ut et diskusjonsnotat som forsøker å sette noen rammer rundt deler av problemstillingen. I denne artikkelen ser vi på innholdet i diskusjonsnotatet i lys av norsk debatt og praksis.
En gordisk knute
Den gordiske knute er kjent fra gresk mytologi og handler om en knute som var knyttet så komplisert at den ikke lot seg løsne. Ifølge legenden skulle den som klarte å løsne knuten bli her-sker over Asia, men til tross for gjen-tatte forsøk gjennom hundrevis av år klarte ingen å løsne den. Regnskapsfø-ringen av virksomhetsoverdragelser under samme kontroll har representert en tilsvarende «knute» i regnskapsfaget.
Hvorvidt det følger heder og ære til den som løsner den, er uvisst.
Problemstillingen er delvis regulert i norsk god regnskapsskikk (GRS) gjen-nom standardene for fusjon og fisjon, og i noen grad gjennom et diskusjons-notat fra 2000 for konserninterne virk-somhetsoverdragelser. Alle disse søker å
utdype det grunnleggende transak-sjonsprinsippet i regnskapsloven.
IFRS har hittil ikke regulert virksom-hetssammenslutninger under samme kontroll. Det har derfor vært en uens-artet praksis på dette området. Et dis-kusjonsnotat fra IASB som kom i november 20201, kan være første steg på veien til en forsiktig regulering. Vi presenterer de foreløpige konklusjo-nene til IASB i denne artikkelen.
Høringsperioden utløp 1. september og Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) har avgitt høringssvar. Vi gjengir enkelte poenger fra dette høringssvaret.
Hva er problemstillingen?
De fleste virksomheter blir før eller siden gjenstand for en selskapsrettslig omorganisering. Motivet kan være en mer hensiktsmessig styringsstruktur, forberedelse for en børsnotering eller transaksjon, eller tilpasning til endrede skatte- eller avgiftsregler.
Et kjennetegn ved slike omorganiserin-ger er at det gjerne er én eller flere eiere som opptrer samlet og som «trekker i alle trådene» gjennom hele prosessen, for til slutt å bli sittende igjen med mer
1 www.ifrs.org/projects/work-plan/business-combinations-under-common-control/
eller mindre uendret makt og økono-misk eierinteresse. Omorganiseringen skjer med andre ord under «samme kontroll».
Eksempler på transaksjoner under samme kontroll
– transaksjoner innen konsern – transaksjoner mellom
felleskontrol-lerte selskaper der de som deler kontrollen er de samme hos begge parter
– transaksjoner mellom selskaper kontrollert av samme privatperson Omorganiseringer under samme kon-troll har en iboende spenning mellom juridisk form og økonomisk realitet. På den ene siden er det klart at eiendeler (og ev. forpliktelser) overføres mellom ulike rettssubjekter med ulike former for vederlag som motytelse. På den andre siden innebærer tilstedeværelsen av en kontrollerende part, som legger føringene for transaksjonen og sitter på alle sider av bordet, at man ikke uten videre kan legge til grunn at de enkelte partene kun opptrer ut ifra egne interes-ser. Det har ofte ikke vært en normal forhandling eller tautrekking mellom partene. Dette er særlig av betydning for hvorvidt vederlaget er fastsatt fullt ut til markedsmessige beløp.
Statsautorisert revisor Ole Marius Kaarigstad Senior manager PwC
Statsautorisert revisor Bjørn Einar Strandberg Partner PwC
Forfatterne er tilknyttet PwCs fagavdeling..
REGNSKAP
Fra den kontrollerende partens syns-punkt vil normalt lite endre seg som følge av transaksjonene. Dersom den kontrollerende parten er et morsel-skap, følger det av enhetssynet at even-tuelle gevinster som oppstår ved omor-ganiseringer innen et konsern blir eli-minert i konsernregnskapet. Problem-stillingen er derfor begrenset til regn-skapsføringen i regnskapene på lavere nivå i selskapsstrukturen. Det under-liggende spørsmålet er om den enkelte regnskapsenheten skal ses uavhengig av eierne eller hvorvidt sammenfall på eiersiden skal påvirke regnskaps-føringen?
