View of Fugler i Norge i 2006 - Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF) | Ornis Norvegica

(1)

D

ette er årsrapport nr. 16 og meddelelse nr. 17 fra NFKF. Rapporten for 2005 (Reinsborg & Størk- ersen 2009) er publisert på s. 96-135 i dette heftet.

Dette er det 19. virksomhetsåret for NFKF.

NFKFs sammensetning og arbeid

For 2006-rapporten har NFKF hatt følgende sammensetning og arbeidsfordeling: Tore Reinsborg (sekretær;

alle artsomtaler og værdata).

Utforming av rapporten

Denne rapporten har lagt til grunn de artsforhold som står omtalt i de ulike LRSK-rapportene, og er satt opp i tråd med NFKFs egen rapporteringsliste (se Værnesbranden et al. 2001). Observasjoner som skal behandles av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) vil ikke bli publisert i NFKFs rapporter. Likeledes vil

artsforhold som anses å ha mer lokal interesse heller ikke bli omtalt. I visse tilfeller vil NFKF-rapporten kunne inkludere observasjoner som går ut over de begrensninger som settes av NFKFs egen mal, slik som for eksempel spesielle forekomster. Generelt vil NFKF alltid legge vekt på å sammenfatte observasjoner fremfor å liste alle kronologisk. Bruk av tabeller er et eksempel på dette. For flere arter er det inkludert tilleggsopplysninger fra foregående år når disse ikke er inkludert i tidligere rapporter. For å få en oppdatert oversikt over antall observasjoner for enkelte arter, kan det derfor også lønne seg å sjekke NFKF-rapporter for årene etter det aktuelle året.

Rapportering og datainnhenting

NFKF ønsker å takke alle kontaktpersoner i LRSKene for godt samarbeid i produksjonen av denne rap-

Fugler i Norge i 2006

Rapport fra Norsk faunakomité for fugl (NFKF)

Tore Reinsborg

Ringgås av underarten bernicla på Stormark, Fedje (HO) 10.10.2006. Høsten 2006 fikk Norge en stor influx av ringgjess av den mørkbukete og østlige underarten bernicla. Foto: Frode Falkenberg.

(2)

porten. Imidlertid er det fortsatt slik at flere LRSKer kun leverer trykte versjoner av sine rapporter, men det forventes at NFKF fra nå av også skal få tilsendt datagrunnlaget elektronisk. En Excel-basemal er sendt ut til alle LRSKene og håpet er at NFKF fram til Artsobservasjoner.no tar over som rapporteringsverk- tøy for fullt, vil få tilsendt alle observasjoner i form av Excel-filer fra LRSKene. Komiteen ber derfor om at alle LRSKene leverer sine rapporter i et slikt format eller legger inn dataene i Artsobservasjoner.no, i tillegg til trykt versjon av rapporten.

For å bedre datagrunnlaget har NFKF også for årets rapport gått gjennom basene www.fugler.net og Artsobservasjoner.no for noen arter. I framtidige NFKF-rapporter blir ikke www.fugler.net og Bombe- varslerbasen gjennomgått av NFKF-komiteen da dette er meget arbeidskrevende, men vi oppfordrer alle LRSKene til å gå gjennom disse basene og deret- ter eventuelt innhente opplysninger av interesse ved å kontakte observatørene direkte. Noen LRSKer har innarbeidet denne praksisen med godt resultat.

NFKF oppfordrer alle LRSKene til å sende inn sine rapporter når disse er ferdige. Når det utgis rapporter fra fuglestasjoner eller andre publikasjoner av interesse, vil vi også oppfordre til å sende NFKF-sekretæren eller NOF-sentralt et eksemplar, eller i det minste gjøre NFKF oppmerksom på at slike publikasjoner er utgitt.

NFKF har mottatt trykte LRSK-rapporter for 2006 fra NO, NT, ST, MR, HO, AA, VF, BU, OA, HE og ØF (trykkeferdig). Fra følgende LRSK-er er det kun mottatt rapporter pr. Excel-fil og/eller uferdige rapporter: RO, TE og OP. ST og VA har lagt sine bidrag til NFKF for 2006 inn i Artsobservasjoner.no, noe andre fylker også bør strebe etter for tidligere og framtidige rapport-år. Data fra FI, TR, SF og Havom- rådene er hentet utelukkende fra www.fugler.net og Artsobservasjoner.no.

Artsobservasjoner.no og revisjon av NFKFs rapporteringsliste

I 2003-rapporten (Reinsborg et al. 2008) ble en ny rapportliste gjeldende f.o.m. rapportåret 2008 presentert. NFKF vil nå oppfordre samtlige LRSK-er til å tilpasse rapportlistene sine i henhold til denne lista. I og med at Artsobservasjoner.no vil bli NFKF sitt rapporteringsverktøy, bør nå alle LRSK-er gå inn i Artsobservasjoner.no og oppdatere rapportlistene sine her. Det vil komme mer informasjon vedrørende Artsobservasjoner.no når alle funksjonene som NFKF trenger er på plass.

Områdeinndeling

Rapporteringsområdene følger fylkesinndelingen, og hvert område har sitt LRSK bortsett fra fylkene Oslo og Akershus som deler LRSK og publiserer observasjoner samlet. Fylke for disse markeres ikke, da Oslo kommune tilsvarer Oslo fylke. Observasjoner fra andre kommuner hører følgelig til Akershus. Det er valgt en betegnelse for hvert område i form av to bokstaver

(Fig. 1 s. 97). Videre regnes Svalbard, Jan Mayen og de arktiske havområder som ett område (SJ), og de har sitt eget LRSK. Alle obser vasjoner fra havområdene utenfor norskekysten nord for polarsirkelen sendes LRSK-Troms, mens tilsvarende for havområdene sør for polarsirkelen sendes LRSK-Hordaland og publiseres som hhv. HN og HS. Fylkesfordelingene presenteres i følgende rekkefølge for hver art: SJ, FI, TR, NO, NT, ST, MR, SF, HO, RO, VA, AA, TE, VF, BU, OA, OP, HE og ØF. Hvis observasjoner rapporteres fra for eksempel VF-ØF, betyr det at BU, OA, OP, HE også er med i rapportområdet.

Artsomtaler

For de artene som skal rapporteres for hele landet, eller nesten hele landet, er det i starten av artsomtalene satt inn en tabell som viser antall ind. gjeldende rapportår, akkumulativt antall ind. i hele NFKF sin virksomhetsperiode, gjennomsnittlig antall ind. første 10-årsperi- ode, rangering av antall ind. for gjeldende rapportår i forhold til tidligere år i NFKF sin virksomhetsperiode og de tre beste årene i NFKF sin virksomhetsperiode.

I disse tabellene er inkludert kun voksenfugler fra hekkefunn. Minimumsantall er brukt i summeringene, og gjennomsnittsverdiene er avrundet til nærmeste hele tall. Lesere gjøres oppmerksom på at tall i disse tabellene ikke reflekterer reelle antall registrert av de respektive artene. Et eksempel som illustrerer dette, er at f.eks andefugler vil en del individer som registreres på vårtrekk også kunne registreres på høsttrekk.

Likeledes vil mange individer registreres over flere år, hvilket ikke er tatt høyde for i tabellene. Dette fordi en årsrapport skal oppgi antall individer av hver art det aktuelle rapportåret. Antall individer som blir registrert av en art vil øke med økt ornitologisk aktivitet. Dette vil medføre forholdsvis høye rangeringer for de senere årene i virksomhetsperioden. Rangeringene for beste år i tabellene må derfor leses med forsiktighet.

Forklaring av systematikk

I likhet med NSKF følger NFKF anbefalinger fra Association of European Records and Rarities Com- mittees/Taxonomic Advisory Commitee (AERC/TAC) når det gjelder taksonomisk status. For en nærmere redegjørelse se NSKFs nettside www.birdlife.no/

organisasjonen/nskf/ og AERCs nettside http://www.

aerc.eu. I 2003 anbefalte AERC/TAC endringer i den systematiske rekkefølgen for fugl. Endringene innebærer at andefugler og hønsefugler (Galloanserae) plasseres fremst i den systematiske rekkefølgen etter strutser (Struthioniformes). For en nærmere redegjørelse se Collinson (2006). Aldersbestemmelse er angitt med K(alenderår)-systemet eller fjærdrakt-systemet.

Bak det vitenskapelige artsnavn kan det stå en spesi- fisering av hvilken type funn det dreier seg om. Hvis Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år

(3)

det ikke er noen anmerkning, betyr det at alt som rapporteres i Norge er behandlet. Unntak fra denne praksis forekommer, men da er det nærmere spesifisert i teksten hvilken begrensning det gjelder.

Forkortelser

Ind.= individ, sy.= syngende, fa.= fanget, lok.=

lokalitet, rm.= ringmerket, sdr.= sommerdrakt, vdr:=

vinterdrakt, min. eller + = minst, maks.= maksi malt, s.st.= samme sted, ekl.= eklipsedrakt (andefugl myter i perioden sommer-høst og hanner hos ender får da en U-lik drakt), pt (N)= på trekk (mot nord).

Fjærdraktsystemet

Juv.= juvenilus (første fullstendige fjærdrakt), imm.=

immaturus (juvenil eller ikke fullt utfar get fjærdrakt), subad.= subadultus (ikke juvenil, men heller ikke adult), ad.= adultus (utfarget fjærdrakt/fullvoksen, -/-- = hann/er, U/UU= hunn/er, U-farget= hunnfarget (kan være hanner i eklipsedrakt eller ungfugler).

Kalenderårsystemet

K= kalenderåret, 1K= 1. kalenderår (klekket samme år), 2K= 2. kalenderår (klekket året før), 2K+= 2.

kalenderår eller eldre osv.

Forekomst

I artsgjennomgangen er det brukt en rekke symboler som skal forklare hvilken forekomst NFKF ønsker å få rapportert: O= alle obs., S= sommer, V= vinter, FV= ferskvann, I= innland, UA= underart, H= hekking og T= trekk. Komma skiller forhold f.eks.: (hekking, vinterfunn) og angir eventuell geografisk avgrensning.

Konkret eksempel på svarthalespove: Alle obs. ønskes bortsett fra TR og RO, der bare hekkinger og vinterfunn skal rapporteres. Dersom ingen avgrensing er oppgitt inkluderes alle observasjoner.

English explanation to abbreviations

Each county is given a two-letter code (see Fig. 1 p.

97). Following the scientific name for each species, a code is used to indicate what kind of record(s) and from which part(s) of Norway that are included in the report. If the species lacks a code then all records from all parts of Norway are considered.

Abbreviations

Sex: -/--= male/males, U/UU= female/females, Age:

1K= 1st calendar year, 2K= 2nd calendar year and so on. Occurrence: O= all records wanted, S= summer, V= winter, FV= freshwater, I= inland, UA= subspecies, H= breeding and T= migration.

