• Absolutte skranker:
«Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder», motorferdselloven § 4 a tredje ledd, og forskriften § 4 a fjerde ledd.
• Med verneområder siktes det først og fremst til områder vernet i medhold av
naturmangfoldloven, men forbudet omfatter også områder som er fredet etter kulturminneloven, se prop. 35 L side 50
• Må heller ikke ligge så nær opp mot verneområder at det vil fremstå som naturlig å raste i verneområdene, se prop. 35 L side 49.
• Allerede eksisterende løyper i verneområder vil kunne videreføres, jf. prop, 35 L side 50.
• Med «foreslåtte verneområder» menes områder som er foreslått etter naturmangfoldloven § 42.
Forslaget vil ha denne virkningen i inntil seks år, jf. § 44, 5. ledd
«Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep», § 4 a tredje ledd, og forskriften § 4 a fjerde ledd.
• Terrenginngrep omfatter planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen, herunder fjerning av store steiner. Kvisting, felling av enkelttrær og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep.
• Kan innenfor rammen av PBL, være tillat å bygge bruer av sikkerhetsmessige hensyn
• Løypene må ikke virke negativt på reindriftens særverdiområder (flyttvei, brunstland,
kalvingsland, sentrale luftingsområder, områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakt), se prop. 35 L side 51.
• I forarbeidene oppfordres kommunene til å ta kontakt med Fylkesmannen tidlig i prosessen for å få en vurdering av om løypene vil komme i konflikt med reindriftsinteressene, se prop. 35 L side 51.
• Avbøtende tiltak: Stenging i bestemte perioder, eller omlegging av traseen i bestemte perioder.
• Betydningen av privat eiendomsrett og andre rettigheter til fast eiendom
Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket», forskriften § 4a, 7. ledd.
• Følger av grunneiers råderett over egen eiendom.
• Motorferdselloven § 10 (min utheving): «Denne lov innskrenker ikke den adgang
grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom».
• Motorferdsel inngår ikke i allemannsretten
• Kommunen må aktivt innhente samtykke fra grunneierne
• Fastsetting av snøscooterløyper gir ikke ekspropriasjonsadgang, se f.eks. prop. 35 L s.
22.
• Bestemmelsen innebærer at samtykke må innhentes på forhånd. Gjelder overfor både offentlige og private grunneiere.
• Ikke krav om innhenting av samtykke fra andre rettighetshavere. Disse bør imidlertid høres i prosessen og vil ha rett til å klage over et eventuelt vedtak.
Kravet om innhenting av samtykke er en saksbehandlingsregel i tillegg til en absolutt skranke i tilfeller hvor grunneier ikke samtykker.
• Kravet om innhenting av samtykke er en saksbehandlingsregel. I tillegg innebærer det et absolutt forbud mot å legge løypa over privat eiendom i tilfeller hvor grunneier ikke
samtykker.
• Hvordan kommunen og andre interesserte skal sikre seg den ønskede forutberegneligheten mot at samtykket trekkes tilbake, er i utgangspunktet et privatrettslig spørsmål.
Skal erklæringen si noe om varighet og oppsigelsestid?
Tinglysning?
Konsesjon?
• Foruten de skrankene som hittil er nevnt, vil lokaliseringen av løypene måtte bygge på enkelte nærmere angitte utredninger, kartlegginger og vurderinger. Vi kommer tilbake til dette senere, under «kravene til sakens opplysning».
b) Saken utredes
Kravene til sakens opplysning
• Det alminnelige kravet til opplysning av saker som gjelder forskrifter kommer til uttrykk i forvaltningsloven § 37 1. ledd: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes»
• I tillegg oppstiller forskriften særskilte krav til forhold som skal utredes og hensyn som skal vektlegges ved fastsettingen av snøscooterløyper.
• Utredningene, kartleggingene og vurderingene skal ligge til grunn for vedtaket. Det
innebærer at lokaliseringen og bestemmelsene skal bygge på de utredninger og vurderinger som kreves etter forvaltningsloven, motorferdselloven § 4a og § 4a i forskriften.
Hensyn som skal vurderes
• Loven og forskriften angir ulike hensyn som skal vurderes i arbeidet og som kan være avgjørende for lokaliseringen av løypene og innholdet i bestemmelsene, se motorferdselloven § 4 a tredje ledd og forskriften § 4 a, fjerde og femte ledd:
- Reindrift
- Støy og andre ulemper for friluftsliv - Naturmangfold
- Bolig- og hytteområder - Kulturminner og kulturmiljø.
- Sikkerheten for de som kjører og andre
- Unngå skredutsatte områder. Dvs utløpsområder for skred.
- Unngå bratt terreng. I forbindelse med snøskred brukes begrepet «bratt terreng» om terreng
brattere enn 30 grader. Snøskred kan også starte i
moderat bratt terreng (25 -30 grader), særlig ved dårlige vær og stabilitetsforhold, se prop. 35 L, side 52. -
- Andre relevante lokale forhold kan være kløfter, brattheng, usikker is, siktforhold, objekter man kan kjøre på mv.
- Hensynet til sikkerhet kan få betydning for lokalisering, men kan også tilsi at det etableres rutiner for overvåkning, varsling
stenging, skilting mv. Det kan også tilsi begrenset åpningstid.
