«reelle». Det er en provokasjon overfor Fremskrittsparti-et. Det er i realiteten en slags bekreftelse på det vi trodde, og det vi fikk fornemmelsen av, at den første runden med Fremskrittspartiet var for syns skyld, noe man gjorde for deretter å bruke det som unnskyldning for å kunne gjøre det man hadde lyst til fra begynnelsen av hos noen, nem-lig å gå til Arbeiderpartiet og forhandle. Da det ikke gikk, kom man aller nådigst – nødigst – tilbake til oss. Vi
føler altså at dette er et signal om at hvis situasjonen skulle være den samme neste år, bør vi kanskje si nei takk og si: Snakk med Arbeiderpartiet først, i og med at det er dem dere foretrekker. Særlig gjelder dette når vi le-ser i avisene om stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti som ringer arbeiderpartiordførere for å få press på Arbeiderpartiet mens man forhandlet med Frem-skrittspartiet. Det er ikke en særlig fornuftig måte å gjøre det på. Så vi merker oss de ordene fra statsministeren, for vi følte heller ikke at de første forhandlingene med oss var reelle, men det skyldtes ikke Fremskrittspartiet.
Så har jeg lyst til å spørre statsministeren om denne regjeringen har som sin langsiktige politikk en delvis re-duksjon og delvis avvikling av vår maritime sektor. Nå har EU sagt at nettolønn for sjøfolk og bedre skatteregler for rederier i EU-land er noe de gjør som en offensiv sat-sing for å bygge opp en maritim næring i EU. Så vidt jeg har skjønt, har statsministeren og Regjeringen sagt at når EU nå også skal gjeninnføre verftsstøtten, skal vi gjøre det samme i Norge. Hvis det er riktig at Regjeringen tar sikte på å gjeninnføre verftsstøtten hvis EU gjør det, hvorfor følger da ikke Regjeringen også EU når det gjel-der rammevilkårene for den maritime næring ved å ko-piere de EU-reglene for skattlegging av rederier og per-manent nettolønnsordning for alle sjøfolk i internasjonal skipsfart som er utsatt for konkurranse, slik Fremskritts-partiet har fremmet lovforslag om i forbindelse med bud-sjettbehandlingen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det jeg sa på det punktet representanten Hagen ikke siterte helt kor-rekt, var at forhandlingene på et tidlig tidspunkt ikke var
«reelle nok». Det var først da en var på overtid, og pres-set var stort på alle, at en kom i mål. Jeg har ikke prøvd å fordele skyld i det spørsmålet i det hele tatt, jeg har bare sagt i mitt innlegg at det tror jeg er en situasjon som en både på regjeringssiden og i Stortinget kan tenke gjen-nom, hvordan vi skal få en mer normal og tidligere bud-sjettavklaring senere år. Det burde ikke være en provoka-sjon mot noen. Regjeringen gikk med alvor inn i alle de budsjettforhandlingene vi hadde, og så vidt jeg husker, brukte vi faktisk mer tid på den første runden med Frem-skrittspartiet enn vi gjorde på den første med Arbeider-partiet.
Når det gjelder de maritime næringer, har selvsagt Re-gjeringen intet mål om å avvikle dem – tvert om. Norge har så stolte tradisjoner på dette området og har også så gode forutsetninger for å drive maritime næringer at det er vårt ønske at de fortsatt skal kunne drives med konkur-ransevilkår som er mest mulig lik dem vi konkurrerer med.
Nå er det ikke slik at det finnes noen felles regler i EU på dette området. EU har åpnet for gjeninnføring av verfts-støtte og andre ordninger innenfor dette området, men EU har ikke vedtatt en felles politikk som går på tvers av alle land i EU. Vi fant det derfor riktig i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet å endre opplegget noe på disse områdene. Vi kommer til å følge det som skjer i EU-land, ikke i EU, nøye også i tiden framover, slik at de maritime næringene skal være konkurransedyktige. Men
Trykt 12/12 2002
det må ikke være noe mål at en på død og liv skal ha bransje- eller næringsstøtte i Norge. Norsk næringsliv bør primært være konkurransedyktig gjennom de gene-relle rammebetingelsene vi gir våre bedrifter.
