Seminar 1: Penga eller livet - for meg og mine Enkeltmennesket og familien i forbruker-samfunnet
Seminaret vil ta for seg mulighetene vi alle har, hver for oss og sammen, til å gjøre noe med livsstil og forbruksmønster for å redusere vår egen belastning på naturen. Vi fokuserer på hva forbrukersamfunnet gjør med oss, som resulterer i den miljø- og men-neskefientlige «kjøpefesten».
Foredagsholdere:
Simon Flem Devold: «Forbruk av mennesker»
Dag Endal: «Forbruk av miljø. Miljøvern er å dele.»
Seminar 2:Penga eller livet - i menigheten
Menigheten og kirka i forbrukersamfunnet Seminaret tar for seg kirkens, og ikke minst den lo-kale menighets, rolle og ansvar i å formidle budska-pet om livskvalitet, vern om skaperverket og opp-gjør med forbrukersamfunnet. Dens individualisme og egoisme griper langt inn i menighetens virksom-het og fellesskap. Vårt mål er at dette fellesskapet skal bli bevisst på sitt ansvar og sin rolle, og bidra til at menighetsfellesskapene søker å vise samfunnet al-ternativer til de verdiene forbrukerkulturen bærer med seg.
Foredragsholdere:
Asle Finseth: «Menigheten i forbrukersamfunnet»
Representan(er) fra en menighet som har begynt ar-beidet med miljøhensyn i drift av menighet mm.
Seminarene støttes økonomisk av Stavanger kom-mune og er dermed gratis.
3. Eksempel på brukttøysmarked i Helgerud menighet, Bærum.
Lisbeth H. Løining forteller:
Helgerud kirke er en moderne arbeidskirke utenfor Oslo, der menighetssal, kjøkken og kirkestua med tilhørende lyse romslige korridorer danner våre lo-kaliteter.
Hensikten med å drive brukttøyssalg i kirken er føl-gende:
•Ressurser i form av klær, leker og annet utstyr kom-mer fram fra loftene og blir brukt.
•De som selger fravokst tøy har mulighet til å kjøpe
plagg, la barnet bruke klærne og selge dem igjen når de er for små.
•Kirken går foran med et godt eksempel når det gjel-der ressursbruk/gjenbruk.
For en del mennesker er dette deres første møte med kirken.
•Tøy som ikke blir solgt sendes videre til Øst Europa for utdeling der.
•Medarbeidere har et godt miljø og trives godt med dette meningsfylte arbeidet. (Noen av medarbeider-ne er faste kirkegjengere, andre har mindre tilknyt-ning til kirken.)
•Overskuddet fra brukttøyssalget går til kirkens bar-ne- og ungdomsarbeid.
Organisering:
Vi har valgt å ha et lederteam på 4 personer som de-ler hovedansvaret mellom seg.
1.Koordinator er kontaktperson utad og i samarbeid med kirken.
2.Sekretær har ansvar for utforming og utsendelse av arbeids- og sjekklister og plakater.
3.Kasserer har ansvar for regnskap, vekslepenger og opphenging av bannere før salget.
4.Rekvitisa- og annonseansvarlig sørger for både gratis omtale og at annonser kommer i avisen(e) til rett tid, og for alle nødvendige innkjøp.
Lederteamet har et forberedende møte en eller to måneder før salget og et oppsummeringsmøte i et-terkant.
Evalueringsmøte arrangeres for alle medarbeidere en gang i året.
Praktisk tilrettelegging:
Tidlig planlegging av tidspunktet for salget er uhyre viktig. Datoene bør være fastsatt et år på forhånd, da kirkelokalene er mye optatt. Det optimale tidspunkt for salget er kort tid før klærne for sesongen hentes fram og suppleres.
Kundene, dvs. både de som selger og de som kjøper, får med seg dato for neste salg.
Salget holdes to gange i året, vår og høst. Det er bare anledning til å selge klær og utstyr som passer for sesongen.
Alt som tas imot for salg skal være rent, helt og ikke særlig slitt.
ettermiddag. Fredag leverer kundene inn det de øn-sker å selge, begrenset oppad til 50 plagg og ferdig priset. Ved mottak påføres kundenummer.
Lørdag formiddag foregår salget over fire timer.
Etter salget sorteres alt som ikke er solgt etter kun-denummer, hvorpå kundene henter dette. Samtidig får kunden oppgjøret. Kunden får 75 %, brukttøys-salget tar 25 %. Vi vurderer å øke vår %-sats noe.
Videresending av tøy til Øst Europa er et frivillig til-bud til kundene. Ved siste salg september 1996 ble 28 sekker samlet inn for videresending til Bosnia.
Vi kan absolutt anbefale dette arbeidet videre til an-dre menigheter!
Det er ikke det at vi ikke vil, men...
Den nye kateketen stod ved kopimaskinen og spurte:
«Hvor gjør vi av papir som skal leveres til resirkule-ring?»
Akk ja, tenkte sognepresten. Og så kom unnskyld-ningene:
«Vi har hatt en egen søppelpose til papiravfall. Men det ble aldri noe av det. For her i strøket så er det på helt bestemte datoer hver måned at papiret skal le-veres inn, og det er jo lettere for en privat hushold-ning enn et menighetskontor å holde styr på slikt...»
«Du trenger ikke unnskylde deg for min skyld.
Kateketen avbrøt ham. - Vi fikk det ikke helt til i den menigheten hvor jeg var før heller...»
Forunderlig, tenkte sognepresten etterpå. Det er en hel del ting vi vet at vi bør gjøre, og så blir det bare ikke til noe. Han kom til å tenke på menighetsråds-møtet for en tid siden hvor menighetsrådslederen hadde tatt opp en sak som hun hadde gått og tenkt på en stund:
«Jeg kommer i løpet av min periode som formann i menighetsrådet til å foreslå at det blir forbud mot alle former for engangsservice her i menigheten.
Det er en uting med alle de pappkrusene som kastes etter hver kirkekaffe.»
Hun kom ikke lenger før det var en som avbrøt hen-ne:
«Da må du ansette noen til å ta all oppvasken. Det blir iallfall ikke lett å få noen til å ta på seg kirkekaf-fen etter et slikt vedtak...»
Sognepresten lurte på om saken kom til å bli tatt opp igjen. Det kunne jo være at menighetsrådsfor-mannen hadde mistet motet.
Bremseklosser
«Da må du ansette noen til å ta oppvasken» lød bremseklossen i eksemplet ovenfor.
Her følger noen flere bremseklosser. Hvilke av dem benyttes hos dere ? Kanskje dere også har noen å føye til?
Vi har forsøkt det tidligere Vi har aldri gjort det før Det kommer ikke til å fungere Det går ikke hos oss
Det er jo bare som en dråpe i havet Det blir for dyrt
Vi har annet å bruke arbeidstiden vår til Det er bare en sånn motesak
Det er greit i teorien, men hva med praksis?
Vi har ikke tilstrekkelig med folk La oss diskutere det senere Nå tuller du
Det virker for svevende Det vil virke splittende Vi har nok prosjekter på gang La oss vente å se
Det er ikke vårt ansvar Det betyr altfor mye arbeid
La det synke i oss først La oss sove på saken Det er ikke slikt en menighet skal drive med Vi bør heller konsentrere oss om det ene nødvendige
*
*
*
*