Problemstillinger i Østfold
1. LANDSKAP OG KUL TURMILJ0
2.4 PARSELL HALDEN-KORNSJØ
Konklusjon
Ingen fredete områder berøres. Traseen berører direkte en verneverdig kvartærgeolgisk forekomst ved Bønsmosen.
Variant 2 berører viktige bekkesystemer på Iddefjordsletta og kommer i konflikt med vilttrekk og biotoper her. Variant l vil være åjoretrekke.
SØr for Prestebakke går traseen gjennom et område med høy grad av urørthet. Området er beskrevet som Østfolds rikeste viltområder generelt. Hovedkonflikten med vilt vil være på strekningen Prestebakke-BØnsmosen. For enkelte av trekkvegene må det foreslås krysnings-løsninger i videre planarbeid. Den framtidige trase med mer omfattende fyllinger og skjæringer og utstrakt bruk av ledegjerder vil danne en sterk oppsplitting av et urørt skogområde. Dyr med leveområder på hver side av traseen vilfå innskrenkede muligheter til å vandre mellom leveområdene. Spesielt vil dette gjelde storvilt. Området krysses også idag av eksisterende bane. Hvorvidt konflikten vil være større på grunn av ny bane, vil være avhengig av banens terrengtilpasning.
Fredete eller foreslått fredete områder etter naturvernloven Ingen områder av denne type berøres av traseen.
Verneverdige/verdifulle områder
Onsøytrinnet ved Prestebakke og BØnsmosen er en del aven tidligere avsetning enn selve hovedraet. 0rsjøen er en rademt innsjø oppdemt av Onsøytrinnet. Avsetningen vises diffust sammenhengende, men ved Prestebakke og Bønsmosen trer den frem ganske tydelig.
Områdene har hØY faglig verdi og er beskrevet som nøkkellokaliteter for vitenskapelig forståelse, og er representative for Onsøytrinnet som er et viktig morenetrinn i det sørøstligste Norge (NINA 1991).
Ved Prestebakke vises avsetningene som en større flate i marin grense, med en klar delta-skråning. Traseen vil gå utenfor de sentrale deler av avsetningene. Ved Bønsmosen vises avsetningene som en markert og klar morenerygg. Denne vil bli kraftig berørt av traseen.
Vilt Variant l
Traseen går overveiende i tunnel fra Halden til Eikelifjell vest for 0rsjøen. Fra tunnel-åpningen og ca. 2 km nordover krysses traseen av et bredt elgtrekk. Storparten av dette trekket vil gå uhindret over tunnelen. Det bør etableres ledegjerder fra tunnelåpningen og sØrover for å lede sørlige deler av trekket over tunnellen.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
94 NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO S - KORNSJØ
2 km sør for tunnelåpningen er det registrert en spillplass for orrfugl ca. 2-300 meter fra den planlagte traseen. Ny trase vil ligge ca. 200 meter nærmere spillplassen i forhold til eksisterende jernbane. Anlegget vil trolig ikke representere noen forsterket forstyrrelse.
Spillplassen ligger høyere i terrenget og orrfugl er erfaringsmessig lite sensitive forstyrrelser knyttet til biltrafikk og jernbane.
Variant 2
Nord for Velven berører traseen kanten av et vinteroppholdsområde for rådyr. Det er nedtegnet rådyr- og elgtrekk fra Iddefjorden og østover mot dette området. De er ikke nedtegnet, men det er sannsynlig at elgtrekket krysser traseen videre mot øst. Trekket vil kunne ledes med gjerder mot bekkekrysningen ved Velven. Ledegjerdene vil også kunne avskjerme vinteroppholdsområdet for rådyr fra jernbanen.
Videre sØrover
Traseen krysses av et 500 meter bredt elgtrekk nord for Hvitås. Det må kwme etableres en planfri kryssing med ledegjerder. Detaljprosjektering må gjennomføres for å klarlegge mulighetene.
Traseen krysser 0rbekken rett sØr for 0rsjøen. Den vil følge bekkedraget (tangere) i ca 400 meter før bekken dreier av mot Enningsdalen. Til bekkedraget er det registrert fast tilhold av oter. Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert arten som sårbar ilandsammenheng (ON-rapport 2 1988). På Østlandet er den å betrakte som direkte truet, her finnes kun få spredte forekomster.
