Utdanningsfinansiering (Statsbankene)

Departementet foreslår en bevilgning på kr 10 305 252 000 under dette kapitlet (eksklusiv post 90).

Departementet foreslår å bevilge ca. 14 mill. kro-ner for å bedre studiefinansieringen for studenter med redusert funksjonsevne. Forslaget innebærer et ekstra månedlig stipend og støtte i tolv måneder for de som ikke kan ta arbeid ved siden av utdanning på grunn av nedsatt funksjonsevne. Departementet fore-slår at personer som har redusert funksjonsevne, men ikke støtte fra folketrygden til å dekke utdanningen, skal få hele basisstøtten som stipend ved forsinkelse i utdanningen utover ett år.

Departementet mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften i støtten til elever, studenter og lærlin-ger, og har regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basis-støtten for undervisningsåret 2011–2012 vil være 90 800 kroner.

K o m i t e e n er glad for det gjennomgående moderniseringsarbeidet som er i gang i Statens låne-kasse for utdanning, og peker på viktigheten av at dette gjennomføres innenfor den reviderte frem-driftsplan. Å få på plass en sikker og rask behandling av søknader og forespørsler er av stor betydning for brukerne.

K o m i t e e n har forståelse for at det i dette arbei-det er nødvendig å inngå avtaler som forplikter utover det bevilgede beløp for 2011.

K o m i t e e n viser til Lånekassens stadig økende antall kunder som følge av økningen i antall elever og studenter. Lånekassen hadde pr. 1. januar 2010 ca.

870 000 kunder. Av disse er ca. 538 000 i tilbakebe-talingsfasen. I undervisningsåret 2009/2010 var det ca. 453 000 elever, lærlinger og studenter, og av disse fikk ca. 346 000 støtte fra Lånekassen.

K o m i t e e n viser videre til Lånekassens viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne eller økonomisk og sosial bakgrunn. K o m i t e e n er derfor glad for at studiefinansiering for studenter med redusert funk-sjonsevne er styrket.

UTBETALINGSTIDSPUNKTET

K o m i t e e n viser til forslaget om å endre utbeta-ling av studiestøtte slik at beløpet fordeles likt hver måned i semesteret. Forslaget vil påføre mottakerne en økt belastning i starten av semesteret på grunn av de økte kostnader semesterstart medfører. K o m i -t e e n har merke-t seg a-t s-ta-tsråden umiddelbar-t e-t-ter fremlegging av forslaget oppfordret Stortinget om å endre dette slik at gjeldende ordning fortsetter.

K o m i t e e n er enig med statsråden og ber depar-tementet opprettholde dagens fordeling vedrørende utbetaling av studiestøtte, med større utbetaling ved starten av hvert semester.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , går som følge av dette inn for å øke bevilgningen til rentestøtte med 5,2 mill. kroner over post 72, og å redusere andre kapitler og poster tilsvarende. F l e r t a l l e t vil i den sammen-heng redusere kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner, kap. 226 post 21 med 1 mill. kroner og kap. 281 post 1 med 3 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s mening en gåte hvordan regjerings-partiene har forhandlet bort et punkt i regjeringser-klæringen som de samme partiene har programfestet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener det er urimelig at studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksa-men i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måne-der.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studieåret til 11 måneder fra og med høsten 2011.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.

