Det er et sammensatt bilde som tegnes av hva som er de viktigste veiene ut av arbeids
avklaringspenger for unge (figur 3.6). Blant de aller yngste (aldersgruppen 18–20 år) er det størst variasjon i veier ut: Få går til arbeid, mens veien ut i stedet er til utdanning, til uførepensjon, eller til en status med svak eller ingen arbeidsmarkedstilknytning. En del av disse går altså tilbake til NAV (sosialhjelp) eller over til å bli inaktiv eller NEET.
Det er ikke så rart at personer under 20 år heller går over i utdanning enn arbeid, og
Figur 3.6 Aktivitetsstatus i 2012, for unge personer som mottok AAP i 2011.
Arbeid som veien ut øker i omfang utover i 20årene. Mens 16 prosent av 19åringene går ut i arbeid etter AAP, gjelder dette 60 prosent av 29åringene. Totalt er det 57 pro
sent av 19åringene som går over i aktivitet (utdanning, arbeid eller en kombinasjon av de to), mens tilsvarende tall for 29åringene er 67 prosent.
Uførhet er også en vei ut av arbeidsavklaringspenger. I gjennomsnitt er det 17 pro
sent i aldersgruppen 19–29 år som har varig uførepensjon som veien ut av arbeids
avklaringspenger.
Dersom man ser bort fra aktivitet og uførhet, gjenstår den en tredje vei ut av arbeidsavklaringspenger for unge. Dette gjelder dem som etter at de ikke lenger mottar AAP, går over i «inaktivitet» eller i en av de statusene vi her har kalt svak eller ingen arbeidsmarkedstilknytning («NEET»). I alt 23 prosent av 19åringene og 13 prosent av 29åringene forlater arbeidsavklaringspenger til fordel for en NEETstatus. NEET består her både av dem som mottar en ytelse fra NAV, men som ikke er i aktivitet, og dem som ikke mottar noen ytelse fra NAV. Den største andelen er de som mottar en an
nen ytelse fra NAV. For disse unge mottakerne av arbeidsavklaringspenger er utgangen altså hverken arbeid eller uførhet, men en uavklart status i forhold til arbeid. En andel på et sted mellom en firedel og en tidel av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger oppnår dermed ingen tydelig «avklaring» etter å ha mottatt arbeidsavklaringspen
ger. Og mange i denne gruppen kommer ut av AAP og over på sosialhjelp. Omtrent en tredel av disse mottar sosialhjelp året etter at de ikke lenger mottar AAP (tall for sosialhjelp ikke vist).
Hva forklarer hvilken vei unge tar ut av arbeidsavklaringspenger?
Analysene gir en deskriptiv fremstilling av veiene ut av arbeidsavklaringspenger for unge.
I dette avsnittet skal vi gå ett steg videre og undersøke hva som forklarer ulike utfall etter AAP for unge. Hvilke kjennetegn har størst betydning for ulike utfall? Dette vil vi vise ved hjelp av en regresjonsmodell hvor vi estimerer betydningen av ulike kjennetegn, etter kontroll for andre kjennetegn, på sannsynligheten for ikke lenger å motta AAP.
I modellen ser vi på alle unge (18–29 år) mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2011 og undersøker sannsynligheten for at disse ikke skal motta AAP i 2012. I den første modellen undersøker vi den samlede sannsynligheten for å slutte å motta AAP.
Deretter har vi to modeller, en hvor vi undersøker sannsynligheten for å gå over i akti
vitet (arbeid eller utdanning) etter AAP, og en modell hvor vi undersøker overgangen til uførepensjon etter AAP.
Tabell 3.3 Avgang fra AAP i 2012 for personer 18-29 år på AAP i 2011. Logistisk regresjon, oddsrater.