Ved utformingen av anlegget ved 0rbekken må det være et mål å ikke endre det naturlige bekkeløpet. Fyllinger med stikkrenne vil skape vandringshinder for oter på veg opp 0rbekken til rike fiskeforekomster i 0rsjøen. Bro over og langs bekken er beste løsning.
Elgtrekk krysser traseen ved Prestebakk og 0rbekken. Trekket vil kwme ledes under en eventuell broløsning over 0rbekken.
Det er nedtegnet en helårsbiotop for jerpe sørvest for Prestebakke. Traseen deler biotopen i to. 10-20 % av biotopen vil beslaglegges. Jernbanen representerer ikke noen Ødeleggende faktor på resten av biotopen. Elgtrekkene i området kan gjøre det aktuelt å fjerne vegetasjo-nen (beite) i brede belter langs jernbanen. Dette vil eventuelt ødelegge mer av jerpebiotopen.
Midtveis fra Prestebakk til Bønsmosen skjærer traseen en spillplass for storfugl. Spillplassen vil bli ødelagt ved inngrepet. Endel av fuglene tilknyttet spillplassen vil antagelig forflytte seg til spillplassen lengre øst mot eksisterende jernbane. Det er generelt uheldig å ødelegge spillområder for skogsfugl. Disse er viktige for reproduksjonen. Nedgangen i storfugl-bestanden på landsbasis skyldes bl.a. forringelse av spillplasser.
Ved Bønsmosen er det nedtegnet spillplass for orrfugl. Spillplassen ligger øst for eksisterende jernbane og riksveg 101. Slik den nye traseen lokaliseres vil den ikke bety noen økt
forstyrrende faktor.
Ved Bønsmosen og ca. 1.3 km nordover krysses traseen av et bredt elgtrekk. Trekket er beskrevet som rikt. Terrenget her er relativt flatt og underganger må foreslås på detaljnivå.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
NSB. HØYHASTIGHETSPROSJEKIET OSW S -KORNSJØ 95
Sør for Sætre krysses traseen av et ca. 1 km bredt elgtrekk. Trekket vil med ledegjerder kunne ledes under bro ved bekkedraget midt i trekket.
Fisk Variant 2
På Iddefjordsletta berøres tre bekkesystemer.
Klepparbekken har gode bestander av stasjonær ørret og sjøørret. Øvre deler av bekke-systemet er mindre utsatt for arealavrenning og har god vannkvalitet. Det er flere gode gyte-og oppvekstplasser i bekken. Klepparbekken er en av de få gytebekkene for sjøørret bestanden i Iddefjorden.
Traseen vil krysse bekken ved Klepper. Bekkeløpet nedenfor er beskrevet som den gunstigste delen av bekken. Anleggsvirksomheten bør utføres slik at en ikke tilslammer bekkeløpet.
Anleggsarbeidet legges til tidsrom utenom gyteperioden september og oktober. Stikkrenne legges slik at strømhastigheten ikke overstiger kritisk nivå. Detaljprosjektering vil gi svar på kvaliteten av de gyteområder som eventuelt måtte innelukkes. Sannsynligvis vil ikke dette bety mye for den totale rekrutteringen fra bekken. Løsninger som urmgår bekklukking bØr vurderes (bro).
Velven har gode bestander av stasjonær ørret og sjøørret. Bekken har god vannkvalitet og har flere gode gyte- og oppvekstplasser. Velven er en av få gode gytebekkene for sjøørretbestan-den i Iddefjorsjøørretbestan-den.
Traseen vil krysse bekken på to steder ved forgreiningen ved Velven. Nedenfor mot Nordby er bekken karakterisert ved meget gunstige gyteforhold. Anleggsarbeid bør foregå som for Klepparbekken. Broløsninger bør vurderes over bekkeløpene. Den totale fiskeproduksjonen i bekken vil trolig ikke berøres vesentlig ved de arealer som går tapt.
y stehedekilen er stedvis tilslammet og forurenset, men har en liten bestand av ørret. Gyte-og oppvekstforholdene i bekken er gjennomgående dårlige, men ved Heier er det en strekning med gunstige forhold.