Kristin Halvorsen (SV): Det er utrolig hvordan Carl I. Hagens gamle triks virker hver gang. Jeg vet altså ikke hvor mange ganger jeg har sittet i denne stortingssalen og han har kommet sørgmodig opp som en forsmådd fri-er og spurt om hvorfor de ikke var gode nok til både det ene og det andre i første, andre, tredje og fjerde runde, og statsministeren er oppe og forsikrer om at jo da, Frem-skrittspartiet er gode nok. Og så ender det i den fullkom-ne harmoni nok en gang. Det trikset er så gammelt at jeg håper inderlig at Carl I. Hagen har fantasi nok til å finne et nytt et neste gang. For nå er vi jo i nærheten av det som er regjeringspartienes store problem. Det er rett og slett slik at Kristelig Folkeparti er ganske ubekvemme med å være så klistret opp til høyresiden, med å sitte i en regjering som har et flertall av Høyre, og måtte være av-hengig av Fremskrittspartiet. Statsministeren prøver å forsikre oss om noe annet, men alle kan jo se at det ikke akkurat er noen lysfontene som stråler mot oss når stats-ministeren skal forsvare dette. Nå har jeg gått gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og det oppsiktsvekkende er ikke antall kroner og øre.
Tvert imot, det er ganske smålåtent – oppsiktsvekkende smålåtent i forhold til det Fremskrittspartiet alltid krever på TV.
Det er heller ikke sånn at det ut fra kroner og øre går an å si at dette er et grenseløst Høyre-prosjekt. Men det er faktisk sånn at her ligger det 20 punkter der Regjerin-gen skal komme tilbake til Fremskrittspartiet med smått og stort – noe er i løpet av våren, noe er i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, mens resten er abonne-menter ut hele stortingsperioden. Er det ikke rett og slett sånn at denne Regjeringen i enda sterkere grad enn før nå har bundet seg til en Carl I. Hagen og et fremskrittsparti som elsker å være forsmådd en gang til, bare for å få ut noe i nærheten av en kjærlighetserklæring, men til et po-litisk prosjekt som er et mye klarere Høyre-prosjekt enn før.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel-der gamle triks, står ikke representanten Kristin Halvor-sen tilbake. Hun benytter seg av sitt gamle, nemlig først og fremst å være kommentator til andre partiers politikk og nesten aldri snakke om sitt eget partis. Det er litt av et gammelt triks!
Hvordan det er i andre partier, bør en kanskje la dem selv få lov til å uttale seg om. Nå er vel lysfontener for-beholdt andre, og ikke statsministeren.
Med stor frimodighet vil jeg forsvare profilen i dette budsjettet:
– den første regjering som har lagt fram en plan for be-kjempelse av fattigdom i Norge
– den kraftigste økning av innsatsen i psykiatrien noen-sinne, og ellers et sterkt helsebudsjett
– en familiepolitikk som ivaretar valgfriheten, som SV og Arbeiderpartiet går inn for å ødelegge
– en politikk for å styrke bedriftenes konkurranseevne og trygge flest mulig arbeidsplasser
Det som kom ut av avtalen med Fremskrittspartiet, går også i samme retning: Ytterligere styrking av næ-ringslivet, ytterligere styrking av helsetiltak, bedring for pensjonistpar og 1 milliard ekstra til kommunene. Dette er en profil som faktisk, når vi får ørens lyd for å få pre-sentert den, blir godt mottatt av mange.
Nå sier Kristin Halvorsen også ting som er litt pussi-ge. På den ene siden er det bare småtterier det Frem-skrittspartiet har fått til, og på den andre siden er det så forferdelig for Kristelig Folkeparti å ha inngått en bud-sjettavtale med nettopp Fremskrittspartiet. Vi er mer opptatt av innholdet.
