Etablering av tippene vil samlet sett gi betydelige forstyrrelser og negative virkninger for det lokale viltet under anleggsperioden. Etter at de er etablert, og noe på sikt, forventes området å kunne bli like verdifullt for viltet som før anleggsarbeidet startet. Ingen bestander forventes å bli redusert som en følge av tippene.
Etablering av hver og en av tippene vurderes å ha liten negativ virkning for viltet sett på sikt, men middels negativ virkning i anleggsperioden. Det forventes derfor ikke at noen viktige viltbiotoper blir ødelagt, da en revegert tipp vil kunne ha samme verdi som dagens arealer har for viltet.
Jordkabel
Planene omfatter også en legging av en jordkabel fra kraftstasjonen til trafostasjonen ved Hjartdøla.
Ved å legge ledningen i jord, vil fuglekollisjoner med liner ikke være en problemstilling. Tiltaket vil ellers føre til noen vilthabitater blir påvirket ved legging av kabelen. Videre vil også anleggsarbeidet under leggingen av kabelen kunne gi kortvarige og helt lokale forstyrrelser. Tiltaket vurderes likevel å gi meget begrensede påvirkninger av det lokale viltet. Virkningsomfanget vurderes til intet/liten negativ.
Tabell 7.1. Sammenstilling av viltverdi, virkningsomfang og konsekvenser for de ulike influensområdene Ved verdivurdering så er hele området vurdert, ikke bare viktige forekomster
Influensområde Verdi Virkningsomfang Konsekvenser
Hjartdøla Middels Middels negativ Middels negativ Skorva Middels Liten negativ Liten negativ Hjartdølagreinen
Veslåa/Kjempa Middels Liten negativ Liten negativ Skogsåa Liten Liten negativ Liten negativ Grovaråa Liten Liten negativ Liten negativ Vesleåa, Kvitåa, Uppstigåa 1 Liten Middels negativ Liten/middels
negativ Skogsåagreinen
Stavåa Liten 2 2
Heddøla Middels Middels negativt Middels negativt
Tipper Brekke (2) Liten Liten negativ Liten negativ
Tipp Lonargrend Liten Liten negativ Liten negativ
Tipp avløpstunnel Liten Liten negativ Liten negativ
Kraftledning Liten Intet/liten negativ Ubetydelig
Alternativ utbygging Ubetydelige forskjeller ift hovedalternativet
1) Inkludert tipp
2) Kun med alternativ utbygging
8 KONKLUSJON
Utbyggingen av Sauland kraftverk vil primært ha negative virkninger for vilt knyttet til selve
vannstrengene og tiltaksområdene. Få viktige forekomster vil bli berørt av utbyggingen. I Hjartdøla vil forekomster av hekkende kvinand og bever bli noe berørt. Forekomster av bever forventes også kunne bli negativt berørt i Skogsåas nedre deler og i Heddøla. Både for kvinand og bever vil det være betydelig redusert vannføring som gir negative virkninger.
Minst 5 par fossekall (i flere av de berørte vannstrengene) forventes å bli negativt påvirket av
utbyggingen. I influensområdene inngår også mange par vintererle, men denne arten vurderes i mindre grad å bli negativt påvirket. Det vil ellers være lokale forstyrrelser av vilt i alle tiltaksområder under anleggsperioden, men ingen spesielt viktige forekomster forventes å bli negativt berørt. Leveområder for både elg, hjort, rådyr og skogsfugl vil bli noe forstyrret under anleggsperioden
Utbyggingen vurderes å ha marginal negativ virkning for rødlistede arter. Det er registrert lokaliteter for rødlistede arter som dvergspett, kongeørn, hønsehauk, kongeørn og vipe i influensområdet, men ingen av disse vurderes å bli videre påvirket.