Værforhold i 2006

Året 2006, for landet sett under ett, er det varmeste som er registrert, sammen med 1934 og 1990. For Vestlandet og Trøndelag som helhet var året det klart varmeste. Årstemperaturen på Svalbard var enkelte steder 5 grader over normalen og er den desidert høyeste som er registrert der. På fastlandet fikk store deler av Østlandet, Trøndelag og den sørligste delen av Nordland størst avvik fra normalen med 2-3 grader

over. Store deler av Sørlandet, Østlandet og Nord- Norge fikk nedbør over normalen, mens store deler av Vestlandet fikk nedbør noe under normalen. Størst avvik hadde deler av Vest-Finnmark med 150-175 % av normalen. Den høyeste maksimumstemperaturen i år kom på Meråker - Egga med 32,2 °C 12. juni.

Den laveste minimumstemperaturen kom på Cuovd- datmohkki med –41,4 °C 3. mars. Basert på observasjoner fra værstasjonene var nedbøren i Norge 110 % av normalen for året. Siden 1900 har 17 år vært mer nedbørrike enn 2006, landet sett under ett. Størst avvik var det i deler av Vest-Finnmark som fikk 150-175

% av normalen. Store deler av Møre og Romsdal og Trøndelag fikk 75-100 % av normalen, mens deler av Sørlandet, deler av Østlandet og Nordland fikk 125- 150 % av normalen.

I arktiske områder fikk Svalbard lufthavn en middeltemperatur på –1,7 °C (5,0 °C over normalen), Ny-Ålesund fikk –2,7 °C (2,6 °C over), Bjørnøya 1,1 °C (3,5 °C over) og Hopen –1,3 °C (5,1 °C over). Årstemperaturen på Jan Mayen var 1,0 °C (2,4 °C over). Årstemperaturen på Svalbard for 2006 er ekstrem. Den er opptil 5 grader over normalen. Høyeste maksimumstemperatur kom på Svalbard lufthavn med 13,0 °C 6. august. Sveagruva hadde årets laveste minimumstemperatur av de norske stasjonene i Arktis med –31,3 °C 15. februar.

I havområdene ble største vindhastighet i 2006 målt i Haltenbankområdet den 11. januar i forbindelse med passasjen av et kraftig lavtrykk. Heidrun toppet med 30,6 m/s. I Nordsjøen var det værsituasjonen den 31.

oktober som resulterte i de høyeste vindhastighetene og de høyeste bølgene. På Ekofisk var midlere lufttempera- tur 10,3 ºC. Det er den høyeste årstemperaturen som er registrert der. Midlere sjøtemperatur var 10,7 ºC, som er en tangering av tidligere rekordverdi fra 1989.

Vinteren 2005-2006 (desember-februar)

Middeltemperaturen for Norge for vinteren 2005/2006 var 1,9 °C over normalen. For vintersesongen sett under ett fikk deler av Hedmark det største avviket med en middeltemperatur på 3-4 °C over normalen. Samtlige stasjoner på Svalbard registrerte den varmeste vinteren siden målingene startet, med et temperaturavvik på hele 6-10 grader over normalen. Middeltemperaturen på Svalbard lufthavn var –5,4 °C (9,5 °C over normalen). Den høyeste middeltemperaturen for vinteren kom langs kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Basert på observasjoner fra værstasjonene var nedbøren i Norge 105 % av normalen for vinteren.

På deler av Finnmarksvidda og i deler av Trøndelag kom det betydelig mer nedbør enn normalen. Størst avvik fikk Kautokeino med 238 % (62 mm). Store deler av Vestlandet, samt de vestlige delene av Østlan- det fikk betydelig mindre nedbør enn normalen; ned mot 50 % i enkelte områder av Hordaland. Fiskåbygd målte størst døgnnedbør av værstasjonene i vinter med 93,8 mm 11. desember. Dette er den største døgn- summen som er registrert på Fiskåbygd i desember siden målingene startet der i 1969. Nedbørstasjonen Åfjord - Momyr i Sør-Trøndelag fikk 345,9 mm på

(4)

tre døgn i månedsskiftet januar-februar. Vinteren var den mest snørike på over 30 år i enkelte kystområder i Telemark og Vest-Agder, samt indre deler av Østfold og sørøstlige deler av Buskerud. Vinteren er blant de mest snøfattige på over 30 år i indre deler av Agder og Trøndelag, samt i enkelte kyst- og fjordstrøk i Nordland, Troms og Finnmark.

Våren 2006 (mars-mai)

Middeltemperaturen for Norge for våren 2006 var 0,4

°C under normalen. For vårsesongen sett under ett fikk deler av Hedmark og Sør-Trøndelag det største avviket med en middeltemperatur for våren på vel 2

°C under normalen. Månedstemperaturen for mars var betydelig under normalen i hele landet, med unntak av kyststripa i Øst-Finnmark. En må tilbake til 1962 for å finne en kaldere marsmåned for landet som helhet.

For Trøndelag er måneden den tredje kaldeste som er registrert siden 1900. Kysten av Finnmark hadde det største positive avviket med i overkant av 2 °C over.

Den høyeste middeltemperaturen for våren kom langs kysten av Rogaland, Hordaland og i deler av Møre og Romsdal. Varmest var det på Bergen - Florida med 5,8 °C (0,7 °C under normalen). Den laveste middeltemperaturen kom i fjellet i Sør-Norge og på Finnmarksvidda. Kaldest var det på Sognefjellhytta og Finsevatn med –5,9 °C (hhv 0,8 og 1,6 °C under normalen). Den høyeste maksimumstemperaturen for våren kom på Notodden flyplass med 26,2 °C 9. mai.

Den laveste minimumstemperaturen kom på Cuovd- datmohkki med –41,4 °C 3. mars.

Basert på observasjoner fra værstasjonene var ned- børen i Norge 105 % av normalen for våren. Store deler av Østlandet fikk 125 - 150 % av normalen for våren, mens store deler av Vestlandet bare fikk 70 - 80 %. Deler av Nordland og Troms fikk 80 – 100 %, mens de østligste delene av Troms samt Finnmark fikk 120 - 180 % av normalen for våren. Det var en spesiell snøsituasjon flere steder. På Sørlandet og Østlandet hadde store områder i lavereliggende strøk uvanlig mye snø, og i enkelte områder her var våren den mest snørike som er registrert på flere tiår.

Sommeren 2006 (juni-august)

Middeltemperaturen for Norge for sommeren 2006 var 1,8 °C over normalen. Det er den 4. varmeste sommeren som er registrert, for Norge sett under ett. Det var størst avvik fra normalen i Sør-Norge, der middeltemperaturen for sommeren var 2-3 °C over normalen. For både Sørlandet og Østlandet er dette den nest varmeste siden 1900, bare 1997 var varmere. På Vestlandet var sommeren i 1997 og 2002 varmere enn årets. For Trøn- delag var årets sommer den sjette varmeste. For Nord- land, Troms og Finnmark var årets sommer ikke blant de varmeste. Middeltemperaturen på Svalbard lufthavn var 6,3 °C (2,1 °C over normalen). Sammen med 1922 var dette den varmeste sommeren som er registrert her siden målingene startet i 1912. Den høyeste middeltemperaturen for sommeren kom i området rundt Oslofjorden. Den høyeste maksimumstemperaturen for sommeren kom på Meråker - Egga med 32,2 °C

12. juni. Sognefjellhytta registrerte sommerens laveste minimumstemperatur med –6,3 °C 1. juni.

Basert på observasjoner fra værstasjonene var ned- børen i Norge 90 % av normalen for sommeren. Det meste av landet fikk nedbør under normalen. Bare deler av Sør- og Østlandet, samt deler av Nordland og Finnmark fikk nedbør over normalen for sommeren.

Nedbøren kom til dels i form av kraftige byger, som mange steder medførte skadeflom.

Høsten 2006 (september-november)

Middeltemperaturen for Norge for høsten 2006 var 2,2 °C over normalen. Bare fire høstsesonger har vært varmere enn denne. Det største temperaturav- viket kom i deler av Østfold og Rogaland, med 3,5-4

°C over normalen i enkelte områder. For Agder og Østlandet som helhet, samt deler av Vestlandet, var høsten den varmeste som er registrert, siden målingene startet i 1867. Spesielt langs kysten i disse regionene var høsten eksepsjonelt mild. Enkelte stasjoner med 140 år lange serier overgikk sine gamle rekorder med opp mot en grad. Månedstemperaturen i september i deler av Sør-Norge var den høyeste som er registrert siden målingene startet i 1867. I store områder var månedstemperaturen 4,0-4,5 °C over normalen. Flere stasjoner på Vestlandet satte også ny rekord for maksimumstemperatur i september.

Den høyeste maksimumstemperaturen for høsten kom på Bergen - Florida med 27,1 °C 14. september. Sihca- javri registrerte høstens laveste minimumstemperatur med –31,2 °C 1. november. Basert på observasjoner fra værstasjonene var nedbøren i Norge 120 % av normalen for høsten. Store deler av Sør-Norge fikk betydelig mer nedbør enn normalen. Unntaket var Møre og Romsdal og deler av Trøndelag og kysten av Sogn og Fjordane og Hordaland, som fikk 70-90 % av normalen. På deler av Østlandet var høsten den 4.-5. mest nedbørrike siden målingene startet i 1867. I deler av Rogaland var høsten sammen med 2005 den våteste på 20 år.

Desember

Månedstemperaturen for Norge som helhet var 6,1

°C over normalen, og dette er den desidert høyeste desemberverdi vi har registrert for landet som helhet.

Store områder av Østlandet, samt deler av Trøndelag og Nord-Norge, fikk et månedstemperaturavvik på over 7 grader. En rekke av stasjonene med lange serier økte sin rekord med 1-2 grader. Lindesnes fyr satte med 8,2 °C ny norgesrekord for høyeste middeltemperatur i desember. Månedsnedbøren for Norge som helhet var 166 % av normalen, bare 1975 var mer nedbørrik.

For Agderfylkene blir årets desember bare overgått av 1959 og 1929. Her fikk store områder 250-300 % av normalen. For store deler av Vestlandet var nedbøren 200-250 % av normalen. Nedbøren var over normalen i hele Nord-Norge og høyest i deler av Troms, der den var 250-300 % av normalen. Ekstremværet Oda ga ekstremt høy vannstand fra Stavanger til Stad.

Kilde: Meteorologisk Institutt

(5)

Knoppsvane Cygnus olor (O SJ-HO)

Størsteparten av funnene kommer som de foregående årene fra HO. Fra Etne meldes det om opptil 2 ad. + 4 juv. Storavatnet 18.-23.5 samt 6 ad. + 5 1K Eiriksvik 30.11. Ellers er det rapportert om 42 ind. ved diverse andre lokaliteter i HO. MR har ganske mange funn, men de fleste ind. herfra er antatt å komme fra fangen- skap. Fylkesfordeling (inkl. ad. fra hekkefunn): NO (5), NT (1), ST (5), MR (17) og HO (50).