Når det gjelder spørsmålet om fast følge og kjærlig-hetserklæringer, er det noen som synes det er veldig mor-somt å kommentere det. Vi har fast følge med dem vi har lovet fast følge, men som kjent er faktisk Kristelig Folke-parti imot tvangsekteskap, siden noen tydeligvis vil tvin-ge oss inn i noe vi ikke har bekjent oss til.
Presidenten: For øvrig vil presidenten si at dette med lysfontener er helt opp til den enkelte (munterhet i salen).
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal la det være opp til Kristelig Folkeparti selv å avgjøre hvor bekvemme de er med å være lysfontene, eller om de eventuelt skulle ønske de var det.
Statsministeren sa i sitt innlegg at høstens budsjett-debatt gir grunnlag for refleksjoner i forhold til den svart-maling som opposisjonen og ulike organisasjoner har drevet med i hele høst. Det er mulig, det, men jeg må si at jeg har problemer med å se det som svartmaling når vi nå daglig får inn meldinger om kommuner som må kutte i sine tilbud. Det er skoler som legges ned, lærerstillinger som fjernes, og klasser som fylles opp til maksimalt elev-tall.
Jeg står her med rådmannens budsjettforslag for Vefsn kommune – som bare er ett av mange eksempler – hvor det er fremmet forslag om å legge ned et sykehjem for eldrepsykiatri for å spare 3,1 mill. kr, avdeling for al-vorlig syke og døende sparer 3,5 mill. kr, sammenslåing og oppfylling av elever i 9. klasse sparer 1 mill. kr og sammenslåing og oppfylling av klasser i barneskolen sparer 360 000 kr. Til sammen skal Vefsn kommune spa-re 15 mill. kr på neste års budsjett. Dette kan ikke opple-ves som noe annet enn dramatisk.
Dette er altså situasjonen rundt omkring i det store flertall av kommuner. Og det er ikke fordi man har bygd rådhus og kulturhus, som Carl I. Hagen sa tidligere i de-batten, det er fordi man ikke har økonomi til nødvendige tiltak.
I tillegg ser vi altså at det kuttes innenfor helsesekto-ren og psykiatrien, og at det kuttes et betydelig antall stil-linger innenfor helseforetakene. Mitt spørsmål til stats-ministeren blir da: Bekymrer dette statsstats-ministeren? Eller er det en ønsket politikk, slik som finansministeren gav
Em. 2. des. – Finansdebatt
S 2002–2003
2002 599
(Enoksen)
uttrykk for tidligere i dag, når han sa at presset i arbeids-markedet er stort, og at det derfor er nødvendig med re-duksjoner i offentlig sektor. Er det en villet politikk fra Regjeringens side?
Og så vil jeg håpe at jeg for en gangs skyld slipper å få det svaret fra statsministeren at også tidligere kommu-nalminister Enoksen måtte foreta kutt i kommuneøkono-mien. Det er faktisk ikke tilfellet. Det har Regjeringen selv dokumentert i kommuneproposisjonen. Dessuten kan jeg ikke tenke meg at statsministeren ser seg tjent med å skape et inntrykk av at alle de regjeringer han le-der, kutter i kommuneøkonomien.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, men det var dog noe når Enoksen sa at det kanskje har vært noe i denne svartmalingen, for jeg husker veldig godt at det da Odd Roger Enoksen og jeg satt sammen i regjering, kom veldig mange sukk fra ham over opposisjonens svartma-ling. Så der har han vært i samme båt for relativt kort tid siden. Det håper jeg han husker og kan bekrefte.
Når det gjelder kommuneøkonomien, bekymrer det selvsagt meg. Jeg har reist så pass mye rundt i Kommu-ne-Norge at jeg vet at mange kommuner virkelig sliter med å få budsjettet i hop, og at de må gå løs på tiltak som er lite ønskelige. Men dette har bygd seg opp over flere år, under ulike regjeringer. Det er selvsagt ikke noe som har kommet i høst. Og det erkjenner også kommunepoli-tikerne når vi går inn og drøfter dette.
