Del II Rettslige utgangspunkter og
10.3 Aktuelle straffebestemmelser
10.3.4 Vern av personlig frihet og fred
Straffeloven § 263 gjør det straffbart i ord eller handling å true med straffbar adferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å frem-kalle alvorlig frykt. Å true med å ta og/eller dele bilder, omfattes av ordlyden i den grad slike handlinger kan være straffbare, så lenge omsten-dighetene faktisk tilsier at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.50
Det må trues med en «straffbar adferd». Et eksempel kan være i skolegården, der noen truer
med å filme og offentliggjøre en nedverdigende situasjon. Det å dele filmen offentlig kan utgjøre et brudd på åndsverkloven § 104 jf. § 79 om retten til eget bilde, eller straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred.51 Trusselen om publisering kan klart være både skremmende og plagsom adferd, og kan skape alvorlig frykt for den det gjelder.52 Trusselen må være om å gjøre noe straffbart, men det er ikke et krav til strafferamme for den straffbare handlingen det trues med.
Trusselen må være egnet til å fremkalle alvor-lig frykt. Hvis medeleven ikke anser det som skremmende at videoen publiseres, rammes ikke forholdet av straffeloven § 263. Selve publiserin-gen vil imidlertid kunne rammes av åndsverklo-ven § 79 jf. § 104 om retten til eget bilde.
Det er ikke et krav at fornærmede faktisk har følt seg truet. Det avgjørende er om trusselen objektivt sett er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for at det straffbare vil gjennomføres.53 Dersom medeleven stadig truer med å publisere bilder, uten at det noen gang har blitt gjennomført, er ikke truslene nødvendigvis reelt sett egnede til å fremkalle alvorlig frykt.54
En trussel kan være straffbar selv om den er fremsatt overfor en annen enn den handlingen skal gå ut over.55 Det behøver ikke være truet med en konkret straffbar handling. Hvis filmingen eller publiseringen gjøres på en slik måte at den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos avbil-dede for at han eller hun vil bli utsatt for en forbry-telse, er det nok for straffbarhet.56
Grove trusler straffes etter § 264. Ved avgjørel-sen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs per-son, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, reli-gion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det skal etter bestemmelsen gjø-res en helhetsvurdering for å avgjøre om truslene er grove.
Skyldkravet etter § 263 er forsett, jf. straffelo-ven § 21. Forsettet må omfatte fremsettelsen av trusselen, og at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Gjennomføringshensikt er ikke
46 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.2.1.
47 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.2.1.
48 Endringslov til pasient- og brukerrettighetsloven, helseper-sonelloven m.m., som per nå ikke er trådt i kraft, legger imidlertid opp til at medvirkning til brudd på taushetsplikt skal være straffbart etter både helsepersonelloven, helsere-gisterloven og pasientjournalloven.
49 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.2.1.
50 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1.
51 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1.
52 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1.
53 Jf. for eksempel Rt. 1981 s. 970.
54 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1 med henvisning til Rt. 1974 s. 205 (falsk bombetrussel mot Fornebu).
55 Jf. Rt. 1984 s. 1197 og HR-2017-568-A.
56 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1 med henvisning til Rt. 1996 s. 226.
nødvendig for straffbarhet.57 Det kreves ikke at gjerningspersonens forsett omfatter at adferden det trues med er straffbar. Trusselen straffes der-som gjerningspersonen burde ha kjent til at det hun eller han truet med var straffbart, jf. straffelo-ven § 26 om rettsuvitenhet.
Forsøk er straffbart, jf. straffeloven § 16. Trus-selen er fullbyrdet straks den er fremsatt og opp-fattet av adressaten.58 Straffbart forsøk kan altså tenkes der gjerningspersonen tar et bilde, men der det bare er en utenforstående, ikke fornær-mede selv, som oppfatter publiseringstrusselen som ble fremsatt. Medvirkning er straffbart, jf.
§ 15.