Kjernespørsmålet er om en transaksjon som skjer under samme kontroll, skal måles på vanlig måte, dvs. til virkelig verdi av vederlaget, eller om en eller annen form for kontinuitet skal vide-reføres hos det mottakende selskapet.
Et beslektet spørsmål er om selskapet som avhender skal innregne en gevinst eller ikke, men dette berører vi ikke i denne artikkelen utover å nevne at det under GRS har vært en nokså entydig praksis for symmetri i regnskapsførin-gen. Uavhengig av regnskapsspråk gir regnskapsføring til kontinuitet opphav til flere spørsmål om hvilken kontinui-tetsverdi som skal benyttes, innreg-ningstidspunkt, sammenligningstall, attributter som følger med, transak-sjonsretning osv.
Til tross for ulikhetene i det konseptu-elle utgangspunktet, vil både IFRS og GRS gjennomskjære den formelle for-men i transaksjonene når denne avvi-ker grunnleggende fra de økonomiske realitetene. I GRS er dette forankret i det grunnleggende transaksjonsprin-sippet, hvor en transaksjon må ha øko-nomisk realitet (overføring av risiko og kontroll) og finne sted mellom uav-hengige parter. Man skal ikke «bli rikere» av å handle med seg selv, ver-ken direkte eller via agenter og strå-menn. Hva gjelder IFRS, er «substance over form» omtalt i det konseptuelle rammeverket2 som et sentralt aspekt ved det grunnleggende kvalitetskravet om tro gjengivelse.
2 Conceptual Framework, 2.12.
For virksomhetsoverdragelser under samme kontroll gjelder ikke IFRS 3.
Dette følger av et unntak i virkeområ-det. Den enkelte regnskapspliktige har derfor måttet utvikle sin egen praksis på området, noe som har ført til en nokså uensartet praksis. Enkelte har anvendt oppkjøpsmetoden, slik den er angitt i IFRS 3, så langt det passer og med ulike modifikasjoner, mens andre har valgt ulike former for kontinuitet, varierende fra balanseverdier hentet fra selskapsregnskapet og helt opp til kon-sernverdiene på det høyeste nivå av kontroll.
Gjeldende regulering under GRS For omorganiseringer under samme kontroll som gjennomføres gjennom aksjerettslige fusjoner og fisjoner, er regnskapsføringen under GRS regulert gjennom standardene NRS 9 Fusjon og NRS (F) Fisjon. Felles for begge disse standardene er at de bygger på en fortolkning av transaksjonsprinsippet i regnskapsloven, og lar dette være sty-rende for om omorganiseringen skal regnskapsføres til kontinuitet eller som en transaksjon. Standardene regulerer at horisontale fusjoner og fisjoner under samme kontroll skal regnskaps-føres til selskapskontinuitet. Vertikale fusjoner regnskapsføres som hovedre-gel til konsernkontinuitet.
For transaksjoner som ikke skjer i form av fusjon eller fisjon, trekker GRS et skille mellom transaksjoner som bærer preg av omorganisering og øvrige transaksjoner. Det foreligger et diskusjonsnotat fra år 2000 der virke-området er overdragelse av virksomhet mellom selskaper i samme konsern.
For konserninterne virksomhetsover-dragelser peker diskusjonsnotatet i retning av kontinuitet. For transaksjo-ner mellom datterselskap med mer enn 90 % eie er det en sterk presumsjon for at kontinuitet skal anvendes, men der det er reelle minoritetsinteresser, dvs. typisk med eierskap mellom 50–90 %, må det gjøres en konkret vurdering av om måling til kontinuitet eller virkelig verdi best reflekterer det økonomiske innholdet. Det er uensar-tet praksis ved regnskapsføring av
kon-sernintern overdragelse av eiendeler som ikke utgjør en virksomhet, men i hovedsak anvendes virkelig verdi på samme måte som for transaksjoner i varekretsløpet.
