Aksjonslæring med brevmetoden

/

I dette forskende partnerskap var det også i denne perioden gjensidighet gjennom samarbeidet mellom meg som forsker og deltakerne. Som vi har sett omtales forskerrollen som prosessveileder i et forskende partnerskap, og det utvikles teori samtidig som jeg er med på å tilrettelegge for deltakernes refleksjoner rundt forståelsen av de valgte temaer i læreplanarbeidet.

7.1.1 Aksjonslæring med brevmetoden

For å komme i gang med arbeidsprosessen høsten 1999 hadde jeg et kort møte med plangruppa den 2. september for å bestemme tidspunkt for oppstart. Deretter møtte jeg skoleledelsen den 21. september. Sammen planla vi fortsettelsen av prosjektet. Vi drøftet oss fram til et ønske om å kombinere innsamling av data til den skriftlige utviklingsoppgaven i skolelederstudiet som en overlappende del av mitt prosjekt om aksjonsforskning. Dette nye arbeidet ble sett på som en fortsettelse av forrige runde med aksjonsforskning og læreplanarbeid med L97. Skoleledelsen så på den forrige periode som et godt bytteforhold mellom forskning og utvikling av lærernes forståelse av læreplanen. Derfor var det naturlig å gripe fatt i temaer som sto i forhold til det som tidligere hadde vært arbeidet med. Sammen ble vi derfor enige om at vi skulle få fram et materiale som sa noe mer om lærernes tolkninger og oppfatninger av enhetsskolen, den inkluderende skolen, tilpasset opplæring og lagarbeid i forhold til L97. Dette Ja også jeg spesiell vekt på for å få inn sammenhenger med eget prosjekt. Et slikt innhold var en forutsetning for at jeg kunne fortsette det forskende partnerskap med skolen. Dessuten ønsket vi igjen å få fram empiri om skoleledernes og lærernes erfaringer med aksjonslæring med bakgrunn i modellen vi hadde utviklet for å få fram lærernes tolkninger av L97.

Det var et ønske fra skoleledelsen i plangruppen om å ha samtaler med alle sju teamene på hvert klassetrinn ved skolen. Vi fant at passende tid for samtalen med hvert team kunne være to klokketimer. Det var også enighet om at jeg til neste møte utarbeidet en guide for samtalene. Denne guiden skulle stå i sammenheng med de temaer som det i forrige periode hadde vært arbeidet med. Gjennom et forslag fra meg ble vi enige om at lærerne etter samtalene skulle skrive et referat eller brev som viste hva som kom fram av refleksjoner i samtalene (se om brevmetoden som bakgrunn for metodetriangulering under 5.6). Disse skriftlige svarene mente vi kunne danne et godt utgangspunkt for lærerne når det gjaldt forståelsen av L97 og fortsettelsen med teamarbeid, tilpasset opplæring og inkludering.

Gjennom disse prosessene mente vi at lærerne fikk reflektert og drøftet erfaringer og sett hvor

langt det enkelte team var kommet i aksjonslæringen. Disse skriftlige svarene fra lærerne håpet jeg ville gi empiri fra alle teamene som jeg senere kunne samle og binde sammen til en helhet. Samtidig skulle skoleledelsen bruke deler av datane til sin utviklingsoppgave. I forhold til mitt studie skrev jeg også ned inntrykkene fra møtene jeg deltok i.

I et møte med plangruppen den 13. oktober la skolelederne fram et forslag om at de gjennom en to ukers periode skulle være tilstede på det enkelte klassetrinn så ofte som mulig. De ville på denne måten få innblikk i hva som skjedde i klassene. Jeg hadde gjennom en drøfting med rektor gjort ferdig guiden som skulle brukes i teamsamtalene. Guiden ble gått gjennom og vurdert av plangruppens medlemmer, som skulle vurdere eventuelle forandringer til neste møte. To av medlemmene i plangruppa mente at det muligens kunne vært med noen andre temaer som for eksempel klasseledelse. Dette var det imidlertid ikke ønske om fra de andre i plangruppen.

Den ferdige guiden er tatt med som vedlegg nr. l i avhandlingen. Under 5.6 er det også tatt med hensikten med spørsmålene og at drøftingen med temaene og de skriftlige svarene er en del av forskningsarbeidets metodetriangulering. Vi ble enige om at guiden skulle deles ut til deltakerne når de kom til teamsamtalen med oss.

Rektor foreslo også at vi burde kunne gjennomføre en økt med bakgrunn i modellen vi hadde utviklet i prosjektet for å lese og tolke L97. Dette ble godt mottatt, og i samtalen foreslo en av lærerne at vi kunne arbeide med tolkninger av læreplanen når det gjaldt dens begrensninger og muligheter. I drøftingen som fulgte kom vi fram til at plangruppen skulle bruke som tema de mer kjente begrepene om læreplanens handlingsrom og handlingstvang. Dette var et emne som også skolelederne hadde møtt i sitt studie, og som jeg så passet godt inn i mitt forskningsarbeide.

Vi drøftet oss deretter fram til fire hovedpunkter som skulle legges fram for lærerne. Disse fire punktene var med på å vise lærerne hva prosjektet innebar for dem. Samtidig var dette en strukturering av det arbeidet med L97 som skulle skje ved skolen. Etter dette var det klart for møte med resten av lærerpersonalet hvor det ble gitt informasjon gjennom de fire punktene om prosjektet på personalrommet.

