3. Generelle merknader
3.5 Generelle merknader fra Senterpartiet
Infrastruktur som vei, jernbane, havner, ferger, bå-ter, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder landet sammen og er en uunnværlig del av hverdagslivet for folk og bedrifter. Det er en grunnleggende målsetting å satse på samferdselstiltak slik at Norge får sikker, effek-tiv og miljøvennlig infrastruktur. Hovedmålet er å sikre transport- og kommunikasjonstilbudet på en måte som forenkler hverdagen til folk i hele landet og øker lønn-somheten og utjevner konkurransevilkårene for næ-ringslivet gjennom å redusere avstandsulemper.
Økt vedlikehold og bygging av ny infrastruktur er nødvendige tiltak for å øke sysselsettingen i alle deler av Norge. Utbygging og vedlikehold av veier, jernbane, hav-ner og flyplasser er et offentlig ansvar, der staten må ta det største finansielle ansvaret. Utbyggingen av bred-bånd og mobiltelefoni er en del av den grunnleggende infrastrukturen i et moderne samfunn, og må prioriteres.
Vei
Det meste av trafikken vil også i framtida gå på vei-nettet. Opprusting av de gjennomgående stamveiene
nord–sør og øst–vest skal prioriteres høyt. Vi vil i tillegg redusere flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier.
Senterpartiet vil utarbeide nye vurderingskriterier for hva som er hensiktsmessig veistandard på nye og gamle veier. Det er store forskjeller på kvaliteten på veinettet i landet. Enkelte steder er det firefelts vei, andre steder mangler gul stripe. For Senterpartiet er det viktig å sikre at alle har trygge og sikre veier, uansett hvor de bor i lan-det. Senterpartiet mener det må tas helhetlige hensyn når det besluttes hvilken standard veiene skal bygges et-ter. I slik vurderinger må det tas hensyn til fremføring av gods, utbyggingskostnader og naturinngrep i tillegg til ÅDT. Senterpartiet mener det må utredes om dagens or-ganisering av veisektoren er hensiktsmessig. Med stadig flere utbyggere og veieiere er det en fare for økte kostna-der, mer fragmenterte fagmiljø og mindre sammen-hengende utbygging. Fylkeskommunene har ansvar for cirka 44 000 kilometer vei. Fylkene har vist seg å være gode veieiere etter at de overtok store deler av det statli-ge veinettet. Fylkene har innenfor sine rammer priori-tert veibygging og vedlikehold høyt. Mye av veinettet som fylkene overtok, var i dårlig stand, med stort
vedli-Mehamn, utdypning Kyst 40 40
Sørvær havn Kyst 30 30
Andenes, innseiling Kyst 440 440
Røst, innseiling Kyst 165 165
Gamvik (Er forskutteringsmidler) Kyst 43 29 72
Kamøyvær (Er forskutteringsmidler) Kyst 20 14 34
Senjahopen Kyst 76 51 127
Engenes Kyst 57 38 95
Vardø, innseiling (Må fremskyndes til første
periode) Kyst 65 135 200
Årviksand, innseiling Kyst 67 67
Køllefjord, innseiling Kyst 208 208
Værøy, innseiling Kyst 300 74 374
Leirpollen, innseiling
(kompensasjonsmidler ifbm. arb. avg. 2013) Kyst 109 109
Svolvær–Raftsundet Kyst 143 143
Bognes–Tjeldsundet–Harstad Kyst 284 284
Longyearbyen Kyst 406 406
Ballstad havn Kyst 200 200
Brønnøyleden Kyst 60 60
Cruise- og flerbrukska i Alta Kyst 200 200
Banak lufthavn Luft 83 83
Leknes lufthavn Lofoten Luft 50 50
Krysningsspor Fagerlia/Søsterbekk
(Ofotbanen) Bane 600 600
E6 Fauske–Bognes
SVV-prosjekt
Total 19 436 6 101 25 537
Korridor 8
Prosjekt Formål 1. periode 2. periode Total Utbygger
keholdsetterslep. Fylkesveiene har over år fått et så om-fattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å se for seg at det kan utbedres tilstrekkelig uten et større statlig bidrag. Flere rapporter om tilstanden til fylkes-veinettet viser det samme bildet, at vedlikeholdsetter-slepet har økt de siste årene på denne delen av veinettet.