Dvergsvane Cygnus columbianus

Kun 17 ind. ble registrert i 2006, og tangerer dermed bunnrekorden fra 2005. Flest ind. er registrert i RO med 5 ind. Antall fugler på Jæren (RO) vinterstid var mao lavt, og den eneste observasjonen var av 5 ad. som fløy nordover over Obrestad, Hå 28.2. Øvrige funn: 1 ad. Grandefjæra, Ørland (ST) 30.3-2.4, 3 ind. Hovland, Nøtterøy (VF) 15.4, 1 ad. pt. NV Lista, Farsund (VA) 16.4, 1 2K Lista, Farsund (VA) 5.5 og antatt samme ind. Bankebrua, Mandal (VA) 6.5, 1 ind. Skrotnes, Sør-Varanger (FI) 29.5, 2 ind. Ingøy, Måsøy (FI) 5.6, 1 ad pt. NV med 1 ad. sangsvane Krogshavn, Bamble (TE) 29.10, 1 ad pt. N med 2 ad. sangsvane Øytangen, Jomfruland, Kragerø (TE) 12.11,1 ind. pt. S Sneltvedt, Skien (TE) 6.11,

Sangsvane Cygnus cygnus (S 6-8 NT-ØF)

Totalt 14 hekkefunn ble gjort i rapportområdet i 2006.

Flest hekkefunn ble gjort i HE hvor det ble konstatert hekking på 5 ulike lokaliteter. Også i ØF foreligger 3 hekkefunn. Øvrige hekkefunn: NT (1), VF (1), BU (1), OA (1) og OP (2). Andre sommerfunn: Totalt 32 ind.

ble registrert sommerstid med følgende fylkesfordeling:

NT (3), ST (4), MR (2), HO (4), RO (4), VA (2), TE (1), BU (4), OA (4), OP (1) og HE (3).

Sædgås Anser fabalis (O÷FI)

Funnmassen på 973 ind. er den klart beste i hele virksomhetsperioden. En stor del av funnmassen stammer fra vinterperioden jan.-mars da unormalt mange ind.

overvintret i Sør-Norge (tab. 1). De største antallene var å finne på Jæren (RO) og i Lista-området, Farsund (VA), men også fra andre fylker helt nord til NO ble det registrert forholdsvis mange ind. fra denne perioden.

De fleste av disse tilhørte sannsynligvis ua. rossicus.

Også på vårtrekk ble det sett høye antall, og OA noterte en soleklar ny rekord med hele 236 ind. Det forligger tre sommerfunn av 5 ind.: 1 ind. Ilene, Tønsberg (VF) 2.-7.6, 1 ind. Fossemvatnet, Steinkjer (NT) 6.-22.6 og en interessant observasjon av 3 sky ind. Kvisleflået naturreservat, Engerdal (HE) 23.6. I desember ble det ikke registrert mer enn 4 ind. som var en stor kontrast til forekomsten i jan.-mars. Fra denne perioden var 1 ind. Grudavatnet og Bore, Klepp (RO) 4.11-16.12, 1 ind. Nebbursvollen, Skedsmo (OA) 13.-17.12, 1 ind.

Rovatnet, Hemne (ST) 16.-21.12 og 1 ind. Årnesbukta, Sauherad (TE) 19.-30.12 de eneste funnene.

Kortnebbgås Anser brachyrhynchus

Nyttig og oppdatert oversikt over bestandsutvikling og trekkforløp er å finne på nettstedet http://www.pinkfoot.net. Via de vanlige kanalene, kom første vårfunn fra rasteplassene rundt Trond- heimsfjorden med 70 ind. Fiborgtangen, Levanger (NT) 7.4. Maks.-registrering som er rapportert fra NT på en dag over flere aktuelle rasteplasser er minst 45 000 ind. 26.4. Hekkefunn: Ett par med reir m/4 egg ved Farstadvatnet, Vestvågøy (NO) 20.5-2.6 var første hekkefunn i fylket. Hekkingen var imidlertid mislykket da en havørn tok en av voksenfuglene.

Andre sommerfunn: NT (3), RO (1), OA (2), HE (1) og ØF (7). Vinterforekomsten var med unntak av for RO temmelig laber (tab.2).

Tundragås Anser albifrons

Med min 419 ind. var forekomsten omtrent på gjennomsnittet i virksomhetsperioden. Det er som vanlig RO som dominerer vinterperiodene. 132 ind. ble registrert i RO jan.-mars, mens VA hadde 77 ind. i tilsvarende periode. Det er ikke rapportert om hekkeforsøk eller sommerobservasjoner. Ingen vellykkede hekkinger er kjent av NFKF på fastlands-Norge av tundragås, og ingen rene tundragås-par er kjent. Av ua. flavirostris er rapportert 2 ad. Grande-Beian, Ørland (ST) 6.1-20.2, opptil 3 ind. Lista, Farsund (VA) 8.-22.1, 4 ind. div lok., Klepp (RO) 21.1-6.4, 1 ind. Sangvik, Søgne (VA) 31.3, 1 ind. Vik, Sortland (NO) 16.5, 1 ind. Bore og Gruda, Klepp (RO) 4.-6.11, opptil 3 ad. Lista, Farsund (VA) 15.11-25.12 og 2 ind. Reve, Klepp (RO) 26.11-2.12.

Vinterforekomsten var god i perioden jan.-mars, men meget svak i nov.-des (tab. 2). Fylkesfordeling: FI (5), NO (15), NT (34), ST (11), HO (21), RO (158), VA (96), AA (14), TE (18), VF (26), BU (3), OA (6), OP (4), HE (4) og ØF (4). I Sverige meldes om forholdsvis mange ind. både vår og høst (Strid 2007).

Dverggås Anser erythropus

Det er ikke rapportert funn utenfor den faste raste- plassen på Valdakmyra, Porsanger (FI). Tellinger fra Valdakmyra viser en fortsatt svak forekomst med 43

ARTSGJENNOMGANG

Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 17 650 42 15 96, 98, 01

(6)

Fylke jan.-mars Vår Sommer Høst nov.-des. Total

County Jan.-Mar. Spring Summer Autumn Nov.-Dec.

NO 6 5 - - - 11

NT 2 48 1 16 - 67

ST 21 1 - 2 1 25

MR 7 - - 1 - 8

HO 4 - - - - 4

RO 80 - - 3 1 84

VA 100 - - 2 3 105

AA 16 - - - - 16

TE 2 19 - 9 1 31

VF 24 188 1 5 - 218

BU 4 1 - - - 5

OA 2 236 - 51 2 291

OP - 10 - 3 - 13

HE - 31 3 2 - 36

ØF 18 35 - 6 - 59

Total 286 574 5 100 8 973

Tabell 1. Funn (ind.) av sædgås Anser fabalis i Norge (÷ FI) 2006.

Records (individuals) of Bean Goose Anser fabalis in Norway (excl. Finnmark) 2006.

Dvergsvane Grandefjæra, Ørland (ST) 2.4.2006. Kun 17 dvergsvaner ble registrert i Norge dette året. I NFKFs virksomhetsperiode (1991-2006) utgjør forekomsten i 2006 en tangering av bunnrekorden fra året før. Foto:

Torgeir Krokan.

(7)

ind., hvorav 16 ad. par, 1 enslig ad. og 10 ungfugler om våren. Det ble registrert en oppgang på høsten fra de to foregående årene, med 20 ad. og 23 juv. 21.8 (Øien

& Aarvak 2007). Det er rapportert kun ett hekkefunn fra Sverige, men det bemerkes at rapport fra Prosjekt Fjällgås ikke foreligger. Den største høstansamlingen på høstrekket var 76 ind. (Strid 2007).

Stripegås Anser indicus

Årets funnmasse på 100 ind. gjør året til det tredje beste i virksomhetsperioden. I og med et iøyenfallende utseende og stor størrelse er de lett oppdagbare. Det kan derfor ikke utelukkes at samme ind. er observert på flere lokaliteter, og estimatet over antall kan derfor bli for høyt. Obs. av ind. tett temporært og geografisk er derimot slått sammen. Mønsteret i funnmassen følger tidligere år, med en hovedvekt av funnene i mai-juni og aug.-sept. De største flokkene var 9 ind. Tautra, Frosta (NT) 10.6, 20 ind. så langt nord som Hamningberg, Båtsfjord (FI) 18.6, 17 ind. Tronvik, Jeløya, Moss (ØF) 22.6 og 11 ind. Gaulosen, Melhus (ST) 26.8-7.9.

Første funn for året var 1 ind. Veslefjorden, Geilo (BU) 13.5, og siste to funn var 1 ind. Grudavatnet, Klepp (RO) 23.-24.9 og 2 ind. Rinnleiret, Levanger (NT) 23.- 24.9. Ingen hekkefunn er rapportert. Fylkesfordeling:

FI (21), NO (6), NT (14), ST (13), MR (6), HO (1), RO (8), VA (1), TE (4), BU (9) og ØF (17). I Sverige ble det registrert 3 ungfugler på ulike lokaliteter om høsten, og følgelig er det rimelig å tro at stripegåsa har hekket i landet i 2006 (Strid 2007). I Danmark ble 59 ind. rapportert (Christensen & Lange 2007).

Snøgås Anser caerulescens

Med 18 ind. holder funnmassen seg fortsatt lav. Fra OA som har hatt hekkende gjess, er det kun rapportert om 2 ind. på flere lok. 20.4-15.10. Øvrige funn: 2 ind.

pt. Langesundstangen, Bamble (TE) 23.4, opptil 4 ind.

Orrevatnet, Klepp (RO) 23.4-2.8, 2 ind. Steinkjer- området, Steinkjer (NT) 26.4-5.5 og de samme opptil 2 ind. Sandstrand, Sortland/Vassvik, Hadsel (NO) 7.-20.5, 1 ad. Herdla, Askøy (HO) 21.5, 4 ad.

Vågsvollvåien, Farsund (VA) 8.8, 1 ind. Lundleiret, Steinkjer (NT) 17.9 (regnes som returnerende ind. fra vårtrekket), 1 ind. Onsakervika, Hole (BU) 19.-21.9 og 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde (ØF) 13.10. Danmark rapporterer om 26 ind., hvilket er som et normalår å regne (Christensen & Lange 2007).

Kanadagås Branta canadensis (H SJ-NO)

Ingen hekkefunn er rapportert fra Nord-Norge i 2006.

Hvitkinngås Branta leucopsis (V, H-SJ)

Vinterfunn: Vinterforekomsten var forholdsvis god i jan.-mars selv om antallet i RO var forholdsvis lavt, mens forekomsten i desember var svak. De fleste funnene fra jan.-mars stammer fra Lista, Farsund (VA) hvor det meldes om opptil 30 ind. i slutten av januar.

