Verdifulle naturtyper
Det er registrert èn gråor-heggeskog, utforming flommarksskog, med C-verdi, i tiltaks- og influensområdet. Den øvre delen av skogen vil ikke bli påvirket av tiltaket, men den delen av naturtypen som ligger nærmest elveløpet vil påvirkes negativt ved at tiltaket medfører færre og mindre flommer. Tiltaket tar litt av flomtoppene, men i forhold til middelvannføringene er flommene i vassdraget relativt små, middelflommen er på 66 m³/s og femårsflommen er på 78 m³/s. Kraftverket største slukeevne er 11,8 m³/s. Dette vil avdempe flommene noe. Siden gråor-heggeskogen allikevel er flompåvirket i områdene nærmest elveløpet, vurderes tiltaket å gi liten negativ virkning på temaet verdifulle naturtyper både i anleggsfasen og driftsfasen.
Karplanter, moser og lav
Tiltaket medfører lavere vannføring i deler av vekstsesongen, noe som gir et tørrere lokalklima langs elva. Kunnskapen om hva slags virkning dette har på kryptogamer, er mangelfull (Hassel mfl. 2006 og Ihlen 2010). En mulig virkning er at elvekantvegetasjonen gror ytterligere ned mot elveløpet (Andersen & Fremstad 1986) og at artssammensetningen totalt sett dermed kan endre karakter ved at mer tørketålende arter på sikt vil utkonkurrere de mer fuktighetskrevende artene. I tillegg blir hyppigheten av flommer redusert, noe som er negativt for de få registrerte pionerartene som ble registrert på berg. Siden en ny rørgate (diameter på 2,5 m) vil bli montert i dagen samme sted som eksisterende rørgate, vil ikke rørgaten påvirke karplante-, mose- og lavfloraen annet enn i anleggsfasen. Ny vei til inntaksområdet vil være negativt for eksisterende skog som er dominert av gråor. Tiltaket vurderes å gi middels til liten negativ virkning på karplanter, moser og lav.
Fugl og pattedyr
Terrenginngrepene fører til at fugle- og pattedyrarter for en periode får innskrenket sine leveområder.
Etter avsluttet arbeid vil en del av inngrepsområdene på ny kunne utnyttes av viltet, særlig etter at arealene er revegetert og skog og annen vegetasjon har vokst opp igjen. Artene som har fast tilhold i og nær tiltaksområdet, er alle vanlig utbredte i regionen. Bygging av ny parkeringsplass og tilkomstvei til inntaksdam representerer varige naturinngrep. Berørte arealer er for det meste dekket av ung blandingsløvskog med innslag av gråor. Slike løvskoger nær vann og vassdrag er kjent for å ha spesielt store hekketettheter av spurvefugler. Arter med streifforekomst vil bli lite berørt, eller ikke berørt i det hele tatt. Dette gjelder blant annet rovfuglarter. Selve anleggsaktiviteten vil kunne være negativ for fugl og pattedyr på grunn av økt støy og trafikk. Spesielt i yngleperioden kan dette være uheldig. Hjort på beite vil bli forstyrret på grunn av økt støy og trafikk, men bruker i liten grad de aktuelle arealene. Anleggsperioden er relativt kort, og virkningen av dette vurderes som liten negativ. I driftsfasen ventes tiltaket å ha svært beskjeden negativ virkning på faunaen. De tekniske inngrepene skaper i liten grad nye barrierer. Samtidig er tapet av leveområder beskjedent. Nettilknytning skjer i form av jordkabel og vil derfor ikke representere noe barriere for flygende vilt. Samlet er de negative virkningene på fugl og pattedyr forventet å være små negative.
Kviefossen kraftverk vurderes å ha liten negativ virkning for verdifulle naturtyper, middels til liten negativ virkning for karplanter, moser og lav, og liten negativ virkning på fugl og pattedyr. Samlet gir dette liten til middels negativ virkning på terrestrisk miljø. For virkninger på arter på Bern liste II, se eget kapittel om rødlistearter.