Jeg mener derfor at det fortsatt er behov for en ytterli-gere forsterket dialog mellom staten og kommunesekto-ren om hva vi gjør for å bringe bedre balanse mellom inntektsøkningen til kommunene – for det har de vitterlig hatt – og, på den annen side, oppgaveøkningen, og ut-giftsbildet som har økt enda mer. Det er denne ubalansen som har bygd seg opp under ulike kommunalministre og ulike regjeringer, som gir grunn til bekymring. Kommune-økonomien utgjør som kjent en veldig stor del av vårt samfunns totale økonomi. Det er også grunnen til at vi har vært nødt til å holde igjen på den, for alle vet at blir presset for stort, uansett av hvilken grunn det kommer, vil det i andre omgang ramme også kommunene, næ-ringslivet og privatfolks økonomi i form av økt rente.
1 pst. renteøkning betyr 800 mill. kr mer på kommune-sektoren, og jeg ønsker ikke som statsminister å ta ansva-ret for en politikk hvor vi inviterer til dette. Det burde kanskje også Senterpartiet tenke litt mer på med sitt klart mer ekspansive budsjettforslag.
Jens Stoltenberg (A): Statsministeren er litt sår over at budsjettet han la fram, blir møtt med kraftig kritikk.
De sterkeste ordene ble brukt av Fremskrittspartiet som nå er det partiet statsministeren gjør forlik med, og det er vel egentlig kanskje et større problem for Fremskrittspar-tiet enn for regjeringspartiene.
Men det er veldig farlig å avvise all kritikk av budsjet-tet med bare å stemple det som svartmaling. Det opplev-de vi også i fjor høst, og vi opplevopplev-de opplev-det i vår da mange, bl.a. Arbeiderpartiet, advarte mot farene for økende
le-dighet og problemer i industrien. Da sa mange talsmenn for Regjeringen at vi overdrev, at vi svartmalte. Nå ser vi at ledigheten øker, at industrien sliter, og det viser bare at det er litt farlig å avfeie kritikk med å kalle det svartma-ling.
Nå har vi et budsjett der man forventer opp mot 100 000 arbeidsledige i løpet av neste år. Svaret er å kut-te ganske dramatisk i dagpengene til de arbeidsledige.
Det er noen av dem som fra før av har det aller vanske-ligst i Norge. De får enda mindre. Noe av det samme er det når det gjelder kommunene. Selvsagt er det mange årsaker til de problemene de har, og selvsagt er det viktig at vi organiserer kommunene bedre enn i dag. Men det betyr ikke at Regjeringen kan fraskrive seg ansvaret for at den legger fram et av de strammeste kommuneopplegg på flere år. Dersom Regjeringen hadde valgt annerledes, nemlig å si at det ikke er nødvendig med 11,3 milliarder kr i lavere skatt i 2003 enn i 2002, men at det holder kanskje med 7–8 milliarder kr, hadde man hatt penger til å gi noe mer til skole og til eldreomsorg i kom-munene. Det er ikke bare Arbeiderpartiet som sier det.
Det er det ikke minst Kristelig Folkepartis egne ordførere som sier. Det er ikke riktig at kommunene egentlig får 1 milliard kr mer, for det som har skjedd etter at budsjet-tet ble lagt fram, er at man nedjusterte kommunenes inn-tekter med 1 milliard kr, og det er det som nå kompense-res. Det blir et meget stramt kommuneopplegg, og det kommer til å gå ut over skole og eldreomsorg i mange kommuner.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg sa i mitt innlegg, har ikke dette noe med statsministerens eventuelle sårhet å gjøre. Det representerer et mer alvor-lig problem enn som så, nemalvor-lig hva betyr en så ensidig kritikk som jeg mener det tenderte til, slik at det ble svartmaling? Hva betyr det for informasjonen ut til sam-funnet? Hva betyr det for den demokratiske debatt? Hva betyr det for viljen til i normal tid å finne budsjettløsnin-ger her i Stortinget? Jeg hadde håpet at opposisjonens le-der hadde vært litt mer åpen for en debatt om det, men det virker det ikke som han er.