Det nordligste vinterfunnet var av 1 ind. Sommerøy, Tromsø (TR) 25.2. Hekkefunn: Antall hekkende par ble ikke opptalt i OA d.å., men 14 ad. + 3 juv. Ljanskol- len, Oslo 11.7 nevnes. Fra ØF er det for sjuende året på rad rapportert om hekkinger, 7 reir Søndre Sletter, Råde 2.6 og 2 ad. + 5 pull. Øra, Fredrikstad 15.6. Fra BU rapporteres 4 ad. + 3 juv. Ramtonholmen, Røyken 8.8. Fra HE rapporteres et veldig spesielt hekkefunn av 1 ad. + 4 unger Gjermundsvika i Femunden, Eng- erdal 25.7. Fra MR rapporteres hekking av 1 par på Bøfjordholmene, Halsa i juli. Interessante sommerfunn utenfor Oslofjordområdet: Arten ekspanderer som hekkefugl både på Østlandet, og det er dermed interessant å følge med sommerfunn selv om hekking ikke er konstatert. 1-6 ind ble observert på Jomfruland og Stråholmen, Kragerø (TE) i perioden 3.5-5.6, 2 ind.

Langesundstangen, Bamble (TE) 24.5, 1 ind. varslet og fløy vekk fra Østre Rauen, Bamble (TE) våren, 2 par varslet Rauna, Farsund (VA) 3.6, 1 ind. ble observert på Lille Danmark, Kragerø (TE) 6.-7.6, opptil 2 ind.

Hammervatnet, Levanger (NT) 8.-13.6, 2 ind. Fos- semvatnet, Steinkjer (NT) 14.-16.6, 2 ind. Skrøytnes, Sør-Varanger (FI) 26.6, 3 ind. Store Vadsøya, Vadsø (FI) 2.7, 3 ad. Flatholmskjæret, Malvik (ST) 2.-15.7 og 4 ind. Orrevatnet, Klepp (RO) 15.7-4.8. I Sverige var antall hekkende par det laveste på veldig lenge, og reduksjonen er koblet til forekomst av rev på en del hekkelokaliteter (Strid 2007). I Danmark har det skjedd en motsatt bestandsutvikling de siste år, og hekkebestanden på landets eneste koloni på Saltholm har økt fra 366 par i 2004 via 504 par i 2005 til 675 par i 2006 (Christensen & Lange 2007).

Ringgås Branta bernicla (V, UA bernicla, UA hrota (O, TE-ØF)). Kun ua bernicla i oversikt under.

Vinterfunn: Antall vinterfunn var som normalt meget få og alle listes: 1 ind. (ua. bernicla) Seglem, Eigersund (RO) 25.1-1.2, 1 ind. (ua. bernicla) Jæren (RO) 17.- 27.2, 1 ind. Lista, Farsund (VA) 4.3, 1 ind. Håtangen, Hå (RO) 27.11-2.12 og et innlandsfunn i form 1 ind.

Lalmsvatnet, Vågå (OP) 16.12. UA bernicla: Funn- massen av denne østlige underarten holdt seg på et normalt lavt nivå med 6 ind. i vårtrekkperioden, men om høsten var det en stor influx fra begynnelsen av oktober av. Denne influxen omfattet minst 224 ind. med følgende fylkesfordeling: NT (2), ST (24), MR (1), SF (22), HO (20), RO (112), VA (23), TE (13) og BU (7).

I OA, OP, HE ble det om høsten registrert hhv. 7, 6 og 8 ind. som antagelig var av ua. bernicla og vil høyne Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre

ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 100 725 20 3 05, 03, 06

Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 18 264 15 6 01, 93, 95/98

(8)

antallet av ua. ytterligere. Forekomsten av ua. er ny rekord med soleklar margin i virksomhetsperioden. UA hrota: Fra TE rapporteres 1313 ind. i perioden 23.5- 10.6 med en topp på 300-400 ind. 2.6. Fra høsttrekket rapporteres kun 1 ind. 23.10. Fra VF foreligger det funn av 1597 ind. i perioden 27.5-4.6 med en topp på 1530 ind. 2.6. Fra høsttrekket rapporteres kun 3 ind. 17.9-2.11. Ingen av ind. er ua.-bestemt, men ind.

fra vårtrekket er antatt å være ua. hrota. Fra ØF 485 ind. i perioden 27.5-7.6 med en topp på 390 ind. 2.6.

Av sommerfunn var 1 ind. (ubestemt ua.) fra Vinstri, Øystre Slidre (OP) 3.6 anmerkningsverdig.

Gravand Tadorna tadorna (V 12-1)

Vinterfunnene fortsetter å være fåtallige med kun 4 ind.

i jan. og 9 ind. i des. Alle funn: U så langt nord som Bukta, Alta (FI) 2.1, 1 ind. Grudavatnet, Klepp (RO) 9.1, 2 ind. Lista, Farsund (VA) 1.-14.1, 4 ind. Grande- fjæra, Ørland (ST) 12.11-3.12, 3 ind. Rørvikvågen, Giske (MR) 2.12, 1 ind. Fagerstrand, Nesodden (OA) 3.12 og 1 ind. Male, Fræna (MR) 30.12. Rettelse: Et vinterfunn fra TE i 2003 strykes.

Mandarinand Aix galericulata

Til sammen 16 ind. ble registrert spredt omkring i Sør- Norge, men ingen funn foreligger nord for Trøndelag.

Funnmønsteret ligner de foregående år med en hoved- tyngde av -- (10). Nordligste funn var - Halsøen, Stjørdal (NT) 1.1-23.4, og trolig samme ind. var innom Nidarø, Trondheim (ST) 17.2 samt - Mostadbukta, Åfjord (ST) 16.-18.5. Øvrige funn: U Gressvik, Fred- rikstad (ØF) 4.2-21.3, U Årstad, Sokndal (RO) 2.4, - Bergsjø, Aurskog-Høland (OA) 9.4, 1 ind. Vågen, Strand (RO) 14.4, 1 par Kjelle, Aurskog-Høland (OA) 22.-27.4, 1 ind. Brødlaus, Seljord (TE) 1.5, - Dokka- deltaet, Nordre/Søndre Land (OP) 11.5, 2 -- Otra, Valle sentrum, Valle (AA) 12.-28.5, 1 ind. Selvågane, Gloppen (SF) 20.5-3.6, - Hisøy kirke, Arendal (AA) 24.10, - Ålgård, Gjesdal (RO) 5.11 og - Tistedal, Halden (ØF) 6.-29.12. Tillegg: 1 ind. i ØF 1996.

Snadderand Anas strepera

Funnmassen holder seg stor, og 237 ind. er antatt d.å. Individer som forflytter seg mellom vatn gjør det vanskelig å estimere antall, så antallene kan betraktes som forsiktige estimater. Funnmassen følger det vanlige mønsteret med en overvekt av vårfunn av par og --. Vinterfunn: - Vågen, Strand (RO) 1.1-2.3 og U Melsvatnet, Voss (HO) 30.-31.12 var de eneste rapporterte vinterfunn. Hekkefunn: Fra NT rapporteres 1 par + 1 pull. Måsdammen, Tautra, Frosta 16.6 og fra RO rapporteres 4 kull fra Ergavatnet, Klepp, 2 kull i

J-M D J-M N-D J-M N-D J-M D J-M D

TR - - - 1 - - -

NO 6 - 2 - - - -

NT 2 - - 5* 3 - - - - -

ST 21 1 2 2* 8 - - - - -

MR 7 - 2 - - - 8 - - -

HO 4 - - 4 8 - 1 3 - -

RO 80 1 261 10 132 11 5 1 2 1

VA 100 - 10 3 77 6 31 - 1 -

AA 16 - - - 4 - - - - -

TE 2 1 - - 13 - - 1 - -

VF 24 - - - 24 - 15 - - -

BU 4 - - -

OA 2 1 - - 3 - 1 5 - -

OP - - - 1*

ØF 18 - - - 4 - - - - -

Total 286 4 277 24 276 17 62 10 3 2

Tabell 2. Vinterfunn (ind.) av gjess i Norge 2006. J-M: januar-mars, N: november, D: desember.

Wintering geese (individuals) in Norway in 2006. J-M: January-March, N: November, D: December.

Fylke Sædgås Kortnebbgås Tundragås Hvitkinngås Ringgås County Bean Goose Pink-footed Goose White-fronted Goose Barnacle Goose Brent Goose

Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 16 234 13 6 04, 05/96

* trolig senttrekkende ind.

(9)

Høsten 2006 fikk Norge en uventet influx av ringgjess av den mørkbukete og østlige nominatunderarten bernicla.

Vestlandsfylker som normalt bare har trekkende ringgjess av underarten hrota forbi sine kyster, fikk denne høsten gode tall av ua. bernicla. Hele 224 individer av sistnevnte underart ble registrert om høsten. Noen ble også registrert om våren. Fuglen på bildet ble fotografert på Storøya, Fornebu, Bærum (OA) 29.5.2006 av Per H. Gylseth.

Mandarinand - (t.h.) sammen med to stokkender i Halsøen, Stjørdal (NT) 22.1.2006. Fuglen hadde tilhold på lokaliteten 26.12.2005-23.4.2006. Foto: Per Inge Værnesbranden.

(10)

Snadderand hann Ringve, Trondheim (ST) 30.4.2006. Arten har hatt en meget sterk forekomst i Norge etter år 2000. Hele 237 individer ble registrert i Norge i 2006. Foto: Emil Krokan.

Stjertand hunn Nidarø, Trondheim (ST) 19.3.2006. I de tre første månedene av 2006 ble de høyeste vintertall av arten registrert i NFKFs virksomhetsperiode (1991-2006). Foto: Emil Krokan.

(11)

Orreparken, Klepp og 1 kull i Kattalandsvika, Klepp 8.6-31.7. Funnmønsteret med mange par på våren indikerer at arten hekker mye mer regelmessing, men skjult levevis gjør det vanskelig å påvise hekkinger.

Fylkesfordeling: FI (1), NO (11), NT (6), ST (7), MR (3), HO (2), RO (115+), VA (12), TE (9), VF (12), BU (7), OA (18), OP (10), HE (10) og ØF (14). I likhet med i Norge, har Sverige opplevd en markert økning i antall snadderender de senere årene (Strid 2007).

Stjertand Anas acuta (H, V)

Hele 61 ind. er rapportert fra perioden jan.-mars, og dette er et rekordhøyt antall. Fra des. rapporteres mer normale 13 ind. Utbredelsen med hovedvekt på Trøndelag og Sørvestlandet er som tidligere, men også NO kan rapportere 8 ind. i jan.-mars. Vinterfunnene hadde følgende fylkesfordeling (jan./feb.- des.): NO (8-0), NT (3-0), ST (9-2), MR (1-0), HO (0-2), RO (28-4), VA (10-4), OA (0-1) og ØF (2-0). Hekkefunn:

3 konstaterte hekkefunn er rapportert inn for 2006; U + 5 pull. Grøhøgdmyra, Vardø (FI) 28.6, U + 6 pull.

Meløyfloen naturreservat, Folldal (HE) 2.7 og U + 3 pull. Vingersjøen, Kongsvinger (HE) 17.7.

Knekkand Anas querquedula

Årets funnmasse på 273 ind. er rekordhøy. Spesielt RO og OA utmerker seg med mange funn i 2006. Det store flertallet funn er som vanlig rapportert fra perioden ultimo april-mai. Den første knekkanda dukket opp på Nesheimvatnet, Farsund (VA) 2.4, mens den siste observasjonen var 1 par Semsvatnet, Asker (OA) 5.11. Hekking: Pga et skjult levesett i hekketida er knekkanda svært vanskelig å registrere hekking av.