Traseen krysser bekken oppe i åsdragene øst for Heier. Skråningene er naturlige stengsler for oppvandrende fisk og bekkekryssingen derfor vil ikke få konsekvenser oppvandrings-mulighetene. Anleggsvirksomhet bØr foregå som for Klepparbekken og Velven.
Videre sØrover
Ørbekken har gode bestander av stasjonær ørret og sjøørret. I anleggsfasen er det viktig å unngå tilslamming av bekkeløpet, spesielt i gyteperioden september/oktober. Vedrørende videre konsekvenser og avbøtende tiltak blir dette sammenfallende som omtale for oterforekomsten under pkt. .. vilt.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT. KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
96 NSB, HØYHASTlGHETSPROSJEKIET OSLO S -KORNSJØ
3. LANDBRUK OG SKOGBRUK
Konklusjoner
Banen går for en større del gjennom høyproduktive landbruksområder. Gjennom ØStfold er arealforbruket ca. 650-900 daa dyrket mark og ca. 450-550 daa skog, dette varierer med valg av alternativ. Inkludert i arealforbruket er både ny EC-trase og opprustning av eksisterende trase.
I tillegg til det direkte aralforbruket vil areal som ikke direkte beslaglegges bli berørt.
Driftsulemper kan oppstå på grunn av redusert tilgjengelighet til eiendommene. Dagens mange planoverganger vil bli stengt og erstattet med nye planskilte kryssingspunkt.
Eventuelle driftsulemper vil avhenge av tettheten på nye kryssingspunkt i forhold til de eksisterende. Sikre kryssingspunkt og parallellgående driftsveg vil være avbøtende tiltak med god effekt. Dette vil bli nærmere utarbeidet i mer detaljert planfase i samarbeid med kommunene.
På parsellen Råde-Skjeberg hvor det foreligger flere prinsippalternativ, synes Bl mest konfliktfylt overfor landbruksinteressene. Arealforbruket er like stort ved Bl og B2, men tilgjengelighetsproblemer synes størst ved alternativ Bl. Alternativ A har lavest arealforbruk, men barrierevirkningen kan være stor fordi traseen har lang dagfØring gjennom området.
Opprustning av dagens trase til IC-l60 km/h standard gir imidlertid den samme barriere-virkningen for alle B-alternativene som for A-alternativet. For B-alternativene kommer imidlertid arealforbruk og barriereeffekt i helt nye korridorer i tillegg.
3.1 PARSELL AKERSHUS GRENSE-RÅDE
Arealtapet på denne strekningen, som bare har ett tras
e
alternativ , er slik fordelt, alle tall ida:Dyrka jord Skog
140 20
Tiltaket vil på denne strekningen gi små konsekvenser for landbruket med hensyn på direkte arealtap. Arealtapet innen jordbruk tilsvarer 0,3 årsverk innen kornproduksjon, mens tapet av produktiv skog tilsvarer mindre enn 0,1 årsverk. Høybonitetsskogen, 20 daa, er dyrkingsjord.
Traseen følger gammel korridor. Negative virkninger vil derfor hovedsakelig være knyttet til hvorvidt eksisterende krysningspunkter erstattes på en tilfredsstillende måte. På strekningen Moss-Råde går traseen gjennom et høyproduktivt landbruksområde, og de negative følgende aven barrierevirkning kan bli større enn ved dagens trase fordi det antas å bli færre muligheter til å passere linjen. Parallellgående drlftsveg og sikre kryssingspunkt er avbøtende tiltak med god effekt Dette vil bli utformet i samarbeid med kommunene.
B03A - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSW S -KORNSJØ 97
3.2 PARSELL RÅDE-SKJEBERG
For denne strekningen er det foreslått flere alternativer som i betydelig grad er helt nye traseer. Disse vil i tillegg til det rene arealtapet innebære en betydelig forverring av driftssituasjon i disse områdene. Det er imidlertid forskjell på alternative i hvilken grad de berører arealer utover de som direkte berøres, og de negative virkninger kan trolig reduseres ved mindre justeringer av alternativene og etablering av kryssingspunkt. Anslaget over arealtapet inkluderer både EC-bane i helt nye traseer og opprusming av eksisterende bane.