• Tiltaket gir samlet liten til middels negativ virkning på terrestrisk miljø.
• Liten verdi og liten til middels negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-) for terrestrisk miljø.
AKVATISK MILJØ
Ovenfor Kviefossen er det viktigste gyteområdet for laks og sjøaure i Eidselva. Totalt areal på området utgjør ca. 13 % av elvearealet i Eidselva. Andelen gytelaks ser ut til å utgjøre ca. 1/3 av total gytebestand i vassdraget, for aure er andelen gytefisk på dette partiet enda høyere. Dette ser ut til å være en stabil situasjon, og det er sannsynlig at en del av ungfisken trekker nedover i elven fra området oppstrøms Kviefossen, for å vokse opp i deler av elven som ligger lengre nede. Det er sannsynlig at det meste av denne spredningen skjer det første leveåret, og særlig i første periode etter
"swim-up". Men det er forventet at det også vil være nedstrøms spredning fra dette området i det meste av ferskvannsfasen for laksen. Noe nedvandring vil det også være for sjøaure, men siden auren i stor grad bruker Hornindalsvatnet som oppvekstområde, vil nedvandringsandelen sannsynligvis være betydelig mindre for aure enn for laks.
I forbindelse med smoltutvandringen vil det være en utvandring av laks som står i forhold til elvearealet. For sjøaure er det en stor andel som vokser opp i Hornindalsvatnet, dette er smolt som vandrer ut når de er blitt relativt stor. Av aure fanget i 2011 hadde over 90 % hatt ett eller flere år i Hornindalsvatnet før utvandring til sjø. Gjennomsnittlig smoltalder og -lengde for disse fiskene var 4 år og 31 cm (Urdal & Sægrov 2012).
Oppvandring forbi Kviefossen til områdene oppstrøms, kan enten skje gjennom selve Kviefossen eller forbi fossen gjennom laksetrappen.
Verdifulle lokaliteter
Tiltaket vil medføre redusert vannføring fra inntaket og til utløpet fra kraftstasjonen, en strekning på ca. 160 m med et fall på 10 m. Elveløp er en rødlistet naturtype (NT), og fraføring av 40 % av vannføringen på denne strekningen gjør at for temaet verdifulle ferskvannslokaliteter får tiltaket liten negativ virkning.
Fisk og Ferskvannsorganismer
Kraftverket kan påvirke laksen og sjøauren i Eidselva på ulike måter.
• Gjennom hele oppvekstperioden er det nedvandring av ungfisk, disse kan gå i kraftverket.
• Under smoltutvandringen i mai og juni kan smolten gå i kraftstasjonen.
• Nedvandrende utgytt laks og sjøaure fra områdene oppstrøms Kviefossen kan gå i kraftstasjonen.
• Oppvandring av laks og sjøaure på den fraførte strekningen kan bli påvirket av driftsvannføring og vannføring i Kviefossen.
• Ved utfall i kraftstasjonen kan vannføringen i en periode bli redusert i elven nedstrøms kraftverket.
Nedvandring av yngel og parr
Nedvandrende ungfisk kan gå i kraftverket, sannsynligheten for å bli skadet ved passering gjennom kraftstasjonen øker med økende størrelse. Det meste av nedvandringen vil skje i perioder med relativt høy vannføring. Mye av yngelen, sannsynligvis mesteparten, vil passere gjennom overløpet og ned Kviefossen. Yngel som passerer gjennom kraftstasjonen vil ha liten dødelighet. På elvestrekningen nedstrøms Kviefossen er det sannsynlig at det er en viss tetthetsavhengig dødelighet på ungfisk. Det er dermed lite sannsynlig at tiltaket vil ha noen negativ virkning på produksjonen av smolt på strekningen nedstrøms kraftverket.
En noe høyere dødelighet på ungfisk fra områdene oppstrøms Kviefossen kan imidlertid på sikt gjøre dette området mindre dominerende som gyteområde i vassdraget. En større andel av gytebestanden kan dermed på sikt gyte nedstrøms Kviefossen. Dette vil bli et avvik fra naturtilstanden.
