• No results found

Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming

3. Forskning på leseferdigheter av minoritetsspråklige

5.3 Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming

Kvalitative metoder omfatter forskjellige fortolkende teoretiske retninger. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget som skal hjelpe meg å utdype kunnskapen om leseopplæringen for minoritetsspråklige elever er hermeneutisk fenomenologi. Fenomenologi er læren om” det som viser seg” og at fenomenologi har som mål å beskrive det gitte fenomenet presis slik det oppleves, heller enn å forklare det (Johannessen, Christoffersen & Tufte, 2010) . Hermeneutikk er opptatt av fortolkning, forståelse og mening i et bestemt fenomen. Disse to tilnærmingene er kombinert i hermeneutisk fenomenologi. Her er det ikke selve fenomenet som er i fokus, men heller søkes fenomenets mening og hvordan det blir forstått (Van Mannen, 1997). Metodologisk posisjonerer jeg min studie i hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, hvor jeg er opptatt av å beskrive og fortolke lærerens synspunkter om essensen av leseopplæringen av minoritetsspråklige barn, og hvordan de forstår fenomenet.

I følge Van Mannen (1997) kan lærerens opplevelser studeres nettopp fra en hermeneutisk fenomenologisk innfallsvinkel. Å søke fenomenets vesen innebærer en refleksiv prosess for å finne fenomenets strukturelle oppbygging, og hvordan forskeren begriper de forskjellige delene av fenomenet og dets helhet. Ved hjelp av hermeneutisk fenomenologi vil jeg reflektere over lærerens meninger om leseopplæringsprosessen.

Hermeneutisk – fenomenologi anvender ikke noen ferdige metoder og spesielle teknikker i forskningsprosessen. Fenomenets vesen er alltid flerdimensjonal, altså kan ikke essensen av pedagogisk erfaring gripes i en enkelt definisjon (Van Mannen, 1997). Det er

spesielt betydningsfullt at forskeren står med åpent syn og velger en rett metode for datainnsamling og analyse, som kan gjenspeile dybden og variasjonene i fenomenet. Derfor står jeg som forsker foran den krevende oppgaven å arbeide for å gjøre mine resultater så lettforståelige og så interessante som mulig.

Jeg vil beskrive nærmere grunnleggende prinsipper i hermeneutisk-fenomenologi som er relevant for gjennomføring av mitt forskingsprosjekt. Hermeneutisk-fenomenologi representeres ved Heidegger, som mener at denne læren er om meningen med vår tilværelse, hvor forståelsen trer fram som den opprinnelige form. Heidegger og Gadamer vektlegger at forskerens fordommer og forforståelse spiller en sentral rolle i undersøkelsesprosessen. Fordom og forforståelse inkluderer forskerens kunnskap, personlige opplevelser, ideer, erfaringer og synspunkter om studiets felt, som opptrer som forutsetninger for videre fortolkning i undersøkelsen (Heidegger i Gadamer, 2003).

Hvis jeg, som forsker, tror blindt på min egen forforståelse, kan det forhindre meg i å forstå tekstens innhold. Når jeg fortolker dataene eller analyserer teksten, må jeg være bevisst min forforståelse og tilpasse den, slik at teksten kan komme til orde. For å vurdere min forforståelse i forhold til tekstenes sannhet, må jeg være åpen og sensitiv for tekstens innhold (Gadamer, 2003). Jeg må se for meg muligheter for å utvide min forforståelse eller fordom, slik at jeg kan få forståelse for hva teksten utrykker. Det vil si at jeg må være forberedt og åpen for å finne informasjon i datamaterialet som ikke samsvarer med min forforståelse. Som lærer og forsker er jeg godt kjent med mitt eget perspektiv på leseundervisningen av tospråklige elever, og opptrer fortrolig med det. Slik bringer jeg min forforståelse med i undersøkelsesprosessen, noe som kan hindre min åpenhet og sensitivitet.

Tolkning og forståelsesprosess forklarer Gadamer gjennom den hermeneutiske sirkel. Bevegelser mellom det som er forstått og det nye, mellom deler og helheter, mellom det som blir fortolket og forskerens forforståelse, defineres som hermeneutiske sirkel.

Tolkningen av fenomenet er avhengig av kontekstens fortolkning og omvendt. I undersøkelsesprosessen pendler forskeren mellom deler og helheter for å oppnå harmoni mellom dem, noe som betraktes som målet på riktig forståelse. Dessuten rekonstrueres helhetens forståelse hver gang jeg beveger meg fra den første del til andre, fra den andre delen til tredje også videre. Nyforståelsen av helheten påvirker fortolkningen av deler som allerede har blitt lest (Gadamer, 2003). Hvert ord kan være i fokus i dataanalysen, men det

enkelte ord kan ikke forklare teksten hvis det ikke sees i sammenheng med de andre ordene eller utrykkene, hvor teksten i sin tur opptrer som en del av en hele situasjonen. Når jeg forsøker å få fram meningen av intervjudataene, må jeg sette meg inn i forskningsdeltakernes situasjon og deres perspektiv.

Et viktig prinsipp ved den fortolkende prosessen i hermeneutikken er det dialektiske forholdet mellom forskeren og teksten. Forskeren må analysere teksten grundig gjennom stadig veksling mellom deler og helheter, mellom observasjoner og fortolkninger for å utvide forståelsen i forhold til konteksten, og for å finne sannheten. I denne prosessen spiller forskerens horisont en vesentlig rolle. Synsfeltet fra et bestemt fordelaktig punkt, som inneholder en helhet av fordommer og forforståelse, som er begrunnet av tradisjonen, kaller Gadamer horisont. Min forståelse utvikler seg til en produktiv nyfortolkning når jeg er i stand å plassere meg selv i den andre personens situasjon, og kan se på dataene fra et annet perspektiv (Gadamer, 2003). Som forsker har jeg selv russisk språk- og kulturell bakgrunn, et annet skolesystem og andre opplæringstradisjoner. Slik kunne mine fordommer og forforståelse lett føre til at jeg kunne overse betydningsfulle utsagn og meninger. Dette kunne hemme meg i å forstå dybden i lærerens syn på leseundervisningen. Min horisont fastsetter omfanget for hvor mye jeg kan forstå om leseopplæringsfenomenet for de tospråklige elevene. Jeg er godt kjent med alt som befinner seg innenfor dets ramme, og betrakter det som forutsetning for ny forståelse.

Horisonten utvider seg i forhold til erfaringer og kunnskap, og befinner seg i konstant bevegelse for å oppnå en ny erkjennelse. Horisontsammensmelting skjer når forskeren kommer fram til full forståelse når den tredje horisont oppstår, som går utover ens egen horisont og horisonten til den andre (Gadamer, 2003). Det betyr at jeg som forsker, fra min egen horisont, forsøker å fortolke leseopplæringsfenomenet. Så møter jeg en annerledes fortolkning og forståelse av leseopplæringen fra lærerne. Videre må jeg analysere datamaterialet ved å plassere meg i lærernes situasjon. Slik kommer vi fram til en ny fortolkning av leseopplæringsfenomenet på bakgrunn av horisontsammensmeltningen.

Videre skal jeg redegjøre for hvordan disse prinsippene blir anvendt som føringer i mitt forskningsprosjekt.