10.3.4.2 Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper – straffeloven § 265
Straffeloven § 265 gir enkelte yrkesgrupper et særskilt vern blant annet mot trusler, forulemping og hindring av yrkesutøvelse. Mens straffebe-stemmelsen for trusler i § 263 verner individets alminnelige frihet, skal § 265 ivareta samfunnets interesse i at sårbare yrkesgrupper som utfører viktige samfunnsoppgaver får et særskilt vern.59 Bestemmelsen rammer «den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe». Straffeloven § 265 bygger på straffeloven §§ 155 og 156, men har et videre nedslagsområde.60 Den straffbare adfer-den i § 265 er hovedsakelig lik som i §§ 155 og 156 som er omtalt ovenfor.61
«Trusler» forstås på samme måte som i
§ 263.62 Etter § 265 er det imidlertid ikke et krav om at det trues med en straffbar adferd. Trusse-len behøver heller ikke være egnet til å fremkalle alvorlig frykt.63 At det er straffbart å «søke å påvirke» yrkesutøvelsen til de aktuelle yrkesgrup-pene, medfører at lovbruddet er fullbyrdet alle-rede når forsøksgrensen er passert.64
Andre ledd fastslår hvilke yrkesgrupper som er vernet av straffebudet. Det er ikke avgjørende om den aktuelle institusjonen er offentlig eller pri-vat, eller om den utøver offentlig myndighet. Ved
utvelgelsen av hvilke grupper som skal vernes, ble det av departementet lagt avgjørende vekt på om yrkesgruppen
«utfører viktige samfunnsoppgaver som medfø-rer en bred kontaktflate mot en ubestemt krets av personer. Det sentrale er om gruppen [av yrkesutøvere], under sin utføring av arbeid som samfunnet har et påtrengende behov for, ikke kan reservere seg mot kontakt med enkeltpersoner. Slike grupper kan vanskelig verge seg mot at det vil kunne oppstå ubehage-lige situasjoner under utføringen av arbeids-oppgavene, samtidig som samfunnet har en klar interesse i å sørge for at det gripes inn mot hindringer av disse.»65
Etter § 265 andre ledd bokstav a omfattes personell som yter medisinsk begrunnet helse-hjelp. Hvem som regnes som helsepersonell defi-neres i helsepersonelloven § 3, likevel med den avgrensning at helsehjelpen må være medisinsk begrunnet. Blant annet leger, sykepleiere, hjelpe-pleiere, omsorgsarbeidere,66 barnevernspeda-goger og sosionomer er helsepersonell etter § 3 første ledd nr. 1 og 2.67 Barnevernspedagoger og sosionomer anses som helsepersonell når de utfø-rer helsehjelp, som etter § 3 tredje ledd defineres som «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, reha-biliterende eller pleie- og omsorgsformål».68
Etter § 265 andre ledd bokstav c omfattes også personer som har ansvar for opplæring i grunn-skole eller videregående grunn-skole». Ordlyden eksklu-derer andre ansatte ved en skole enn undervis-ningspersonell. Det er uten betydning om utdan-ningen drives av det private eller det offentlige.
Personellet må ha «ansvaret» for undervisningen.
Med dette siktes det bare til et ansvar for utførin-gen av undervisninutførin-gen.69 Det kreves ikke at ved-kommende har et overordnet ansvar. Både en
57 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.1.
58 Matningsdal (2015), s. 522.
59 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.2.
60 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.2.
61 En forskjell er at den som bistår yrkesutøvere i § 265 ikke er vernet, i motsetning til slikt vern i § 155. Forulemping av yrkesutøver i § 265 siste ledd må også skje «under» yrkes-utøvelsen, i motsetning til «på grunn av» i § 156.
62 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 16.5 merknader til § 265.
63 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 16.5 merknader til § 265.
64 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 16.5 merknader til § 265.
65 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), s. 146.
66 Omsorgsarbeider forstås som en yrkesrolle der arbeids-oppgavene «omfatter å hjelpe personer med psykisk, fysisk eller sosial funksjonssvikt til å bli mest mulig selvhjulpne.
Omsorgsarbeidere skal gi slik praktisk bistand og pleie som er nødvendig for at daglige behov hos personer med ulike funksjonshemminger, nedsatt helsetilstand eller andre problemer eller vanskeligheter, skal kunne ivaretas.