SATSER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til at satsene i utdanningsstøtteordingene blir justert for forventet prisvekst og dermed opprettholder studentenes kjø-pekraft.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e registrerer at studiestøtten ikke foreslås økt i takt med lønns- og kostnadsveksten for øvrig og peker på viktigheten av å finne forutsigbare ordninger som sikrer en årlig justering av studiestøt-ten som ivaretar dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n -s t r e vil under-streke hvor viktig det er for utdanningsinstitusjonene at offentlige studiefinansieringsordninger er mest mulig like og uavhengige av størrelsen på statstil-skuddet. Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift. Det kan ha konsekvenser for rekrutte-ring. D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten understreke at det er viktig at disse institusjonene har samme mulighet til å utvikle tunge og internasjonalt aner-kjente forskningsmiljøer.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en urime-lighet det bør ryddes opp i. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor departementet foreta en gjennomgang av gjeldende ordning med sikte på at forskjellsbehand-lingen skal fjernes. D i s s e m e d l e m m e r ber departementet legge fram en sak i revidert budsjett våren 2011.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om studie-støttesystemet for studenter ved private institusjoner bør endres slik at en større del av tilleggslånet til stu-dieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g H ø y r e vi-ser til gjeldende ordning for konvertering av studielån til stipend. 40 pst. av lånet skal konverteres til stipend etter hvert som studiene gjennomføres etter oppsatt progresjon.

Ordningen omfatter alle godkjente høyere utdan-ningsinstitusjoner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at studenter ved norske utdanningsinstitusjoner som betaler studieav-gift, får lån til å dekke hele eller deler av studieavgif-ten. Denne delen av studielånet kommer ikke inn under ordningen med konvertering. For studenter ved en utenlandsk privat eller offentlig institusjon som

krever studieavgift og som er godkjente, dekkes stu-dieavgiften helt eller delvis av stipend.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at studenter ved ikke-offentlige institusjoner i Norge som kun får dekket deler av kostnadene gjennom statstilskudd, kommer i en særstilling sammenlignet med tilsva-rende innenlandske og utenlandske institusjoner. Det er vanskelig for d i s s e m e d l e m m e r å begrunne en slik forskjellsbehandling. Den rammer studentene ved at de blir sittende igjen med en vesentlig tyngre gjeldsbyrde enn andre studenter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener at -studie-støtten bør indek-s- indeks-reguleres. D i s s e m e d l e m m e r viser til Frem-skrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke kjøpekraften til studenter med stu-diefinansiering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener at studiestøtten for 2011–2012 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2011 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett. D e t t e m e d -l e m viser ti-l Venstres a-lternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge til sammen 46,4 mill. kroner til dette formål.

STIPEND

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til Dokument nr. 15:974 (2007–2008) vedrørende lik behandling av ettergi-velse av stipend for studenter som har gjennomført kunstutdanning. Det er fortsatt et problem at studen-ter som gjennomfører sammenlignbar kunstutdan-ning, men ved ulike institusjoner, blir ulikt behandlet i stipendsammenheng. Tidligere har man opplevd dette for scenografistudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (HiO), mens det nå gjelder studenter ved Kunst-akademiet i Tromsø. Selv om nevnte stipendordning er Kulturdepartementets ansvar, mener d i s s e m e d l e m m e r at det er viktig å understreke at for-skjellsbehandlingen også har utdanningspolitiske konsekvenser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kulturdeparte-mentet har hatt flere år på seg til å gjennomgå for-skriften om stipend for gjennomført kunstutdanning, og at det derfor synes svært underlig at man ikke har kommet lenger enn å behandle høringssvar og igang-sette nye utredninger. D i s s e m e d l e m m e r mener at prinsippet om likebehandling av godkjente utdan-ninger i stipendsammenheng må gjøres gjeldende så

fort som mulig, og legger til grunn at det eventuelt må være mulig å dispensere fra gjeldende forskrift for å oppnå likebehandling mens gjeldende regelverk er til behandling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelsti-pend. D e t t e m e d l e m er enig i intensjonen om gra-tis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. D e t t e m e d l e m går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målret-tet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

INTERNASJONALISERING

K o m i t e e n vil vektlegge betydningen av inter-nasjonalisering i høyere utdanning og viser i den for-bindelse til St.meld. nr. 14 (2008–2009), jf. Innst. S.