IASBs forslag
Dagens IFRS 3 om virksomhetssam-menslutninger videreførte unntaket fra den tidligere standarden IAS 22 for virksomhet som overføres under samme kontroll. Da IFRS 3 ble utgitt i 2004 ble det sagt at man skulle komme tilbake til slike transaksjoner i neste fase, men denne fasen ble fullført i 2008 uten at dette materialiserte seg.
I tiden etter har det vært flere initiativ i regi av EFRAG3 og IASB4 som har gått over flere år. Diskusjonsnotatet har hatt et langt svangerskap og kan derfor sies å være etterlengtet.
I notatet som har vært ute på høring, avgrenses temaet til regnskapsføringen hos den mottakende parten. Regn-skapsføringen hos øvrige involverte parter er holdt utenfor. På bakgrunn av norsk praksis under GRS kan dette fremstå som en noe halvveis og ensidig tilnærming til problemet, ettersom det er lagt stor vekt på symmetri i regn-skapsføringen av omorganiseringer.
Erfaringen tilsier imidlertid at både kompleksitet, motstand og innvendin-ger øker eksponentielt dersom man går for bredt ut. En slik snever tilnærming er trolig det som må til for å komme noen vei i retning av konkret regule-ring på området.
IASB foreslår ingen enhetlig metode for regnskapsføring av alle virksom-hetsoverdragelser under samme kon-troll, men legger opp til to spor, hen-holdsvis oppkjøpsmetoden med mindre modifiseringer og bruk av kontinuitet. Vi kommer nærmere tilbake til de foreslåtte kriteriene for bruken av de to metodene.
3 EFRAGs Proactive Accounting Initiatives in Europe (PAAinE) i regi av den italienske standardsetteren OIC arbeidet fra 2009-2012 med problemstillingen.
4 IASBs første prosjektplan hadde som mål å utgi et diskusjonsnotat våren 2009. IASB har behandlet forslaget jevnlig i perioden 2013-2020.
REGNSKAP
Eksempel
Av pedagogiske årsaker anvendes figur A, som er hentet fra diskusjonsnotatet, som referansepunkt. P kontrollerer både A og B. C utgjør en virksomhet, enten i form av et eget selskap eller i form av innmat som overføres fra A til B. Det er regn-skapsføringen i B som er tema for diskusjonsnotatet, dvs. Bs konsernregnskap der C er et datterselskap og Bs selskapsregn-skap der C utgjør en innmatoverdragelse. Det foreslås ingen endring i selskapsregnskapet til B der det overføres eierande-ler; dette vil fortsatt reguleres av IAS 27.
Hvilke virksomhetsoverdragelser omfattes?
I diskusjonsnotatet foreslås det at virkeområdet til en frem-tidig standard skal omfatte overføring av virksomhet under samme kontroll. Dette virkeområdet favner videre enn unn-taket i IFRS 3 som gjelder virksomhetssammenslutninger under samme kontroll. Dersom selskap B er et nytt selskap satt opp for anledningen, vil ikke overføring av C til B være en virksomhetssammenslutning etter IFRS 3.5 En slik restrukturering vil likevel omfattes av diskusjonsnotatet.
Overføring av datterselskap som kun har én eiendel vil falle utenfor, på samme måte som overføring av et tilknyttet sel-skap, selv om dette har virksomhet.
Et sentralt spørsmål har vært om en planlagt børsnotering eller salgstransaksjon som gjøres avhengig av en forutgående omstrukturering, for eksempel i form av en utskilling av virk-somhet i en separat juridisk struktur, påvirker vurderingen.
Enkelte har tatt til orde for at i slike situasjoner bør oppkjøps-metoden alltid benyttes. Notatet foreslår imidlertid ikke dette, og favner både situasjoner der virksomheten nylig er anskaffet av kontrollerende part eller er betinget av et etterføl-gende eksternt salg.
5 Se eksempel 3 i appendix B til IFRS 3.
Hvordan skille mellom metodene?