• Hva betyr det at disse hensynene skal vurderes? Litt om den politiske bakgrunnen
• Innebærer ikke noen absolutte skranker, men det bør ikke fastsettes løyper som i vesentlig grad vil komme i konflikt med disse hensynene se prop35 L pkt 5.5.3, side 28. Avbøtende tiltak ?
Utredninger som skal ligge til grunn for vedtaket
• «Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet», motorferdselloven § 4a 3. ledd og forskriften § 4a 6. ledd.
Med «influensområdet» menes området som blir påvirket av etablering av
snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er med andre ord ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i løypene som i denne sammenheng er relevant, men også virkningene for de områder utenfor planområdet som berøres.
I utredningen bør kommunen vurdere og redegjøre for forslagene på bakgrunn av arealbruken det legges opp til i gjeldende planverk, konsesjoner mv.
Når det gjelder støy, har Miljødirektoratet utarbeidet veiledningsmateriale med føringer for hvordan støy skal vurderes ved planleggingen av
snøscooterløyper. Veiledningen finnes på miljokommune.no. Vi kommer tilbake til dette under pkt 10.
Når det gjelder naturmangfold er det ikke alltid tilstrekkelig med en vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven. Etter motorferdselloven § 4a. 3. ledd og nasjonal forskrift § 4a, 6. ledd vil det etter omstendighetene kunne oppstilles et skjerpet krav til utredning av naturmangfoldet før det etableres snøscooterløyper i et område.
• Videre skal kommunen «kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen», se
motorferdselloven § 4 a 3. ledd og forskriften § 4 a 6. ledd.
Dette skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M98-2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftsområde».
Hensikten er å unngå at løypene legges i områder som regnes som viktige eller svært viktige friluftsområder, se prop 35. L side 41.
o Kommunen bør også søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøscooterløyper, se innst. 253 L (2014–2015).
o Områder som bare har verdi som friluftsområde på sommeren, har i denne sammenheng ikke betydning
«Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv» har som målsetning at flest mulig kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen 2018.
o Økonomiske midler gjennom statsbudsjettet som fylkeskommunene søker om.
o Lagres i naturbase.no som kartlagte friluftsområder
• Tidlig medvirkning
• Viktig at kommunen tidlig i prosessen kontakter fylkeskommunen og berørte sektormyndigheter, for eksempel Fylkesmannen, Statens Vegvesen,
tollmyndighetene, NVE, politiet mv.
• Oppstartsvarsel?
Muligheter for høringsinstanser og andre til å uttale seg om tema og metodikk i det utredningsarbeidet som skal gjennomføres før løypene sendes på høring.
Vil kunne avverge klager begrunnet i utredninger som skulle vært
gjennomført før høring, eller hindre at det blir behov for nye høringsrunder.
• Det bør legges til rette for at berørte interessegrupper og organisasjoner, berørte grunneiere og andre rettighetshavere mv, få komme til ordet så tidlig som mulig i prosessen
• Oppstartsmøter?
c) Høringen
• «Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven § 11-14», se forskriften § 4 a tredje ledd.
• PBL § 11-14 (min utheving):
«Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn».
• PBL § 5-2 (1. og 2. ledd):
«Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist.
Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved kunngjøring av
planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens kontor»
• Kommunen må legge til rette for at alle berørte privatpersoner (for eksempel grunneiere og
berørte rettighetshavere) og interessegrupper får komme til ordet i løpet av prosessen, være seg for eksempel næringsinteresser, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner,
velforeninger, hytteforeninger o.l.
• Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av lovtekst og forarbeider, tilsier henvisningen til PBL § 11-14 sammenholdt med reelle hensyn, at forslaget både skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Denne rettsoppfatningen har departementet bekreftet overfor Fylkesmannen.
• Departementet legger til grunn at kravet til varsling og uttalelse i forvaltningsloven § 37 vil være oppfylt gjennom at løypene sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, se prop. 35 L side 50.
• Henvisningen til PBL må innebære at det gjelder de samme føringer som i plansaker hva gjelder kompetansen til å avgjøre at løypene skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Spørsmålet beror med andre ord på interne delegeringer.
• Følgende dokumenter skal alltid inngå i forslaget som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn
- Kartet
- Forslag til bestemmelser
- Utsnitt av kommuneplankart og annen relevant informasjon
- En saksfremstilling (planbeskrivelse) tilpasset den konkrete situasjon og behovet i den enkelte sak. Saksfremstillingen skal bl.a. inneholde:
- De utredninger som kreves
- En generell vurdering av hvilke virkninger etableringen av snøscooterløypa vil innebære,
- En redegjørelse for hvordan de ulike hensyn som er angitt i forskriften er vurdert.
Innsigelser?
• Det er ikke adgang til å fremme innsigelse til forsalget
• Offentlige myndigheter vil imidlertid kunne komme med merknader og samtidig
signalisere at det kan bli aktuelt å påklage et eventuelt vedtak av forslaget som er til høring.
• Klageinstansen er Fylkesmannen. Hvor Fylkesmannen er klager og dermed er part i saken, vil det bli oppnevnt en settefylkesmann.
• Prosessen kan i så måte minne om den som gjelder i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven.
• Nærmere om grunnlaget for at offentlige myndigheter kan påklage vedtaket, senere i foredraget.