Aktuelle arbeidsteder er hjemmebaserte tjenester og insti-tusjoner innen helse- og sosialsektoren. Faget gir kunn-skap om forebyggende virksomhet, blant annet innenfor forebygging av feilernæring og rusmiddelbruk.» (Ot.prp.
nr.13 (1998–1999), s. 137–138).
67 Se Ot.prp. nr. 13 (1998–1999), s. 140–141.
68 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.2.
69 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 16.5 merknader til § 265.
klasseforstander og en vikar er omfattet. Perso-nale som ikke har undervisningsansvar faller utenfor, for eksempel vaktmestere og administra-tivt personale.70 Departementet argumenterer for at behovet for vern antas å være størst hos «dem som har ansvar for obligatorisk skolegang, dvs.
grunn- og videregående skole.»71 Barnehagean-satte faller dermed etter ordlyden utenfor dem straffebestemmelsen verner.
Skyldkravet etter § 265 er forsett, jf. straffelo-ven § 21. Forsøk på overtredelse av § 265 første ledd er straffbart. Forsøk på overtredelse av tredje og fjerde ledd om å hindre yrkesutøvelse, og forulempe tjenesteutøver er ikke straffbart, idet strafferammen ikke er ett år eller mer, jf.
straffeloven §16. Medvirkning er straffbart, jf.
§ 15.
10.3.4.3 Hensynsløs adferd – straffeloven § 266 Straffeloven § 266 om hensynsløs adferd er særlig relevant når det gjelder straffbarhet for det å ta og dele bilder og film. Etter bestemmelsen er det straffbart å «ved skremmende eller plagsom opp-treden eller annen hensynsløs atferd» forfølge en person eller på annen måte krenke en annens fred.
Å «krenke en annens fred» vil si å krenke en annens psykiske integritet.72 Krenkelser ved bruk av mobiltelefon og annen elektronisk kommunika-sjon kan omfattes av bestemmelsen.73 Både foto-grafering og billeddeling er dermed handlinger som kan utgjøre fredskrenkende adferd.74
Selve fotograferingen eller delingen av bilder kan være plagsom i seg selv og oppleves som en fredskrenkelse. Videre kan den plagsomme adfer-den være å ta eller dele bildet, mens fredkrenkel-sen ligger i potensialet for at bildet spres til et uoverskuelig antall mennesker.75
Den fredskrenkende adferden må oppfattes av fornærmede, og det må være gjerningspersonens intensjon.76 I HR-2017-1245-A hadde en 16 år gam-mel gutt tatt bilder med seksuelt krenkende inn-hold av fornærmede uten hennes samtykke, og sendt dem til to kamerater. Bildene ble senere spredt i ungdomsmiljøet. Høyesterett fant at
hand-lingen var omfattet av det objektive gjerningsinn-holdet i straffeloven av 1902 § 390 a som nå er videreført i straffeloven § 266. Høyesterett fant imidlertid ikke grunnlag i lagmannsrettens begrunnelse for at siktedes forsett omfattet at for-nærmede skulle oppfatte krenkelsen.77
Det er ikke noe vilkår i loven om at fredsfor-styrrelsen må ha skjedd direkte overfor fornær-mede. Det er tilstrekkelig at det ligger innenfor til-taltes forsett at fornærmede skal oppfatte krenkel-sen. Ytringer for eksempel på gjerningspersonens egen facebookside kan derfor rammes.78
Fotografering kan utgjøre fredskrenkende adferd selv om bildet ikke offentliggjøres, så lenge den avbildede er kjent med fotograferin-gen.79 Er den avbildede ukjent med fotograferin-gen, kommer imidlertid ikke straffeloven § 266 til anvendelse. Snikfotografering eller billedtagning av for eksempel en som ligger bevisstløs på et sykehus omfattes derfor normalt ikke.80
Det er et vilkår for straffbarhet etter bestem-melsen at adferden er «hensynsløs». Forarbei-dene fremhever at dette er en sterk karakteris-tikk. Som oftest forutsetter det at adferden er helt klart moralsk forkastelig.81 Avgjørelsen må fore-tas konkret, og omstendigheter som tid, sted og fornærmedes individuelle forhold får betydning for bedømmelsen.82 Krenkelsen må gå «markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg. En krenkelse rammes således bare dersom den kan karakteriseres som «hensynsløs», eller som «kvalifisert klanderverdig«».83
Objektet for fredskrenkelsen må antagelig være en eller flere fysiske personer. Et sykehus, skole eller en barneverninstitusjon kan dermed ikke være fornærmet etter straffeloven § 266.84
Hva som oppleves som skremmende, plag-somt eller som forfølgning kan være ulikt fra per-son til perper-son. Forhold ved fornærmede, for eksempel om vedkommende er særlig sårbar, gammel eller svak, kan være avgjørende for om
70 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 16.5 merknader til § 265.