Jeg har heller ikke sagt at all kritikk av budsjettet er svartmaling, men summen av det mener jeg faktisk ble det. For å ta de to punktene Stoltenberg nå nevnte, og først arbeidsledigheten. Jeg sa at en hovedsak for denne regjeringen er å bekjempe arbeidsledigheten. Det er det som er grunnen til at vi har våget å ta en del upopulære grep og levert et stramt budsjett. For er det noe jeg har hørt når jeg har besøkt bedrift etter bedrift, er det: Levér et stramt budsjett for å dempe presset på rente og krone-kurs. Det har vært hovedbudskapet fra næringslivet. Det har vi nå levert.
I det lys må man også se spørsmålet om skattelette.
Hva er det Arbeiderpartiet gjør i sitt alternative budsjett?
De legger skatter på små og mellomstore bedrifter og de-res eiere. Det er ikke et budsjett for å bekjempe ledighe-ten. Det er tvert imot et opplegg som kan komme til å øke den, fordi arbeidsplasser i disse bedriftene kommer i fare. Det skjer gjennom delingsmodell, formuesskatt som 41
er viktig for private eiere og bedrifter, aksjebeskatning osv. Så jeg synes faktisk ikke Arbeiderpartiets opplegg er tilpasset den økonomiske situasjonen, er tilpasset hoved-oppgaven – å bekjempe ledigheten.
Når det gjelder kommuneøkonomien, har jeg i grun-nen svart på det i den foregående replikkveksling. Jeg vi-ser til det og er innstilt på at vi også skal komme tilbake til den i revidert nasjonalbudsjett, slik vi har avtalt med Fremskrittspartiet, ut fra utviklingen av skatteinngangen i kommunesektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Da budsjettet ble lagt fram, sa Carl I. Hagen: «På vegne av det norske folk er jeg skuffet.» Da er det Fremskrittspartiet folk i dag har grunn til å være skuffet over.
Da budsjettet ble lagt fram, varslet Fremskrittspartiet kamp mot at Regjeringen ville gjeninnføre egenandel på blå resept for eldre og uføre. Nå mener de noe annet. Fra 1. januar må 625 000 pensjonister betale egenandel som de i dag slipper. Alle eldre og uføre skal vite at det er Fremskrittspartiet som får vedtatt at egenandelen gjen-innføres.
Da budsjettet ble lagt fram, sa John Alvheim at forsla-get om å fjerne gravferdsstøtten var «smålig, umoralsk og makabert». I dag skal Alvheim stemme for dette for-slaget. Alle skal vite at det er Fremskrittspartiet som får vedtatt at gravferdsstøtten fjernes.
Da budsjettet ble lagt fram, sa Siv Jensen at dette bud-sjettet gir folk dårligere råd. Nå er det Fremskrittspartiet som gir mange mennesker dårligere råd. Alle barnefami-liene som får brev fra trygdekontoret om at småbarnstil-legget i barnetrygden er fjernet, skal vite at det er Frem-skrittspartiet som får vedtatt at de får mindre å rutte med.
Alle som i midten av januar får brev fra kommunen om at prisene på skolefritidsordningen blir dyrere, skal vite at det er Fremskrittspartiet som får vedtatt at den statlige støtten halveres.
De som er arbeidsledige et helt år, vil tape opptil 20 000 kr på det budsjettet som vedtas i dag. Alle ar-beidsledige skal vite at det er Fremskrittspartiet som får vedtatt at de skal få mindre å leve av.
Fra nyttår blir velferdstilbudet i kommunene dårlige-re. Skoleklasser legges ned. Tilbudet til mange eldre som har slitt et langt liv, blir dårligere. Alle som rammes av disse kuttene skal vite at det er Fremskrittspartiet som får vedtatt et budsjett som gir kommunene så trange rammer at slike kutt må gjøres.