Avgang 2012 Odds Ratio P > |z|
Kvinne 2,371 0,004
Alder (18-29 år) 1,199 0,000
Kvinne * alder 0,945 0,000
Utdanningsnivå
Videregående 1,267 0,000
Universitet/høyskole 1,530 0,000
Tiltak i 2011 (arbeidstrening=ref)
Opplæring 1,042 0,475
Annet 1,027 0,562
Antall år inne på AAP 1,544 0,000
Sysselsatt før AAP 1,883 0,000
Andre NAV-ytelser før AAP 1,316 0,000
Flere AAP-forløp 0,224 0,000
Utbetalt AAP (i 1000) 0,996 0,006
Utbetalt AAP * Utbetalt AAP 0,9999 0,000
Konstantledd 0,006 0,000
I modellene kontrollerer vi for kjønn, alder og utdanningsnivå. I tillegg undersøker vi betydningen av å ha vært i arbeidspraksis (=ref ), i opplæringstiltak eller i annen oppfølging i 2011. Videre undersøker vi betydningen av selve AAPforløpet (antall år og antall forløp) samt at vi ser på betydningen av å ha vært i arbeid eller ha mottatt andre NAVytelser året før de kom inn på AAP (eller de tidligere ytelsene). I tillegg undersøker vi betydningen av nivået på AAPutbetalingen i 2011.
Kvinner i aldersgruppen 18–29 år har tilsynelatende større sannsynlighet for å forlate AAP enn menn, men i denne analysen har vi også tatt med et samspill mel
lom kjønn og alder. Vi finner da en samspillseffekt som viser at kvinner har en større reduksjon i avgangen fra AAP med økende alder. Sammenhengen mellom kjønn og alder vises i figur 3.7 (på neste side).
Videre viser regresjonsmodellen (tabell 3.3) at de som har høy utdanning, har større sjanser for å komme seg ut av AAP enn personer med lav eller ingen utdanning.
Tiltak i 2011 har ingen betydning for avgangen fra AAP blant de unge. Mange år på AAP øker avgangsratene, mens personer som har gått inn og ut av AAP (eller de tidligere ordningene), har lavere sannsynlighet for å gå ut. Det å ha vært i jobb forut for AAPperioden øker sjansen for å gå ut igjen.
Vi ser også at størrelsen på AAPutbetalingen påvirker avgangsratene negativt, og at denne effekten er tiltakende (pga. annengradsleddet). Dette kan tolkes som at høye ytelser låser folk inne i ordningen, altså en støtte til attraksjonshypotesen. Det er imidlertid viktig å huske at vi her undersøker beløpet per år, og at lave ytelser også delvis kan være et uttrykk for at man ikke mottok ytelsen hele året. Selv om nivået på utbetalt AAP henger sammen med nivået på (eventuell) tidligere arbeidsinntekt, vil det være mange av de unge som ikke har hatt tidligere arbeidsinntekt.
Fremtidig forskning bør gjennomføre ytterligere analyser av sammenhengen mellom stønadsnivå og sannsynligheten for å komme ut av AAP for unge mottakere.
Figur 3.7 Sannsynlighet for avgang fra AAP i 2012 for personer i alderen 18-29 år. Etter kjønn.
0.00 0.05 0.10 0.15 0.20
Sannsynlighet
18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Alder i 2011
Menn Kvinner
Sannsynligheter (APR-Adjusted Predictions at Representative values) beregnet for personer som var i arbeids-trening i 2011, som hadde lav/ukjent utdanning, ikke var sysselsatt siste år før AAP, hadde kort tid på AAP, ikke andre ytelser før AAP og lav utbetalt AAP i 2011. Tallgrunnlag fra regresjonsmodellen over.
Til aktivitet eller uførhet for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger?
I figur 3.6 så vi at det vanligste å gjøre etter avsluttet AAPmottak var å gå over i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet (utdanning). Vi skal i det følgende undersøke hvilke kjenne tegn det er ved unge som påvirker overgangen til henholdsvis aktivitet (arbeid og/eller utdanning) og til uførepensjon etter avsluttet AAPmottak. Unge uføre er en gruppe som får mye oppmerksomhet, og det er sterkt ønskelig å begrense overgangen til uførepensjon i denne gruppen.
I de følgende analysene (tabell 3.4 og tabell 3.5) inngår kun de som gikk ut av AAP
ordningen i 2012, det vil si de som mottok AAP i 2011, men ikke i 2012.