De eneste hekkefunn er rapportert fra RO med U + 5 pull. Smukkevatnet, Time 27.6 og 2 juv. Gruda, Klepp 15.8. Fylkesfordeling inkl. ad. fra hekkefunn: FI (3), NO (19), NT (6), ST (10), MR (1), HO (10), RO (81), VA (8), AA (2), TE (7), VF (14), BU (17), OA (42), OP (19), HE (16) og ØF (18).

Skjeand Anas clypeata (H, V)

Antallet som overvintrer forholder seg lavt og alle listes: U Strømnestjønna, Vågan (NO) 2.-24.1, U Skeiebukta, Klepp (RO) 26.1, 2 ind. Søylandsvatnet, Hå (RO) 11.2, 2 U-f Ergavatnet, Klepp (RO) 10.12 og U-f Lista fyr, Farsund (VA) 12.12. Hekkefunn: Fra NO meldes det om U + 6-7 pull. Altevatn, Dønna 4.6 mens fra VF rapporteres 2 ad. + 3 juv. Borrevatnet, Borre 17.9. Det er grunn til å tro at det er et stort misforhold mellom konkrete hekkefunn og antatt hekkebestand på Jæren (RO). Selv om det anslås å hekke 18-22 par i vatna på Jæren (RO), har det blitt innmeldt få hekkefunn herfra. 4 kull fra Søylandsvatnet, Hå, kull med 7 pull. Ergavatnet, Klepp og kull med 4 pull. Smukke- vatnet, Time i perioden 25.6-31.7 var alle konstaterte hekkefunn fra RO.

Taffeland Aythya ferina (S 6-8)

Hellesjøvannet, Aurskog-Høland (OA) og Årnestangen, Rælingen (OA) er de viktigste kjente myteplassene for taffeland i Norge. Innenfor rapportperioden hadde Hellesjøvannet maksimumsnotering på 26 ind. 18.7.

På Årnestangen ble det registrert 1-52 ind. i perioden 20.8-8.10 med en maksimumsnotering på 52 ind. 14.9.

Det forligger få og spredte funn utenom OA og alle listes: - Steinsvika, Hole (BU) 4.6, opptil 2 -- Søy- landsvatnet, Hå (RO) 9.-20.6, 1 ind. Nesheimvatnet, Farsund (VA) 13.7, 1 ind. Gjennestadvatnet, Stokke (VF) 23.8, - Orreosen, Klepp (RO) 27.8. Årets eneste hekkefunn stammer fra RO; 1 U med 6 pull. Ergavatnet, Klepp 28.6.

Praktærfugl Somateria spectabilis (MR-ØF) Det er sparsomt med funn fra rapportområdet som vanlig og 4 ind. er rapportert. Gjengangeren på Herdla Askøy (HO) -, ble sett her, samt på Toska, Radøy i perioden 11.3-14.4. Den 18.7 var den tilbake for sin 21. overvintring og ble observert fram til 27.9. Den var så tilbake igjen i perioden 12.11-9.12. Øvrige funn: - Jomfruland, Kragerø (TE) 4.-5.4, - pt. NV Lista, Farsund (VA) 17.4 og U Lista, Farsund (VA) 24.-30.5. Sommerfunn fra fastlandet: Fra NO rapporteres - Skansøyra, Saltdal 7.6 og fra ST rapporteres U Hoøya, Ørland 9.7.

Stellerand Polysticta stelleri (O ÷ FI)

Det er rapportert om - fra Brusand/Raunen, Hå (RO) i perioden 1.1-20.2. Dette er samme fugl som er observert flere steder i RO 2003-2005. Øvrige funn stammer fra NO: 15 -- og 21 UU Sortlandssundet, Sortland 19.3 og - Herøysundet, Herøy 13.4.

Lappfiskand Mergellus albellus

÷ FI i oversikten under. Excluding FI

Totalantallet er på 305 ind. Ser vi bort fra FI, er totalantallet på svært høye 240 ind. som er like oppunder rekordforekomsten i 1999 (244 ind.). Det er brukt skjønn i vurdering av antall ind. da det kan skje hyppige forflytninger. Det er vatnene på Jæren (RO) som huser de fleste lappfiskender vinterstid, og høye antall herfra var hhv. 38 ind. Orrevatnet, Klepp og 35 ind. Gruda, Klepp 28.1. Hekkeindikasjoner og sommerfunn: Fra Vikna kommune (NT) rapporteres minst 6 -- og 9 UU i perioden 9.-19.5 og U + 2 pull. ble registrert 12.7.

Også fra NO rapporteres interessante sommerfunn; 2 U-f Dønna 4.6, 2 -- + U-f s.st. 28.7-10.9 og U-f Rana 20.-23.7. I RO ble U registrert i Smukkevatnet, Time 23.6. Se Værnesbranden (2006) for mer informasjon om lappfiskandas forekomst i Trøndelag og Nordland.

Fylkesfordeling: FI (65), NO (8), NT (19), ST (1), HO (12), RO (92), VA (29), AA (1), TE (4), VF (21), BU (10), OA (20), OP (9), HE (5) og ØF (9).

(12)

Jerpe Bonasa bonasia (O SJ + SF-VA)

Ett funn foreligger: 1 ind. Gyland, Flekkefjord (VA) 7.10.

Rapphøne Perdix perdix

Etter tre år med mange funn, sank forekomsten til kun 6 ind. d.å. En ukjent andel av funnene de siste åra dreier seg trolig om utsatte fugler, og hvor det er Østfold som har stått for de fleste funnene. Det spørs om det har blitt for tøft å være rapphøne i ØF vinteren 2005/2006. Alle funn: 1 ind. Huseby, Onsøy, Fredrikstad (ØF) 29.1, død s.st. 2.2, 1 ind. Engelstad, Nannestad (OA) 1.4, 3 ind.

Hellesjøvatnet, Aurskog-Høland (OA) 21.4 og 1 ind.

Oksviken, Onsøy, Fredrikstad (ØF) 24.12.

Vaktel Coturnix coturnix

Med 146 ind. betegnes forekomsten som god, men den kan likevel ikke måle seg med de to toppårene 2002 og 2005. Pga vaktelens levesett er hekkinger vanskelige å påvise, men noen sterke hekkeindikasjoner nevnes: 5 ind. Høyom, Ørmen, Fredrikstad (ØF) 8.6-11.9, trolig kull i Sør-Vasslia, Gran (OP) i juni og 1K Borrevatnet, Borre (VF) 13.9. Førsteregistreringen for året var 1 ind. Utsira (RO) 5.5, mens siste ind. ble registrert på Hellemyra, Farsund (VA) 17.9. Funnene dreier seg som vanlig stort sett om syngende individer, og har følgende fylkesfordeling: NO (1, funn nr. 8), NT (1), ST (1), MR (6), SF (2), HO (4), RO (26), VA (10), TE (7), VF (27), BU (2), OA (29), OP (10), HE (7) og ØF (13). I Sverige ble 1333 spillende vaktler rapportert, hvilket er ny årsrekord (Strid 2007). 501 ind. i Dan- mark var også godt over gjennomsnittet de siste 10 år (Christensen & Lange 2007).

Storlom Gavia arctica (V 11-3)

Med 40 ind. ble det den beste vinterforekomsten siden 1994 (43 ind.). Det var særlig i perioden jan.-mars at mange storlom ble registrert med 27 ind. I des. ble 13 ind. registrert. Fylkesfordeling (jan.-mars/nov.-des):

NO (1-0), NT (0-1), ST (5-3), SF (0-1), HO (1-0), RO (17-0), VA (3-3), OA (0-3) og OP (0-2).

Islom Gavia immer

Sommerfunn sør for NO: 1 ind. Giskebroa, Giske (MR) 17.6, 2 ind. Revesvingen, Klepp (RO) 22.6, 2K Skogsøy, Øygarden (HO) 28.6, 1 ind. Grandefjæra, Ørland (ST) 9.7 og 2 ind. Kviljoodden, Farsund (VA) 27.-30.7.

Gulnebblom Gavia adamsii (O ÷ FI, TR)

Med 237 ind. ble dette det tredje beste året i virksomhetsperioden. Som vanlig er de fleste fuglene registrert på vestkysten fra MR-VA i perioden fra april til begynnelsen av juni. Lokalitetene med flest ind. i perioden april-primo juni var Skogsøy, Øygarden (HO) og Stad, Selje (SF) med hhv. 46 og 35 ind. Flest overvintrende fugler ble registrert fra NT til MR (tab. 3). Interessant sommerfunn sør for NO: ad. pt. S Kvassheim, Hå (RO) 14.6. Sverige hadde med 66 ind. det dårligste året siden 1999 (Strid 2007).

Dvergdykker Tachybaptus ruficollis (O SJ-NO, S 5-8)

I det nordlige rapportområdet rapporteres to funn fra NO: 1 ind. Tjeldsundet, Tjeldsund 23.2 og 1 ind.

Farstadbukta, Vestvågøy 31.3-8.4. Den norske hekkebestanden er estimert til 23-37 par, med Nordvestlan- det, Sørvestlandet og områdene rundt Oslofjorden som kjerneområder (Holtan 2001). Hekkefunn: Fire konstaterte hekkefunn ble innrapportert. I HO ble par med 4 pull. registrert Bjellandsvatnet, Sveio 31.7, og dette var det andre hekkefunnet av arten i fylket. I RO hekket arten ved Sivdammen, Time hvor ad. med 2 pull. ble registrert 2.7. I OA hekket arten i Syverstaddammen, Asker hvor par fikk fram to kull (3 + 3 pull.) i perioden 4.5-19.10. I ØF ble ad. + 3 pull. registrert Moumgropa, Fredrikstad 30.7-30.9. Andre sommerfunn: NT: ad.

Halsøen, Stjørdal 22.8-10.9. MR: 5 ind. Lerstadvat- net, Ålesund 6.5. RO: Gruda, Klepp 6.5, Ergavatnet, Klepp 21.-23.7, Tjøsvollsdammen, Karmøy 1.8. BU:

Lahelledammen, Lier 6.5. OP: Dokkadeltaet, Nordre/

Søndre Land 4. og 13.5, Vassjøtjern, Lunner 31.8. HE:

Stein, Ringsaker 3.5 og Brynitjern, Stange 4.6.

Toppdykker Podiceps cristatus (O SJ-HO)

De fleste funn er som tidligere år gjort i NT. Det nordligste funnet ble gjort på Seljelvnes, Balsfjord (TR) hvor 1 ind. ble registrert 17.4. På den faste overvin- tringslokaliteten Tautra, Frosta (NT) ble et maksimumstall på 14 ind. registrert 13.2, mens tilsvarende antall på førjulsvinteren var 12 ind. 9.12. Øvrige funn i NT var opptil 10 ind. Børgin, Inderøy 12.3-24.4 og 1 ind.