/

På dette møtet med lærerpersonalet den 13. oktober oppsummerte rektor hensikten med den kommende aksjonslæring med L97 blant lærerne i følgene punkter: For det første ble det vist til det tidligere aksjonslæring med lesning og tolkning av L97 som ble gjennomført ved skolen i skoleåret 1997/98. Med dette som bakgrunn ønsket skoleledelsen, plangruppen og jeg som veileder å tilrettelegge nytt innhold for videre aksjonsforskning og aksjonslæring i kollegiet. Det ble vist til at hensikten med aksjonslæringen var å få fram saklige momenter og synspunkter fra lærerne hvor det ville bli brukt tilrettelagte møter i arbeidstiden. Jeg skulle i tillegg skrive en tekst over min oppfatning av det som saklig skjedde på møtene. Det ble lagt vekt på at lærerne skulle få mest mulig informasjon om prosjektet. Uten informasjon og forståelse av hva som skjedde, mente plangruppen det kunne skapes noe utrygghet i personalet.

Aksjonslæring med læreplanen innebar for det andre at det skulle gjennomføres teamsamtaler på hvert klasseteam om grunnleggende begreper som tilpasset opplæring, inkludering og lagarbeid. Det ble også informert om at plangruppen ønsket at lærerne skulle skrive et brev eller referat på 3.- 4. sider etter en guide for disse samtalene Dette for å bevisstgjøre dem gjennom skriftlig framstilling og få utarbeidet en helhetlig skriftlig oppsummering om lærernes forståelse av aksjonslæringen med læreplanen. Denne skriftlige forståelsen kunne også brukes som idebank av alle lærerne på skolen.

For det tredje ønsket plangruppen å gjennomføre en økt med aksjonsla;ring med bakgrunn i modellen som tidligere var utviklet og hvor temaet skulle være lærernes handlingsrom og handlingstvang i forhold til L97. Her håpet vi også det skulle komme fram meninger i forhold til deres opplevelse av aksjonslæring med bakgrunn i modellen som var utviklet i forrige periode.

For det fjerde la vi vekt på at materialet som ble samlet inn både ville bli brukt til utvikling av skolen og lærerne, til oppgaven med aksjonslæring innen det nevnte studiet i skoleledelse og mitt prosjekt innen aksjonsforskning. Det ble sagt at denne praktiske aksjonsforskning var et bytteforhold mellom utvikling av skolen gjennom aksjonslæring og utvikling av teori gjennom aksjonsforskning.

Det virket som om disse fire punktene ble godt mottatt av personalet. Noen la imidlertid vekt på at de hadde problemer med å klare å avsette tid til å skrive brevene. Andre mente at

lærerne på det enkelte team måtte klare å frigjøre tid til dette arbeidet med L97. Selv om den informasjonen som var gitt så ul til å bli godt mottatt, skal vi se at noen av disse punktene fører til motstand blant lærerne.

I forbindelse med det faglige ansvaret jeg hadde for Høgskolen i Vestfold i sammenheng med utdanningen av skoleledere i kommunen hadde jeg fått Gunnar Berg til å holde en forelesning om skolekultur og endringsstrategier. På denne forelesningen den 21. oktober tok han også for seg innholdet i brevmetoden. Som vi har sett har Gunnar Berg brukt denne metoden i egen skoleforskning beskrevet under 5.6. Forelesningen ga også skolelederne og "rekrutten" ved skole-caset innsyn og forståelse for metoden.

Den første samtale ble gjennomført med teamet på 7. klassetrinn den 25. oktober. Alle lærerne på teamet møtte opp. Jeg innledet kort med at informasjonen øverst på samtaleguiden var vesentlig for gjennomføringen og referatet som skulle skrives etter samtalen. Som nevnt foran er samtaleguiden vi fulgte beskrevet og talt med som vedlegg J i avhandlingen. Øverst ble bare datoen forandret til dagen for hver enkelt samtale. Guiden ble etter som samtalene gikk framover godt kjent av lærerne. Den ble imidlertid alltid delt ul til teamet når lærerne kom til samtalen. De leste gjennom innledningen og vi gikk gjennom spørsmålene. Som avtalt informerte rektor om at "brevet" fra dem skulle baseres på innholdet i vår samtale. Det ble derfor viktig at de skrev referatet slik at de selv fikk fram sin forståelse av innholdet vi hadde samtalt om. Han informerte videre om at innholdet i brevene både skal brukes som empiri i arbeidet med oppgaven innenfor skoleledelse og mitt forskningsarbeid. Lærerne drøftet seg gjennom spørsmålene sammen med oss. Deretter skrev de ned momenter fra samtalene underveis. En uke etter hadde dette teamet levert inn sin dokumentasjon på tre sider. Jeg skrev ned en egen logg med min oppfattelse av samtalen. Brevet fra lærerne har Idar sammenheng med min tekst og dokumentasjon i loggen.

Den andre samtalen ble gjennomført med teamet på 6. klassetrinn den 5. november. Jeg var også med på denne samtalen. Vi snakket igjen om at introduksjonen til guiden var vesentlig i forhold til gjennomføringen og det referatet som skulle skrives fra samtalen. Lærerne gikk gjennom spørsmålene og de skrev ned momenter fra samtalene underveis. Lærerne viste en klart positiv holdning. De sa uoppfordret at samtalen hadde vært både utviklende og konstruktiv.

Etter samtalen skulle teamet på 6. klassetrinn levert inn sin dokumentasjon på tre sider i løpet av en uke. Som vi skal se, ble motstand mot prosessen med fortsettelse av studiet årsaken til at denne utskriving ble utsatt. Brevene som er skrevet fra 6. og 7. klasseteamet er, sammen med de andre brevene som etter hvert ble skrevet, lagt ved som vedlegg nr. 2 i avhandlingen.