nr. 202 (2008–2009), som trekker opp hovedlinjene for dette, og ser frem til å følge dette arbeidet videre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e vil minne om Stortingets mål-setting om flere utenlandsstudenter.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringens medlemmer ofte uttaler seg til fordel for internasjonalisering av høyere utdanning og forsk-ning. D i s s e m e d l e m m e r har særlig merket seg at statsråd Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv den 29. september 2010 uttaler at Norge bør ha som mål at mellom 1 000 og 3 000 norske studenter til enhver tid skal studere i Kina. Denne ambisjonen står i sterk kontrast til de rundt 200 studentene, herav bare 20 på hel grad, som faktisk studerer i Kina p.t. Uten å ta stilling til nivået på den tallfestete ambisjonen fra statsråden i Nærings- og handelsdepartementet, deler d i s s e m e d l e m m e r ønsket om at flere norske stu-denter skal studere i Kina, India og andre vekstøko-nomier.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninn-føre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr.

12 (2005–2006). D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmun-tret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRIK-landene).

D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte freshman-året. Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske stu-denter i USA har vært overveiende synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning i antall utenlandsstuderende studenter. Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig øko-nomi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til Frem-skritt-spartiet-s alterna-tive budsjett hvor retten til støtte til første år i 4-årig bachelor er foreslått finansiert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått 5 mill. kroner til slik støtte.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til Kristelig Fol-kepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 8,7 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.

D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill.

kroner til et behovsprøvd stipend i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter.

D e t t e m e d l e m har merket seg at de fleste land i dag har innført studieavgift for utenlandske studen-ter. Sverige har vedtatt å innføre en slik avgift fra høsten 2011, mens Danmark innførte det i 2006.

D e t t e m e d l e m ser det som ikke som urimelig at også Norge innfører dette. D e t t e m e d l e m vil i utgangspunktet bruke den danske modellen ved en slik innføring. I Danmark innførte regjeringen i 2006 studieavgifter for utenlandske studenter fra såkalte tredjeland, dvs. med unntak av borgere fra EU/EØS, Sveits, samt personer med permanent oppholdstilla-telse i Danmark. Det er heller ikke betaling for stu-denter på utvekslingsprogrammer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 8,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og første års utdannelse i ikke-vestlige land.

BARNEVERN

K o m i t e e n er kjent med at barn og ungdom som er i fosterhjem eller i barnevernsinstitusjon ikke

har krav på stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at begrunnelsen for dette er at deres livsopphold i prin-sippet er dekket ved at det er ivaretatt av en barne-vernsinstitusjon eller et fosterhjem. Utgifter utenfor det som skal gå til dekning av livsopphold, kan den enkelte søke kommunen om å få dekket. F l e r t a l l e t påpeker at hoveddelen av utdanningsstøtten skal, i likhet med godtgjørelsen som fosterhjemmet får fra kommunen, bidra til å dekke utgifter til livsopphold.

Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell, som faller utenfor livsoppholdsdefini-sjonen. F l e r t a l l e t mener det er viktig å videreføre prinsippet om at det offentlige ikke skal dekke utgif-tene til livsopphold for en student mer enn én gang, men ser samtidig behovet for å se nærmere på sam-spillet mellom ytelsene gjennom barnevernet og utdanningsstøtten. F l e r t a l l e t viser til spørsmål til skriftlig besvarelse, Dokument 15:716 (2009–2010), der statsråd Aasland i sitt svar har meldt at hun vil se nærmere på nettopp samspillet mellom de relevante ytelsene, og f l e r t a l l e t imøteser dette da det kan ha betydning for å øke andelen barnevernsbarn som full-fører opplæring og utdanning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t , K r i -s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til svar 3. november 2010 fra Finans-departementet til Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen, som viser at dette gjelder 90 studen-ter i Norge og at kostnaden ved å gi dem anledning til å søke stipend og lån har en total kostnadsramme på 5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r finner det helt urimelig at denne praksisen opprettholdes.

4. Merknader til kapitler for kirke og