Smoltutvandring Laks
Det er sannsynlig at smolten vandrer ned i løpet perioden 1. mai til 30. juni, det meste av laksesmolten trolig i mai. Gjennomsnittlig vannføring i denne perioden er rundt 37 m³/s. Største og minste slukevne er hhv. 11,8 og 1,2 m³/s. I det meste av denne perioden vil det derfor være et betydelig overløp over terskelen oppstrøms Kviefossen. I perioden 1. mai til 30. juni vil det i gjennomsnitt være 17 % av tiden da mesteparten av vannet går gjennom kraftverket, mens det i 10 % av tiden i denne perioden vil være minstevannføring i Kviefossen. Det meste av smolten vandrer ut i det øverste vannlaget, inntaket til Kviefossen kraftverk vil være dypere enn 0,8 m under overflaten. Det er dermed liten sannsynlighet for at smolt vil gå i kraftstasjonen.
Det vil imidlertid i de perioder når mesteparten av vannet går i kraftstasjonen være en viss sannsynlighet for at en del fisk vil gå inn i kraftstasjonen, dette er forsterket av at overløpet over terskelen er relativt langt fra kraftverksinntaket. Det meste av smolten går imidlertid ut i perioder med høy vannføring og andelen smolt som går gjennom kraftverket er ventet å være mindre enn 5 %.
Overlevelsen til smolten som passerer kraftverket vil sannsynligvis være relativt høy, og sannsynligvis vil overlevelsen være på over 85 % for laksesmolt, i tillegg vil noe av smolten trolig ha redusert overlevelse pga. skader, samlet smolttap kan komme opp i 25 % (Kroglund 2011). Dersom en antar dødelighet på 25 % på laksesmolt som passerer gjennom kraftverksturbinen, og at 5 % passerer gjennom turbinene vil samlet ekstra dødelighet pga. tiltaket, være på 1,3 % for fisk som vandrer ned fra områdene oppstrøms Kviefossen. Det er antatt at andelen smolt fra områdene oppstrøms Kviefossen vil utgjøre ca. 13 % av total smoltproduksjon. Samlet produksjonstap for laks i vassdraget vil dermed være på ca. 0,16 %, som er å betrakte som svært lite og nær ubetydelig.
Aure
Aure som blir fanget i Eidselva har 90 % vandret ut fra Hornindalsvatnet. Disse hadde en snittlengde på rundt 30 cm ved smoltutvandring. Det er forventet at en omtrent like stor andel aure som laks vil gå gjennom kraftverket. Med 90 % av auren produsert oppstrøms kraftverket og 5 % som vandrer gjennom kraftstasjonen vil ca. 4,5 % av auren i vassdraget gå gjennom kraftverket. Dødeligheten på auresmolt er ventet å være betydelig større enn for laksesmolt siden auren er vesentlig lengre. Det er likevel sannsynlig at dødeligheten vil være mindre enn 25 %. En del fisk kan også bli skadet og en kan anta en maksimal dødelighet på 50 %. Med en dødelighet på 50 % vil det for aurebestanden være en økt dødelighet på ca. 2,3 % som er å betrakte som relativt lite.
Nedvandring av utgytt fisk
Siden det viktigste gyteområdet for sjøaure og laks ligger oppstrøms Kviefossen vil en stor del av gytefisken måtte vandre ut gjennom Kviefossen eller Kviefossen kraftverk. Basert på registreringer av gytefisk i vassdraget er det antatt at 1/3 av gytelaksen og opp til 50 % av gyteauren i gjennomsnitt gyter oppstrøms Kviefossen. I løpet av vinteren eller våren er det forventet at denne fisken vil forlate gyteområdet og vandre tilbake til sjøen. Utvandringen av gytefisk skjer ofte i forbindelse med mye vann i vassdraget, og det er antatt at andelen som går i kraftstasjonen vil være på samme nivå som den er for smolt, altså 5 %. En kan i så fall beregne at ca. 1,5 % av den utgytte laksen og 2,5 % av den utgytte auren i fa hele vassdragetvil gå gjennom kraftverket. Det er forventet at dødeligheten på gytefisk som går i kraftverket vil være enda større enn den er for stor smolt. Om en antar at 75 % av gytefisken som går gjennom kraftstasjonen dør, vil den ekstra dødeligheten på utvandrende utgytt laks og sjøaure være på hhv. 1,1 % og 1,9 %.