Det pekes ofte på at arbeidsmarkedet for ufaglærte er dårlig, og at det er nødven
å anta at arbeidserfaring og utdanning til en viss grad vil kompensere for dårligere helse (nedsatt arbeidsevne) på arbeidsmarkedet.
Tabell 3.4 Avgang fra AAP i 2011 til aktivitet (arbeid/utdanning) i 2012 for personer 18-29 år.
Logistisk regresjon, oddsrater.
Antall år inne på AAP 0,820 0,000
Sysselsatt før AAP 2,523 0,000
Andre NAV-ytelser før AAP 0,650 0,000
Flere AAP-forløp 0,944 0,583
Utbetalt AAP (i 1000) 0,994 0,000
Utbetalt AAP * Utbetalt AAP
-Konstantledd 4,249 0,000
N 4855
Pseudo R2 0,1871
Note: «-» ikke signifikant, ikke inkludert i analysen.
Modellen vår bekrefter langt på vei disse antakelsene. Vi finner at jo høyere utdan
ning en AAPmottaker har, desto større er sannsynligheten for overgang til aktivitet.
Tilsvarende har unge personer med lav utdanning mindre sannsynlighet for overgang til arbeid etter AAP. Det er her viktig å minne om at 70 prosent av unge som kom inn som mottakere av AAP i 2011, hadde kun grunnskoleutdanning eller ukjent utdan
ningsbakgrunn.
Det å ha vært i jobb før AAP øker også sjansen for å gå tilbake til arbeidsmarkedet eller utdanning. Lav utdanning, sammen med manglende arbeidserfaring, fremstår dermed som en stor barriere mot overgang til arbeid for unge mottakere av arbeids
avklaringspenger.
Det er knyttet aktivitetskrav til mottak av arbeidsavklaringspenger. Enten skal mottakere følge medisinske behandlingsopplegg, eller de skal motta arbeidstrening
eller opplæringstiltak for å komme over i jobb, eller en kombinasjon av disse to. Vi fant at unge mottakere av AAP som mottok arbeidstrening eller opplæring i 2011, hadde større sannsynlighet for overgang til aktivitet (arbeid og/eller utdanning) enn de som fikk en annen type oppfølging. På den ene siden kan dette tolkes som at arbeidsrettede tiltak har en positiv effekt på overgangen til arbeid for unge mottakere av AAP. På den andre siden kan dette også forstås som et uttrykk for at de personene som mottok arbeidsrettede tiltak på AAP, også var de som var de «minst syke», og som sto nærmest arbeidsmarkedet. Siden registerdataene ikke inneholder noen informasjon om grad av nedsatt arbeidsevne eller hvor alvorlig helsetilstanden til mottakere av arbeidsavkla
ringspenger er, er det ikke mulig å skille mellom disse to forklaringsformene i modellen.
I modellen ser vi også at kvinner har lavere overgangsrater fra AAP til arbeid og/eller utdanning enn menn (tabell 3.4), men at overgangen til slik aktivitet øker med stigende alder. Alder virker på samme måte for kvinner og menn (samspillet er ikke signifikant og derfor utelatt). Sammenhengen mellom kjønn og alder presenteres også i figur 3.8.
I de deskriptive analysene over fant vi at i overkant av 30 prosent av unge kom inn i AAP fra enten svak eller ingen arbeidsmarkedstilknytning En del av disse mottok andre ytelser fra NAV. I modellen ser vi derfor hvilken betydning det å ha mottatt en annen (ikke helserelatert) ytelse før man ble arbeidsavklaringspengemottaker, har for sannsynligheten for overgang til arbeid. Vi finner at de som har mottatt andre NAV
ytelser, har lavere overgang til arbeid enn resten.