Flere analyser viser også at det er store forskjeller i kvali-tet på veinetkvali-tet fra fylke til fylke, og mellom fylkes- og riksveinettet. I rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2017 vises det til at risikoen for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet er 67 pst. større enn på riksvei-nettet. Tunnelsikkerhetsdirektivet (2004/54/EC) som ble innført for fylkesveinettet i 2014, har også bidratt til at fylkeskommunenes utgifter til fylkesveinettet har økt.
Jernbane
Senterpartiet vil skape et attraktivt og moderne tog-tilbud for passasjerer og gods og arbeider ut fra en lang-siktig målsetting om at toget skal kunne konkurrere med fly og veigående trafikk om å være et attraktivt transporttilbud mellom landsdelene. Jernbanestrek-ningene må rustes opp slik at de på sikt kan knytte regi-onene sammen i et klimavennlig, driftssikkert og raske-re togtilbud. For å styrke godstrafikken og raske-regulariteten i persontrafikken vil Senterpartiet arbeide for å bygge flere krysningsspor, godsterminaler og nye signalsys-tem. Vi vil også vedlikeholde banestrekningene slik at regulariteten på jernbanenettet kan bli bedre. Senter-partiet er bekymret for de stadige kostnadsøkningene i jernbanesektoren. Store kostnadsøkninger på enkelt-prosjekt gjør at andre viktige jernbaneenkelt-prosjekt må ut-settes eller skrotes. Senterpartiet mener organiseringen av jernbanesektoren må gjennomgås, med sikte på å få tydeligere ansvarsforhold.
Kyst
Norges nett av farleder og havner må utnyttes til ful-le, spesielt i næringssammenheng. Senterpartiet vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. Senterpartiet vil legge til rette for å flytte mer av godstransporten fra land til sjø. Dette er en viktig del av omlegginga til en mer miljøvennlig sam-ferdselssektor. Senterpartiet vil legge til rette for havne-utbygging i nord for å møte de mulighetene en framtidig åpning av Den nordlige sjørute vil gi. Staten skal fortsatt medfinansiere kommunale fiskeri- og tømmerhavner.
Senterpartiet vil flytte ansvaret for fiskerihavnene fra fylkeskommunene til staten og hente inn vedlikeholds-etterslepet. Senterpartiet vil ha en satsing på fornying av nærskipsfarten/kysttransporten. Dette vil både styrke verfts- og leverandørindustri, gi lavere klimautslipp fra havgående transport og gi teknologiutvikling som kan gi grunnlag for lønnsomme eksportmuligheter.
Kortbanenettet
Kortbanenettet er helt avgjørende for at folk og næ-ringsliv skal komme seg fram i et langstrakt land som Norge. Det var bakgrunnen for at regjeringen Borten startet utbyggingen av kortbanenettet på 60-tallet, og det er like viktig i dag. Senterpartiet vil sørge for et godt flytilbud i hele landet også i framtiden. Gjennom redu-serte avgifter og økt kjøp av offentlige flyruter kan det bli lagt til rette for flere avganger og billigere flybilletter i Distrikts-Norge. Dessverre har regjeringens avgiftsøk-ninger de siste årene gjort det vanskeligere å opprett-holde et godt flytilbud, og flere flyruter er nedlagt. Når det kuttes i rutetilbudet på kortbanenettet er det en vik-tig del av kollektivtransporten i store deler av Norge som rammes. Senterpartiet mener at flere flyavganger og billigere flybilletter på kortbanenettet er viktige dis-triktspolitiske tiltak. Høye priser på flybilletter i distrik-tene gjør det mindre attraktivt å bo og arbeide der, og re-duserer muligheten innbyggerne der har til å delta i det norske samfunnet på lik linje med alle andre. De store avstandene i Norge og mangel på alternative transport-former gjør at store deler av distriktene er avhengig av fly. Hyppige flyforbindelser er avgjørende for helserei-ser, arbeidsreihelserei-ser, og priser på et rimelig nivå er viktig for fritidsreiser og turister.