Av 4047 laks fanget i Eidselva i perioden 1999-2011 var det 57 (1,4 %) som hadde gytt tidligere. Med en økt dødelighet på 1,1 % for utvandrende gytelaks vil tilbakevandringen til elven bli redusert i samme størrelsesorden. I så fall vil gytebestanden reduseres med 0,1 promille. Nye studier har vist at tilbakevandringen av repeterte gytere kan være vesentlig høyere enn det som blir registrert i fangst, for Altaelva er det registrert tilbakevandring av tidligere gytte laks på opp til 30 % (Haltunen 2012). Med
en så høy tilbakevandring i Eidselva vil opprustningen av Kviefossen kraftverk gi en reduksjon i gytebestanden av laks pga. økt dødelig av utvandrende utgytt laks på 0,3 %.
Av sjøaure er det mer usikkert hvor stor andel som kommer tilbake for å gyte, men denne er sannsynligvis vesentlig høyere enn det som en normalt forventer for laks. Med antatt tilbakevandring på 50 % som trolig er svært høyt for de fleste år, vil ekstradødeligheten føre en reduksjon i gytebestanden av aure på 1 %.
Oppvandring av laks og sjøaure
Oppvandringa av voksen laks og sjøaure forbi Kviefossen skjer mest sannsynlig fra juni og helt fram til gytingen i november og desember. Vannføringen i denne perioden vil normalt variere en god del, og det vil alle år være lange perioder med oppvandringsvannføringer som er gunstig for laks og sjøaure, enten gjennom trappen eller gjennom fossen.
Siden vannføringen fra kraftverket kommer ut i elven på andre side i forhold til hvor laksetrappen er plassert, er det sannsynlig at en del fisk vil bli sående i området ved kraftstasjonsutløpet i perioder med liten vannføring i vassdraget, dette kan til en viss grad forsinke oppvandringen for laks og sjøaure.
Brå stans i kraftstasjonen
Ved brå stans i kraftstasjonen, f. eks ved teknisk svikt, vil vannføringen nedstrøms kraftstasjonen raskt kunne bli sterkt redusert fordi inntaksmagasinet må fyllest opp til det renner over, og vannet bruker en viss tid før det når ned til strekningen nedstrøms kraftstasjonen. Den berørte elvestrekningen er relativt kort og minstevannføringen i er høy og 69 og 47 % av slukevnen om hhv. sommeren og vinteren.
Faren for stranding er dermed ubetydelig.
Ferskvannsorganismer på fraført strekning
Det er planlagt slipp av minstevannføring i Kviefossen tilsvarende 5-persentilen for sommer og vinter i de respektive periodene. Ved Kviefossen utgjør sommer 5-persentilen 35 % av middelvannføringen og vinter 5-persentilen utgjør 24 %. Minstevannføringen utgjør en stor del av middelvannføringen og gir god vanndekning på den 160 m lange fraførte strekningen. Det er ikke ventet noen negative virkninger av tiltaket på ferskvannsorganismer som lever på denne strekningen.
Vanntemperatur
Redusert vannføring vil ikke gi endringer i vanntemperaturen i vassdraget (Per Inge Verlo, pers.medd).
Tiltaket er samlet sett vurdert til å gi liten negativ virkning på fisk og ferskvannsorganismer
• Tiltaket gir samlet middels til liten negativ virkning på akvatisk miljø.
• Stor verdi og liten negativ virkning gir middels negativ konsekvens (--) for akvatisk miljø.