71 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), s. 147.
72 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 5.10 s. 147.
73 Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), punkt 5.10 s. 148.
74 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3. med henvisning til Ot.prp.
nr. 22 (2008–2009), s. 148 og LA-2018-12214.
75 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
76 Ot.prp. nr. 41 (1954), s. 23, HR-2017-1245-A, avsnitt 22.
77 HR-2017-1245-A, avsnitt 22.
78 Se for eksempel LA-2018-12214.
79 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
80 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
81 Ot.prp. nr. 41 (1954), s. 23.
82 Ot.prp. nr. 41 (1954), s. 23.
83 Rt. 2014 s. 669, avsnitt 17.
84 Ugelvik (2019) punkt 1.3.3.3.3. I Rt. 1979 s. 1606 (s. 1615) antas det at en juridisk person ikke var vernet etter straffe-loven 1902 (lov 22. mai 1902 nr. 10 alminnelig borgerlig straffelov (opphevet)) § 246 om krenkelse av æresfølelsen. I følge Matningsdal (2015), s. 534 bør § 266 tolkes på samme måte.
en fredskrenkende handling er mer rettsstridig overfor denne fornærmede enn for mer robuste personer.85 Fornærmedes forhold kan også virke i motsatt retning: Dersom fornærmede for eksem-pel har opptrådt på en provoserende måte, kan dette gjøre at den i utgangspunktet plagsomme handlingen anses mindre plagsom.86
Enkelte stillinger kan videre innebære forvent-ninger om å tåle mer kritikk.87 I Rt. 2010 s. 845 ble en kvinne dømt for daglig ha sendt tekstmeldin-ger til direktøren i Utlendingsnemnda i løpet av en tomånedersperiode. Høyesterett uttalte at direktø-ren som toppleder måtte tåle kritikk og mishagsy-tringer, men at det likevel går en grense. Også personer i slike stillinger har behov for vern mot plagsom opptreden som krenker deres fred.88
Selv om formålet med adferden er aktverdig, kan man likevel dømmes for overtredelse av bestemmelsen.89 Handlinger som rammes av bestemmelsen, vil ofte ha et element av hevn, ond-sinnethet eller ren sjikane, men dette er ikke et vilkår.90 Selv om formålet med adferden for eksempel er et ønske om kvalitetsbedring av bar-nevernet og dets arbeidsmetoder, kan ikke dette legitimere hensynsløse fredskrenkelser.91
Omstendighetene som når og hvor handlingen ble begått, og om den hadde et aktverdig formål, kan vektlegges i vurderingen av adferdens retts-stridighet.92 Etter en analogi fra høyesterettsprak-sis kan antakeligvis gjentatt og vedvarende foto-grafering, uavhengig av etterfølgende deling, for eksempel ved en skole, rundt en barnehage eller på et sykehus utgjøre plagsom og hensynsløs adferd.93
Deling av alle slags bilder uten samtykke kan være straffbart etter åndsverkloven § 79, jf. § 104.