Bjørkmoen, Røyrvik 13.5. I ST rapporteres opptil 2 ind. Garten/Grandfjæra, Ørland 8.1-16.4, opptil 3 ind.

Buvika/Gaulosen, Melhus/Skaun 18.2-20.4, opptil 2 ind. s.st. 25.11-17.12 og 1 ind. Ranheimsfjæra, Trond- heim 29.10-5.11. Fra MR foreligger ett sommerfunn av 1 ind. Nåsvatnet, Eide 16.6.

Gråstrupedykker Podiceps grisegena (I, S 6-8) Innlandsfunn: 1 ind. Nesheimvatnet, Farsund (VA) 10.4 og 1.10 samt 1 ind. Lømsen, Steinkjer (NT) 22.6 var de eneste rapportene fra innlandslokaliteter.

Sommerfunn: Det ble registrert mange ind. i perioden juni-aug., og det store flertallet utgjøres av hele 34 Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre

ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 6 136 6 9 04, 05, 92

(13)

Tabell 3. Antall ind. av gulnebblom Gavia adamsii i Norge (unntatt FI, TR og NO) i 2006.

Records (individuals) of White-billed Diver Gavia adamsii in Norway (excluding FI, TR and NO) in 2006.

* Noen ind. er først observert i perioden før og medregnes ikke i den etterfølgende perioden some individuals were first observed in the previous period and are not included in the following period Fylke jan.-mars apr.-mai juni-aug. sep.-okt. nov.-des. Total County Jan.-Mar. Apr.-May June-Aug. Sept.-Oct. Nov.-Dec.

NT 3 * - - - 3

ST 9 6 - 6 2 23

MR 4 4 - 1 3 12

SF - 34 4 2 - 40

HO 1 49 - 5 - 55

RO 5 23 5 36 1 70

VA 2 19 2 3 - 26

TE - 1 - - 1 2

VF 1 2 - 1 2 6

Total 25 138 11 54 9 237

ind. Klungsetvika, Fauske (NO) 14.5-16.7. Øvrige sommerfunn var 2 ind. Håvikleira, Narvik (NO) 1.6, opptil 5 ad. Vefsnfjorden, Alstahaug (NO) 17.6-26.7, opptil 2 ind. Kurefjorden, Rygge/Råde (ØF) 7.7-19.8 og 1 ind. Ravn, Larvik (VF) 22.8.

Horndykker Podiceps auritus (S 5-8 MR-ØF (÷OP-HE))

Det var ingen konstaterte hekkfunn i rapportområdet i 2006. Det ble imidlertid gjort funn på 7 potensielle hekkelokaliteter i rapportområdet. I RO ble det registrert 1 ind. i Ergavatnet, Klepp 2.6 og 1 ind.

Søylandsvatnet, Hå 9.6. Fra VA rapporteres 1 par Hanangervatnet, Farsund 6.-8.5. I TE ble 1 ind. registrert Møsvannstangen, Vinje 17.6 og 15.-16.7. Fra VF rapporteres 2 ind. Gjennestadvatnet, Stokke 25.5. I BU ble 1 ind. sett på Golsfjellet, Gol 28.5 og 7.-9.7. I OA er 1 par rapportert fra Hellesjøvatnet, Aurskog-Høland 6.5 samt 1K s.st. 10.9.

Grålire Puffinus griseus

Årstotalen kom opp i 689 ind., hvilket er en meget god forekomst. Alle funn ble som vanlig gjort i perioden aug.-nov., og med 1 ind. Vestfjorden, Vestvågøy (NO) 17.4 og 1 ind. pt. SØ Nordhasselvika, Farsund (VA) 22.6 som de eneste unntakene. Siste funn for året ble gjort på Ormen Lange (HS) 26.11. Fordelingen i antall ind. pr. mnd var som følger: april (1), juni (1), aug.

(30), sept. (618), okt. (29) og nov. (9). Maksimumstall

registrert på en enkelt observasjonsdag var 328 ind.

pt. S forbi Ona, Sandøy (MR) 20.9. Fylkesfordeling:

FI (5), NO (53), ST (28), MR (343), SF (15), HO (5), HS (3), RO (227), VA (9) og VF (1). I Sverige ble 124 ind. rapportert, mens Danmark hadde 186 ind. (Strid 2007, Christensen & Lange 2007).

Havlire Puffinus puffinus

96 ind. ble observert i 2006, hvilket er den svakeste forekomsten siden 1999. Spesielt sviktet forekomsten i RO, og Utsira hadde trolig det dårligste året siden sytti- tallet. Første observasjon for året var 1 ind. Skogsøy, Øygarden (HO) 3.5, mens siste observasjon var 1 ind.

pt. N Revesvingen, Klepp (RO) 5.11. Fordelingen i antall ind. pr. mnd var som følger: mai (13), juni (22), juli (35), aug. (17), sept. (6), okt. (2) og nov. (1).

Maksimumstall registrert på en enkelt observasjonsdag var 10 ind. forbi Stad, Selje (SF) 15.7. Fylkesfordel- ing: FI (10), NO (16), ST (12), SF (23), HO (1), RO (20), VA (6), TE (5) og VF (3). Sverige hadde også et dårlig år med ca. 21 ind., mens Danmark hadde et meget godt år med 74 ind. (Strid 2007, Christensen

& Lange 2007).

Havsvale Hydrobates pelagicus (O AA-ØF) Kun funn av 1 ind. Møringa, Borre (VF) 3.9 er rapportert.

(14)

Sivhauk Circus aeruginosus

÷ ØF i oversikten under. Excl. ØF

164 ind. (inkl. ØF) er omtrent som et gjennomsnitt- sår å regne i virksomhetsperioden. Hekkefunn er rapportert fra RO og ØF. I RO produserte ett par 4 unger ved en lokalitet og ett par 1 unge ved en annen lokalitet på Jæren. I ØF produserte ett par 3 unger.

Førstefunn av året var U Ergavatnet, Klepp (RO) 31.3, mens det siste ind. (ad. -) ble registrert ved Maberg, Farsund (VA) 24.11. Det nordligste funnet var av 1 ind. Skrøytnes, Sør-Varanger (FI) 22.6. Fylkesfor- deling: FI (1), NO (3), NT (1), HO (1), RO (25), VA (19), AA (3), TE (13), VF (37), BU (11), OA (21), HE (3) og ØF (26).

Myrhauk Circus cyaneus (O SJ-HO, H, V)

Fra rapportområdet er det flest funn fra Trøndelagsfyl- kene. Fra FI rapporteres - Øystad, Porsanger 29.5 og - Nidejävri, Kautokeino 29.5. Fra NT rapporteres tre funn fra vårtrekket; - Inndalen, Verdal 2.5, - Ulvilla, Verdal 6.5 og U Barsjøen, Verdal 21.5. Fra ST rapporteres to funn fra vårtrekket; 2 UU Melandsjø, Hemne 1.5 og - Mosjøen, Tydal 6.5. Videre rapporteres U fra potensielt hekkeområde i Røros. Fra høsttrekket rapporteres 1K pt. SSV Titran, Frøya 2.10. Fra HO rapporteres - Lønnetjern, Bergen 7.5 fra vårtrekket.

U rapporteres fra potensielt hekkeområde Hardanger- vidda, Eidfjord 26.6 og 30.6 og i tillegg U fra et annet potensielt hekkeområde i Eidfjord 16.7. Hekkefunn:

Stormsvale Oceanodroma leucorhoa (O SF-ØF) Det ble et meget svakt år hvor 2 ind. Huldra (HS) 20.8 og 1 ind. Brentetangen, Rygge (ØF) 26.11 var de to eneste funn.

Gråhegre Ardea cinerea (O SJ-FI)

Totalt 16 ind. er rapportert spredt omkring i FI og med 5 ind. Altaosen, Alta 30.4 som den største ansamlin- gen.

Vepsevåk Pernis apivorus (O SJ-RO)

Alle funn fra rapportområdet stammer fra RO hvor 13 ind. ble registrert. Det var ett funn fra vårtrekket, men ellers var alle fra høsttrekket. Alle funn: 1 ad (mørk) Skjæveland, Sandnes 1.6, ad. U pt. NV Lassaskaret, Hå 31.8, 1 ind. pt. N s.st. 1.9, 1 ind. pt. N Pedleneset, Utsira 2.9, 2 1K pt. N Lassaskaret, Hå 10.9, 6 1K pt.

s.st. 12.9 og 1K (mørk) Nærland, Hå 23.9.

Havørn Haliaeetus albicilla (O RO-ØF)

I RO gjennomførte NOFs Prosjekt Havørn sin niende feltsesong, og det ble konstatert hekkeaktivitet på 10 av 29 kjente lokaliteter med 10 unger produsert. I tillegg hadde man mistanke om hekking flere steder.

Et bestandsanslag for Rogaland i 2006 lå på 40 par.

Også i VA er arten etablert som hekkefugl, med trolig flere hekkende par. I AA ble 1 ad. observert i hekketida i Grimstad kommune. På strekningen TE-ØF ble det gjort funn av anslagsvis 45 ind. Av disse var hele 10-15 ind. fra OP, og det er sannsynlig at havørna hekker i dette innlandsfylket. TE hadde minst 7 ind., VF minst 7 ind., BU 4 ind., OA 6 ind., HE 5 ind. og ØF minst 6 ind. Fra Danmark er det antatt 631 ind. i 2006 og det kan sammenlignes med rekordåret 2005 (Christensen

& Lange 2007).

Juvenil dvergdykker Syverstaddammen, Asker (OA) 7.9.2006. Hekkefunnet ved denne lokaliteten var ett av fire rapporterte hekkefunn av arten i Norge dette året. Foto: Per H. Gylseth.

(15)

Ingen konstaterte hekkefunn er rapportert i 2006.

Vinterfunn (jan./feb.-des.): Kun fra sørlige deler av landet er det rapportert vinterfunn; RO (9-8), VA (3-5) og TE (1-0).

Musvåk Buteo buteo (O SJ-HO, V)

10 funn av 15 ind. (inkl. ad. fra et hekkefunn) ligger omtrent på gjennomsnittet de siste åra og igjen kommer de fleste funn fra HO. Alle funn fra rapportområdet: 1 ind. Årstad, Bergen (HO) 3.-6.4, 1 ind. Garbergosen, Selbu (ST) 1.5, 1 par m/hekkeatferd Lindås (HO) 4.5, 2 ind. Årstad, Bergen (HO) 22.-24.5, 1 ind. Rød, Sveio (HO) 29.5, 1 ind. Ortuvatnet, Bergen (HO) 13.8, 1 ind. Gjerdfjellet, Lindås (HO) 3.9, 1 ind. pt. S Gjernesmoen, Voss 9.9, 1 ind. Gåsland, Os (HO) 9.9 og 4 ind. Lindås (HO) 9.9. Vinterfunn (jan./feb.-des.):

RO (13-4), VA (8-2), VF (6-0) og OA (1-1).

