Akershus fylke
2. NATURVERN, VILT OG FISK
Konklusjon
Konsekvenser for fredete eller verneverdige områder er små. Negative effekter begrenser seg til å gjelde Kjennsmyr i Vestby som er et verneverdig område av nasjonal/regional betydning.
Ved de Øvrige områder som er nevnt kan negative effekter unngås ved enkle hensyn i anleggsfasen. Viktigheten av å bevare de enkelte naturelementer er derimot betydelig i et område som fra før har høy utbyggingsgrad.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPOKr, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
44 NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKIET OSW S -KORNSJØ
Konfliktene med storvilt er mer framtredende. Traseen krysses av mange elg- og rådyrtrekk.
Terrenget vanskeliggjør etablering av planfrie overganger for viltet. Trekkene krysses imidlertid også idag av dagens bane.
Områder/forekomster fredet eller foreslått fredet etter naturvernloven
Rullestadtjem inngår i den foreslåtte verneplanen for våtmarker i Akershus og er av regional verneverdi. Traseen vil gå i en avstand på ca. 700 meter fra reservatets vestgrense, og vil ikke ha negativ innvirkning på tjernets funksjon som hekke- og rastebiotop for våtmarksfugl.
østensjøvannet inngår i den foreslåtte verneplanen for våtmark i Akershus. Innsjøen er viktigste lokalitet for vannfugl i ÅS. Svært viktig rastelokalitet for fugler under trekk. Hele 149 arter er registrert. Traseen vil ikke utgjøre noen forsterket trussel mot fuglelivet ved østensjøvannet. Utrettingen gjør at framtidig trase vil ligge 7-800 meter lengre fra reservatet erm nåværende jernbane og riksveg 152.
Verneverdige/verdifulle områder
Bekkedraget fra Rullestadtjern mot traseen er en verdifull biotop for fossekall. Arten er blitt en sjeldenhet i sentrale deler av Østlandet. Nattergal observeres her tidvis. Ved utfonningen av traseen og tunnelutgravning bør det ikke beslaglegges areal fra bekkedraget med tilhørende vegetasjon. Jernbaneanlegget vil ikke på sikt representere noen forstyrrende effekt på fugleartenes livsvilkår i området.
Kapelldammen er et lite våtmarksområde tett opptil dagens jernbane rett før Ski. Utretting av traseen vil trolig berøre området. Det foreligger ingen dokumentasjon avartsforekomst ved lokaliteten. Utretting og utvidelse bør foretaes slik at breddene med våtmarksvegetasjon ikke berØres. Anleggsfase bØr legges utenom hekkeperioden om våren.
Aschjemskogen er et typeområde for forskning av kvartærgeologisk historie fra istiden og fram til idag. Her tirmes flere flyttblokker og en rekke strandlinjer. Området vil bli ubetydelig berørt. Ny trase blir som en utvidelse av eksisterende.
Åsmosan viser landhevningshistorien for ÅS. Flere myrtyper er representert. Traseen avgrenser myrområdet mot øst. Området vil bli lite berØrt.
Vardåsen, 3 km sør for ÅS stasjon er et større sammenhengende skogområde med mange skog- og vegetasjonstyper representert. Det er bl.a. et større felt med lavfuruskog som det forøvrig er lite av i ÅS. Området blir noe berørt i øst ved utretting av kurvatur, men ingen sjeldne vegetasjonstyper går tapt.
Kjennstjern er en viktig biotop for vannfugl. Arter av ender og riksefugl har tilhold ved tjernet. Vannfuglbiotopen vil ikke berØres av irmgrepet. Traseen vil gå over myrdraget sørvest for tjernet. Myra er aven rik myrtype som det er sparsomt med ellers i distriktet Rik flora karakteriserer vegetasjonen med enkelte innslag av sommereik og svartor. Området har undervisningsverdi for NLH i ÅS. En fylling over dalen vil trolig beslaglegge areal fra de Øvre deler av myra.