Samlet sett vurderes utbyggingen å ha relativt begrensede negative konsekvenser for viktige
viltforekomster i tiltaks- og influensområdene. Det vil være betydelige forstyrrelser av det lokale viltet i anleggsperioden. Etter at utbyggingen er gjennomført forventes det imidlertid at de fleste viltarter i området tilpasser seg et noe oppgradert inngrepsregime. Dette begrunnes med at den menneskelige aktiviteten i områdene stort sett ikke endres fra dagens situasjon etter et anlegget er bygget. De tekniske konstruksjonene vil det meste av viltet i området trolig ikke ense etter en tid.
9 AVBØTENDE TILTAK
Ved bruk av helikopter må det tas kontakt med kommunens viltansvarlige for å unngå at flyging skjer i tilknytning til hekkelokaliteter for sårbare arter. Dette gjelder også flygning over Sønderlandsvatnet.
Fossekallene som er knyttet til de ulike vannstrengene som blir påvirket av utbyggingen vil stort sett få dårligere betingelser med utbyggingen. Avbøtende tiltak i forhold til denne arten vil først og fremst være slipp av minstevannføring i de bekkene som med utbyggingen vil få redusert vannføring. Det vil være nødvendig med en grundigere kartlegging av fossekallens reirplasser og områder for næringssøk før det vurderes hvor og hvor mye minstevannføring som er nødvendig. Generelt sett så er den minstevannføring det legges opp til i sidebekkene/elvene ikke tilstrekkelig for å opprettholde gode næringsbetingelser for fossekallene.
Beveren som oppholder seg i vassdraget forventes å bli betydelig berørt av utbyggingen. Redusert vannføring i Hjartdøla, Heddøla og Skogsåa vil gi arten dårligere betingelser for etablering av hytter og forverrede forflytningsmuligheter i vannstrengen. Det må forventes at noen av de hyttene som er her i dag blir uegnet på grunn av redusert vannføring. Før det vurderes behovet for å etablere terskler for beveren er det nødvendig med en grundig kartlegging av beverens bruk av områdene.
10 REFERANSER
Bevanger, K. & Thingstad, P.G. 1988. Forholdet fugl - konstruksjoner for overføring av elektrisk energi - En oversikt over kunnskapsnivået. ØKOFORSK utredning; 1: 1-133.
Bergstrøm, R. 1986. Forklaring til viltområdekart Hjartdal 1986. Med statusrapport for alle viltartene. Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelinga. 32 s.
Bergstrøm 1989. Undersøkelser av fugl, pattedyr og jaktinteresser i Skogsåi, Hjartdal kommune i Telemark 1988.
Bures, S. 1995. Responses of Grey wagtail Motacilla cinera to changing prey availability during the nesting period. J. Avian Biology, 26; 325 – 329.
Direktoratet for naturforvaltning. 1996. Viltkartlegging. DN-håndbok 11-1996.
Elnan, S. og Ledje, U. 2008 (in prep). Konsekvenser for fisk og bunndyr ved utbygging av Sauland kraftverk, Hjartdal kommune. Ambio Miljørådgivning as
FORUT 2005. Plan for biologisk mangfold Hjartdal kommune, Telemark 2005. Del II VILTRAPPORT, Faktablad A
Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S. 1994. Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk forening.
Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List.
Artsdatabanken, Norway.
Kastdalen, L. 1996. Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. Rapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Kålås, J. A. 2005. Terrestrisk naturovervåking i Norge.
Lancaster, J. 2008. Konsekvensutredninger Sauland Kraftverk – Hydrologi. Norconsult, Dokument nr:
20081020KUHydrologi
Munkejord, Å. 1995. Kraftledninger og fugledød på Jæren. Fylkesmannen i Rogaland.
Pushmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS rapport 10/2005.
Roer og Solvang 1999. Fugleliv, vilt og jakt. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagt bygging av Omnesfossen kraftverk i Hjartdal kommune.
Saltveit, S. J. 2006. Økologisk forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. NVE. 152 s
Statens vegvesen. 2006. Konsekvensanalyser. Veileder.