Fjellvåk Buteo lagopus (V 12-2)

2006 ble et år med svært mange vinterfunn. Hele 39 ind. ble registrert, hvorav 31 ind. i jan.-feb. og 8 ind. i des. Dette er ny rekord med stor margin i virksomhetsperioden. De nordligste vinterfunnene var 2 ind. Tarva, Bjugn (ST) 18.-19.2 og 1 ind. Vuku, Verdal (NT) 7.12.

Av større ansamlinger var hele 8 ind. i Listaområdet, Farsund (VA) 8.1 anmerkningsverdig. Vinterfunn (jan./

feb.-des.): NT (0-1), ST (2-0), MR (5-0), HO (0-1), RO (2-3), VA (11-1), VF (5-0), OA (1-0) og ØF (5-2).

Fiskeørn Panidon haliaetus (O SJ, TR-VA)

Fra NO rapporteres ett hekkefunn i form av 1K rm.

Skålsvik, Meløy 5.9. Fra NT meldes det om hekkefunn av 3 par i Lierne, 2 par i Snåsa og 1 par i Steinkjer.

I ST hekker arten med opptil flere par årlig i Røros kommune, men funn herfra rapporteres ikke. Uten- for Røros er hekkefunn av 1 par rapportert. Fra RO rapporteres ett hekkefunn fra Lund kommune, men trolig hekket flere par i Dalane. Andre observasjoner fordeler seg slik: NO (4), NT (2), ST (2), SF (2), HO (6), RO (16) og VA (23). Første registrering fra rap- portområdet var fra Kristiansandsfjorden, Kristiansand (VA) 26.3, mens siste var fra Bjæranger, Meløy (NO) så sent som 12.11.

Tårnfalk Falco tinnunculus (V 12-2)

Totalt 51 ind. er antatt i vinterperioden, hvorav 38 ind. i jan.-feb. og 13 ind. i des. Dette antallet ligger noe over gjennomsnittet i virksomhetsperioden. Vinterfunnene i 2006 har en god geografisk spredning, men med hovedtyngden av funnene, som vanlig, på Sørvestlan- det. Funnfordeling pr. fylke (jan.-feb./des.): NO (2-1), MR (3-0), SF (0-1), HO (3-1), RO (12-4), VA (6-3), TE (2-0), VF (6-1), BU (1-2) og OA (3-0).

Dvergfalk Falco columbarius (V 12-2)

20 ind. ble registrert i Norge vinterstid i 2006, 14 av disse i jan. og feb. og 6 ind. i årets siste måned.

Alle funn: 1 ind. Beian, Ørland (ST) 7.-14.1, 1 ind.

Blikskilen, Tønsberg (VF) 7.1, 1 ind. Røssvik, Giske (MR) 8.1, 1 ind. Nesna, Nesna (NO) 15.1, 1 ind. Bor- genfjorden, Inderøy (NT) 4.2, 1 ind. Mule, Levanger (NT) 17.2, - Male, Fræna (MR) 21.2, 7 ind. Jæren

(RO) jan.-feb. og 2 ind. i des., - Røstlandet, Røst (NO) 16.12, 1 ind. Vatnfjord, Vågan (NO) 22.12, 1 ind. Ålførskaget, Åfjord (ST) 29.12 og 1 ind. Lista, Farsund (VA) i desember.

Lerkefalk Falco subbuteo

Det er hvert år vanskelig å vurdere antall individer involvert i funnmassen, men inkludert ad. fra hekkefunn ligger funnmassen på minst 210 ind., noe som er ny rekord med god margin i virksomhetsperioden. BU hadde flest konstaterte hekkinger med ca. 13 par som produserte til sammen 21 unger. OA hadde 3 konstaterte hekkefunn, samt en sannsynlig hekking. I HE var det 2 konstaterte og 3 sannsynlige hekkinger. ØF hadde 2 konstaterte hekkinger. De eneste funn nord for Dovre var 1K Hammervatnet, Levanger (NT) 3.9 og 1K Røstlandet, Røst (NO) 4.-6.9. Sistnevnte var 5. funn i NO. Første registrering for året var 1 ind. pt. N Gjenne- stadvatnet, Stokke (VF) 16.4, mens de siste ind. var 1K Jomfruland, Kragerø (TE) og 1K Jåberg, Sandefjord (VF) 6.10. Fylkesfordeling (inkl. ad. fra hekkefunn):

NO (1), NT (1), RO (3), VA (23), TE (14), VF (42), BU (35), OA (36), OP (1), HE (9) og ØF (45).

Jaktfalk Falco rusticolus (V 12-2)

Anslagsvis 22 ind. av den største av våre falker er rapportert vinterstid i Norge i 2006, og dette er en oppgang fra de siste årene som har vært svake. 19 ind. ble registrert i jan.-feb., mens 3 ind. ble registrert i des. De fleste funn var fra RO hvor det ble sett minst 8 ind. i jan.-feb. og minst 1 ind. des., samt VA som hadde 6 ind. i jan.-feb. og 1 ind. i des. Øvrige funn:

1 ind. Drevdalen, Trysil (HE) 1.1, 1 ind. Litlvatnet, Agdenes (ST) 7.1, U Krogshavn, Bamble (TE) 21.1, 1 ind. Saltstraumen, Bodø (NO) 29.1, 2K Skjølberg, Smøla (MR) 14.2 og 1 ind. Mørekvamdalen, Hemsedal (BU) 10. og 30.12.

Vandrefalk Falco peregrinus (V 11-3)

Det er vanskelig å vurdere antall ut fra funnmassen, men et minimum av 77 ind. er antatt totalsum i vinterperioden. Av disse er 49 ind. registrert i jan.-mars., mens 28 ind. er registrert i des. Alle funn (jan./mars- des.): NO (1-0), NT (0-1), ST (3-1), MR (2-0), HO (7-2), RO (7-3), VA (12-6), TE (3-1), VF (5-4), BU (1-1), OA (3-4), OP (0-2) og ØF (5-3).

Vannrikse Rallus aquaticus (O SJ-HO, H)

51 ind. ble registrert, og det er en del færre enn foregående år. I det nordlige rapportområdet var opptil 2 sy. ind. ved Rimbareidtjødno, Fitjar (HO) 15.-26.5 det eneste funnet fra hekketida. De eneste konstaterte hekkingene var 1 juv. Presterødkilen, Tønsberg (VF) 20.8 og 2 1K Øra, Fredikstad (ØF) sommeren 2006, men mange mulige hekkinger rapporteres fra Jæren, samt Karmøy (RO). Funn fra rapportområdet (jan./

(16)

april-sept./des.): NO (13-3), NT (0-3), ST (11-4), MR (0-1), SF (0-2) og HO (6-8).

Myrrikse Porzana porzana

Det ble rapportert 33 ad. i 2006, hvilket betraktes som et ganske godt år. De fleste funn dreier seg om vanlig om syngende hanner. Det nordligste funnet var 1 ind.

Husøy, Træna (NO) 6.-13.6. Førstefunn for året var 1 sy. Kyllesvatnet, Sandnes (RO) 20.4, mens det siste funn var 1 ind. rm. Smokkevatnet, Time (RO) 14.10.

Hekkefunn: Et oppsiktsvekkende hekkefunn skriver seg fra Stavsengan, Trondheim (ST), hvor U la ett egg i fugleposen etter å ha blitt tilfeldig fanget 16.7. Fylkes- fordeling (inkl. ad. fra hekkefunn): NO (3), NT (4), ST (1), HO (1), RO (11), VA (3), TE (1), VF (1), BU (2), OA (2), HE (1) og ØF (3). Tillegg: 1 ind. i AA 2004.

I Sverige var det et godt år med 336 sy. hanner (Strid 2007), mens 75 ind. i Danmark var godt under gjennomsnittet siste 10 år (Christensen & Lange 2007).

Åkerrikse Crex crex

Kun 66 ind. er rapportert i 2006, hvilket er det mag- reste antallet siden 1998 i virksomhetsperioden. Det ble heller ikke gjort noen hekkfunn. Den fylkesvise fordelingen av funn var imidlertid normal, med flest funn i RO og OA. Det nordligste funnet var 1 ind.

Hernyken, Røst (NO) 23.7-2.8. Førstefunn for året var 1 ind. Mølen, Larvik (VF) 6.5, mens det var ingen funn utenom hekkeperioden. Fylkesfordeling: NO (1), ST (1), MR (1), SF (4), HO (3), RO (18), VA (4), TE (2), VF (3), BU (2), OA (16), HE (6) og ØF (5). Til- legg: 1 ind. i ØF i 1996, 1 ind. i AA i 2004. Sverige og Danmark hadde hhv 655 og 127 sy. -- (Strid 2007, Christensen & Lange 2007).

Sivhøne Gallinula chloropus (O SJ-NO)

1 ind. Ostjønna, Tjøtta, Alstahaug (NO) 7.-10.8 var det eneste funnet i rapportområdet.

Sothøne Fulica atra (O SJ-TR)

Ingen funn foreligger fra rapportområdet i 2006.

Trane Grus grus (O SF-AA)

Fra SF rapporteres 3 ind. i perioden 21.4-12.5. Fra HO rapporteres det om 12 ind. i perioden 2.4-15.7, men ingen konstatert hekking som i 2004. Fra RO meldes det om 7 ind. i perioden 26.3-1.6 samt 2 ind. 10.10. Fra VA meldes det om flere obs. av antatt 23 ind. i perioden 1.4-19.7 samt 2 ad. + 2 1K Lista, Farsund 9.-20.9.

Førstefunn for året var 1 ind. Grudavatnet, Klepp (RO)

26.3. Vinterfunn: Et sjeldent vinterfunn var 2 ind. som holdt seg på Lundamo, Melhus (ST) 15.-29.1.

Tjeld Haematopus ostralegus (V 12-15.2)

Totalt ble det observert 250 ind., med 217 ind. i perioden jan.-15.2 og 33 ind. i des. Fra Ørin/Rinnleiret, Levanger/Verdal (NT) som er den viktigste lokaliteten for tjeld vinterstid i Norge, var maks.-tallet 164 ind.

14.1, mens flokken ikke ble opptalt i des. Dette for- klarer den lave totalsummen for des. Det nordligste vinterfunnet var 1 ind. Offersøy, Alstahaug (NO) 9.-13.2, og er trolig en gjenganger siden des. 2004.

Andre funn av relativt høye antall er rapportert fra Møringa, Borre (VF) med 9 ind. 11.1 og Alnesfjæra, Levanger (NT) med 11 ind. 15.1. Fylkesfordeling:

Jan.-15.2: NO (1), NT (179), ST (3), MR (4), HO (2), RO (3), VA (1), TE (7), VF (17). Des.: NT (13), ST (5), RO (7), TE (6) og VF (2).

Avosett Recurvirostra avosetta

Det ble registrert kun 2 ind. i 2006, og dermed er året det nest svakeste i virksomhetsperioden (1 ind. i 2001).

Alle funn: 1 ind. Vaulen, Hå (RO) 25.4 og 1 ind. Lista, Farsund (VA) 13.6. Fra Storbritannia rapporteres 1570 par på 66 lokaliteter (Holling 2009).