Det er da et vilkår at delingen er «offentlig», det vil si at bildet eller filmen er delt på en slik måte at
den kan nå minst 20–30 personer. Der hensynsløs billeddeling krenker en persons fred, jf. straffe-loven § 266, spiller det ingen rolle om det bare er delt med én annen – så lenge de andre straffbar-hetsvilkårene i bestemmelsen er oppfylt.94 Offent-lig krenkelse av privatlivets fred rammes av straf-feloven § 267 som omtales nedenfor.
Bilder som er av nedverdigende, krenkende eller avslørende karakter kan det være hensyns-løst å ta eller dele.95 På grunn av spredningsfaren vil det å direkte eller indirekte bidra til deling eller spredning av privatlivskrenkende bilder via elek-tronisk kommunikasjon som regel utgjøre hen-synsløs adferd.96
Deling av bilder eller film av intim karakter, sær-lig med seksuelt innhold, vil som hovedregel komme over en objektiv terskel for hva som er hen-synsløs, fredskrenkende adferd.97 Det er flere nyere dommer fra lavereinstansers rettspraksis ved-rørende fredskrenkelse ved fotografering av min-dreårige som gjennomfører seksuelle handlinger eller samleie, og deling av slikt materiale.98 Rett-spraksis viser at film kan være mer krenkende enn bilder, og dermed føre til strengere straff.99 Det kommer imidlertid an på filmen eller bildets inn-hold, hvor gjenkjennelig den som avbildes er, hvor lenge bilde eller filmen ligger ute på sosiale medier eller lignende, samt hvor mange materialet opprin-nelig er spredt til.100 Også bilder som ligger ute i sosiale medier i kort tid, rammes.101
Det er ikke bare seksuelt relaterte bilder og deling av slike som kan utgjøre en hensynsløs fredskrenking. Som et eksempel på en fredskren-king nevner Ugelvik situasjoner der man deler rom med andre under et sykehusopphold:
85 Se Innst. O. III (1955), s. 8.
86 Ugelvik (2019), s. 1.3.3.3.3., samt Rt. 2014 s. 669, avsnitt 19.
87 Rt. 2010 s. 845, avsnitt 16 og 17. Høyesterett er imidlertid klare på at også personer i utsatte stillinger «har behov for vern mot plagsom opptreden som krenker deres fred.»
88 Rt. 2010 s. 845, avsnitt 17.
89 Se for eksempel Rt. 2010 s. 845.
90 Rt. 2010 s. 845, avsnitt 14.
91 Se for eksempel LA-2018-12214.
92 Rt. 2014 s. 669, avsnitt 18.
93 Ugelvik (2019), punkt 3.3.3.3. viser til at straffeloven (1902)
§ 390a kom til blant annet på grunn av forholdene i Rt. 1954 s. 989, som gjaldt gjentatte og vedvarende telefonoppring-ninger hvor vedkommende konsekvent la på. Høyesterett fant at dette var forkastelige handlinger, som også hadde en sjikanerende hensikt. At noen uønsket og over tid fotogra-ferer til sjenanse for ansatte og brukere mv., bør kunne falle innenfor samme vurdering.
94 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
95 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
96 Se Justis- og beredskapsdepartementet (2018a), pkt. 4.2.2.
Også manipulert materiale kan være hensynsløst å spre.
97 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
98 I TSAFO-2017-33010 ble en 16 år gammel jente domfelt for overtredelse av straffeloven §§ 266 og 311 for å uten deres kjennskap ha filmet to personer som utførte seksuelle handlinger, og for deretter å ha delt filmen blant annet via Snapchat. I TSAFO-2018-69958 ble en 17 år gammel jente domfelt for overtredelse av straffeloven §§ 266 og 311 for å ha filmet to mindreårige ha sex under en fest og deretter gjort filmen tilgjengelig for andre ved å dele den på Snapchat. I TAHER-2016-136649 ble en på gjerningstids-punktet 17 år gammel gutt domfelt for overtredelse av § 266 for å ha tatt og delt et bilde av to som hadde samleie på en fest. Bildet ble lagt ut på Snapchat, men slettet etter 15 minutter. Bildet var allerede sett og delt av mange. Perso-nene var identifiserbare. Han ble frifunnet for overtredelse av § 311 pga. uvisshet om fornærmedes alder.