Drosje
Senterpartiet har hele tiden advart mot endringene i regelverket for drosje. Vi advarte fordi lovendringene fører til sosial dumping og et dårligere drosjetilbud for folk i hele landet. Dagens regjering har opphevet sen-traltilknytningsplikten for drosjer. Med driveplikt og krav om sentraltilknytning hadde drosjesentralene an-svar for at det er drosjer tilgjengelig hele døgnet. Sentral-tilknytningen gjorde det også mulig for det offentlige å forholde seg til en gruppe sjåfører som kan levere trans-port av både funksjonshemmede, pasienter og skole-elever når, og der, det er behov for det. Regjeringens ra-sering av drosjenæringa har nå satt dette i spill. Med mange nye sjåfører, blir det færre turer per drosje, og i et provisjonsbasert yrke som drosjenæringen betyr det bare en ting, at lønningene presses ned. Regjeringen leg-ger opp til at det å være drosjesjåfør ikke lenleg-ger skal være et heltidsyrke. Senterpartiet vil sørge for at å kjøre drosje fortsatt skal kunne være et levebrød, altså heltids-jobb. Senterpartiet vil fortsatt jobbe for en seriøs, bære-kraftig drosjenæring. Drosjene skal fortsatt være en del av det samlede kollektivtransporttilbudet med geo-grafisk dekning over hele landet. Taxitilbud over hele landet forutsetter rammevilkår som kan gi forutsigbar-het og stabilitet for taxinæringa. Vi mener offentlig re-gulering av løyver, strenge kvalitets-, sikkerhets- og mil-jøkrav samt regulering av takster gjør tjenesten transpa-rent, trygg og profesjonell.
Ferge og hurtigbåt
Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel på en kostnad som rammer de med lavest inntekt hardest. Senterpartiet ønsker lavere priser på ferge og hurtigbåt, og et bedre tilbud for fastboende og pendlere. Gratis eller billigere ferge er et viktig dis-triktspolitisk tiltak. Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hurtigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssystem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte steder. Mange innbyggere langs kys-ten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter. For nærings-livet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer ef-fektivt, er også ferge- og hurtigbåttilbudet helt avgjøren-de. Det handler både om fisken og arbeidsfolkene som må komme seg fram. Et velfungerende, godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksess-faktorene for kystnæringslivet. Dessverre har fylkes-kommunene fått en stor ekstraregning når fergetrans-porten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved investeringe-ne i fergeinfrastruktur, da det er begrenset med tidligere erfaringer fra batteriferger og stor variasjon som følge av lokale forhold. Dette gjør at det er større risiko for ufor-utsette utgifter for fylkeskommunene enn med mer konvensjonell drift. Konsekvensene blir økte billettpri-ser og kutt i fergeavganger. Store deler av båt- og fergetil-budet blir gjennomgående dyrere – og i flere tilfeller dårligere. Det grunnleggende problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene til ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig
infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt nye, store byrder på dem som er avhengige av dette tilbudet.
Bredbånd
Senterpartiet vil sørge for et godt bredbåndstilbud i hele landet. Ingen skal måtte bekymre seg for om de har godt nok internett til å være med på nettmøter, under-visning eller se en film. Det er grunnleggende urettferdig at folk ikke har tilgang til ordentlig internett fordi de bor på feil sted. God bredbåndsdekning over hele landet er en forutsetning for at vi skal etablere og utvikle arbeids-plasser i hele landet. Å sørge for at alle i hele landet har tilgang til ordentlig bredbånd er en investering i fremti-den. Senterpartiet vil bruke mer penger på bredbånds-utbygging. Utbygging av bredbånd er en del av den grunnleggende infrastrukturen i et moderne samfunn, og må prioriteres. Vi vil sikre hele landets befolkning til-gang til raskt bredbånd (minimum 100 Mbit/s sym-metrisk bredbåndskapasitet) og innføre offentlig leve-ringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.