Dverglo Charadrius dubius (O SJ-AA)

De siste årene har ST hatt de nordligste funn, men dette året ble det gjort funn så langt nord som i FI samt i NT. I FI ble 1 ind. rapportert Bugøyfjord, Sør-Varanger 26.6.

I NT ble 1 ind. rapportert Seemsøra, Snåsa 27.4, og ved Verdalselva ble 1 ad. med hekkeatferd rapportert Lyng, Verdal 2.7 og 30.7. Fra ST har vi fått rapport om observerte par/ind. fra sju tradisjonelle lokaliteter (Kvål, Søberg, Storrønningen, Kuba, Gravråk, Stavsengan og Gaulosen) i de nedre delene av Gaula i Melhus og Trondheim kommuner vår/sommer samt 1 ind. fra Gjølmesfjæra like ved utløpet av Orkla i Orkdal kommune 30.7. Vellykket hekking ble registrert på Storrønningen, da 3 1K ble registrert her 28.7. Fra HO rapporteres 1 ind. Rekvesøyene, Voss og 1 par m/4 egg Grandane, Voss 14.5-8.6 og i tillegg et vårtrekkfunn med 1 ind. Tjeldstø, Øygarden 6.5. Fra RO rapporteres U Fuglestadånå, Hå 4.-5.5, opptil 3 ind. Grudavatnet, Klepp 4.-7.5, 1 ind. pt. N Vik, Karmøy 5.5 og 1K Børaunen, Randaberg 5.8. Fra VA er det rapportert 1 ind. Fintland, Sirdal 25.4-4.5, 1 ind. Kviljoodden, Farsund 29.4-1.5 og 1 ind. Lista, Farsund 4.8 og 18.8.

Fra AA rapporteres 1 ind. Løddesøl, Arendal 24.4 og 2 ind. Vegusdal, Birkenes 23.6.

Sandlo Charadrius hiaticula (V 11-15.2)

I 2006 ble 6 ind. registrert i rapportperioden. Alle funn:

1 ind. Roaldsanden, Giske (MR) 8.1, 1 ind. Nordhas- selvika, Farsund (VA) 26.11 og 4 ind. Storholmen, Fræna (MR) 29.12.

(17)

Havørna er nå etablert som hekkefugl også i Vest-Agder. Fuglen på bildet (trolig 4K) er fotografert på Østre Hauge, Lista, Farsund (VA) 19.3.2006 av Gunnar Gundersen.

Voksen vandrefalk hunn på jakt i Lille Lungegårdsvann, Bergen (HO) 12.3.2006. Et par ble sett jevnlig på jakt i sentrum av Bergen gjennom store deler av vinteren. Foto: Frode Falkenberg.

(18)

Vannrikse Ortuvatnet, Bergen (HO) 11.2.2006. Det ble registrert 51 vannrikser på strekningen Nordland- Hordaland dette året. Konstaterte hekkefunn foreligger fra Østfold og Vestfold. Foto: Jørn Opsal.

Myrriksa må kanskje være vår mest anonyme og gåtefulle hekkefugl! Det er svært få konstaterte hekkefunn av arten her til lands. Hunnen på bildet la egg i fugleposen etter tilfeldig fangst på Stavsengan, Trondheim 16.7.2006! Det er da rimelig å betrakte Stavsengan som hekkeområde for arten, selv om den aldri har vært registrert på lokaliteten før. Foto: Kjetil Aa. Solbakken.

(19)

Boltit Charadrius morinellus (T)

Vårtrekk/høsttrekk. Rangering for totalantall.

Spring/autumn migration. Ranking for totals.

Det ble et nytt godt år med 265 ind. på vårtrekket, mens 2 ind. er rapportert fra høsttrekket. Funnene fra vårtrekket fordeler seg slik: ST (2), HO (8), RO (109), VA (16), TE (16), VF (27), OA (13), HE (4) og ØF (70). Førstefunn for året var 1 ind. Flesland, Bergen (HO) 23.4. Høsttrekk: 1 ad. Nærland, Hå (RO) 30.8, 1K Utsira (RO) 1.9 og 15.9.

Heilo Pluvialis apricaria (V 11-2)

Det ble et bra år med 15 ind., hvorav 4 ind. i jan.-feb. og 11 ind. i nov.-des. Alle funn: 1 ind. Skeie, Klepp (RO) 4.1, 1 ind. Lista, Farsund (VA) 8.1, 1 ind. Sandøya, Sandøy (MR) 21.1, 1 ind. Reveparken, Klepp (RO) 21.1, 1 ind. Grandefjæra, Ørland (ST) 15.11-3.12, 2 ind. Kvassheim, Hå (RO) 29.11, 1 ind. Jølle, Farsund (VA) 3.12, 5 ind. Kviljo, Farsund (VA) 28.12, 1 ind.

Reveparken, Klepp (RO) 29.12 og 1 ind. Herdla, Askøy (HO) 31.12.

Tundralo Pluvialis squatarola (V 12-3)

Det ble observert 5 ind. i rapportperioden og alle i perioden jan.-mars. Alle funn: 1 ind. Blimsanden, Giske (MR) 8.1, 1 ind. Nærland, Hå (RO) 8.1, 1 ind.

Orrevatnet, Klepp (RO) 8.1, 1 ind. Listaområdet, Farsund (VA) 12.1-27.3 og 1 ind. Revtangen, Klepp (RO) 21.1.

Vipe Vanellus vanellus (V 12-10.2)

I perioden jan.-10.2 ble 215 ind. rapportert, hvilket er en meget god forekomst. Fylkesfordeling jan.-12.2.:

NO (2), ST (3), SF (1), HO (18), RO (118), VA (60), TE (7), OA (3) og ØF (3). De største ansamlingene var 49 ind. Utsira (RO) 24.1 og 54 ind. Nordhassel, Farsund (VA) 24.1. Også i des. satt det mange viper i Sør-Norge. Totalt 899 ind., mange av dem ikke reelle overvintrere, hadde følgende fylkesfordeling: ST (143), MR (8), HO (2), RO (666), VA (77), OP (1) og ØF (2). Den nordligste vinterregistreringen dette året var 1 ind. Halsos, Meløy (NO) 24.1.

Polarsnipe Calidris canutus (V 11-4)

Det ble kun registrert 21 ind. i perioden jan.-april, og ind. registrert kun i april var trolig tidligtrekkere. Alle funn (jan.-april): minst 5 ind. Listaområdet, Farsund (VA) 10.1-8.4, 1 ind. Jomfruland, Kragerø (TE) 24.1, 1 ind. Makkevika, Giske (MR) 4.2, 1 ind. Kolnes, Sola (RO) 14.2, 9 ind. Grandefjæra, Ørland (ST) 19.2, 2 ind.

Raunen, Hå (RO) 30.3, 1 ind. Husøy, Karmøy (RO) 14.-16.4 og 1 ind. Kvassheim, Hå (RO) 30.4. I nov.- des. var det en meget god forekomst med totalt 98 ind.

registrert: 1 ind. Søvik, Alstahaug (NO) 2.11, opptil 10 ind. Jæren (RO) 11.-26.11, minst 1 ind. Listaområdet, Farsun (VA) 11.11-30.12, opptil 84 ind. Grandefjæra,

Ørland (ST) 12.-15.11 og opptil 2 ind. Tennvalen, Herøy (NO) 23.-31.12.

Sandløper Calidris alba (V 11-4)

Totalt ble 17 ind. rapportert fra vinterperiodene med 8 ind. i jan.-april og 9 ind. i perioden nov.-des. Alle funn:

opptil 7 ind. Revtangen, Klepp (RO) 4.1-28.2, 1 ind.

Lista, Farsund (VA) 19.-25.3, opptil 8 ind. Jæren (RO) 11.11-16.12 og 1 ind. Lista, Farsund (VA) 9.12.

Tundrasnipe Calidris ferruginea (V 11-3) Ingen funn foreligger fra rapportperioden i 2006.

Myrsnipe Calidris alpina (V 12-15.2)

Årets 202 ind. innebærer at det ble et meget godt år for forekomsten vinterstid. I jan.-feb. ble 158 ind. registrert med følgende fylkesfordeling: NT (11), ST (99), MR (8), HO (2), RO (20), VA (10), TE (7) og OA (1). I des.

ble 64 ind. registrert: NO (3), ST (60) og VA (1). De største flokkene var 12 ind. Sømmevågen, Sola (RO) 22.1, minst 11 ind. Ørin, Verdal (NT) 26.1, 99 ind.

Grandefjæra, Ørland (ST) 19.2 og 60 ind. s.st. 3.12.

Fjellmyrløper Limicola falcinellus

Vårtrekk/høsttrekk. Rangering for totalantall.

Spring/autumn migration. Ranking for totals.

Funn i trekktidene: Med 20 ind. i trekktidene ble dette totalt sett et gjennomsnittlig år, men med en svak forekomst på vårtrekket og en meget god forekomst på høsttrekket. Vårtrekket bød kun på 3 ind. 22.5-7.6, og fordelte seg slik: 1 ind. Håtangen, Hå (RO) 22.5, 1 ind.

Gressholmen, Oslo (OA) 5.6 og 1 ind. Årnestangen, Rælingen (OA) 6.-7.6. Fra høsttrekket er det rapportert 17 ind. 31.7-7.9 med følgende fordeling: RO (6), VA (2), TE (4), VF (3) og ØF (2). Årets siste registrering var 1K Kurefjorden, Rygge/Råde (ØF) 3-7.9. Funn fra potensielle hekkeområder: Fra FI rapporteres opptil 8 spillende ind. Tommamyra, Sør-Varanger 25.6-2.7, 1 spillende ind. Hestefossdammen, Sør-Varanger 25.6, 3 par m/reir Guovdageaidau, Kautokeino 26.6 og 1 spillende ind. Nilamyra, Sør-Varanger 1.7. De eneste rapportene fra Sør-Norge var fra HE: 2 ind. i fluktspill Grøvelsjøen, Engerdal 10.6, 2-3 par Storkjølen, Åmot sommer, 2 ind., hvorav 1 ind. i fluktspill Nekmyrene naturreservat, Rendalen 27.6 og 2 ind., hvorav 1 ind.

spillende Grøntjønnan naturreservat, Tynset 3.7. I Danmark ble 275 ind. observert dette året, hvilket er det nest beste året i årsrapportens historie (Christensen

& Lange 2007).

Brushane Philomachus pugnax (V 11-3)

I RO var det noen brushaner som holdt seg på Jæren helt til begynnelsen av des. Alle funn: opptil 2 ind.

Erga, Klepp 8.-21.11, 2 ind. Orreosen, Klepp 17.11, 1 ind. Reve, Klepp 18.11, 2 ind. Torland, Hå 26.11, 1 ind.

Kaffiholen, Hå 1.12 og 1 ind. Håtangen, Hå 6.12.

Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 265/2 2607/41 129/3 4 98, 03, 05

Ant. Ant. ind. Snitt Rang Tre ind. 06 91-06 91-00 06 beste år 3/17 140/131 8/8 6 99, 04/05