Arealtapet er slik fordelt, alle tall i da:
Alternativ A går stort sett i dagen og følger eksisterende korridor. Arealforbruket er på 380 daa dyrket jord og 30 daa skog. Relativt få nye bruk vil sannsynligvis bli berørt.
Tilgjengeligheten til landbruksområdene langs banen kan bli imidlertid bli redusert på grunn av ny eiendomsoppdeling og færre overganger. Planfrie kryssingspunkt og parallellgående driftsveg vil redusere eventuelle driftsulemper på grunn av redusert tilgjengelighet.
Avstanden mellom krysningspunktene vil være avgjørende. Ny kryssingspunkt utformes i samarbeid med kommunene i området. Mulighetene for tilbakeføring av areal ved kurveutretting er ikke vurdert, heller ikke er eventuelt arealtap på grunn av innesperret areal beregnet.
For strekningen Råde-0rmen blir det stort sett nytt spor. Banen skjærer her gjennom et sammenhengende område med høyproduktiv jord (JA V-klasse l). For denne delen vil banen på grurm av barrierevirkninger representere en forverring av driftssituasjonen.
Alternativ B l går i ny trase fra Råde til Sarpsborg, hvor den kommer inn på eksisterende linjeføring. Mellom Råde og Sarpsborg går store deler av banen i tunnel, men de arealene som berøres av dagføringene er hØykvalitets landbruksarealer. Alternativet berØrer store nye områder med mange bruk. Bariereeffekten vil være stor i forhold til i dag selv om kryssingspunkt etableres. Sørøst for Sarpsborg vil eventuelle driftsulemper på grunn av redusert tilgjengelighet avhenge av tettheten på kryssingspunktene. Arealforbruket er relativt stort, 580 daa dyrket jord og 70 daa skog.
Alternativ B2 er et arealkrevende alternativ på grunn av kombinasjonen ny linjeføring (EC) og opprustning av eksisterende bane (IC). Arealforbruket er på 600 daa dyrket jord og 60 daa skog. Bortsett fra strekningen Råde-0rmen ligger mye av traseen i tunnel og føringene i dagen er relativt korte. Problemer med tilgjengelighet vil derfor ikke bli så store. B2s kryssing av Glomma og dagføring ved Storedal berører landbruksareal av høy kvalitet, men strekningene er korte og tilgjengelighetsproblemene vil dermed være små.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
98 NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO S -KORNSJØ
B3-variantene er identiske med A fram til Fredrikstad og berører på denne strekningen høyproduktive områder sør for Råde. Mellom Fredrikstad og Skjeberg medfører begge alternativene relativt små ulemper overfor landbruket fordi traseene for en stor del går i twmel og dagstrekningene er korte. Arealforbruket er på 470 daa dyrket jord og 40 daa skog for begge alternativene.
3.3 PARSELL SKJEBERG-HALDEN
Traseen berører store områder høyproduktivt åkerland. Driftsulemper på grunn av redusert tilgjengelighet vil være avgjørende av tettheten på nye kryssingspunkt. Disse vil utformes i samarbeid med grurmeierne i området
Den vestlige varianten er minst arealkrevende, går minst i dagen og berører minst nye områder. Det gir derfor trolig minst problemer med arrondering og tilgjengelighet.
Arealtapet har følgende fordeling på de ulike variantene:
østlig
Forskjellen mellom variantene er ikke betydelig, hverken samlet eller fordelt på markslag.
Arealtapet innen jordbruk tilsvarer 0,2 og 0,3 årsverk innen kornproduksjon, mens tapet av produktiv skog tilsvarer mindre enn 0,1 årsverk.
Det vestlige alternativet er minst arealkrevende, går minst i dagen og berører minst nye områder. Det gir derfor trolig minst problemer med arrondering og tilgjengelighet.
3.4 PARSELL HALDEN-KORNSJØ
For denne strekningen foreligger to alternativer, ett østlig og ett vestlig.
Arealtapet er slik fordelt, alle tall i da: representere omlag 1,3 årsverk. Forskjellen mellom alternativene er liten med hensyn til arealtap. Imidlertid er det østlige alternativet langt gunstigere hva gjelder arrondering og tilgjengelighet.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO S - KORNSJØ 99