Fremskrittspartiet har lenge gitt inntrykk av at de vil styrke behandlingen ved sykehusene. Nå kunne de fått gjennomført det. Det gjorde de ikke. Alle som må vente på behandling ved sykehus, skal vite at dette var noe Fremskrittspartiet ikke fant viktig nok da budsjettavtalen skulle inngås.
Ja, folk har grunn til å være skuffet – over Regjerin-gens budsjettforslag, ja, men ikke minst over Frem-skrittspartiet, som har gitt folk grunn til å tro at de ville sikre fritaket for egenandeler, ville sikre omsorgen for
våre eldre, ville styrke sykehusene og ville hjelpe dem som dessverre blir arbeidsledige. Så var det bare ord.
Når det kom til stykket, var det viktigere å redusere avgiften på brennevin enn å styrke eldreomsorgen i kom-munene. Når det kom til stykket, var det viktigere å redu-sere avgiften på motorsykler enn å fjerne egenandelen på nødvendige medisiner til alle eldre og uføre. Når det kom til stykket, var det viktigere å redusere avgiften på cam-pingvogner enn å beholde gravferdsstøtten. Det er Frem-skrittspartiets valg.
Arbeiderpartiet har lagt fram et alternativt budsjett med nær 7 milliarder kr i skattelette. Det er lettelser både for lønnstakere og for næringslivet. Arbeiderpartiet og Regjeringen har vært enige om behovet for et relativt stramt budsjett. Arbeiderpartiet har til og med et stram-mere budsjett enn Regjeringen. Uenigheten går først og fremst på hvordan vi skal innrette oss innenfor disse ram-mene.
Regjeringen foreslår å bruke ytterligere 4 milliarder kr på skattelette. Arbeiderpartiet vil heller bruke disse pengene til å unngå de usosiale kuttene som Regjeringen har foreslått. Vi vil styrke skoletilbudet og eldretilbudet i kommunene. Vi vil øke innsatsen for å sikre arbeidsplas-sene og for å skape flere og nye arbeidsplasser.
Arbeiderpartiet sier nei til å sende tusenvis av arbeids-ledige over på sosialhjelp. Vi sier nei til endringer som kan føre til at flere blir oppsagt istedenfor permittert. Vi vil ha en mer offensiv arbeidsmarkedspolitikk, hvor flere får tilbud om tiltak.
Det siste halve året er om lag 2 000 industriarbeids-plasser gått tapt hver måned. Det må møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskaping enn det Regjeringen legger opp til. Derfor foreslår Arbeiderpar-tiet et krafttak for arbeid og næringsliv.
Næringsministerens svar til den som står i fare for å miste arbeidsplassen sin, er at han ikke er så bekymret for de arbeidsplassene som går tapt, bare nye skapes.
Hovedtyngden av vårt konkurranseutsatte næringsliv finnes rundt om i distriktene. Derfor rammes distriktene hardt av det som nå skjer – når Hjellegjerde vil flytte til Baltikum, når Sunnmørsfisk går konkurs, når Myre Fiske-industri går konkurs.
Hva er så forlikspartienes svar? Jo, nye kutt i distrikts-politikken. Noe av det første Bondevik-regjeringen gjor-de, var å kutte drastisk i de distriktspolitiske virkemidle-ne. Det utløste storm. Regjeringen valgte likevel å videre-føre størstedelen av kuttet i sitt budsjettforslag for neste år. I forliket kuttes det med ytterligere 100 mill. kr.
Bevilgningene til distriktstiltak blir mindre neste år enn det som utløste stormen av protester i fjor høst. Ja, selv den lille økningen som Regjeringen hadde lagt inn for at det igjen skulle kunne bevilges til kommunale nærings-fond, er borte.
Det som har skapt sterkest reaksjoner når det gjelder årets budsjett, er imidlertid kommuneøkonomien. Mange kommuner sliter meget tungt. Det budsjettet som Regje-ringen la fram, innebar likevel at kommunene ville få mindre i frie inntekter neste år enn i år. Etter det har Re-gjeringen selv lagt fram nye opplysninger som viser at