For selskapet som erverver en virksomhet, vil regnskapet vanligvis bli betydelig påvirket. For den kontrollerende eieren vil derimot ikke overføringen endre risiko og kontroll fundamentalt. For overdragelser mellom heleide selskaper har man derfor foreslått at regnskapsføringen skjer til konti-nuitet.
Motsatt vil eventuelle minoritetseiere (ikke-kontrollerende eiere) i mottakende selskap normalt få sin risiko endret som følge av den nye virksomheten som er tilført. IASBs forelø-pige konklusjon er derfor at dersom det finnes minoritetsei-ere, leder dette i retning av virkelig verdi og bruk av opp-kjøpsmetoden. IASB peker på at disse brukerne har samme informasjonsbehov som andre eiere når selskapet de har investert i kjøper en virksomhet, uavhengig av om det er en kontrollerende eier bak.
Når det er minoritetseiere, er det gitt et unntak fra opp-kjøpsmetoden dersom mottakende selskap ikke er børsno-tert og ingen av minoritetseierne motsetter seg6 bruk av kontinuitet. Det antas at kostnadene ved bruk av oppkjøps-metoden er høyere enn ved bruk av kontinuitet, og minori-tetseierne kan dermed selv foreta vurderingen om informa-sjonen som oppkjøpsmetoden i IFRS 3 gir, er verdifull nok for dem til å påføre selskapet de ekstra kostnadene. Merk at dersom alle minoritetseierne er nærstående parter til mot-takende selskap, foreslås det at regnskapsføringen likevel skal skje til kontinuitet på samme måte som når mottakende selskap er heleid.
6 En slik regel om stille aksept finnes også i IFRS 10 for fritak fra utarbeidelse av underkon-sernregnskap. Hva som skal kreves av informasjon og hvordan evt. tilbakemelding skal skje, herunder frist, er uregulert i IFRS 10. I praksis vil det være nødvendig å innhente positiv bekreftelse for å unngå innsigelser rett før rapporteringsfristen og som følge av at revisor ønsker revisjonsbevis.
P P
A B A B
C C
FØR ETTER
MOTTAKENDE SELSKAP
Figur B
Påvirker overdragelsen ikke-kontrollerende eiere i mottakende selskap?
Er mottakende selskap børsnotert?
Er de ikke-kontrollerende eierne nærstående iht. IAS 24?
Oppkjøpsmetoden
Ja
Ja
Kan velge kontinuitet dersom ikke-kontrollerende
interesser er informert og ikke
motsetter seg
Kontinuitet Nei Ja
Nei
Nei
REGNSKAP
For overdragelser mellom heleide sel-skaper vil fastsettelsen av vederlaget kunne være mindre pålitelig, ettersom prisen som settes, ikke har betydning for bakenforliggende eier. Når det er minoritetseiere i mottakende selskap, vil økonomiske krefter øke sannsynlig-heten for at vederlaget er fastsatt på armlengdes avstand. I begrunnelsen fra IASB er ikke en slik forskjell i pålitelig-het tillagt særskilt vekt. Dette ser vi ved at der en virksomhet blir overdratt fra et selskap med minoritetseiere, noe som også burde øke sannsynligheten for et markedsriktig vederlag, trekker ikke dette mer i retning av bruk av oppkjøpsmetoden.
I valg av metode har det sentrale for IASB vært hvilken informasjon som er mest nyttig for brukerne. Dette klare brukerperspektivet fortjener etter vårt syn honnør. Valget av minoritetsinte-ressenes vetorett fremstår derfor som en hensiktsmessig mekanisme. Ut fra en kost-nytte vurdering bør det vurde-res en nedre grense slik at et fåtall minoritetseiere med en helt uvesentlig eierandel ikke kan tvinge frem bruk av oppkjøpsmetoden.