Steel, C., Bengtson, R., Jerstad, K., Narmo, A.K. & Øigarden, T. 2007. Små kraftverk og fossekall.
NOF-rapport nr. 3 2007. 30 s. (+ vedlegg).
Ålbu, Ø. 1983. Kraftlinjer og fugl. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1983-8: 1-60.
Vistnes, I. & Nellemann, C. 2000. Når mennesker forstyrrer dyr, en systematisering av forstyrrelseseffekter. Reindriftsnytt nr. 2/3 2000.
Kilder på internett:
Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/
Direktoratet for naturforvaltning, INON-database, (versjon INON.01.03) http://dnweb5.dirnat.no/inon/
VEDLEGG:
Vedlegg 1: Artslister fugl
Vedlegg 1. Hekkestatus for registrerte fuglearter i undersøkelsesområdet under feltarbeidet i 2008 Tabellforklaring: V = vanlig og tallrik over store områder, v = vanlig over store områder, men mer fåtallig, S = spredt og fåtallig hekkefugl, Sj = sjelden hekkefugl, X = kun observert, ikke konstatert hekking eller hekkerelatert atferd.
Forekomst Art Estimert hekkebestand i
Norge 1 Telemark Hjartdal kommune Studieområdet
Gråhegre 5 000 – 10 000 v Sj X
Krikkand 30 000 – 50 000 v v v
Stokkand 40 000 – 70 000 v v X
Kvinand 10 000 – 20 000 v v V
Laksand 1 000 – 5 000 S Sj X
Spurvehauk 3 000 – 6 000 S S X
Musvåk 1 000 – 2 000 S Sj Sj
Vipe 40 000 – 80 000 v S X
Strandsnipe 100 000 – 200 000 V S S
Skogsnipe 10 000 – 20 000 S S Sj
Rugde 30 000 – 50 000 v v X
Ringdue 100 000 – 500 000 V v v
Tårnseiler 10 000 – 100 000 v S Sj
Grønnspett 2 000 – 10 000 v S X
Svartspett 2 000 – 4 000 v v X
Flaggspett 5 000 – 15 000 v v V
Dvergspett 1 000 – 5 000 Sj Sj sj
Sanglerke 100 000 – 500 000 S Sj Sj
Låvesvale 100 000 – 400 000 v S S
Taksvale 200 000 – 500 000 v S S
Sandsvale 100 000 – 250 000 v Sj Sj
Trepiplerke 1 – 2 millioner V V V
Linerle 100 000 – 500 000 v V V
Vintererle 200 – 1 000 S v v
Gulerle 100 000 – 500 000 S S Sj
Fossekall 5 000 – 25 000 V v v
Gjerdesmett 100 000 – 500 000 V V V
Jernspurv 500 000 – 1,5 millioner V V V
Rødstrupe 500 000 – 1,5 millioner V V V
Rødstjert 50 000 – 500 000 v S S
Buskskvett 50 000 – 300 000 v S S
Svarttrost 100 000 – 1 million V v v
Gråtrost 1 – 3 millioner V V V
Duetrost 10 000 – 50 000 S S S
Måltrost 500 000 – 1 million V V V
Rødvingetrost 1 – 1,5 million V V V
Tornsanger 50 000 – 300 000 v S S
Møller 10 000 – 100 000 v S S
Hagesanger 200 000 – 700 000 v v V
Munk 200 000 – 700 000 V v V
Gransanger 100 000 – 500 000 v v V
Løvsanger 2 – 10 millioner V V V
Fuglekonge 500 000 – 1 million v V V
Grå fluesnapper 100 000 – 500 000 v v V
Svarthvit fluesnapper 200 000 – 1 million V v V
Stjertmeis 5 000 – 20 000 S S S
Granmeis 200 000 – 1 million V v V
Løvmeis 20 000 – 100 000 v S S
Svartmeis 100 000 – 500 000 v V V
Blåmeis 50 000 – 100 000 V V V
Kjøttmeis 500 000 – 1 million V V V