 C.58119 TRa-3754 Trekull 18,1 Picea 830 +/- 25 AD1215-1255 KP15 A14, lag 2 C.58119 TRa-3755 Trekull 17,4 Picea 990 +/- 25 AD1015-1035

Kullprøver:

1) Vekt: 17,7 g. Ikke vedartbestemt. Ikke datert. Fra kullgrop A-11, lag 2.

2) Vekt: 13,3 g. 40 biter vedartbestemt til picea (gran). 0,05 g. picea radiologisk datert til 820 +/- 30 BP, cal. 1220-1265 AD (TRa-3751). Fra kullgrop A-11a, lag 4.

4) Vekt: 4,3 g. 40 biter vedartbestemt til picea (gran). 0,1 g. picea radiologisk datert til 890 +/- 30 BP, cal. 1065-1215 AD (TRa-3752). Fra kullgrop A-11c, lag 7.

(18)

5) Vekt:14,3 g. 40 biter vedartbestemt til picea (gran). 0,05 g. picea radiologisk datert til 830 +/- 35 BP, cal. 1210-1260 AD (TRa-3749). Fra kullgrop A-06, lag 5.

9) Vekt: 17,2 g. 40 biter vedartbestemt til picea (gran). 0,1 g. picea radiologisk datert til 830 +/- 25 BP, cal. 1215-1255 AD (TRa-3754). Fra kullgrop A-15, lag 7.

8.3.F^OTOLISTE.

Bildenr. Motiv/merknader Retning

mot

Fotograf Dato Cf34471_001 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011 Cf34471_002 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011 Cf34471_003 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011 Cf34471_004 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011 Cf34471_005 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011 Cf34471_006 Oversiktsfoto, område før. - LSS 08.07.2011

Cf34471_007 Oversiktsfoto, A03. MBD 08.07.2011

Cf34471_008 Oversiktsfoto, A04. S MBD 08.07.2011

Cf34471_014 Oversiktsfoto, A11. Ø JCS 11.07.2011

Cf34471_016 Oversiktsfoto, A18 ryddet. Ø MBD 11.07.2011

Cf34471_017 Oversiktsfoto, A06. Ø LSS 13.07.2011

Cf34471_018 Profilfoto, A06 N-profil. N LSS 13.07.2011

(19)

Cf34471_019 Arbeidsfoto, JCS på A11. - LSS 13.07.2011

Cf34471_020 Profilfoto, A11. N JCS 13.07.2011

Cf34471_021 Profilfoto, A11. V JCS 13.07.2011

Cf34471_022 Profilfoto, A11. NV JCS 13.07.2011

Cf34471_023 Oversiktsfoto, A18. Ø MBD 13.07.2011

Cf34471_024 Oversiktsfoto, A18. Ø MBD 13.07.2011

Cf34471_025 Profilfoto, A08. NV LSS 13.07.2011

Cf34471_026 Profilfoto, A15. N LSS 14.07.2011

Cf34471_027 Profilfoto, A15. V LSS 14.07.2011

Cf34471_028 Profilfoto, A17. Ø MBD 14.07.2011

Cf34471_031 Oversiktsfoto, A05. NV LSS 14.07.2011

Cf34471_032 Profilfoto, A03. Ø LSS 14.07.2011

Cf34471_034 Oversiktsfoto, A03. S LSS 14.07.2011

Cf34471_035 Oversiktsfoto, A04. N JCS 15.07.2011

Cf34471_037 Oversiktsfoto, A14. S LSS 15.07.2011

Cf34471_038 Oversiktsfoto, A14. Ø LSS 15.07.2011

8.4.ANALYSER

1. Vedartsbestemmelse, foretatt av statsstipendiat Helge Høeg, Oslo.

2. Radiologisk AMS C-14 datering, foretatt av Laboratoriet for Radiologisk datering, NTNU Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7491 Trondheim.

8.5.ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

Al original dokumentasjon i forbindelse med denne undersøkelse er arkivert ved Kulturhistorisk Museum, Dokumentasjonsseksjonen, Universitetet i Oslo.