Anvendelse av oppkjøpsmetoden under samme kontroll
For overdragelser under samme kon-troll der oppkjøpsmetoden kommer til anvendelse, foreslås det at denne base-rer seg på IFRS 3. Det foreslås imidler-tid et unntak for såkalte røverkjøpsge-vinster. Dersom virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler mottatt over-stiger det vederlaget som er betalt (negativ goodwill), krever IFRS 3 at differansen inntektsføres umiddelbart.
Når transaksjonen skjer under samme kontroll, vil det ikke være naturlig å argumentere for at salget var forsert eller selger var under tvang. Dernest peker notatet på at en slik verditilførsel er lite sannsynlig, all den tid at den vil overføre verdier fra kontrollerende eier til de øvrige eierne. Det foreslås derfor at i de sjeldne tilfeller der nettoverdi-ene mottatt overstiger det avtalte ved-erlaget, skal differansen føres som et egenkapitalinnskudd. Denne delen av transaksjonen anses da å være med en eier i kraft av å være eier (IAS 1.109).
I sitt høringssvar påpekte NRS at i en fremtidig regulering bør det gis veiled-ning om hvem som skal anses for over-takende part når transaksjonen skjer under samme kontroll. Hvem som skal anses for overtakende part (i notatet benyttes mottakende part), angir retnin-gen på transaksjonen, og hvilken virk-somhet som skal måles til virkelig verdi. NRS foreslår i høringssvaret at i mangel av en endring i endelig kon-troll, bør andre objektive kriterier som, størrelse og verdi være førende. Sam-mensetningen av styret og ledelsen etter transaksjonen bør tilsvarende ikke tillegges vekt.
Anvendelse av kontinuitetsmetoden under samme kontroll
Kontinuitetsmetoden innebærer at balanseførte verdier for eiendeler og gjeld som overføres, ikke endres hos mottakende selskap. Tar vi utgangs-punkt i figur A, er spørsmålet hvorvidt det er balanseverdiene i C som skal videreføres i konsernregnskapet til B, eller balanseverdiene i konsernregnska-pet til A for de samme eiendelene og gjeld, såkalt konsernkontinuitet. Det kan også tenkes at de samme eiende-lene i C er balanseført til en enda høy-ere verdi i P. Dette vil avhenge av rek-kefølgen av eventuelle tidligere opp-kjøp. Som følge av kravene til ned-skrivning ved verdifall, vil som regel de laveste verdiene være balanseført på det laveste nivået. Tilsvarende vil den mest oppdaterte transaksjonsverdien være på det høyeste nivået i et konsern.
IASBs foreløpige konklusjon er at de balanseførte verdiene i C skal anvendes for alle kontinuitetstransaksjoner.
Dette begrunnes med at det da ikke er nødvendig å identifisere en oppkjø-pende part, og at det ikke er av betyd-ning hvordan transaksjonen er formelt gjennomført. IASB mener derfor at balanseverdiene i C er det som best oppfyller logikken bak kontinuitetsme-toden. Videre fremheves det at eventu-elt høyere verdier er innregnet i et sel-skap som teknisk sett ikke er part i transaksjonen. Ved å velge en høyere konsernverdi som måleattributt, ville det dessuten gi ulik løsning avhengig av hvem som er juridisk overtakende
selskap. Det foreslås derfor ikke å til-late kontinuitet fra høyere nivåer.
I høringssvaret støttet ikke NRS denne konklusjonen. Konserninterne overfø-ringer skjer ofte i forkant av noterings-prosesser eller såkalt spin-offs. Prospekt-reglene vil ofte kreve rapportering av proformatall basert på en såkalt carve-out-metodikk. Det vil i slike tilfeller gi best mening å rapportere verdier som er i overensstemmelse med de verdiene som investorene ble invitert inn på.
Det kan dessuten anføres at kontrol-lerende eier absolutt er del av transak-sjonen sett fra et regnskapsperspektiv.
