Pleie, omsorg og helse

3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten

For statistikk på området vises det til vedlagt kommunebarometer, hvor det framgår at kommunen skårer svært lavt.

Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten

Hasvik kommune er kommet relativt kort i utbyggingen av tjenestetilbudet til demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015. Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan, og kommunen har ikke egen demensplan. Tjenester til personer med demens er heller ikke beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel eller i egen plan for helse og omsorg.

Kommunen har ikke eget demensteam eller demenskoordinator. Tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende er knyttet til kommunens sykehjem der avdelingssykepleier og lege samarbeider.

Kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC. I tillegg deltar ansatte på demenskonferanse. Kommunen hadde i 2013 71,4 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg, og har hatt en jevn økning i perioden 2007-2013. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %.

I følge statistikk fra SSB, var andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg 20 % i 2013. Til

sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %.

I følge tall fra SSB arbeider 44,4 % på helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte på

høgskolenivå, arbeider i underkant av 62,5 % 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %.

Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommunen arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og

framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder.

Fylkesmannen mottar få klager/henvendelser på helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fylkesmannen har derfor ikke tilstrekkelig informasjon til å gi en vurdering av kommunens tjenestetilbud.

Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om kommunens tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemming

26 Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten

Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester.

Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?

3.9.2 Kommunehelse

Kommunens vurdering av kommunehelse Hvordan er tjenesten organisert i dag?

Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?

Kartlegging Sjumilssteget steg 2

3.9.2.1 Psykisk helse og rus

Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus

Hasvik kommune rapporterer om 3,1 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger.

I tilbudet til psykisk helsearbeid for barn og unge i 2012 rapporterer kommunen å ha 3,7 årsverk per

27 1000 innbygger. Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger.

Fylkesmannen mottar få klager/henvendelser på tjenestene i kommunen.

Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus?

Krisesenter?

3.9.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Fylkesmannens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Kommunen har én helsesøster i 80 % stilling. Kommuneoverlege er administrativ og faglig leder for helsestasjonstjenesten. Kommuneoverlege har ikke fast tilstedeværelse i kommunen, men er tilgjengelig på telefon/mail.

Tjenesten vurderes som sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet, med bare én helsesøster.

I landsomfattende tilsyn med helsestasjon til barn i alderen 0-6 år i 2013 fikk Hasvik kommune avvik for ikke å sørge for at alle barn i alderen 0-6 år får forsvarlige helsekontroller. Funn i tilsynet

avdekket at en for lav andel av helsekontrollene for barn ble gjennomført i 2013 sammenliknet med nasjonale anbefalinger. Manglende helsesøsterressurs ble identifisert som en av årsakene til dette.

Journalføring/samarbeid med lege ble heller ikke gjennomført i henhold til lovkrav og anbefalinger.

Kommunen har gitt tilbakemelding og avviket er lukket.

Fylkesmannen stiller spørsmål om kommunen er i stand til å sikre forsvarlige tjenester. Videre stiller vi spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust

28 helsestasjonstilbud som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine

oppgaver.

Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kartlegging Sjumilssteget steg 6

3.9.2.3 Fastlege- og legevaktordning

Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktordning

Kommunen har kommuneoverlege i 80 % stilling. Dette vurderes likevel som for lavt, for å kunne ivareta terskeloppgaver (løpende oppgaver) og når kapasiteten utfordres i perioder med økte oppgaver.

I tillegg til kommuneoverlegen er det 2 fastleger med hver sine pasientlister med samlet kapasitet på 1300 og med ledig kapasitet på begge lister. Det er også turnuslege i kommunen, slik at

legevakten er firedelt. Kommunen har ikke fått turnuslege fra 1. mars 2015. De faste legene arbeider intenst i perioder og er borte fra kommunen i perioder de ikke jobber. Til enhver tid vil derfor antallet leger fysisk tilstede i kommunen kunne variere mellom 1-3. Legedekningen har vært stabil de senere årene. Korte pasientlister gir god kapasitet for å kunne ivareta et godt tjenestetilbud.

Bemanningen er imidlertid sårbar ved vakanser eller ekstraordinære situasjoner.

Samfunnsmedisinske vurderinger kan gjøres på grunnlag av god oversikt over et lite lokalsamfunn.

Faglig oppdatering/ fagutvikling er imidlertid krevende i et lite samfunn.

Kommuneoverlegefunksjonen vurderes som sårbar for å kunne vedlikeholde både uformell og formell kompetanse over tid (samfunnsmedisin).

29 Effektiv tjenesteproduksjon er en generell utfordring for små kommuner når det gjelder

“terskeltjenester” – blant annet legevakt. Dette fører til høy bemanning i forhold til innbyggertallet.

Tilstrekkelig distanse og valgfrihet for brukere av legetjenesten er en generell utfordring for kommuner av denne størrelsen. Likevel kan god kunnskap om bakgrunn og sykehistorien til enkeltpasienter være en styrke og dermed øke kvaliteten i legetjenesten. Utfordringer kan knytte seg til mulige konflikter mellom ulike roller i lokalsamfunnet (taushetsplikt, objektivitet).

Ny akuttforskrift med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus trår i kraft 1. mai 2015 (felles legevaktnummer 1. september 2015). Målet med endringene i akuttforskriften er å gi befolkningen bedre tjenester, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos

helsepersonellet, samt bidra til mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunen har med seg disse endringene i det videre arbeidet med kommunereformen.

Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktordning Turnover

Rekruttering

3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse

Kommunens vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen.

Folkehelse: Ny folkehelselov Kartlegging Sjumilssteget steg 5

30