99 Ugelvik (2019), punkt 1.3.3.3.3.
100TSAFO-2017-33010, TSAFO-2018-69958.
101TAHER-2016-136649 .
«En pasient, eller for eksempel en kvinne som ligger på barselavdeling etter fødsel, må anses å være i en relativt sårbar situasjon. Filming og fotografering i det delte rommet av romkame-ratens familie kan åpenbart oppleves fred-skrenkende. For at dette også skal være hen-synsløs adferd, må det mer til, for eksempel at fotografen tar bilder av fornærmede på tross av gjentatte protester. Publisering er ikke avgjø-rende, her er det fotograferingen som sådan som er krenkende og hensynsløs.»102
Straffeloven § 266 er i all hovedsak en viderefø-ring av straffeloven 1902 § 390 a, som i sin tid ble utformet for å gi en generell bestemmelse til vern mot krenkelser av psykisk art. I forarbeidene til bestemmelsen forutsatte Straffelovrådet at bestemmelsen først og fremst får betydning når andre paragrafer ikke gir beskyttelse.103 Det å dele et bilde kan utgjøre en krenkelse av privatli-vets fred etter straffeloven § 267. Men det vil også kunne skje på en slik måte at det både virker som og er ment som en hensynsløs krenkelse av en annens fred og dermed er straffbart etter straffe-loven § 266. Tidligere ville det å meddele ære-krenkede bilder til andre være straffbart idet straffeloven 1902 kapittel 23 hadde egne bestem-melser om ærekrenkelser. Disse er ikke videre-ført i gjeldende straffelov. Etter gjeldende rett er ærekrenkelser kun straffbart dersom det rammes av andre bestemmelser i straffeloven som for eksempel §§ 266 eller 267. Dersom § 267 ikke pas-ser, fordi den fredsforstyrrende ærekrenkende adferden ikke skjer offentlig, kan § 266 komme til anvendelse. Ugelvik skriver at personbilder av en sykepleier, lege, lærer eller andre, sammen med ærekrenkende uttalelser, som er delt med en min-dre gruppe mennesker, dermed kan falle innenfor – selv om ikke bildene i seg selv er av en kren-kende karakter.104
Fysiske krenkelser kan også utgjøre hensyns-løs adferd, men rammes gjerne av andre straffe-bud.105
Kun forsettlige overtredelser er straffbare, jf.
straffeloven § 21. Forsettet må omfatte selve den hensynsløse adferden, i vårt tilfelle å ta bilde, filme eller dele. I tillegg må forsettet som nevnt
omfatte at den fornærmede – avbildede – skal opp-fatte krenkelsen. Om dette skriver Ugelvik:
«For vår sak er en relevant problemstilling når straffebudet rammer tilfeller der bilde/film er delt på en slik måte at de ikke er publisert til mange (jf. åndsverkloven), er krenkende over-for den avbildede, men det er ikke delerens hensikt at avbildede skal få vite om delingen.
En generell risiko for at film og bilder delt ved elektronisk kommunikasjon kan bli delt videre, er ikke tilstrekkelig for å konstatere forsettlig overtredelse av strl. § 266. Det innebærer i høyden uaktsomhet, og det er ikke straffbart etter bestemmelsen. Men dersom gjernings-personen anser det som sikkert eller mest sannsynlig at fornærmede vil få slik kjennskap, for eksempel fordi delingen skjer på en Face-book-vegg, foreligger tilstrekkelig forsett.»106 Forsøk er straffbart, jf. straffeloven § 16. Objektivt sett fredskrenkende adferd som ikke blir oppfattet slik av fornærmede, kan tenkes å utgjøre et straff-bart forsøk, dersom forsettet dekker at fornær-mede skal oppfatte krenkelsen.107
Medvirkning er straffbart, jf. straffeloven § 15.
Den som for eksempel tar et bilde, som en annen deler på sosiale medier, kan etter omstendighe-tene dømmes for medvirkning dersom
Den som for eksempel tar et bilde, som en annen deler på sosiale medier, kan etter omstendighe-tene dømmes for medvirkning dersom