Andre problemer som NRS peker på, er at selskapsregnskapet til C ikke nød-vendigvis er avlagt etter IFRS, og at når C er et morselskap, vil det ikke nødvendigvis ha utarbeidet underkon-sernregnskap hvor tallene som skal benyttes, kan hentes fra. Sett fra et kost-nytte perspektiv mener NRS at bruk av selskapskontinuitet ikke nød-vendigvis kommer best ut. NRS anbe-faler derfor at valget mellom selskaps-kontinuitet og konsernselskaps-kontinuitet må baseres på de konkrete forholdene i det enkelte tilfellet.
Når det gjelder hvorvidt kontinuitet skal anvendes fremadskuende eller med tilbakevirkende kraft, har IASB i sin foreløpige konklusjon landet på at det mottakende selskapet ikke skal endre sine historiske tall, og kun innregne den overtatte virksomheten fra overta-kelsen. NRS støtter ikke denne kon-klusjonen ubetinget. På samme måte som anvendelse av en konsernkonti-nuitet bedre knytter rapporteringen etter en transaksjon sammen med regnskapsoppstillinger som kreves av tilsynsmyndighetene i forbindelse med prospekter og tilsvarende dokumenter, vil en åpning for å omarbeide tallene i kontinuitetstilfellene være ønskelig.
NRS etterlyser uansett mer veiledning i hvorvidt kontinuitet i målingen også innebærer at historiske attributter føl-ger med hos mottakende selskap.
Eksempler på dette er om den nye regnskapsenheten kan eller skal rever-sere tidligere nedskrivninger, reklassifi-sere eller nullstille omregningsdifferan-ser og kontantstrømsikring osv. IASB
REGNSKAP
har sneket inn enda en kontinuitetsbe-traktning i diskusjonsnotatet som ikke gjelder overføring av virksomhet.
Denne gjelder når vederlaget for virk-somheten som skal regnskapsføres til kontinuitet, er en eller flere eiendeler som ikke utgjør en virksomhet. Slikt vederlag skal fraregnes hos kjøper av virksomheten uten gevinstoppgjør i tilfeller når det er måleusikkerhet, kostbart og at transaksjonen kan anses å være en integrert byttetransaksjon.
NRS er uenig i denne utvidelsen av bruken av kontinuitet til vederlagssi-den av transaksjonen når vederlaget ikke også utgjør en virksomhet.
Ved kontinuitet vil differansen mellom vederlaget, som ofte vil være til virkelig verdi, og netto kontinuitetsverdier, bli ført mot egenkapitalen. Dersom veder-laget ikke er aksjer, kan dette medføre svært lav eller negativ bokført egenka-pital hos mottakende selskap. Dette er en velkjent problemstilling, men IASB har ikke tillagt vederlagets art noen betydning. Under norsk GRS har man i praksis tillagt pengevederlag som ikke skal konverteres til egenkapital relativt stor vekt, slik at oppkjøpsmetoden har blitt benyttet.
Regulering av capital reorganisations Som nevnt innledningsvis favner virke-området i diskusjonsnotatet også de tilfellene der B fra figur A er et nyetab-lert foretak som skal overta eierskapet i C. Med litt ulik begrunnelse avvises det at en slik overføring av eierskapet til en virksomhet under samme kon-troll kan være en virksomhetssammen-slutning. For slike omorganiseringer er dagens praksis meget ensartet. Kon-sernregnskapet til B skal reflektere C sine tall, da C utelukkende har fått en ny «innpakning».7 Dette gjelder også i tilfeller der det er noe ulik eiersam-mensetning mellom A og B, så lenge det skjer under samme kontroll. For
Regulering av capital reorganisations Som nevnt innledningsvis favner virke-området i diskusjonsnotatet også de tilfellene der B fra figur A er et nyetab-lert foretak som skal overta eierskapet i C. Med litt ulik begrunnelse avvises det at en slik overføring av eierskapet til en virksomhet under samme kon-troll kan være en virksomhetssammen-slutning. For slike omorganiseringer er dagens praksis meget ensartet. Kon-sernregnskapet til B skal reflektere C sine tall, da C utelukkende har fått en ny «innpakning».7 Dette gjelder også i tilfeller der det er noe ulik eiersam-mensetning mellom A og B, så lenge det skjer under samme kontroll. For