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPOKJ, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
NSB, HØYHASTlGHETSPROSJEKTET OSW S -KORNSJØ 45
Hølenselva og langsgående dal dan.per .et botanisk verdifullt område med innslag av edelauvskog (alm-lindeskog) og ellers sjeldne vegetasjonstyperi kommune og fylkessammen-heng. Det er registrert 70 plantearter av høgstaudetypen. I tillegg er det en rik fuglefauna med bl.a. hekkende bestander av flere kravfulle sangerarter. Sjeldne arter som nattergal og isfugl obseIVeres regelmessig.
Traseen krysser elva i bro, og vil dermed ha små direkte virkninger. I anleggsfasen bør ikke vegetasjonen langs elva ødelegges, og anleggsarbeidet bØr gjøres utenfor hekkeperioden vår og sommer.
Vilt
Mellom Langhus og tunnelåpningen før Ski er et helårs leveområde for rådyr og et elgtrekk går gjennom området. Lokalitene berøres ikke da området passeres i tunnel.
Fra Bølstad mot SØrliåsen går det et elgtrekk som vil tangere traseen ved Holstad. Dette elgtrekket vil trolig ikke komme i konflikt med jernbanen.
Elgtrekket rett nord for ÅS krysser
~een. ·'
Muligheter for planfri kryssing for dette trekket må vurderes nærmere på detaljnivå.Umiddelbart etter ÅS skjærer traseen gjennom et helårs leveområde for rådyr. Delingen av området er allerede gjort med eksisterende trase. Det kan fOIVentes døgnvise trekk på tvers av banen internt i leveområdet.
Et elgtrekk krysser traseen rett sØr for Vardåsen. Det foreligger ingen naturlige planfrie kryssingsmuligheter på dette planninået. Erfaringer fra dagens jernbane vil kunne gi svar på intensitet og bredde. En eventuell planfri kryssing med ledegjerder vil kunne kombineres med undergang for rådyr.
2-3 km nord for Vestby krysses traseen av to elgtrekk. Traseen går her i et daldrag.
Kryssningsmuligheter er vanskelig og må vurderes i neste plannivå.
På strekningen Vestby-Hølen krysses traseen av mange trekkveger for elg og rådyr; fra Rustad og nordover mot RØd, 1 km n,ord for Kjenn og rett sør for Kjenn. Sistnevnte kan relativt enkelt ledes under traseen gjennom fyllingen ved Kjennsmyra. For de to andre må tiltak vurderes nærmere.
SØr for Sonsvegen er en viktig trekkveg for elg og rådyr. Terrenget her er dalfoImet i traseens lengderetning og vanskeliggjør løsninger for planfrie krysninger.
Fisk
Kambobekken har sitt utløp ved Kambo og strekker seg 4-5 km nordover langs dagens jernbanetrase. Kambobekken er en verdifull gytebekk for sjøørretb(~standen i Oslofjorden (Engen 1990). Fiske etter sjøørret i Oslofjorden representerer en betydelig verdi for friluftsliv og rekreasjon for området
B03.4 - GRUNNLAGSRAPPORT, KONSEKVENSER FOR MIUØ OG NATURRESSURSER 19.05.92
46 NSB, HØYHASTIGHETSPROSJEKIET OSLO S - KORNSJØ
Ny trase vil gå på østsiden av bekken. Grunnforholdene er gjennomgående dårlige og fyllinger er nødvendig for å opprettholde tilfredstillende stabilitet. Det er delvis nødvendig å flytte bekken og på enkelte punkter lukke bekken.
For å opprettholde bekkens verdi som ørretbiotop er følgende avbØtende tiltak aktuelle: Rask etablering av trevegetasjon langs det nye bekkeløpet (renseeffekt), etablering av kunstige kulper (selv renseeffekt og oppholdsted ved lavvannstand), begrenset strømhastighet i stikkrenner, begrense fallhøyde til og fra stikkrenner (unngå vandringshinder), strekninger med grus som bunnsubstrat ( opprettholde gytemulighetene).