Økt ramme og finansiering
I Senterpartiets alternativ for NTP økes den totale rammen med 5 mrd. kroner. Disse midlene benyttes til en økt satsing på fylkesvei. Senterpartiet har også valgt å konkretisere flere prosjekt vi mener bør prioriteres i før-ste og andre periode. I før-stedet for at fagetatene internt skal jobbe fram en prioriteringsliste, basert på store ufordelte midler i andre periode, så har Senterpartiet valgt å synliggjore en prioritering av flere konkrete pro-sjekt, og dermed redusert på potten «ufordelte midler»
Med Senterpartiet sitt alternativ gjenstår det fortsatt midler som er ufordelt i andre periode, slik at fagetatene med utgangspunkt i det kan jobbe fram nye prosjekt fram mot neste rullering av NTP.
Finansiering
Ko mi teen s m ed l em m er f ra S ent er pa r tie t viser til Senterpartiets opplegg for NTP, der følgende satsin-ger og prioriterinsatsin-ger foretas:
Nye tiltak, veg (mill. kroner)
2022–2027 2028–2032
Omfordeling fra «ufordelte midler andre periode SVV» 7 861 10 835
Omfordeling fra «ufordelte midler andre periode JDIR» 35 020
Omfordeling fra «ufordelte midler andre periode Kystverket» 200
Økt ramme NTP 3 000 2 000
Korr. Prosjekt 2022–2027 2028–2032
2 Rv. 350 kryss med avkjøring til fv. 287 200
2 E16 Nymoen–Eggemoen 700
6 Rv. 4 Hagantunnelen 700
4 E16 Fagernes Sør-Hande 1 000 1 200
5 Rv. 15 Strynefjellet 1 000 3 400
Endringer, veg (mill. kroner)
Fylkesvei, tillegg (mill. kroner)
Nye tiltak, bane (mill. kroner)
4 Rv. 13 Vikafjellstunnelen 500 2 600
4 E39 Strekningsvise utbedringer Byrkjelo-Sandane 500 487
4 E39 Ringveg Øst (Vågsbotn–Klauvaneset) 500 1 000
5 E134 Bakka–Solheim 500 1 544
4 E 39 Astad–Bjerkeset 500
7 E14 Stjørdal–Meråker 800 4 200
7 E6 Helgeland Sør (de to parsellene lengst sør i Grane) 460
8 E6 Ulvsvågskaret 300 1 000
8 E10 Lofoten 100 1 500
8 Åpne vinterveger E6 Sennalandet/E6 Saltfjellet/E10 Bjørnfjell 500
8 E6 Brandvollbakken 100
8 E6 Ny kryssløsning Olsborg 100
8 E8 Lavangsdalen 500
8 Rv. 282 Holmenbrua 500
Sum, nye tiltak veg 7 860 18 531
Korr. Prosjekt 2022–2027 2028–2032
Korr. Prosjekt 2022–2027 2028–2032
4 E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) -7 000
4 Rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane 696 -696
1 Rv. 22 Glommakryssing 55
5 Vossebanen (K5) 250
Sum, endringer veg 1 001 -7 696
Korr. Prosjekt 2022–2027 2028–2032
Alle Tilskudd til fylkesvei 2 000 2 000
Korr. Prosjekt 2022–2027 2028–2032
3 Grenlandsbanen 50
1 Planlegging/Oppstart Haug–Seut 500 8 000
1 Planlegging dobbeltsporparsell Fredrikstad–Halden 500
0 (2 og 8) Godspakke Innlandet (Elektrifisering Kongsvinger–Elverum–Hamar) 700 1 650 Tilsving Kongsvinger, Elverum, terminaltiltak
6 Dobbeltspor Åkersvika, Hamar 500 1 500
6 Dobbeltsporstrekning Brumundal–Moelv, Moelv–Lillehammer 1 000 8 000
6 Elektrifisering Rørosbanen 1 000
3 Vestfoldbanen Tønsberg–Stokke 300 8 000
Elektrifisering Trønderbanen, Stjørdal–Steinkjer 1 000
Oppgradering Tinnosbanen 300
Godsanalyse Trøndelag 20
Sum, nye tiltak bane 3 070 29 950
Endringer, bane (mill. kroner)
Nye tiltak, kyst (mill. kroner)
3.6 Generelle merknader fra Sosialistisk