4.27.2.1 Rett til midlertidig botilbud
Tjenestemottakere som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet har krav på midlertidig botilbud. Årsaken til behovet og om situasjonen har vart over tid, er uten
betydning for retten til tjenesten. Tjenestemottakere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha forsøkt å finne et botilbud selv.
4.27.2.2 Krav til det midlertidige botilbudet
Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige
aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene.
Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til
privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud.
NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud.
NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet i seg selv og for den enkelte er forsvarlig også der kontoret benytter et tilbud i en annen kommune.
4.27.2.3 Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud [Endret 7/14
Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme.
Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom og aldri vare i mer enn tre måneder. Kravet til botilbudet skjerpes hvis det skal benyttes av barn og unge, og tilbudet må ikke være stigmatiserende. Botilbudet må blant annet ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre, og mulighet til å gjøre lekser uforstyrret.
Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes ved løslatelse fra fengsel eller ved utskriving fra institusjon. NAV-kontoret bør sikre direkte overgang til varig botilbud for personer i slike sårbare faser.
Når midlertidig botilbud benyttes, skal NAV-kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV-kontoret skal sørge for at tjenestemottaker innkalles til oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter søkes sikret. For tjenestemottakere som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør bolig og nødvendige tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan.
4.27.2.4 Oppholdskommunens ansvar
Rett til midlertidig botilbud omfatter alle som oppholder seg i kommunen, selv om oppholdet er midlertidig. Oppholdskommunens ansvar etter § 3 er for å hindre at tjenestemottaker blir kasteball mellom kommuner. NAV-kontoret kan ikke avvise en person eller avslå en søknad om midlertidig botilbud med den begrunnelse at vedkommende tilhører en annen kommune.
NAV-kontoret må alltid vurdere personens situasjon her og nå.
4.27.2.5 Betaling
Bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt tjenestemottaker selv skal betale for det midlertidige botilbudet. Tjenesten er en naturalytelse, og NAV-kontorets ansvar er å sikre at
tjenestemottaker faktisk har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Hvis
tjenestemottaker ikke har penger til å betale for det midlertidige botilbudet, må NAV-kontoret vurdere om tjenestemottaker skal innvilges økonomisk stønad.
Se også
§ 3 kommunens ansvar
§ 4 krav til forsvarlighet
§ 15 boliger til vanskeligstilte
§ 18 stønad til livsopphold
§ 19 stønad i særlige tilfeller www.husbanken.no
§ 28. Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.
Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.
Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen
Fastsatt av Arbeidsdepartementet 19. november 2010 med hjemmel i lov 18. desember 2008 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og lov 16. juni 2006 nr.
20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 15. I
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder individuelle planer som skal utarbeides etter bestemmelser gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 28 og 33, og arbeids- og
velferdsforvaltningsloven § 15.
§ 2. Formål
Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er:
a) å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset
tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren,
b) å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens
bistandsbehov,
c) å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.
§ 3. Definisjon
I forskriften her menes med tjenestemottaker: en person som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen med anmodning om tjenester, eller som arbeids- og
velferdsforvaltningen gir eller tilbyr tjenester i det enkelte tilfelle.
§ 4. Tjenestemottakerens rettigheter
Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram, har rett til å få utarbeidet individuell plan.
Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det.
Den individuelle planen gir ikke tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket.
§ 5. Samtykke
Individuell plan skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke.
§ 6. Ansvar for å utarbeide individuell plan
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har plikt til å sørge for at individuell plan etter
§ 1 utarbeides for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester eller som er deltakere i kvalifiseringsprogram. Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen samarbeide med disse. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet igangsettes uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.
Planarbeidet må koordineres, og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker.
§ 7. Innholdet i individuell plan
Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte
tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter:
a) en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, b) en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen,
c) en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen,
d) en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet,
e) en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse,
f) en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres,
g) en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen,
h) tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og
i) en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.
§ 8. Gjennomføringen av den individuelle planen
Den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteytere legges til grunn ved gjennomføringen av planen, dersom ikke annet avtales.
§ 9. Taushetsplikt
De alminnelige reglene om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13e, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, kommer til anvendelse.
§ 10. Klage
Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen § 28 og § 33 og arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 15 kommer forvaltningslovens regler om klage til anvendelse. Ved klage på rett til individuell plan etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 og § 33, kommer i tillegg samme lovs § 47 og § 48 til anvendelse.
II
§ 11. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft straks.