I tillegg ser vi på betydningen av størrelsen på utbetalt beløp på AAP. Attraksjons
hypotesen peker på at høye trygdeutbetalinger kan låse individer til stønader fordi det fremstår som mer økonomisk attraktivt å motta trygd enn å arbeide. Vi finner i modellen at når årlig utbetalt beløp av arbeidsavklaringspenger øker, reduseres sann
synligheten for overgang til arbeid eller utdanning. På den andre siden vil et lavt årlig utbetalt beløp også kunne tyde på at personen ikke har mottatt AAP et helt år, men bare deler av året. Denne variabelen kan dermed også måle effekten av kortidsmottakere av AAP, som antakeligvis er de som er «minst alvorlig syke» og dermed står nærmere arbeidsmarkedet. Vi finner i modellen at jo lenger en ung person mottar AAP, jo lavere blir sannsynligheten for overgang til arbeid eller utdanning.
Når vi undersøker overgangen fra AAP til uførepensjon, finner vi langt på vei det motsatte av hva vi fant over for overgangen til aktivitet (arbeid eller utdanning). Det som fremmer overgangen til aktivitet, hemmer overgangen til uførhet (tabell 3.5).
Figur 3.8 Sannsynlighet for å være i aktivitet (arbeid/utdanning) blant personer i alderen 18-29 år som gikk ut av AAP i 2012.
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70 0.80
Sannsynlighet
18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Alder i 2011
Menn Kvinner
Sannsynligheter (APR-Adjusted Predictions at Representative values) beregnet for personer som var i arbeids-trening i 2011, som hadde lav/ukjent utdanning, ikke var sysselsatt siste år før AAP, hadde kort tid på AAP, ikke andre ytelser før AAP og lav utbetalt AAP i 2011. Tallgrunnlag fra regresjonsmodellen over.
Økende utdanning reduserer overgangen til uførhet for unge, akkurat som opplærings
tiltak og arbeidspraksis (i 2011) gjør. De som fikk annen oppfølging, kanskje til dels på grunn av dårlig helse, har imidlertid økt risiko for overgang til uførepensjon. Det kan også være at unge som går lenge på AAP, har dårligere helse, da det å være lenge på ordningen øker sannsynligheten for å gå over til uførepensjon.
Det å ha vært i jobb før AAP reduserer sjansen for å gå over til uførepensjon, mens de som kom fra andre (ikke helserelaterte) NAVytelser, har økt sannsynlighet for å bli uføre.
Økt nivå på utbetalingen av AAP gir økt risiko for uførepensjon, men som vi nevnte over, kan dette dels henge sammen med at de med lave utbetalinger har kort fartstid i ordningen, men også at de med høye ytelser kommer fra arbeid og at dermed er «vist»
at de ikke klarer seg i arbeidslivet.
Tabell 3.5 Avgang fra AAP i 2011 til uførepensjon i 2012 for personer 18-29 år. Logistisk regre-sjon, oddsrater.
Ufør 2012 Odds Ratio P > |z|
Kvinne 0,143 0,014
Alder (18-29 år) 0,886 0,000
Kvinne * alder 1,080 0,015
Utdanningsnivå (grunnskole / ukjent utd. = ref.)
Videregående 0,623 0,000
Universitet/høyskole 0,196 0,000
Tiltak i 2011 (arbeidstrening = ref.)
Opplæring 0,254 0,000
Annet 2,602 0,000
Antall år inne på AAP 1,586 0,000
Sysselsatt før AAP 0,261 0,000
Andre NAV-ytelser før AAP 0,539 0,000
Flere AAP-forløp 1,239 0,113
Utbetalt AAP (i 1000) 1,009 0,000
Utbetalt AAP * Utbetalt AAP
-Konstantledd 0,571 0,361
N 4855
Pseudo R2 0,3093
Figur 3.9 Sannsynlighet for å motta uførepensjon blant personer i alderen 18-29 år som gikk ut av AAP i 2012.
0.00 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 0.60 0.70
Sannsynlighet
18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29
Alder i 2011
Menn Kvinner
Sannsynligheter (APR-Adjusted Predictions at Representative values) beregnet for personer som var i arbeids-trening i 2011, som hadde lav/ukjent utdanning, ikke var sysselsatt siste år før AAP, hadde kort tid på AAP, ikke andre ytelser før AAP og lav utbetalt AAP i 2011. Tallgrunnlag fra regresjonsmodellen over.